Hjemmeside Lademoen Historielag

 

Innhold

 

Lademoen Historielag ønsker å ha denne siden som et kontaktpunkt for interesserte i Lademoen og bydelens historie. Det inviteres til å sende inn bilder og tekst til nettsiden, slik at flere kan lære mer om Trondheims mest spennende og sjarmerende bydel. Bilder, tekst og kommentarer sendes bjorn@lademoenhistorielag.com  eller til Lademoen Historielag v/ Bjørn Lien, Strandveien 13, 7067 Trondheim.  


Anders Vinge: Klassebilde Lademoen skole

Fra Anders Vinge har vi mottatt et godt klassebilde fra Lademoen skole. Årstall er usikkert, men Anders' mormor (Erna Eriksen)er på bildet, er født i 1918, og bildet i seg selv kan indikere at det kan være snakk om avgangsklassen.

Erna Eriksen bodde i andre etasje i Strandveien 11. På bildet er hun i andre rad, rett bak læreren med bart.

Dersom noen har mer presis tidsangivelse, eventuelt navn, er vi takknemlige.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 222 - Dalen Hageby

I Historieglimt 222 får vi lese om bakgrunnen til Dalen Hageby, som ligger som en liten oase midt blant E6, kjøpesenter og Meråkerbanen. Det er i tillegg stedet hvor forfatteren av historieglimtene bor.

Over: Fra Dalen Hageby. Foto: Bjørn Lien.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 221 - Dalen Blindeskole

I dette Historieglimt 221 får vi lære om Dalen Blindeskole frem til flytting til Tambartun.

Over: Dalen Blindeskole i 1915  - eller Nordenfjeldske Blindeskole som den i en tid het. Eier: Trondheim Byarkiv.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 220 - Historieglimt om historieglimt

Dette er historieglimt nr. 220 i rekken, og det skulle bare mangle om vi ikke fikk et glimt om bakgrunnen til disse skattene bydelen vår har fått fra Per Øverland.

God fornøyelse!


 

Byarkivet: Nordtvedts gate 6 (foto: Henning Meyer)

Dersom vi sammenligner dette foto med andre Henning Meyer tok på Nerlamon kan det bety at bildet er fra vinteren 1979/80.


 

Per Øverland: Historieglimt 219 - trondhjemsrødt og berlinerblått fra Devlehavn

Denne gang får vi innblikk i brødrene Lysholms anlegg ved fabrikken "Lysholmsminde" ved Devlehavn på Lade.

God fornøyelse!

 


 

Brann i Frostaveien 5

Fra Byarkivet har vi hentet et foto fra brannen i Frostaveien 5 i 1982. På bildet ser "Buran Brukt" i første etasje, mens E. Trøbak var på hjørnet ved Levangergata.

 


 

Lademoen Historielag er (nesten) historie

Torsdag 14. september var det et godt annonsert ekstraordinært årsmøte, og manglende oppmøte gjorde at styret ikke hadde annet valg enn å avvikle. Det blir ingen temamøter, og heller ingen nye byvandringer.

Lademoen Historielag vil fremover kun eksistere som nettside og på Facebook.

Per Øverlands Historieglimt vil imidlertid komme ut som vanlig, og leseres bilder vil bli lagt ut. Det gjenstår fortsatt å lage endel videoer om Lademoens historie, og arbeidet med disse fortsetter.

Styret takker for givende år, og mange gode innspill!


 

Ekstraordinært årsmøte/avviklingsmøte

Torsdag 14. september kl. 19.00 er det ekstraordinært årsmøte/avviklingsmøte i Lademoen Historielag i Lademoen Bydelshus, Østersunds gate 1. Dagens styre slutter etter mange trivelige år, og vi håper nye krefter vil finne glede i bydelens historie, samt bidra til å forme veien videre.

Velkommen!


 

Terje Johnsen: Lilleby skolekorps 1951:

Fra Terje Johnsen har vi mottatt et flott foto av Lilleby skolekorps anno 1951. Han har sendt oss endel navn, og vi er takknemlige for suppleringer.

1. rekke:   Asbjørn Thingstad, Terje Johnsen, ( Arne Berg?),  XX, XX.

                      2. rekke:  Kjell Nilsen, Svein Winther, XX, Einar Envik, Kjell Berg, Tor Andersen, XX.

                      3. rekke:  Per Roksvåg, Jan Grindheim, Tore Wiggen, Reidar Roksvåg, XX.

 


 

Per Øverland - Historieglimt 218 - Da Norge ble styrt fra Lade

 

Her får vi et interessant innsyn i blant annet Johan Vibes liv og virke.

Dette er også en lenke til mer enn 200 Historieglimt ført i pennen av Per Øverland.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 217 - Striden om Lademoen beiteland

I Historieglimt 217 får vi innsikt i den langvarige striden om beitelandet på Lademoen, og om hvordan eierne på nord- og sydsiden av Lademoen stridet om eierskap og rettigheter.

Over: Gardemoens grunn; midt i nedslagsfeltet for det som var stridens eple i Per Øverlands artikkel, selv om gården på den tid neppe eksisterte. Eier: Trondheim Byarkiv.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 216 - Anders Buen på Lademoen

 

Over: Bauten over Anders Buen i Lamoparken (1938). Bronserelieffet av Alessandro Santi, ansatt ved Nidarosdomens restaureringsarbeider 1910-1948. Foto: Bjørn Lien.

I dette Historieglimt forteller Per Øverland om Anders Buens oppvekst og karrière.

God fornøyelse!

 


 

Per Øverland: Historieglimt 215 - Monument over en bryggesjauer på Lademoen

Her får vi historien bak de to til venstre på bildet under (som egentlig er én og samme mann) - bryggesjauer Oluf Hansen Hammer. Bildet er fra altertavlen i Lademoenkirke. Foto: Bjørn Lien.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 214 - Bakke reperbane

I dette Historieglimt får vi lese om tre hundre års drift av reperbane på Bakke, og får kunnskap om stry, hamp og tjære.

Over: Bakke reperbane med Østre bad, tatt før 1973. Eier: Trondheim Byarkiv.

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: To festbilder fra Lade Fabriker

Over: Fra julefest 22. desember 1951.

 

 

Under: Ansatte ved Lade Fabriker under karneval ca. 1935. Navn fra Inger Anne Pallin.


 

Sissel Thoresen Busch: Lade Fabriker

Vi legger ut nok et flott bilde fra Lade Fabriker hentet fra albumet til Sissel Thoresen Busch. Vi legger det parallelt ut på vår Facebook-side, og vil etter hvert samle opplysninger vi får ut på nettsiden.

 


 

Terje Wangberg: Verksmester Johan  Wangberg, Lade Fabriker

Johan Gunerius levde fra februar i 1908 til i februar 1971. Vokste opp i Mellomveien 8 i fattige kår, og med ni søsken i begynnelsen på ett rom og kjøkken i Helga Olsson-gården.

Begynte som eldstemann i barneflokken som visergutt og fikk jobb på Lade i helt ung alder. Der arbeidet han seg opp til å ende som regulær såpekoker, ble arbeidsformann, drev privatskolering ved Norsk Korrespondanseskole. Lade Fabriker ville hjelpe mannen litt videre opp på fabrikken, og kostet på ham en del studier ved Göteborgs Tekniske Högskola. Ble assisterende verksmester, før han tok over etter den avtroppende verksmesteren.

 


 

Per Øverland: Historieglimt 213 - Orgelet i Lademoen kirke

I dette Historieglimt får vi innblikk i historien bak orgelet i Lademoen kirke. For den som ikke har vært innom på en stund er orgelet slik det i dag fremstår en nytelse.

God fornøyelse!


 

To nye video'er fra Lademoen Historielag

Lademoen Historielag har nylig lagt ut to video'er, én om

Ulstadløkken.

Over: Fra Ulstadløkkveien. Foto: Bjørn Lien.

 

Den andre video'en er om

Lademoen Bydelshus.

Begge er skrevet og fremført av Per Øverland.

Over: Fra restaureringen av Lademoen Bydelshus, ca. 1993. Foto: Gisle Haugan.

 

God fornøyelse!

 


 

Per Øverland: Historieglimt 212 - Orgelet i Lade kirke

Denne gang bringer Per Øverland oss en svært så interessant beretning om orgelet i Lade kirke.

Over: Tidligere kordirigent og organist i Lade kirke, Hans Skotvold. Foto: Bjørn Lien.

God fornøyelse!

 


 

Vannraketter på Lilleby

Lademoen Historielag markerte nylig i samarbeid med 7. trinn ved Lilleby skole 330-årsdagen for Newtons 3. lov.

Vi har laget en liten video med høydepunktene.

God fornøyelse!


 

Lade Fabrikker

Fra Sissel Thoresen Busch har vi fått tilgang til et album med bilder fra Lade Fabrikker, det meste fra moderne tid. Sissel er datter av tidligere fabrikksjef Harald Thoresen.

___

Det første bilde er tatt fra hovedbygningen retning Ladehammeren. Vi legger alle bilder ut på vår Facebook-side, og vil etter hvert dele den informasjon som måtte dukke opp på vår nettside.

Over: Foto tatt fra Lade Fabrikker retning Ladehammeren. Foto fra Sissel Thoresen Busch.

 


 

Ekstraordinært årsmøte/avviklingsmøte

På grunn av lavt oppmøte til lagets årsmøte den 23. mai 2017, vil det i september bli avholdt ekstraordinært årsmøte/avviklingsmøte. Tidspunkt og sted vil bli kunngjort senere.


Newtons 3. lov allerede 330 år:

Behørig testet på Lilleby med vannraketter...

 

Over: Fra konkurransen på Lilleby skole i dag. Foto: Jostein Berg.

 Mandag 22. mai arrangerte Lademoen Historielag - i anledning i at det i år er 330 år siden Newton formulerte ”Principa” og dermed ”oppfant” tyngdekraften - rakettkonkurranse på Lilleby. Vi kjøpte inn rakettutløsere til skolen fra en vannrakettklubb i Moskva, og resten var en sykkelpumpe, litt vann og tomme brusflasker.

 Elevene på 7. trinn viste Newtons 3. lov i praksis. Barna designet sine "raketter", laget prosjektnavn og konkurrerte innen rekkevidde. Vannraketter kan oppnå 100 km/t i startfasen, men farten avtar kjapt når rakettene har dumpet drivmiddelet (vann).

Samtlige bilder tatt av Cecilie Klüver med unntak av dronebilder, som ble tatt av Jostein Berg.

Takk til Lilleby skole for godt samarbeid; klassestyrer Berit, sløydlærer Terje, inspektør Thomas og rektor Sissel!

God fornøyelse!

Brusflaske med hastverk...

Lilleby Space Center.

Berit gir instrukser.

Fra utskytningsrampen.

Rakett på "re-entry" - overvåket av drone.

 

Fornøyd Sissel Rektor.

Søkkvåt Rocket Propellant Coordinator Thomas.

 ”Rakettene” er vannraketter (PET-flasker), og de skytes opp ved hjelp av trykkluft og vann.

 Bakgrunnen er et ønske om å stimulere interesse for realfag, som jo er hovedgrunn til at elever dropper ut av videregående skole.

Prosjektet ble støttet økonomisk av Trondheim kommune.

Konkurransen skulle i utgangspunktet gå av stabelen på Rønningssletta, men grunnet byggeaktivitet ble arrangementet flyttet.

 


 

Roar Struck: Klassetur til Steinkjer - 1956

Klasse 7 B, Lilleby skole, våren 1956

 

 Første rekke fra venstre: Per-Ole Andersson, Robert Walstad, Dagfinn Magne Harbak.

 Annen rekke: Karl Heinz Lorentschat, Gerhard Meyer Johansen, Emil Hårstad, Reinhard Pettersen, Frederick (Freddy) Vollmer, Ole Dagfinn Berg, Ulf Guttormsen.

