Hjemmeside Lademoen Historielag

 

Innhold

 

 
Lademoen Historielag ønsker å ha denne siden som et kontaktpunkt for interesserte i Lademoen og bydelens historie. Det inviteres til å sende inn bilder og tekst til nettsiden, slik at flere kan lære mer om Trondheims mest spennende og sjarmerende bydel. Bilder, tekst og kommentarer sendes bjorn@lademoenhistorielag.com  eller til Lademoen Historielag, Østersunds gate 1, 7042 Trondheim.  

 


Litt kuriosa

Lademoen i tiåret før 1900: Mangler vann, kloakk, skole, post og kirke. Bydelen har ca. 80 brønner, hvorav nesten  samtlige i 1895 ble kategorisert som ”urene”. Annenhver husholdning har gris og høns, og det florerer med sykdom, sosiale problemer og elendige hygieniske forhold. Det av Trondheims latrineinnhold som ikke får plass på jordene blir dumpet i Lamofjæra, hvilket er godt merkbart, spesielt ved fjære sjø.

 

Det kan se ut som at da Trondheims befolkning i 1897 klippet snoren ved åpningen av Bakke bro - og i nysgjerrighet krysset Nidelven -  oppdaget man Lademoen. I hvert fall kan det virke slik om man studerer de neste års byggeaktivitet, for på syv år kom følgende:

  • 1899: Lademoen postkontor - forøvrig nedlagt 2001

  • 1900: Lademoen brannstasjon - nedlagt 1963

  • 1900: Lademoen politistasjon - nedlagt 1958

  • 1902: Lademoen kirkegård

  • 1904: Lademoen jernbanestasjon - nedlagt 1967, og gjenoppstått som holdeplass (leskur) i 2007

  • 1905: Lademoen kirke

  • 1906: Lademoen skole - ble ungdomsskole i 1967, og nedlagt i 1993

På denne tid hadde Østbyen ca. 17.000 innbyggere, hvilket utgjorde halvparten av byens befolkning. Men det var viktig å holde denne nye bydels befolkning adskilt fra resten av byen, så derfor kom Lademoen skole i 1905, og allerede seks år senere kom Lilleby skole.

I tillegg fikk Trondheim på den tid et stadig større behov for arbeidsplasser. Det ble derfor en presserende oppgave for byens politikere å sikre at de som skulle fylle disse jobbene fikk egnet sted å bo – og det måtte selvsagt være vekk fra den øvrige befolkning. Dermed fikk Trondheim i 1913 sitt "Soweto-dokument" i form av Reguleringsplan nr. 306, hvor det blant annet står:

 

Det manglet bare piggtråden! Arbeiderbefolkningen skulle pr. reguleringsplan holde hus på Østbyen! Og denne reguleringsplan gjelder fortsatt i Trondheim kommune. Vi har (2010) på Lademoen 408 kommunale boliger mens for eksempel Nardo har to. Soweto-dokumentet av 1913 sørget for det. Hadde Sør-Afrika fortsatt hatt apartheid kunne Lademoen ha vært vennskapsbydel med Soweto...

Ved å sørge for å eie brorparten av boligene i en enkelt bydel, sikret kommunen kontroll over hvor ”Arbeiderbefolkningen” skulle bo – og ikke bo. Kommunen kom til å bli den klart største boligbesitter på Lademoen, og mange av kommunens mer enn 400 boliger her er fra starten av 1900-tallet. De disponeringer som ble gjort for mer enn 100 år siden har konsekvenser også i dag. Lamon er fortsatt byens verste bydel innenfor de fleste sosialfaglige mål:

  • dårligst på inntekt

  • nest dårligst på utdanning

  • flest antall familier med enslig forsørger (71 %)

  • 1 av 4 flytter hvert år

  • Men vi er til gjengjeld på toppen når det gjelder grov vold.

Hus bygd på Nerlamon fra 1900 var jevnt over av luguber kvalitet, dårlig isolering, høye driftsutgifter – i likhet med i dag. Det sies at dersom man i enkelte hus tok av tapet/pappen kunne man se ut. Store familier var regelen, og følgelig trangboddhet

Husleie i de første arbeiderboliger i Anton Kalvaas gt. var kr. 28,- - i dagens penger blir det 1428,-. Hvem betaler det idag? Trondheim kommune tar idag 3129,- for samme leiligheter.

 

Hvem bodde her i starten?