Bak: Terje Rolf Berg og Roar Andersson. Foto: Roar Struck.

 

Til venstre (løpende): Jan Otto Besvold.

Foran: Robert Walstad.

Første rekke fra venstre: Ulf Guttormsen, Frederick (Freddy) Vollmer, Reinhard Pettersen, Tore Meistad.

Bak fra venstre: Kjell Nervik, Hans Helge Hansen, Terje Rolf Berg, Dagfinn Magne Harbak. Foto: Roar Struck.

Bildene er tatt fra klasseturen som klasse 7B var på i 1956. Turen gikk til Steinkjer med buss, og turen var tatt i forbindelse med klassens avslutning av    7 års skolegang ved Lilleby skole. På bildene ser vi 16 av de 22 guttene fra klassen som var med på turen. Tore Eid fra klassen var også med på turen, men han kom ikke med på noen av disse to bildene. Tore ble sogneprest i Lademoen sogn. Bildene ble tatt av undertegnede, Roar Struck.

I Steinkjer besøkte selvsagt klassen den nye og flotte svømmehallen. Lilleby skole vant svømmemesterskapet for Trondheims-skolene, jeg mener det var i 1955. Flere av guttene fra klassen deltok her på vinnerlaget til Lilleby skole. Klassen hadde hatt noen fine år på Lilleby skole og guttene i klassen minnes disse årene med glede. Klassen var preget av kameratskap og samhold. Klasseforstander var lærer Harald Haugen og overlærer var Birger Nordstrand. Flere av guttene har holdt en viss kontakt med hverandre i årene etter Lillebytiden. Denne kontakten førte til at klassen kunne markere 50-års jubileum i 2006 for avslutningen fra Lilleby skole i 1956. Og 2016 møttes klassen og markerte 60-årsavslutningen fra Lilleby skole. Ved begge disse jubiléer ble Lilleby skole besøkt. I 2006 møtte 15 av de 22 guttene fra klassen fra 1956 og i 2016 møttes 10 av guttene. De var da voksne menn rundt 74 år, som tilhører krigsgenerasjonen født i 1942.

Ved 60-årsjubiléet i september 2016 var flere av gutten fra klassen falt bort. Som rimelig er ved slike jubileer så mintes man skoletiden. Interessen for hva gamle skolekamerater har bedrevet med, etter at veiene skiltes ved avslutningen av Lilleby skole i 1956, var også til stede.

Guttene fra klasse 7B, Lilleby skole 1956, var nok rimelig godt utstyrt med talent og ressurser. Og det var en ballast guttene hadde tatt vare på. Dette bidro til at følgende uttalelse ble skrevet av undertegnede i referatet etter 60-års jubiléet i 2016:

"Dette er for så vidt en gledelig historie om en gutteklasse som gikk ut fra Lilleby skole for 60 år siden, i 1956. Det kan ligge så mange årsaker bak dette. Guttene hadde fordel av å vokse opp i en god og fremgangsrik tid for Norge, som gav muligheter for den oppvoksende generasjon. En faktor her, kan også være det gode nærmiljø og det gode skolemiljø guttene vokste opp i." Referatet er å finne på hjemmesiden til Lademoen Historielag.

 


 

Per Øverland: Historieglimt 211 - Orgelet i Bakke kirke

I dette Historieglimt 211 får vi innblikk i orgelet i Bakke kirke, eller rettere sagt, alle fire som har vært der siden 1768.

Over: Orgelet i Bakke kirke. Foto: Bjørn Lien.

 

Over: Orgelet i Vestvik kirke, Framverran, som opprinnelig stod i Bakke kirke. Foto: Bjørn Alexander Bratsberg.

 

God fornøyelse!


 

Honningproduksjon på Lademoen!

Helt fra starten har det vært matauk på Lademoen, som så mange andre steder. Økonomien har ikke alltid vært sjenerende god, så litt "gratis" mat har ikke vært av veien.

På Svartlamon samvirkelag selges nå Lamohonning produsert lokalt; så den er rimelig kortreist. På Svartlamon har man også eggproduksjon og flere steder man dyrker for eksempel salat.

Eksempel på lokal matproduksjon fra nesten 100 år siden kan vi se på bildene under. Bildene er tatt ca. 1920, og er fra familien Schjerves bakgård. Her ser vi eggprodusenter og man dyrker jord. Foto: Trondheim Byarkiv.

 


 

Per Øverland: Historieglimt 210 - Falkentrioen

Per Øverlands Historieglimt 210 handler om Lademoens idrettslige stolthet. Falkentrioen med Henry Wahl, Sverre Farstad og Hjalmar Andersen (Hjallis).

God fornøyelse!

Over: Medlemsbladet til Falken fra 1948. Utlånt av Lars K. Brechan.

 


 

Per Øverland: Historieglimt 209 - Alterbildet i Bakke kirke

Over: Alterbildet i Bakke kirke. Foto: Bjørn Lien.

I Historieglimt 209 får vi innsyn i Bakke kirkes alterbilde, malt av Gustav Adolph Lammers (1802-1878). Han var utdannet både som arkitekt, kunstmaler og teolog. Samme mann har også malt alterbildet i Hospitalskirken.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 208 - Forandringenes tid på Lademoen

Denne gang tar Per Øverland oss gjennom de mange endringer bydelen vår har gjennomgått siden starten i 1890-årene.

Over: Lademoen skole, 17. mai 1928. Foto: Trondheim Byarkiv.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 207 - Sverre Pedersen, patriot og europeer

I flere Historieglimt har vi fått stifte bekjentskap med Pedersen-familien på "Sandstad" - den flotte eiendommen i Ladeveien 5 som fortsatt står der i sin prakt med lysthus midt blant betong. Denne gang forteller Per Øverland om Sverre Pedersens rolle både lokalt og i europeisk sammenheng.

Over: Sverre Pedersen. Foto: Byarkivet.

 

God fornøyelse!

 


 

Terje Wangberg: Lademoen kirkes guttekor 17. mai 1951

Vi har mottatt et flott bilde fra Terje Wangberg fra 17. mai 1951. På plakaten står det "Vi støtter kirken!", med en mulig dobbel betydning. Den gang var Lademoen kirke foreslått revet fordi tårnet var begynt å synke. Heldigvis ble løsningen flere år med stabilisering, og kirken kunne gjenåpnes senere på 1950-tallet.

Fra Terje Wangberg:

"Tenorsangeren Asbjørn Fætten forrest. Til venstre for han korgutt Knut Sverre Sørensen som omkom da han fikk spissen av ei panserskøyte inni seg. Jeg går etter Fætten. Plakaten bæres av Erik Fagervoll og foran han går Bjørn Pettersen - etter Kjell Hågensen og Tore Malvik. Forrest til høyre korgutt Lynum.(Plakaten er tegnet av bassanger Hofstad og viser ett svært skeift kirketårn med en korgutt som støtter det med begge hendene - mye latter blant togets tilskuere.) Guttekoret sang etterpå fra kortribunen på Katedralskolens store gårdsplass."

God fornøyelse!


 

Roar Struck: Lilleby skole, fredag 9. september 2016.

Klasse 7 B, Lilleby skole, fra 1949 til 1956, hadde 60-årsjubileum for avslutningen fra Lilleby skole i 1956, og besøkte Lilleby skole.

Bildet er fra Lilleby skole. Vi ser en gruppe elever fra Lilleby skole gjøre seg klar til å synge. Læreren til venstre er klar til å bidra med sin gitar. Rektor Sissel Thoresen Busch gir litt bakgrunnsstoff både om elevene og om hva som skal fremføres. Tilhørerne er en gruppe tidligere elever som gikk ut fra Lilleby skole i 1956 og som i forbindelse 60-årsjubilèet besøkte Lilleby skole. Klasse 7B hadde i 1956 22 elever, alle gutter, og av disse var 7 falt bort. 10 av de gjenlevende 15 guttene, stilte på 60-årsjubiléet. Bildet er levert av Ole Dagfinn Berg fra klassen.

Lademoen Historielag hadde for en tid tilbake et referat på hjemmesiden fra dette jubileum, med bilder av guttene fra klassen. Rektor Thoresen Busch informerte oss om dagens Lilleby skole, og hun tok oss med på en omvisning på skolen. Det var vemodig for guttene å se igjen sine gamle klasserom og skolegården, og mange minner ble vekket til live. Vi var også innom skolekontoret og kikket på det flotte bildet av klasse 7B fra 1956, også inneholdende navn på elever, lærere og overlærer. Klasseforstander var Harald Haugen og overlærer var Birger Nordstrand. Dette bildet ble i sin tid gitt til Lilleby skole fra de tidligere elevene i klasse 7B. Det var fredag og vanlig skoledag da vi besøkte skolen, og det gjorde at vi fikk hilst på noen av lærerne og fikk litt informasjon om undervisningen. Vi fikk også hilst på noen elever. Dette gjorde vår vandretur på skolen meget interessant. Vi fikk se lærere og elever i aktivitet og vi fikk følt skolen litt på pulsen. Et høydepunkt var det da rektor presenterte oss for en gruppe elever som skulle synge for oss. En lærer skulle bidra med gitarspill.

Elevene som sang hadde en meget lydhør gruppe tilhørere, i elevene fra Lilleby skole fra 60 år tilbake. Vårt inntrykk av denne opptreden, var at her behersket gruppen fra Lilleby skole både sang og spill på et utmerket måte. Det er klart at mye er forskjellig fra dagens Lilleby skole, og den Lilleby skole vi gikk på for over 60 år siden. Men vi kjente oss igjen på mye. Omvisningen og orienteringen vi hadde på skolen sammen med rektor Thoresen Busch, ga oss noe nærkontakt både med elever og lærere. Det gjorde at vi satt igjen med et inntrykk av at Lilleby skole er en skole med et godt og inkluderende miljø, hvor både elever og lærere trives, og hvor tilegning av kunnskaper har høy prioritet.  Vi, de gamle elevene fra Lilleby skole, sluttet oss til rektors håp om at den omfattende boligbygging som pågår i skolens naboskap på Lilleby, vil bidra til befolkningsøkning, og nye og flere elever til Lilleby skole.

Lilleby skole er en gammel skole, over 100 år gammel, med en fortid den kan så absolutt være bekjent av.  Vår oppfatning etter besøket på skolen, var at Lilleby skole har en god fremtid og mange fremgangsrike år foran seg, som skole for de kommende generasjoner av barn på Lademoen.

Roar Struck


 

Tidsbilde: "Ænkgata", 19. mars 2017

Den lille, koselige gatestumpen i Ladeveien vis-à-vis nr. 10-12 inneholdt noen hus med adresse Ladeveien 3 A og muligens opp til og med C. Man minnes å ha vært på boligvisning oppe i gatestumpen så sent som i 1998. Da var det to hus innerst i gatestumpen. Forfatter og kantor Terje Wangberg er som kjent vokst opp i nr. 12 eller "Tolva", og han refererer til gatestumpen som "Ænkgata".

Slik er "Ænkgata" pr. i dag:

Over: "Ænkgata" pr. 19. mars 2017. Eiendommen "Sandstad" til venstre.

 

Over: "Ænkgata" pr. 19. mars 2017. Foto: Bjørn Lien.


 

Per Øverland: Historieglimt 206 - Navn på Rønningssletta

I dette Historieglimt får vi hilse på endel navn knyttet til Rønningssletta, som i dag er et område i stor endring.

Over: Et av de flotte gamle husene i Stjørdalsveien bevares midt blant alt nytt. Foto: Bjørn Lien.

God fornøyelse!

 


 

Per Øverland: Introduksjon til Lademoen - på Youtube

Som kanskje noen har fått med seg vil Lademoen Historielag utover året legge ut Lademo-vandringer med og av Per Øverland. Fra før har vi lagt ut mer enn 200 Historieglimt av samme mann, mens det nye er at vi nå legger ut Lademo-vandringer med Per Øverland på Youtube. Så langt har vi lagt ut videoer om Boligan, Lademoen kirke og en biltur på Lademoen, mens vi nå legger ut introduksjonen.