Berit Austengs "Sosiale forhold ved Lilleby skole 1911 – 1921" sier mye om det. Hun har samlet data om Lilleby skole første år, og samlet disse i en svært interessant rapport. Her er noen smakebiter:

Det er ikke foretatt grundige statistiske undersøkelser om hvem som bodde på Lademoen fra århundreskiftet og frem til krigen. Vi kan få et innblikk ved å se på Lilleby skoles tall. Hvem var foreldrene? Ledigheten var jevnt over stor i Østbyen, men følgende yrker er oppført under ”Foresatte”:

Menn:

kaiarbeider, ølkjører, reisende, repslager, bergmand, klinker, tjener, høvelmester, kjedelsmed, snekker, bakersvend, stryker, vintapper, forgylder, bybud, graver, sildesjauer, bedstemand, repslager, garver, vedhugger, kobberslager, stenarbeider, bordskriver, barberer, domkirkearbeider, bruspakker, jernstøber, løsarbeider, skredder, sjauer, sporskifter, vognmand, bødtker

Kvinner:

kone, enke, pike eller ”fraværende fra hjemmet hele dagen”.

Sykefraværet på Lilleby var fra starten verst i byen. Jentene varierte mellom 6 og 9 prosent, og guttene noe mindre. Dette hadde nok flere årsaker, noen måtte pleie syke familiemedlemmer, egen sykdom, manglende klær/sko. Spanskesyke, difteri, lungebetennelse etc. går igjen. Instruks for vaktmester var at temperatur om vinteren skulle være 14 grader...

Over 30% av elevene på Lademoen og Lilleby skoler hadde utøy i en telling fra 1919.

Skofond – i 1919 var det på drøyt 1900,-. Også tilskudd fra Trondhjem Brendevinsamlag med kr. 1000,-.

1915: 30 % får offentlig bespisning på skolen, mens Bispehaugens tall er 3%.

 


Av innholdet:

 

Rappbanen 1936

Fra Ivar E. Stav: "Startscene fra Rappbanen i 1936. Lademoen  kirke i bakgrunnen. Faren min, Amund Stav, nr. 2 fra venstre, øvrige er ukjent. 1937 var toppsesongen hans, med kretsrekorder på 100 m, (11,1) og 200 m., satt på stevne i Selbu.  Foto: Schrøder, i privat eie." Vi takker for bildet!

Bildet viser forøvrig en uvant vinkel for mange med Lademoen kirkes nordøstlige hjørne mot banen. Rappbanen var en stor og flott bane med tribuner mot syd, og fungerte både som fotball-, friidretts- og skøytebane. Rappbanen måtte i 1936 gi tapt for utbyggingen av Lademoen kirkeallé.

Det er også verdt å merke seg at Rappbanen var en borgerlig bane (Rapp) i et strøk hvor det florerte med idrettslag som hørte til på venstresiden i norsk politikk. Dette politiske skille innen idretten forsvant mer og mindre etter krigen.


Gammel tradisjon lever fortsatt

NB! For deg som ønsker å friske opp gamle bassekunnskaper så er basseseongen forlengst startet. Det spilles nå tirsdager i Strandveiparken kl. 18.00. Stikkord er dobbel basse, grusbane og snittalder på nordsiden av 50. Ingen påmelding - det er bare å møte opp.


Hyggelig tilbakemelding

Gamle bilder og historier fenger mer og mer skal vi tro statistikken på denne nettsiden, som vaker mellom 70 og drøyt 100 besøkende - daglig. Av og til dukker det opp mer tydelige tilbakemeldinger. En venninne av Karin Lundgren skrev følgende til henne (som vi har fått lov til å formidle):

"Gjett om æ har kost med hjemmesidene til Lademoen Historielag. Har til og med sett bilde av mine avstandsforelskelser. og pennalet mitt var visst fullt av navnene på dem. Kjempeartig. Takk til Per for tipset."


 

Grønligården

Fra Erlend Dahle har vi mottatt et fotografi av et maleri fra Grønligården.


 

Nye bilder fra Lademoen, Lilleby og Buran

Bildene er innsendt av Karin Jensås Lundgren og Per Lundgren. Vi takker hjertligst!

Innsendt av Per Lundgren.

"Fra skolekamp på Buranbanen høsten 1957. Spillerne er fra Lademoen skole. Fra venstre: Tore Kielland, Jan Brevik, Per Lundgren og Øyvind Kvamme."

 

Innsendt av Per Lundgren.

"Avgangsklasse 7 A/gutter, Lademoen skole, 1958. Nederste rekke fra venstre: Sigmund Karterud, Per E. Tolnes, Svein Roar Flataas, Kjell Åge Sæther, Hans Jørgen Iversen, Jan Lysø, Ragnar Johnsen. 2. rekke: Ragnar Stenkløv, lærer Hagen, overlærer Paulsen, lærer Wist, lærer Aksnes, lærer Samdal, Jarl Kvakland. 3. rekke: Torbjørn Rønning, Lasse Bartnes, Herman Abrahamsen, Bjørn Aakre, Asbjørn Witsø, Hans Thomas Hallstrøm. 4. rekke: Inge Rian, Øyvind Kvamme, Per Lundgren, Henrik Monrad, Rolf Schare, Karl Tore Stavø. 5. rekke: Per Christian Spjøtvold, Hans Henrik Schjøll, Sture Iversen, Charles Blakstad, Kåre Sand."