Det er ikke noe meny for disse, så det er kun å gå inn på https://www.youtube.com/ og søke på Lademoen Historielag.

God fornøyelse!

 


 

Innspill:

Lars R. Bang: "Riv skiten?"

Mange har nok undret seg over hva som skal bli ut av Nedre Møllenberg 99-101. I mange år har kontrasten mellom disse gamle trehusene og nabolaget blitt større, og lite har skjedd. Lars R. Bang har i likhet med mange synspunkter på dette (tekst og bilder: Lars R. Bang):

______________

Med jevne mellomrom gjenoppstår diskusjonen om byggene i Nedre Møllenberg gate 99 og 101, og problemstillingen forblir den samme: Riv skiten? Eller kan man pålegge huseieren et restaureringsprosjekt, som må kunne sies å være økonomisk ugunstig?


 

 Å sette seg inn i dette problemet på en tilstrekkelig måte er vanskelig, siden saken har minst to sider og at det er vanskelig å finne ut av byggenes historie.

Det antas at de ble oppført på samme tidspunkt som resten av det opprinnelige nabolaget, mest sannsynlig ble husene flyttet fra et annet sted i byen og gjenreist på tomten en gang i perioden 1880-1885.

 To faktorer ser ut til å bekrefte dette:

  1. Husene er ikke bygget i en stil som var typisk for Møllenberg på slutten av 1800-tallet.

  2. Trevirket i husene er bitt undersøkt ved NTNU og kan dateres ytterligere 50 år tilbake.

 Mine erindringer om disse byggene starter tilbake til sommeren i 1978 da jeg var 4 år gammel.

En venninne av min mor bodde i Nedre Møllenberg gate 94, og sønnen i huset og jeg, besøkte jevnlig Frukt & Tobakk-kiosken som lå i kjelleren på 101.

 Der fikk vi kjøpt «Stjernepose» med Kiss-kort og assortert godterier, som vi satt og spiste i ettermiddagssolen på fortauskanten utenfor.

Hvilken tilstand husene hadde på den tiden bør jeg ikke si noe om, men jeg husker at de så gamle og slitte ut den gangen også.

Møllenberg og Lademoen var ikke den bydelen man viste frem til besøkende, området var nærmest som et slumstrøk å regne.

Like vel var det noe sjarmerende med denne gamle og slitte trehusbebyggelsen i området, selv om en del av beboerne kunne virke skremmende for små barn på oppdagelsesferd.

Det jeg i alle fall husker, var at bakgården var meget penere på slutten av 70-tallet, enn slik den fremstår i dag.


 

Når det kommer til husenes tilstand i dag, så har jeg som nabo noen ting å melde.

Byggene er et trist syn der de står og har ut i fra mitt personlige synspunkt, vært rivningsklare siden slutten av 90-tallet.

Om det er riktig å rive dem, er et annet spørsmål.

Husene ble en stund etter at Bjørnstad kjøpte dem, tilbakeført til antikvarisk verdi klasse C og dette kan jeg forstå at skulle vise seg å bli et irritasjonsmoment for Bjørnstad.

På kjøpstidspunktet var byggene ikke ansett for å være av antikvarisk verdi og Bjørnstad kjøpte byggene i den hensikt å rive rønnene og bygge nytt.

Før den planen ble satt til verks, valgte kommunen på nytt å verne byggene.

Nå skal jeg ikke spekulere i hvorfor, men jeg stiller gjerne spørsmål om hva det er som gjør disse husene verneverdige? Og hvorfor kommunen har avslått Bjørnstads gjentatte tilbud om å flytte husene, slik at de kan restaureres, bevares og benyttes et annet sted?

Undersøker man saken nærmere, finner man ut at Sverresborg folkemuseum har fått et tilbud om å overta husene, noe de av forståelige grunner høflig takket nei til.

Videre finner man ut at det på flere tidspunkt har vært foreslått, å flytte husene til en egnet tomt på Svartlamon og at det faktisk ble inngått en muntlig avtale med Trondheim kommune om dette.

Tar man kommunens raushet med å gi tillatelser til nybygg på de nærliggende tomtene, blir det enda vanskeligere å forstå kommunens bastante oppfatning av at husene for en hver pris må restaureres og bevares på den tomten de står.

Særlig med tanke på at husene opprinnelig ikke er bygd på tomten og de ikke har noen særpreg knyttet til områdets byggestil.

Slik som husene ser ut i dag, er jeg langt i fra sikker på om en restaurering er noen god ide.

Trevirket er i meget dårlig forfatning etter flere tiårs forfall og manglende vedlikehold, grunnmuren er i en tilstand som gjør det uforsvarlig å sette i gang restaureringsarbeider uten grundige forbedringer.

Det er liten tvil om en restaurering av disse byggene vil bli en krevende oppgave, i tillegg til å bli et meget ugunstig prosjekt hva økonomi angår.

I mellomtiden har krangelen gått sin gang og Trondheims kommunes vilje til å finne en løsning på problemet, ser ut til å være innelåst bak en dør i byggets bakgård.


 Hva er det som gjør at disse husene må bevares?

Og hva er det som gjør at de må bevares på den tomten de står på?

Det er to spørsmål jeg ikke klarer å finne noen fornuftige svar på.

En ting er i alle fall sikkert, det er at det er kun Bjørnstad som har lagt frem forslag om en løsning på denne langvarige krangelen.

Kommunen har ikke bidratt med annet enn å sette seg på bakføttene og avvise alle forsøk på å komme frem til en løsning, når de ikke har spradet rundt som hodeløse høns og ombestemt seg på uklart grunnlag.

Så lenge begge partene i saken nekter å forandre standpunkt i saken, nyter jeg den flotte utsikten hver gang jeg går ut døren og håper på at byggene ikke blir ført opp på ønskelisten til en hobbypyroman.


 

 Til sist vil jeg nevne at det finnes ingen hjemmel i norske lover eller kommunale vedtekter, som gir kommunen myndighet til å pålegge huseier å restaurere byggene og da får det gå som det går.

Dermed får vi håpe at kommunen tar til vettet og enten innvilger en rivingstillatelse, eller aksepterer tilbudet om å få husene flyttet til en annen tomt.

Sistnevnte løsningsmodell gir i det minste kommunen uavgjort i en 20 år lang meningsløs stillingskrig, for husene vil aldri bli bevart om kommunen ikke aksepterer en flytting av husene.

Det vil vind, vær og råte sørge for, enten de liker det eller ikke.

 


 

Per Øverland: Lademoen kirke, video

Per Øverlands serie med Lademo-vandringer på video er nå kommet til Lademoen kirke.

God fornøyelse!

Over: Lademoen kirke. Foto: Alkis Moraitis.


 

Ragnar Tørstad: Avgangsklassen, 7A, Lademoen skole, 1961

5. rekke, fra venstre: Kjell Brå, Gunnar Nilsen, Ronald Meidal, Svein Seem, Per Kristian Skauge.

4. rekke: Erik Karlsson, Roar Jørgensen, Kjell Aune, Frode Wedul, Rolf Kværnes, Jan Husby.

3. rekke: Anders Andersen, Johnny Adsen, Knut Nilsen, Ragnar Tørstad, Arnfinn Sivertsen, Arngeir Berg, Harald Sundseth.

2. rekke: Godtfred Bøkseth, Svein Ivar Ask, Frank Helland, Odd Almaas, Ulf Melkstavik.

1. rekke: Eivind Frost,Tore Larsen, lærer Arnfinn Solberg, Stig Sneeggen, Harry Magnussen.

 


Lademoen på Youtube

Lademoen Historielag vil i 2017 legge ut flere videoer om Lademoens historie på Youtube. Det er Per Øverland som har hatt idéen til prosjektet, og det er også han som vil lede seerne gjennom de forskjellige videoer. Samme mann har også skrevet manus.

Over: Anton Kalvaas gate. Foto: Bjørn Lien.

Først ute er en video om de første kommunale arbeiderboliger i Trondhjem - i Anton Kalvaas gate på Lademoen.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 205 - Kongen gjør ære på Per Øverland

For de som er kjent med Per Øverlands innsats her på Lademoen burde det ikke komme som noen overraskelse at han omsider skulle få Kongens heder. Det skjedde i 2015. Bildet over er fra mottagelsen høsten samme år.

Pers imponerende CV er som vanlig på toppen av oversikten over historieglimtene.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 204 - Veinettet

I dette historieglimt fra Per Øverland får vi lære om veinettet på Lademoen, blant annet bakgrunnen for "gate" og "vei", samt hvorfor disse brukes forskjellig.

Over: Innherredsveien, Buran, 1979. Foto: Byarkivet.

God fornøyelse!


 

Roar Struck: 60-årsjubileum avgangsklasse Lilleby skole

 Lilleby skole fredag 9. september 2016

Klasse 7 B, Lilleby skole - 1949 til 1956, markerte at det var 60 år siden klassen gikk ut fra Lilleby skole

Foran fra venstre: Tore Eid, Roar Struck, Roar Andersson, Ole Dagfinn Berg, Robert Walstad.

Bak fra venstre: Karl Heinz Lorentschat, Hans Helge Hansen, Magne Dagfinn Harbak.

Foran fra venstre: Emil Hårstad, Roar Struck, Tore Eid, Robert Walstad. Bak fra venstre: Ole Dagfinn Berg, Karl Heinz Lorentschat, Magne Dagfinn Harbak, Roar Andersson, Gerhard Meyer Johansen.

Bildene er levert av Ole Dagfinn Berg fra klassen. De 10 guttene på bildene gikk ut fra Lilleby skole i 1956 i klasse 7B. Guttene tilhører 1942-generasjonen, slik at de runder 75 år i 2017.  Klassen markerte i 2006, 50-årsavslutningen fra Lilleby skole. Det var den gang 15 som deltok. Klassen møttes også den gang på Lilleby skole, og fikk omvisning der. Om kvelden var det et klassearrangement med ektefeller, på et utested i Trondheim sentrum.

Arrangementskomitéen for 2016-markeringen besto av Tore Eid, tidligere sogneprest i Lademoen sogn, og Roar Struck. Vi hadde klart å samle 10 av guttene. Det syntes vi var bra. Av de 22 guttene fra klassen i 1956 var 7 falt bort. 1 hadde vi ikke adresse på og 4 hadde ikke anledning til å komme, slik at det ble 10 som møttes.  Programmet på fredag 9. september 2016 var som følger: " Oppmøte kl. 10.00 på Lilleby skole. Orientering om Lilleby skole i dag, ved rektor Sissel Thoresen Busch. Deretter omvisning på skolen. Etterpå var det lunch og kaffe på Laugsand helse og velferdssenter i Thomas von Westens gate, og kameratslig samvær frem til kl.18.00".  

Rektor Thoresen Busch holdt en meget interessant orientering om skolen, for en lydhør forsamling av tidligere elever. Vi fikk med oss at dagens Lilleby skole nok er en ganske annen skole, enn den skole vi kjente for 60 år tilbake. I dag er Lilleby skole en liten skole i Trondheims-målestokk, med én klasse i hvert trinn. På det meste hadde Lilleby skole 1000 elever. Her kan innskytes at i 1956 var det 4 klasser som gikk ut av Lilleby skole, 2 gutteklasser og 2 pikeklasser. Hver klasse hadde noen og tjue elever.  Videre er Lilleby skole i dag preget av et stort elevmessig, etnisk og språkmessig mangfold, og med elever som representerer store deler av kloden. Her beherskes mer enn 20 språk. Tidene har forandret seg. Men vår oppfatning var at selv om dette mangfold bød på utfordringer, så hadde Lilleby skole klart å håndtere dette på en god og romslig måte. Disse holdninger, kombinert med en dyktig og interessert lærerstab, gjorde at rektor kunne fortelle om en skole med et godt miljø for læring og hvor elevene trives. På spørsmål om Lilleby skole fortsatt var truet av nedleggelse var rektor klar på at trusselen om nedleggelse er å anse som bortfalt for godt. Lillebyområdet er preget av en omfattende boligbygging, og dette vil øke befolkningsantallet. Lilleby blir som en ny bydel. Rektor håpet her at mange barnefamilier ville velge å bosette seg på Lilleby, det ville gi mange nye elever til Lilleby skole. Roar Struck overrakte rektor blomster på vegne av klassen, og takket for den fine mottagelsen guttene hadde fått på skolen, samt for den interessante informasjon om skolen. Struck ga så et lite tilbakeblikk på klassen og på Lilleby skole for over 60 år siden. Mye var forskjellig fra i dag, men på et område kjente vi igjen Lilleby skole fra vår tid på skolen. Det var viktigheten av å ha en dyktig og interessert lærerstab. Det hadde vi også på Lilleby skole, den gang vi var elever. Struck nevnte som en indikasjon på dette, at i 1956 begynte 8 av guttene i klasse 7B, og 4 av guttene fra klasse 7A på realskolen ved Trondheim Katedralskole. Det ble den gang  stilt ganske høye eksamenskrav for å bli opptatt der. De 12 guttene fra Lilleby skole som begynte på "Katta", utgjorde over 25 % av elevene fra de to gutteklassene i 1956. Rektor Thoresen Busch fant det interessant å få historikk om skoleliv og elever på Lilleby skole fra "gamle dager".

 Her kan tillegges at i 1961 avla 7 av disse guttene fra Lilleby skole examen artium ved Trondheim Katedralskole.  Året etter avla enda en av guttene examen artium ved "Katta". Disse guttene gikk etter examen artium, videre til høyskoler og universiteter.

2 av guttene ble professorer innen sine fagområder. En fra klasse 7B, ble professor i psykologi ved Universitetet i Bergen og en fra klasse 7A, ble professor i medisin ved Radiumhospitalet i Oslo. Undertegnede, Roar Struck, begynte på Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen, etter å ha tatt befalsskole i Hæren og gjennomført tjeneste som troppsbefal ved Brigaden i Nord-Norge i Indre Troms. Jeg ble uteksaminert som siviløkonom i 1968, og er i dag pensjonist fra Den Norske Bank (DNB).

Når det gjaldt omvisningen på skolen så kjente guttene fra 1956 seg godt igjen. Klasserom og gymsal lå der som i gamle dager, og mange minner ble frisket opp under omvisningen.

Guttene fra klasse 7B, Lilleby skole 1956, var nok rimelig godt utstyrt med talenter og ferdigheter. De av guttene som ikke begynte på "Katta" i 1956, valgte andre utdannelsesmuligheter og andre gikk ut i arbeidslivet. Guttene i klassen benyttet seg av, og tok godt vare på de muligheter som åpnet seg i Norge i etterkrigsårene, når det gjaldt arbeidsliv og skolegang.

 Skuer vi tilbake til disse guttenes gjøren og laden etter tiden på Lilleby skole, kan vi nok bruke det litt forslitte uttrykk og si at dette er gutter som har gjort det godt i livet, i de forskjellige samfunnsroller de har befunnet seg i. Talentene og interessene har vært mangfoldig. Trondheim Katedralskole satte pris på ha guttene fra Lilleby skole som elever. Guttene fra Lilleby fant seg godt til rette på "Katta". Ellers finner vi guttene fra klassen på flere arenaer, og på så vidt forskjellige arenaer som idrettsadministrasjon, politikk og underholdning. Her kan nevnes Robert Walstad, primus motor gjennom mange år innen boksesporten i Trondheim.  Ulf Guttormsen, stortingsmann for Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag i perioden 1989 til 1997. Torbjørn Strøm, musiker gjennom 1960- og 70 årene i det kjente dansebandet "Gluntan" fra Trondheim. Ulf og Torbjørn hadde dessverre ikke muligheter for å delta på 60-års  markeringen.       3 av guttene i klassen var for øvrig sangere i Lademoen Kirkes Guttekor.

Dette er for så vidt en gledelig historie om en gruppe gutter som gikk ut fra Lilleby skole for 60 år siden. Det kan ligge så mange årsaker bak dette. Guttene hadde fordel av å vokse opp i en god og fremgangsrik tid for Norge, som ga muligheter for den oppvoksende generasjon. En faktor her, kan også være det gode nærmiljø og det gode skolemiljø vi vokste opp i.

I sum kan dette være elementer som har bidratt til at guttene i klasse 7B fra 1956 har holdt kontakt og har kunnet møtes til en hjertelig sammenkomst etter 60 år.

 Roar Struck

 


 

Per Øverland: Historieglimt 203 - Foki på Lade

Det er kanskje ikke i dag så mange som kjenner til at LadeTorget har huset "Fiske- og Kjødhermetik Industri" - Foki. Her får vi et innblikk i Fokis historie fra starten i 1914.

God fornøyelse!


 

Stig Arnulf Stenberg: To bilder fra Marøs bilverksted 1931

"Muligens en T-Ford / Pedalford med tre ukjente peroner som kanskje noen av leserne kjenner navnene på?

(NB! Fra bilentusiast Jomar Dahle har vi opplyst at det kan dreie seg om en Citroën C4, 1926-modell.)

På dette bildet sitter Waldemar Arnulf Stenberg bakerst på motorsykkelen.

 Vil tro at samtlige personer er mekanikere ved Marøs Bilverksted."

Fra Stein Tranvik har vi fått opplyst at bilen er eiet av Erling Marø, og at det trolig er han som sitter bak rattet.

Videre at motorsykkelen er en Indian. Den var eid av Lorentz Schifte, Gamle Kirkevei 12B.

 

 

"Under: Min far Waldemar Arnulf Stenberg, 16 år, sittende på motorsykkel Indian 1200m3."


 

Per Øverland: Historieglimt 202 - 25. oktober 1706

Dette Historieglimt handler blant annet om hvordan man i praksis fordelte den "byrde" det logistisk var å skulle få prestene rundt om til kirker og kapeller. Dokumentet gir et interessant innblikk i hvordan det kunne være for 300 år siden.

God fornøyelse!


 

Terje Christiansen: 6 A, Lilleby skole, 1960:

Fra Terje Christiansen har vi mottatt flere interessante bilder fra 1960/61.

God fornøyelse!

Over: Dette var nest siste året gjengen var samlet, nå var det tid for avslutningsfotografering av ex 6.klassinger. En lang sommerferie lå foran oss før vi tok fatt på 7. og siste år i Folkeskolen.

Første rekke fra høyre: Arne Johan Nilsen, Ragnar Olsen, Kåre Ophus, Leif Arne Walstad.

Andre rekke: Knut Ivar Moe, Sigmund Hultgren, Gunnar Olav Nilsen, Knut Almaas, Bjørn Sundt.

Tredje rekke: Magne Berge, Harry Munkvold, Tor Arnold Gjersvold, Harry Lysø, Steinar Brensholm,

Øystein Wahl, Ole Jostein Wilmann, Roar Sundberg, Knut Ivar Bakken.

Siste rekke: Otto Israelsson, Willy Ettesvold, Steinar Strøm, Rolf Østbye, Tore Olsen, Trond Helland, Ole Hagen, Jan Arnfinn Skjærvik, John Lundemo og lærer Odd Egil Wanvik.

Dette var en bra supergjeng, ja. Mange gode og svært fornøyelige minner fra disse årene 1954-1961.

______

Tekst med navn er for en stor del fra John Gjermund Lundemo.

Over:

På slutten av 7. klasse i 1961 dro deler av 7A gutter på klassetur. Denne gjengen har her gjort oppstilling utenfor toget som førte dem til Dombås hvorfra de tok toget videre til Åndalsnes.

1. rekke fra v.: Harry Munkvold, Gunnar Nilsen, Leif Arne Walstad, Ragnar Olsen og Steinar Strøm.

2. rekke fra v.: Øystein Wahl, Sigmund Hultgren, Terje Christiansen, Aage Eriksen, Arne Johan Nilsen og Bjørn Sundt.

3. rekke fra v.: Knut Ivar Bakken, lærer Odd Egil Wanvik, Ole Andreas Hagen og Otto Israelsson.

I togvinduet bak fra venstre: Tore Olsen.

 

Over: Her har deler av gjengen tatt oppstilling bak på konduktørvogna på toget som førte dem ned til Åndalsnes.

Helt foran Ragnar Olsen så følger i 1. rekke fra v: Willy Ettesvold, Harry Munkvold, Leif Arne Walstad, Terje Gunnar Christiansen.

2. rekke fra v.: Ole Andreas Hagen, Sigmund Hultgren og Knut Ivar Bakken.

Over: Her har en kvartett tatt oppstilling for fotoseanse mest sannsynlig på hurtigrutekaia i Molde.

Fra V: Leif Arne Walstad, Terje Christiansen, Willy Ettesvold og Bjørn Sundt.

Over: Sjefen sjøl, lærer Odd Egil Wanvik som døde i mars 2016, 82 år gammel.

 

Over: 1. rad fra v.: Sigmund Hultgren, Gunnar Olav Nilsen, Arne Johan Nilsen, Harry Munkvold, ukjent dame, Øystein Wahl, Ragnar Olsen, Leif Arne Walstad og Steinar Strøm.

2. rad fra v.: Terje Gunnar Christiansen, Willy Ettesvold, Tore Olsen, Aage Eriksen,

Bakerst fra v.: Knut Almaas, Harry Munkvold, Otto Israelsson, Ole Andreas Hagen, Knut Ivar Bakken og Knut Ivar Moe og ukjent dame.

Over: Her har gutta stilt seg opp til fotografering utenfor Molde Domkirke.

Foran fra v.: Terje Gunnar Christiansen, Gunnar Olav Nilsen, Ragnar Olsen, Sigmund Hultgren.

Rekke 2 fra v.: Roar Sundberg, Aage Eriksen, Ole Andreas Hagen og Arne Johan Nilsen.

Bakerst fra v.: Otto Israelsson, Øystein Wahl og Ole Andreas Hagen.

Over: Tre glade musikanter har tatt oppstilling på Lademoen, to med nye uniformer i anledning Lilleby Skoles Musikkorps jubileum. 17. mai 1960.

Fra venstre: Gunnar Olav Nilsen, Terje Gunnar Christiansen og foran Rolf Johannessen.

Over: Dette bildet er mest sannsynlig tatt på 1930-tallet i Lamofjæra(?).  Er det noen som har kunnskap om hvem disse den gang unge damer er?

 


 

Roar Struck: Voldsminde anno 1954

Nye boligblokker under bygging på Voldsminde.  Gutter med sykler og Sykkel-Hansen.

Over: På bildet: Til venstre: Roar Struck – til høyre: Tore Nilsen.

Bildet er fra 1954, fra 63 år tilbake, og det er fra Thomas von Westens gate. Midt i bildet ser vi undertegnede Roar Struck og Tore Nilsen med sine sykler. I bakgrunnen ser vi en av de få biler, som folk i Thomas von Westens gate disponerte den gang. Gjerdet vi ser er mot entreprenørbedriften AS Jernbeton. Bygningen med spisstak som vi ser i bakgrunnen er en silo, og bygningen lå på bedriftsområdet til AS Jernbeton. Videre ser vi to av de nye blokkene i Lademoen Kirkeallé under bygging. I dag er mye av det vi ser på bildet, en del av det fine boligområdet på Voldsminde. Syklene som guttene har er av enkle tidstypiske modeller.

Min sykkel var anskaffet for noen år tilbake. Jeg husker ikke hvor min far kjøpte denne sykkel. Men det jeg husker tilbake på er at hver gang det var noe feil med sykkelen og den trengte reparasjon, så var det avgårde med sykkelen til Sykkel-Hansen i Innherredsveien 25, for å få den satt i stand. Der ble vi møtt av den alltid like hyggelig og blide tusenkunstneren Gustav Lundemo, som regjerte i verkstedet i bakgården. Gustav ordnet det meste. Det var fullt kjør i verkstedet til Sykkel-Hansen året rundt. Det offisielle navnet på forretningen var John Hansens Sportsforrening AS.