 

Innsendt av Karin Jensås Lundgren.

"Klasse 7 A/piker, Lilleby skole, 1958. 4. rekke: Solveig Storrø. Brit Jæger, Karin Jensås, Tove S. Olsen, Eli Brødreskift, Eva Hagen, Randi Kvakland, Karin Hellan, Sissel Hågensen, Liv Gjerstad, Petra Roll Olsen. 3. rekke: Kari Hansen, Aud Holand, Anne Sofie Vik, Lillian Johansen, Elin Bersås, Rigmor Danielsen, Lisbeth Engen, Randi Nielsen, Wenche Moe, Oddny Schelvan, Sigrid Bollevik. 2. rekke: Lisbeth Iversen, Lisbeth Walstad. 1. rekke: Torbjørg Gaare, Elsa Bugen, Svein Birkelund, Anne Berg, Alf Sandberg, ? Haugseth, Eva Horgmo."

 

Innsendt av Per Lundgren.

"Skolelaget til Lademoen skole høsten 1956. Det året ble vi skolemestere i Trondheim. Stor stemning og fest på Astoria med utdeling av premier. Spillerne: 1. rekke fra venstre: Jens Haugen, Steinar Johnsen, Rolf Schrøen, Roar Nilsen, Otto Johansen. 2. rekke: Ikke navngitt, Arvid Nilsen, Jakobsen, Tore Nilsen, Per Lundgren, Lars Smevik."

 


Thor Hoøen har sendt oss bilde og navn av avgangsklassen ved Lademoen skole fra 1950:

Bilde av 7. klasse 1950 Lademoen skole.
Foran fra venstre: Steinar Hegge, Tormod Tokle, Otto Pedersen og Trygve Wahl.

Lærere fra venstre: Jenssen, ukjent (glemt), Wist, overlærer Snekvik og Kristen Aspaas.

Rekka bak lærene fra venstre: Helmer Rian, Ørnulf By, Bjørn Johansen, Kjell Mæhre,
Tore Stene, Per Tømmervold, Thor Hoøen, Tore Holm og Tor Willmann.

I midten fra venstre: Erik Lian, Carl Gustav Johannessen, Finn Rønning, Arne Lyng,
Jan Gaustad og Sverre Dahl.

Bakerste rekke fra venstre: Thorstein Hansen, Bjørn Nilsen, Einar Andersen, Harry Dragvoll, Evald Strøm og Roar Munkeby.


 

Huletur til tysk operasjonsjonsstue

 

Fosformaling

 

Fra "Engelandlied"

 

Fra hula

 

Lademoen Historielag tok onsdag 5. juni en liten tur inn i tyskernes gamle operasjonsstue på Ladehammeren. Den skal snart stenges, og et følge på ca. 25 fikk tatt noen bilder.

Nytt:

Paul Grøntvedt og Harald Martinsen har vært så elskverdige å låne bort bilder fra skoleåret 1954-1955, Lademoen skole, med navnefortegnelse. I tillegg har de skaffet til veie bildet fra 50-årsjubileet tatt på Lerkendal stadion:

 

Lademoen skole, 7A 1954-1955

Lademoen skole, 7B 1954-1955

 

Lademoen skole, 7A piker, 1954-1955

 

Avgangsklassene Lademoen skole, 1955, på Lerkendal i 2005

 

  Konfirmasjon i Vår Frue kirke 1955:

Tor Haugnes, Georg Toldnes, Harald Martinsen, Bjørn Bergmann, Ove Skjevig, Emil Vold, Harry Martinsen, Jonny Ålberg og Unni Magnussen.

 


Bli medlem i Lademoen Historielag? Vi har medlemsmøter, legger ut bilder og tekst gratis på våre sider på nett og Facebook samt forsøker å bidra til at bydelens rike historie rekker ut til så mange av Lademoens venner som mulig. Medlemsskap for 2013 og 2014 koster tilsammen kun kr. 100,-. og betales inn til Lademoen Historielag, konto 15033858067. Skriv gjerne ditt navn og e-postadresse på giroen.

 De fleste bildene ligger i miniatyr her.


Kontaktinfo:

Telefon
72 600 362 - 99 02 46 46
Postadresse
Strandveien 13, 7042 Trondheim
E-post
bjorn@lademoenhistorielag.com