I sommersesongene fikk vi våre sykler reparert og om vinteren fikk vi ski ordnet og våre skøyter slipt. Sykkel-Hansen var gjennom mange år, nesten å betrakte som en institusjon for den oppvoksende generasjon i Østbyen. Her fikk man kjøpt det man trengte av sportsutstyr, alt fra sykler og ski til lommelykter og batterier.

Og ikke minst viktig – her fikk man reparert dette sportsutstyret, når ting var gått i stykker. Regningen for slike reparasjonsoppdrag var nok overkommelig for de fleste.

Kravene til sportsutstyr som folk på Lademoen hadde den gang Sykkel-Hansen drev sin virksomhet, var nok beskjedne, sett med dagene øyne. Mange familiebudsjetter var trange og barnefamiliene var tallrike. Sykkel-Hansen, som solgte sportsutstyr av god kvalitet til fornuftige priser, ga nok sitt bidrag til at det var økonomisk mulig for mange familier på Lademoen og Møllenberg, å anskaffe slikt utstyr til den oppvoksende generasjon. Mange barn på Lademoen kunne nok takke John for hans generøsitet når det gjaldt å gi kreditt, som gjorde at deres foreldre fikk mulighet til å kjøpe sykler til sine håpefulle. For mange familier den gang, var anskaffelse av sykkel et økonomisk løft. Sannsynligvis var det ikke store summer John måtte avskrive her. Folk flest på Lademoen hadde en klar holdning til at man skulle svare for sine forpliktelser, og at gjeld skulle gjøres opp. John hadde økonomien under full kontroll, og under disken hadde han en bok hvor han nøye førte oversikt over alle kredittsalg og nedbetaling av disse. Forretningens hovedgrossister i Trondheim var Lefstad Sport og Axel Bruun, som var kjent for utelukkende å forhandle sportsutstyr av god kvalitet.

Gjenbruk var i den tiden et viktig stikkord. Sportsutstyr gikk i arv, gjerne fra eldre søsken til yngre søsken. Minst mulig skulle kasseres. Her kom Gustav Lundemo og hans reparasjonsverksted inn i bildet. Sykler, ski og skøyter og annet sportsutstyr som ble arvet, var ofte meget slitt og hardt brukt. Gustav Lundemo med sin tålmodighet og tekniske kunnskaper, fikk gjennom årene reparert og rustet opp mye nedslitt sportsutstyr, slik at det ble fullt brukbart. Således ble levetiden av mye nedarvet sportsutstyr forlenget, til glede for mange familiebudsjetter og til glede for yngre søsken eller andre som arvet eller fikk brukt sportsutstyr. Selv har jeg et lite eksempel her. Jeg hadde terrengski som fungerte utmerket til vanlig skigåing, men jeg ønsket også å kjøre slalåm og utforrenn. Dette ordnet Gustav ved å montere et par bøyler på skiene, til ekstra feste for bindingene. Dette gjorde at skistøvlene ble bedre festet til skiene, og det gikk greit å kjøre slalåm og utfor.

 Med disse skiene fikk jeg for øvrig 7. plass (klasse 10-12 år) i 1953, i øvelsen Utforrenn under den årlige skidagen med konkurranser, vi hadde i Lademoen Kirkes Guttekor. Svært mange som bodde i Østbyen hadde årene frem til 1972 kundeforhold med Sykkel-Hansen, og fikk derved kontakt med de to hyggelige og dyktige karene i forretningen, John Hansen og Gustav Lundemo. Mange på Lademoen har gode minner fra Sykkel-Hansen. Noen data omkring John, Gustav og Gustavs hustru Oline, er som følger.

John  Hansen:  I Gunnerusbiblioteket – NTNU, finner vi følgende:  John Hansen – forretningsdrivende (f. 8/12-1896 – d. 1979). Drev sportsforretning i Innherredsveien 25. Han var kjent som "Sykkel-Hansen". John Hansen Sportsforretning AS hadde et eget merke av sykler "Trond". Forretningen hadde reparasjonsverksted i bakgården. Forretningen ble avviklet i 1972. John Hansen var i mange år medlem av Lademoen Menighetsråd, og i yngre år var også John med i styret i Lademoen kristelige ungdomsforening, som hadde lokaler på Nedre Møllenberg.

Gustav Lundemo: Gunnerusbiblioteket – NTNU, finner vi følgende:  Gustav  Adolf Lundemo – sykkelreparatør (f. 13/12-1904 - d. 1975). Giftet seg med Oline 3/8-1935. Ingen barn. Gustav arbeidet i mange år hos John Hansens Sportsforretning AS i Innherredsveien som altmuligmann, frem til han gikk av med pensjon i 1971. Han var sønn av skomakermester John August Lundemo f.1877 og hustru Gina f.1878 i Moss. Han vokste opp som nr. 4 i en søskenflokk på 12.

Når det gjelder Gustavs hustru, Oline, så finner vi følgende i Gunnerusbiblioteket – NTNU:

Oline Sofie Lundemo. Kom fra Rissa, født Moe. Arbeidet på Misjonskaféen i Trondheim. Både Oline og Gustav var praktiserende kristne og var aktivt med i Trondheim Indremisjon, Salem. Familien Lundemo bodde i Klostergata 26, da Gustav ble født. I 1908 flyttet de til Mellomveien 12. I 1909 flyttet de tilbake til Klostergata 26, og i 1916 flyttet de til Ladeveien 10. Gustav som da var 12 år, begynte på Lilleby skole. I 1917 flyttet familien til Anton Kalvaas gate, og her bodde Gustav frem til han giftet seg med Oline i 1935. Gustav begynte hos Sykkel-Hansen da forretningen ble etablert, antagelig i begynnelsen av 30-årene. Før den tid arbeidet han som verkstedarbeider. Gustav arbeidet hos Sykkel-Hansen til han gikk av med pensjon. Gustav og Oline bodde i Asylveita, i en fin bygård som de eide der. Der drev Oline utleie av hybler. Det var en virksomhet som nok ga Gustav og Oline en fin ekstrainntekt.

 Vi vet mindre om John Hansen. Han var født i Trondheim i 1896. I en folketelling fra 1910, finner vi at han bodde på Nyborg 6 i Strinden kommune. Han er oppført som enslig og det står at han hjelper til hjemme. Strinden var den gang en landbrukskommune. Kanskje kan vi spekulere i om han var sønn på et husmannsbruk eller småbruk.

For de som ønsker å vite mer om historien om Sykkel-Hansen så henvises til en flott artikkel John Gjermund Lundemo har om dette tema. Artikkelen er å finne på hjemmesiden til Lademoen Historielag. Tittelen på artikkelen er som følger: Erindringer om John Hansens Sportsforretning; også kjent som "Sykkel-Hansen". Sammen med artikkelen er det også med et bilde i farger som viser eiendommen i Innherredsveien 25, hvor Sykkel-Hansen holdt til. Bildet er tatt av Arnulf Hogstad.  Denne eiendommen ble revet i forbindelse med utvidelse av E6. Videre finner vi sammen med denne artikkelen, et bilde av John Hansen.          

John Gjermund Lundemo har for øvrig vært en meget nyttig kilde, i forbindelse med min artikkel her:

 

Over: Oline og Gustav Lundemo

Bilde: Gunnerusbiblioteket – NTNU 

 

___

 

John Gjermund Lundemo:

Erindringer om John Hansens Sportsforretning; også kjent som "Sykkel-Hansen"

Foto: Arnulf Hogstad

Denne butikken lå i Innherredsveien 25, det vil si rett overfor der hvor rundkjøringa ligger i dag, butikken lå på venstre side når man kjørte nordover. Kundegrunnlaget for butikken var stort sett hele Lademoen, inkludert deler av Møllenberg og Rosenborg.

Stort sett alle visste hvem han var inne på Lademoen.

 

Under: John Hansen (Universitetsbiblioteket, NTNU)

Første gang jeg var innenfor veggene til Sykkel-Hansen kan jeg ha vært omtrent 5 år gammel. Det jeg fremdeles husker godt fra den gang var den eiendommelige lukten av gummi og lær som kom fra sykkeldekk, slanger, sykler og fotballer han hadde utstilt i det lille lokalet. Skøyter hørte selvfølgelig til i vareutvalget.

Lokalet i seg selv var jo gammelt og ganske så nedslitt, men ikke helt uten sjarm av den grunn.

Lokalet han disponerte var jo ikke stort, det besto av selve butikken og et bakrom, hvor det blant annet var telefon og en arbeidsbenk.

Her hadde han en del verktøy slik at han kunne utføre forskjellige småreparasjoner.   

Datidens fotballer, de er jo en historie for seg selv. Disse ble solgt i forskjellige størrelser benevnt med tall, tror at de største ballene ble omtalt som 5-ball, og var den størrelsen som ble mest brukt.

Disse var lik dagens fotballer ved at de var laget av lær, men der stopper likheten. Ballene var flate. Det ble puttet inn en "blære" i ballen som ble pumpet opp og knyttet igjen. Deretter måtte ballen tres, det var i ballen laget en del hull som man ved hjelp av en "heklenål" tredde en lærreim (tråd) gjennom hullene for å holde blæren på plass. Når luften etter hvert seg ut var det å åpne ballen, pumpe inn ny luft og tre ballen på nytt igjen. 

Når man kom inn i lokalet var det på den venstre siden alltid utstilt en sykkel eller to av merket "Trond", som var John Hansens Sportsforretnings A/S eget merke.

Ski sto det utstilt året rundt.

Lageret av sykler og mye annet hadde han i bakgården.

Husker også at det på høyre side rett innenfor inngangsdøren var satt opp et slags apparat hvor man kunne få testet ut reaksjonsevnen sin; det kostet 10 øre.

Selve disken, som i hovedsak var en glassdisk var i forkant av hele lengderetningen prydet i duse farver av malte sportsmotiver av forskjellige slag. Spesielt husker jeg et parti hvor det var avbildet en fluefisker som sto midt ute i ei elv. Jeg fant dette bildet så levende at jeg aldri fikk sett nok på det.

Her lå det utstilt kniver av mange slag, lommelykter, og ikke minst et assortert utvalg av fiskekroker og sluker. På hyllene bak var det plassert batterier, fiskesneller og alt mulig rart som hørte til i en sportsforretning av denne størrelsen.  

Husker at noen av disse fiskekrokene kostet to øre, og en stump nylon kostet en tiøring, et blysøkke noen ører. Deretter bars det enten ned til Rosenborgbassenget eller Brattøra for å fiske. På disken hadde han en kassett med lokk hvor det lå Gillette barberblader av forskjellige kvaliteter.

For at lokalet skulle virke større enn det var, hadde han i lokalets lengde bak disken montert en speilvegg.

Med tanke på bassespill var det her at guttene i Østbyen og Lamon ofte kom innom og kjøpte biter av sykkelslanger som ble klipt opp og omgjort til basser.

Det lå vel i sakens natur at selve butikken ikke genererte de store summene. Det skjedde nok stort sett ved bidrag fra verkstedet i bakgården hvor Gustav Lundemo regjerte. Her var det fullt kjør året rundt. Sykkelreparasjoner så lenge den sesongen varte. I vintersesongen var det montering av ski og sliping av skøyter.

Siste gang jeg var innom butikken og snakket med John var i 1971 da var han i gang med opphørssalg, husker det var med en trist følelse jeg forlot butikken den gang. En æra var slutt og bilen krevde sitt. Hele denne gamle husrekka måtte vike av  hensyn til utvidelse av E6.

Mener å huske at John Hansens sportsforretning ble avviklet i 1972, selv døde han i 1979.

Det må også nevnes at John i mange år var medlem av Lademoen Menighetsråd, og at han der var delaktig i mange av de arrangementene som menigheten sto for. Det var her i John Hansens Sportsforretning en måtte henvende seg hvis man ønsket å delta på et arrangement i regi av menigheten.

I sine yngre år var John også med i styret i Lademoen kristelige ungdomsforening, som hadde lokaler på Nedre Møllenberg.

 


Bente Kleiven: Klassebilde Lilleby, 1930

"Jeg fant min mors gamle klassebilde. Du får se på navnene på lærerne, mener hun gikk på Lilleby skole og at dette er tatt i 1930, da de gikk ut 7. klasse.

Min mor er Laura Nilsen, f. 1915, hun var 8 da hun begynte på skolen, i 1923, og 7 år på skolen blir vel 1930!"


 

Lest: "Mang ei hærlig stund" - Petter Helland

Det er ikke ofte Lademoen Historielag omtaler bokutgivelser, men gjør et unntak i forbindelse med Petter Hellands 400 sider store bok "Mang ei hærlig stund".

Årsaken er at boken er en god hyllest til fotballbyen vår og bringer en god del artig stoff fra Lade og Lademoen både fra før og etter krigen. Boken kom ut like før jul, og utgis av Communicatio forlag.


Husker noen Leif Nielsen - "Tobak - Frukt"?

Odd Nielsen har sendt oss ovenstående utklipp, og er interessert i om noen sitter med informasjon om hans farfars forretning. Utifra adressen skal den ha vært på nordsiden av Innherredsveien ikke langt fra krysset Thomas von Westens gate.

Noen som sitter på minner, kunnskap, eventuelt bilder? Send gjerne til bjorn@lademoenhistorielag.com.

 


 

Per Øverland: Historieglimt 201 - Lademoens offentlige anlegg og institusjoner

Over: Lademoen kirkegård. Innviet i 1902. Foto: Bjørn Lien.

Etter at Lademoen i 1893 ble innlemmet i Trondhjem kom i rask rekkefølge en rekke institusjoner på plass - Lademoen kirke, Lademoen skole, Lilleby skole, Lademoen kirkegård (over), bare for å nevne noen. I dette Historieglimt forteller Per Øverland om disse og flere i sammenheng.

God fornøyelse!


 

Nordenfjeldske Dampskibsselskabs historie

Lademoen Historielag og Trondhjems Sjøfartsmuseum inviterer til foredrag om Nordenfjeldske Dampskibsselskabs historie.

Gaute Myhre forteller om selskapets historie fra 1857 til opphør i 1985.
Myhre har et mangeårig ansettelsesforhold i NFDS å se tilbake på, samt at han skrev boken «Blå Horisont» i anledning NFDS' 150-årsjubileum.

Foredraget foregår i Trondhjems Sjøfartsmuseums lokaler i Kjøpmannsgata rett nord for Royal Garden.

Tirsdag 14. mars kl. 18.00

Gratis inngang. Sjøfartsmuséet selger kaffe.


 

Per Øverland: Lademoen bydel blir til 1893

Over: Trikkehallen, 1914. Byarkivet.

I Historieglimt 200 forteller Per Øverland om tilblivelsen av Lademoen som bydel, hvor vi blant annet får innblikk i idrett, politikk og vannposter(!).

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Den italienske salat på Lilleby

 

Den nyoppfundne og svært så velkomponerte middelhavsantydede - og Lilleby-produserte ITALIENSKE SALATEN - var laget av dyktige fru Skjelvan, ved hennes lille Delikatessebutikk - som lå like nedenfor Lamo-trikkens endeholdeplass der inne på Lilleby.

Fru Skjelvans Italenske Salat ble allerede få dager etter krigsavslutningen i det Herrens år 1945, en etter hvert svært så etterspurt delikatessesuksess blant både unge og de riktig gamle av Ladeveiens, Gardermoensgatas, Enkgatas og Rønningslettas leiegårdsbeboere.

Også inne på resten av Lademoen, kom det etter hvert til å befinne seg mengder av tilbedere av dette fornøyelige Italienske Salatproduserte vidunderet, blant de mange salatelskelige husstandene - med velkjente navn som både Olsen, Karlsen, Hansen og Nilsen.

Likedan de som var adskillig færre, men som hver fredag pusset kobberskiltet på inngangsdøra med godkjent stålull av merket Brillo, og med navn som Widding, Segtnan, Wangberg, Malskait, Skansen, Jeremiassen, Høvik, Ekle, Evensen, Tovik, Gjerstad, Knutzen, Wahl, Berntsen, Olaussen, Stensvold og Vagnild.

Husverten i Lavein tolv - hainn Julius Hernes, var på fornavn med alle, for Jullen gikk husleierunden den første i hver måned med en ferdigutskrevet kvittering for de treogførti kronene – og samtidig medbringende sin egen families rosende omtale av Den Italienske Skjelvansalaten. Vel og merke de gangene stemningen mellom leieboer og husleieinnkrever tilfeldigvis kunne være vennligsinnet tilstede i slike trange økonomiske tider.

For også i de dager var reklamens makt stor:

Ved siden av den håndskrevne vindusplakaten, sørget fru Skjelvan personlig for at Den Italienske Salaten ble emballert i små, tiltalende pakkenelliker av datidens litt for stive, men helt små pappskåler, dekorativt holdt sammen av en rødfarget gummistrikk.

Av litt ondskapsfulle, konkurrerende nabokjøpmenn, skulle den fargeglade emballerende gummien mest sannsynlig ulovlig vært skaffet til veie som noen gjenlagte remedier, etter de tyske soldatenes ulovlige hybelopphold borte på Lilleby skole i denne fem års alt for lange krigstiden. Fru Skjelvan påsto at dette kun var innmarie påstander og ondskapsfullt toillprat fra`n kjøpmann Ole Sjøvik borti Lavein seks.

De to små vegg i vegg butikkene til Skjelvans Delikatesse - Frøken Sakshaug Garn & Broderi - og Spjelkavik Frukt og Godteri, ga allerede i de første salat- produserende dagene, også sine egne kunder nyss om den sensasjonelt velsmakende Italienske Salaten som var kommet i produksjon vegg i vegg inne på det svært så trange bakrommet hos Skjelvans Delikatessebutikk.

Det varte derfor ikke så lenge før kundeforholdene økte - også blant beboerne oppe på Voldsminde, ute på Buran og nede på Svartlamon. Det samme skjedde også blant de litt overlegne beboerne i de vakre og velholdte trehusene oppe i både Enkgata og på Rønningsletta – hos huseiere inne i sine egne små hager med både grønne plener, Keiserkroner og Kornblomster, hvite hagestakitter og en og annen flaggstangen.

Det ble fort kjent at noen leieboere blant Ladeveiens entusiastiske Italienske Salatelskere – slike familiefolk med bare to rom og kjøkkens leiligheter i fire etasjers leiegårder- utstyrt med bare en liten altan og en aller så liten blomsterkasse med blomkarse og kanskje en stemorsblomst – disse bomisunnelige krabatene fant ut, at disse småsnobbete Rønningslettafolkene sikkert hadde behov for store mengder av den sunne, friske og nyproduserte Skjelvanske Italienske Salaten - til forbedring av helsa – så lenge de måtte bo og leve rett under den ufyselige svarte fabrikkrøyken fra stedets eget Lilleby Smelteverk.

For de fleste av disse høy på pæra småhuseierne der oppe på Rønningsletta, hadde egentlig ikke annet å skryte av, enn en del Syrintrær ved siden av noen sjeldent blomstrende Forglem Meg Ei, noen halvdaue Revebjeller, ett par dårlig malte flaggstenger og Brendlands bittelille melkebutikk på den andre siden av grusveien langs bilverkstedet til Gaden & Larsen.

Resten var bare all Smeltverksrøyken og og den skumle og leirete Labekken.

For all handelsnæringen som fant sted på rette siden av jernbanelinjen, hadde sitt tilhold nede på Lilleby:

Like nedenfor kjendisbutikken hennes salatproduserende fru Skelvan, Garn og Broderisten Sakshaug og Frukt og Godteristen Spjelkavik, hadde skråtobakk- tyggende ”Ett Øres Olsen” klart å få seg en plass bak den trange disken i kiosken på andre siden av gaten til Lade Fabrikker – etablert i 1920 - som det fremdeles står skrevet i muren rett over kontordøra.

På andre siden av den smale grusveien, rett over snertne Spjelkaviks Frukt og Godteri, drev den noe storvokste fruen Ranveig Hernes sitt ganske så kjølige melkeutsalg - på hjørnet av en av ”Galmonsgatas” mange fireetasjers leiegårder.

Like rundt hjørnet - i Ladevei`n 4 luktet det alltid frodig, nymalt kaffe – og det allerede ute på fortauet til gamle Serine Tillers ”Krambod”. På andre siden av Lillebyskolen hadde fiskehandler Hvidsand sitt beskjedne fiskutsalg - der den romslige båtkaren tilbød levende individer – hentet opp fra fjorden tidlig på morraskvisten rett utenfor sin egen lille hyttekåk ute i Børsabergan.

Vegg i vegg med Hvisands Fisk og Vildt hadde Ole Sjøvik Ladeveiens eneste kolonial og tobakksforretning – stedet der ingen guttonger stakk innom mer enn en gang -.

I Tolvas første etasje, hendte det at den snille melkedamen, Berntsenkjærringa, kunne gi ei lita ekstra ause med melk oppe i aluminiumsbøtta til noen trengende – hvis hun på forhånd var gjort kjent med at ikke alt sto så bra til bak melkekundens fire vegger.

Handelsvirksomheten der inne blant Lillebys gater og streder var stor i de riktig gamle dager. Men for svært mange av beboerne, var fru Skjelvans nymotens og egenproduserte Italienske Salat, det mest ettertraktede brødskivpålegget - og mange omtenksomme husmødres gledelige og overraskende innslag ved søndagenes frokostbord.

Skribenten glemmer aldri barndomstidens Italienske Salat fra Skjelvans lille Delikatesse Salong der inne på Lilleby. Av pengemessige årsaker var det bare salat nok på ei eneste brødskive til hvert av familemedlemmene ved søndagenes frokostbord – oppe i fjerdeetasjen i Ladeveien 12.

I de årene musikanten bodde nede i Italia, var vi stadig på utkikk etter den samme kvalitetsmessige og velsmakende Italienske Salaten som fantes der oppe i hjembyens fødested inne på Lilleby.

Bedre Italiensk Salat kunne ikke skaffes i de tider – og da fra Skjelvan ble stedt til hvile borte på den fredelige Lademoen Kirkegård, tok hun salatoppskriften med seg i graven. Men minnene lever.

 


 

Roar Struck: Anno 1958: Kjekke jenter fra Voldsminde

Jentene på bildet er som følger:

Fra venstre: Solveig Struck, Evy Jarstrand og Kirsten Iversen.

Bildet er fra 1958 og bildet et tatt på hjørnet av Thomas von Westens gate og Innherredsveien. Bak ser vi forretningen til Gullsmed Stensrud. Det var en populær forretning på Voldsminde. I 1940- og 50-årene bodde mange barnefamilier på Voldsminde, så det krydde av barn, og mange kjekke jenter vokste opp der. På bildet ser vi tre av disse jentene som bodde i Thomas von Westens gate. Alle tre gikk på Lilleby skole i rene pikeklasser.

Evy Jarstrand og Solveig Struck hadde lærerinne Heglum som klasseforstander, og Kirsten Iversen som gikk i parallellklassen, hadde lærerinne Nordstrand som klasseforstander. Hun var forøvrig søster av overlærer Birger Nordstrand på Lilleby skole. De tre jentene gikk ut av 7. klasse i 1960. Bildet er tatt på en kjølig høst- eller vårdag, og jentene er godt og pent kledd. Dette var før boblejakkenes tid, og det ble brukt mere klær av ull, og kåper var vanlig blant jenter. Evy og Solveig ser ut til å bruke den type mer tradisjonelle klær, mens Kirsten er iført duffelcoat. Det var et klesplagg som nettopp var kommet på moten, og som ble meget populært. Barn fra Voldsminde var i disse årene forholdsvis velkledde.

Det lå nok ikke mye prestisje og motejag bak her, men heller at foreldrene ønsket at barna skulle se ordentlig ut. Voldsminde hadde en ganske ressurssterk befolkning. Fra noen magre etterkrigsår, etter 1945, så skjedde det etter hvert en solid velstandsøkning for folk flest på Voldsminde, som gjorde det mulig å utstyre barna med skikkelige klær.

En ganske betydelig andel av elevene på Lilleby skole i 1940- og 50-årene bodde på Voldsminde. For å bruke den klassen jeg gikk i, som et eksempel. Det var klasse 7 B, som gikk ut av 7. klasse 1956. Klasseforstander var lærer Harald Haugen. Dette var en ren gutteklasse, og det var i 1956 22 gutter i klassen. Av disse var 7 fra Voldsminde (herav en fra det gamle Voldsminde – Parowgården). Over 30 prosent av elevene i denne klassen bodde på Voldsminde.  Denne høye prosentandel av Voldsminde-barn i denne klassen gir kanskje en viss indikasjon på at Lilleby skole hadde et solid innslag av barn fra Voldsminde i 1940- og 1950-årene. Så Voldsminde-barna satte sitt preg på Lilleby skole, og mange har gode minner derfra.

Roar Struck

 


 

Per Øverland: Historieglimt 199 - Victoria Bachke til Ringve

I dette historieglimt forteller Per Øverland om Victoria Bachke, som i midten av det forrige århundre regjerte på Ringve.

God fornøyelse!


 

Bente Kleiven: Bilder fra Ulstadløkkveien, ca. 1930

 

Bente Kleivens besteforeldre, Eline Berntine og Paul Bernhardt Nilsen, bodde i Rosenvinges gate 18 før de flyttet til Ulstadløkkveien 16 ca. i 1928. De hadde 9 barn. Bildet over er fra Ulstadløkkveien 16.

 

 Over: Barna i gården er fra 1927,

Ulstadløkkveien 16;  Irene Nilsen, Turid Trondsen, Jorun Nilsen, Bjarne Trondsen, Jenny Wahl, Laura Nilsen.

 

Over: Her er de fem yngste, fotografert i bakgården, Rosenvinges gate 18, som grenset mot bryggeriet.

Foran: Irene, Sverre, Jorun, Bak: Laura og Odd. Bildet er tatt ca. 1928.

 


 

Bilder og historier søkes!

 

I 2017 er det 100 år siden Ulstadløkkveien 14-32 sto ferdig. Ulstadløkken borettslag (som i dag utgjør nr 14-32) ønsker å markere dette med en skikkelig jubileumsfestival lørdag 10. juni. Arrangementskomitéen er i denne forbindelse på jakt etter gamle bilder (utendørs som innendørs), filmer, historier, tidligere beboere eller annen informasjon relatert til Ulstadløkkveien 14-32 og Ulstadløkken forøvrig. Alt er av interesse og mottas med stor takk. Bidrag kan sendes til ellen.haugland@gmail.com.

 

 


 

Per Øverland: Historieglimt 198 - Karin Lysø som sosialarbeider

Sosialarbeideren Karin Lysø har satt spor etter seg på Lademoen. Ved siden av å være drivkraften i Lademoen servicesentral fra starten på midten av 1990-årene var hun også fødselshjelper for Lademoen velforening og bydelsavisa Lamonitten. Hun var en sosialarbeider som ikke kun fungerte bak kontorpulten, men også deltok i mange aktiviteter i nærmiljøet.

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Aller Første JULEKONSERT.
I året 1950

Lademoen kirke, julen 2014. Foto: Bjørn Lien.

Som en svært sanginteressert guttunge fra Ladeveien der inne på Lilleby, var jeg blitt med som glad korgutt i det nystartede Guttekoret hans organist Ivar Johannes Bonsaksen, der borte i den storslagne Lamokjerka.
Det var en flokk på omlag førti mer og mindre sangglade Lamogutter som stilte til det aller ”første møtes sødme” i Johanneskapellet på en mandagskveld i september måned klokken fem.


Etter en kort opptaksprøve, ble det treogtredve korgutter, som av dirigent Bonsaksen fikk sine navn notert i en velformet protokoll – gitt som gave til det nystartede koret, av den svært interesserte skreddermester Olav Wiksen – mannen som senere ble menighetens faste Klokker og ansvarlig leder av kontoret ved Sogneprest-boligen i Innherredsveien 100.
Selv om den aller første korprøven i dette Johanneskapellet - kirkerommet med de steinharde trebenkene og ved hjelp av et ganske elendig lite harmonium - som vi mest robuste av korguttene kalte for ”salmesykkel” - ble sangtimene svært spennende og det selv om det i september måned virket ganske forunderlig å skulle begynne innøvingen av julesanger. Men korleder Ivar Johannes hadde for lengst fastlagt sine planer, om at Lademoen Kirkes Guttekors aller første offentlige opptreden, skulle være en Julekonsert i deres egen kirke – og det allerede i dette inneværende året 1950.
Korprøvene ble lagt opp slik at Sopranene skulle ha sine øvelser hver mandag og fredag klokken fem – Altene klokken seks, mens de seks viktige mannsstemmene - som ifølge dirigent Bonsaksen også hørte med i ett klassisk guttekor - skulle ha sine øvelser hver onsdags kveld klokken sju.


Guttekordirigent Ivar Johannes krevde presise oppmøter.
De høytidsstemte korguttene ble tydelig både overrasket og begeistret, da de ved den første korprøven i ett kirkens guttekor, fikk opplæring i sangene ”Alle gutter opp til sang” og ”O, du mitt sukkergryn”.
Ivar B.`s egen komposisjon – den gregorianskinspirerte Cantate Domino, ble tidlig innøvd som prosesjonssang, mens det tok litt lengre tid med ”Den Hellige Stad” og med guttesopranen Svein Lange som solist.
De tre andre av guttekorets solister - Per Olav Tiller, Helge Johansen og Terje Wangberg - fikk hver sin julesang å øve på, og julekonsertens program ble stadig mer krevende etter hvert som julemåneden desember nærmet seg.
Vekselsangen ”Folkefrelsar til oss kom” - skrevet av den eldgamle tysk/italienske herremannen Ambrosius fra året 397 e.Kr. - skulle bli konsertens åpningskomposisjon, og da med broder Einar Bonsaksen ved orgelet. Denne vakre sangen skulle etter korguttenes prosesjon synges fra kirkens fine alterparti.
Ved siden av sang av både guttesolistene og dirigentfruen, sopranen Margrethe Bonsaksen, ville også organistbroder Einar fremføre julemusikk fra galleriet.
Guttekoret på Lademoen, øvde iherdig hele førjulstiden - to ganger hver uke – av og til også på onsdager sammen med mannsstemmene.


For programmet var krevende for dette nystartede gutte-koret, der sangene blant mange andre også var ”Stille Natt” av den tyske Franz Gruber og middelaldersalmen”Ett barn er født i Betlehem”. Guttesangerne plagdes en del med den finske komponisten Armas Maasalos vakre ”Stilla,Stilla, Juleklockan tonar hen” og likedan med den krevende og vakre ”En rose er utsprungen” av tyskeren Michael Praetorius.
Men det som ble den mest arbeidssomme komposisjonen, var den krevende Julemotetten av den norske, velkjente organisten ved Vår Frelsers Kirke nede i hovedstaden, Eyvind Alnæs – for her var det med både solist og orgelledsagelse.
Den siste søndagen før jul var det innkalt til en ekstra korprøve etter høymessetid – og Guttekorets Julekonsert var annonsert i dagspressen til å finne sted klokken sju.
Alle i den fullsatte Lademoen Kirke, fikk oppleve Adventstidens storslagne høytidsstund, da Lademoen Kirkes Guttekor avsluttet sin Julekonsert med ”Julemotett” av Eyvind Alnæs:

(Sopr.solo Margrethe Bonsaksen)
Å se, en Herrens engel sto for dem –
og Herrens herlighet lyste om dem,
og de ble meget forferdede.
Men engelen sagde til dem:
Forferdes ikke –
for se, jeg forkynner eder en stor glede,
som skal vederfares alt folket:
Eder er i dag en Frelser født,
Kristus, Herren i Davids Stad.

(Lademoen Kirkes Guttekor – Einar Bonsaksen, orgel)
Lov Herren, lov Gud i hans helligdom!
Himmelens mektig hvelving
pris ham for hans verk –
for hans velde og makt,
for hans velde og makt.
Pris ham med lurklang,
pris ham med harpe og zither !
Pris ham med pauker og dans
strengelek og fløytenes klang !
(Mannstemmer:)
Pris Ham med lurklang,
pris ham med klokker og pauker!
(Hele Guttekoret:)
Alt som lever
love Herren – priser Gud.
Priser Gud !


Det nystartede Lademoen Kirkes Guttekor aller første Julekonsert hadde samlet en fullsatt katedral i det vakre Gudshuset der inne på Eli Plass i Østbyen.
Anerkjennelsen over konserten var meget stor blant de mange tilhørerne. Begeistringen for at også Østbyen omsider hadde fått sitt eget Guttekor økte betraktelig – og stadig flere sangglade korgutter søkte om å bli medlem. Først i Begynnerkoret og etter ett år som sanger i LKG`s Hovedkor.

 


 

 


 

Per Øverland: Historieglimt 197 - Dronning Maud på Lademoen

I dette historieglimt forteller Per Øverland om bakgrunnen til Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning på Dalen.

God fornøyelse!


 

Arnulf Hogstad: 7 B, Lademoen skole, 1959

Det er nesten en sjeldenhet at vi kan bringe bilder fra Lademoen skole, men Arnulf Hogstad har sendt oss et flott bilde som kan rette noe på balansen...:

Over: 4. rekke: Alf Ronald Johannesen - Karl Georg Kirkreit - Jostein Braset - Hans Martin Lervik - Tore André Mehlhgård - Roar Johnsen - Karl Helge Almaas.

3. rekke: Torgeir Iversen - Kjell Johannes Myhre - Frank Ottar Røberg - Knut Harald Nicolaysen - Trygve Ottem - Tore Waagen - Tor Anton Solberg.

2. rekke: Frank Moksnes - Finn Nilsen - Folkvard Samdal (klasseforstander) - overlærer Henmo - lærer Nesje - Arnulf Hogstad, Harry Wågbø.

1. rekke: Kjell Hukkelås - Roald Marwin Olsen - Asbjørn Halvorsen - Arve Solberg - Tor Næss - Kjell Holm - Harald Rokswåg - Jan Ove Sæther.


 

Terje Wangberg: Lærerne ved Lilleby skole ca. 1935

 

Over: Lærerstaben ved Lilleby skole, ca. 1935.


 

Svartlamon fra lufta

Morten Flagstad  har i dag (14. desember 2016) strukket litt på beina og filmet Svartlamon og nybyggingen der fra lufta.

God tur!


 

Roar Struck: 1953 – Lademoen kirkes guttekor på sangertur

Bildet er tatt på Steinvikholmen i Åsenfjorden i Skatval i 1953. Alle de vi ser på bildet er folk fra Lademoen og alle har tilknytning til Lademoen kirkes guttekor. Midt i bildet ser vi korets dirigent Ivar Bonsaksen. Ved siden av han står undertegnede, Roar Struck. Foran oss står en av Bonsaksens sønner. De vi ellers ser på bildet er en blanding av korgutter, mannsangere i koret og foreldre. Flere av foreldrene var blant Bonsaksens solide støttespillere. Noen vil nok kjenne seg igjen på bildet. Koret sang både i kirker og forsamlingshus på denne turen til Nord-Trøndelag.

Men selvsagt var det slik det sømmer seg for et kirkekor, lagt inn et besøk på Steinviksholmen, hvor ruinene etter Steinvikholm slott ligger. Dette er et sted som har sin plass i Norges historie og i kirkehistorien. Det var også i Bonsaksens ånd at medlemskapet og korvirksomheten skulle være av både sosial og lærerik karakter. Bildet viser deltagerne på turen ved denne omvisningen på Steinvikholmen. I Wikipedia finner vi bl.a. følgende om Steinvikholmen:

"Steinvikholm slott er en slottsfestning på Skatval i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Steinviksholmen ligger i Åsenfjorden, en arm av Trondheimsfjorden. Slottet ble oppført av Norges siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektsson i Nidaros.

Under reformasjonen i 1536-1537 søkte Olav Engelbrektsson ly i festningen og flyttet også St. Olavs skrin og andre kostbarheter dit. 1. april 1537 stevnet erkebiskopen ut av fjorden for siste gang, før han dro videre til Sverige og senere Belgia. St. Olavs skrin på Steinvikholmen ble snart ødelagt av danske styrker. Den innerste trekisten med helgenkongens legeme ble værende på borgen til 1564. Den ble da flyttet til tilbake til en offentlig grav i Nidarosdomen. Graven ble lukket i 1568 og etter hvert glemt."

For de vitebegjærlige korguttene fra Lademoen, var nok dette en spennende historikk. Det var en bakgrunn, som var med på å gi en helt spesiell opplevelse, når vi vandret omkring slottsruinene på Steinvikholmen. Korguttene som var med på denne turen for 63 år siden, husker tilbake på dette med glede.

Jeg tror at som var til stede på korets forestillinger i Nord-Trøndelag, var imponert over guttekorets kvalitet og repertoar. Under Bonsaksens kyndige ledelse hadde guttekoret opparbeidet et høyt nivå.

Guttekoret høstet mange rosende ord på hjemmebane, i Lademoen menighet, når vi sang ved høymesser, koralaftener, konserter og andre tilstelninger i menigheten. Når koret opptrådte utenfor Lademoen menighet, det være seg i innland eller utland, fikk koret også mye ros for sin flotte sang.

I den forbindelse vil jeg ta frem et sitat fra Danmarksturen. Sitatet finner vi på nettsiden til Lademoen Historielag, under Per Øverlands Historieglimt nr. 76 med overskrift: "Lademoen kirkes guttekor ble 25 år i 1975". Sitatet stod å lese i en dansk avis etter konserten i Herning i Danmark. Sitatet er som følger:

"Ingen kan stå for gutter, der synger på norsk. Saa mange mennesker som St.Johanneskirken i Herning kunne rumme, med alle klappestoler taget i bruk, fik leilighed til at glæde seg over Lademoen Kirkes Guttekors koncert i aftes. Koncertens fine standard skyldes den meget musikalske familie Bonsaksen, hvorav  organist Bonsaksen har æren for korets præstasjoner, der er opparbeidet under hans dirigentstok."

Roar Struck


 

Per Øverland: Historieglimt 196 - Lademoens første sogneprest

 

I dette Historieglimt møter vi Simon Emmanuel Jørgensen (1846-1937), som hadde en fortid som misjonær på Madagaskar.

 

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Lademoen Kirkes Guttekor som "Posepilta"

Lademoen Guttekor er tidligere omtalt i Historieglimt nr. 76 av Per Øverland i forbindelse med 25-årsjubiléet i 1975. Denne gang har vi fra Terje Wangberg mottatt herlige bilder og et referat fra guttekorets oppsetning "Fra posepiltenes dager" av Ivar Johannes Bonsaksen:

”Posepiltan innpå Lamon”

Den meget aktive dirigenten for Lademoen kirke Guttekor, Ivar Johannes Bonsaksen, var allerede et par år etter starten i 1950 i gang med å realisere sine planer om et syngespill med guttesangerne.

Bonsaksen var godt kjent med Kristian Kristiansens forfatterskap om Adrian Posepilts liv og virke i byen ved Nidelva, og valgte å arrangere og komponere sang og musikk til det han kalte for ”Fra Posepiltenes Dager”.

Handlingen skulle finne sted blant Kjøpstadens både fattige og rike mennesker, men aller mest om de fattige og vanligvis hjemløse Posepiltene – og da ganske sentralt om rikmannsdatteren Dora – sunget og spilt av Helge Johansen – som blir kurtisert av og forelsket i posepilten Georg – med 12-åringen Terje Wangberg som syngende, tidligere posepilt.

Alle guttekorsangerne fikk roller, enten i små grupper eller som sanglige solister.

Sangspillet begynte med en messe i en av gamlebyens kirker og utviklet seg til et folkeliv ute på byens torg – med musikk, sang og dans. Posepiltenes liv i fattigdom, med tigging rundt om i byens gater og streder gir både glede og sorg gjennom tale, sang og musikk – der den rare fattiggutten Thomas – spilt av Asbjørn Thingstad fra Ulstadløkkveien – blir en gjennomgående, komisk krabat under hele forestillingen. Kostymene var sydd av medlemmene i korets mødreklubb, og de mange kulissene var laget av bassanger Hofstad fra Mellomveien – forøvrig en utmerket pianist, trekkspiller og ivrig frelsesarmésoldat.

Som dyktig klaverakkompagnatør medvirket organisten i Bakke kirke, Einar Bonsaksen, mens dirigent Ivar ledet det hele med sikker hånd – godt skjult bak en av kulissene.

De tre avisene – Adresseavisen, Arbeideravisa og Nidaros sine beryktede musikkanmeldere ga både sangsolistene og guttekoret fra Lademoen stor ros for fremførelsen av syngespillet ”Fra Posepiltenes Dager”.

Over: Dora og Georg (Helge Johansen og Terje Wangberg) til venstre. Fra 1953.

Over: Dora og Georg spilt av Helge Johansen fra Rønningssletta og Terje Wangberg fra Ladeveien.

Over: Foran "Børnehuset".

Over:Terje som Georg posepilt.

 

Over: "Fra Posepiltenes dager" ble først fremført i Folkets Hus og senere i Studentersamfundet.

God fornøyelse!


 

Stig Arnulf Stenberg: Foto fra Bergs Maskin

Bildet er antagelig fra før 1940. De navn som er kjent på bildet er mannen med hatt og snadde til venstre, innehaver Erling Berg, (1894-1964), og mannen i bakerste rekke helt til høyre uten hodeplagg, Tor Øystein Stenberg, onkel til Stig Arnulf Stenberg.

Noen som har flere navn eller annen info knyttet til bildet eller arbeidsplassen?


 

Per Øverland: Trondhjemssjømann som slave 1769-1772

I dette Historieglimt får vi innblikk i historiene til to norske slaver i Alger. Vetle Lid Larssen har skrevet «1001 natt. Den ukjente historie om to norske slaver i Alger». De to norske er bergenseren Christian Børs og trondhjemmeren Niels Moss.

God fornøyelse!


 

Stig Arnulf Stenberg: Foto fra Gregus gate 11, 1924

Sender ett bilde av mine onkler og tanter. Min far Waldemar Arnulf i 1. rekke.

Familien Stenberg bodde i Gregus gate 11.

Mine besteforeldre Helga Signe og Thore Joacim Stenberg var eiere av denne gården.

 Morsomt bilde med stort spenn i alder noe som sikkert var vanlig på denne tiden.

Familien Stenberg - alle 11 barna.

 1. rekke: Ingrid, Eva Marie, Bergliot Louise med Jarle Brynjulf på fanget, Waldemar Arnulf, Tor Eystein sittende på fanget til Valborg.

 2. rekke: Johan Fridtjof, Helga Johanne, Henrik Andreas, Torbjørn Marius – 1. mai 1924, Trondhjem  

 


 

Per Øverland: Historieglimt 194 - kvinnelig industriarbeider minnes

I heftet Arbeidsfolk. Arbeidermiljø i Trondhjem omkring 1915, Trondheim 1981, er det gjengitt flere intervjuer og minneoppgaver fra kvinnelige industriarbeidere. Per Øverland forteller om historien til en anonym kvinnelig industriarbeiders beretning. Hun ble født i 1900, og startet i arbeidslivet etter konfirmasjonen.

http://lademoenhistorielag.com/images/PRES1.jpg

Over: Fra Trondhjem Preserving. Foto fra Jacob Kjos-Hanssen.

God fornøyelse!


 

Einar Glomstad: 6 C, Lilleby skole, 1969


Einar Glomstad: 1. klasse, Lilleby skole, 1963

Einar Glomstad har sendt oss et flott bilde av førsteklassinger i fin stil fra første skoledag i 1963.

Toril Sundberg, Harald Vårvik (kunstneren bak kong Olav i Stiftsgårdsparken), Arild Engesbakk, Dagfinn, Rune Weidemann, Terje Sneeggen, Lars Austad, Einar Glomstad, Sylvi Laugen og ukjent. Vi håper noen kan supplere med navn.

Send gjerne til bjorn@lademoenhistorielag.com.


 

Per Øverland: Historieglimt 193 - Kjelsmed ved TMV

 

Karl Nordtvedt arbeidet ved ved TMV fra 1918 til innpå 1970-årene. I dette historieglimt får vi innblikk i hvordan det var å arbeide ved TMV i hans periode gjennom heftet Arbeidsfolk. Arbeidermiljø i Trondheim omkring 1915, Trondheim 1981.

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Lavein og Galmonsgata

 

Denne gang har vi fått en artig beretning om karakterer på Lilleby, hvordan livet kunne være der og hvordan naboskap kunne fortone seg.

 

Over: Lilleby skole.

Foto: Bjørn Lien.

Følg ellers Terje Wangberg på http://smafolkidrommeland.blogspot.no/

God fornøyelse!

 


 

Per Øverland: Historieglimt 192 - Reinabanen

Over: Reinabanen, muligens fra åpningen i mai, 1926.

Reinabanen har en ærerik historie med verdensrekord i CV'en sin. I tillegg startet flere olympiske deltagere sine karrièrer her, og selvsagt også Hjalmar Andersen.

God fornøyelse!


 

Godsterminalen på Nyhavna

Noen refererer til den gamle godsterminalen som "Tollpost" eller kun "Terminalen", og den har vært her siden 1980-tallet, mens Tollpost startet her 1. juli 1966. Mange har hatt jobben sin her, men nå er den historie.

Som kjent skal Nyhavna under kniven, og vi begynner å se små tegn til dette. Det vi vet om området er at det lengst syd på bildet under vil komme spor to: Jernbaneverket planlegger to spor fra Sentralstasjonen til Steinkjer. Utifra arealplanen for Nyhavna planlegges bygging i høyden (8-9 etasjer) langs Meråkerbanen, samt langs Strandveien fra undergangen og forbi Ramp.

Fotos: Bjørn Lien.

 


 

Per Øverland: Historieglimt 191 - Yrkesskolen på Lademoen 1810-1839

Denne gang tar Per Øverland med oss til den spede start av yrkesskole i Østbyen. Det var en start i motbakke.

Foto: Trondheim Byarkiv.

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Rønningssletta -

ettertraktet for arbeidsfolk - et paradis for barna

Terje Wangberg er vokst opp et steinkast fra Rønningssletta, og er følgelig ikke ukjent med området.

Her er en lenke til en flott artikkel fra Wangbergs side.

Terje Wangberg er forøvrig bokaktuell...

God fornøyelse!


 

Kjell Egil Sterten: Akerselvas bruer og fosser

En utflyttet lamogutt har bosatt seg i Oslo, og skrevet en bok om Akerselvas bruer og fosser. Det synes vi såvidt interessant at vi bringer et utdrag fra forfatteren. Lenken til PDF.dokumentet finner du her.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 190 - Lademoen Asyl

 

En svært interessant beretning om Lademoen barnehave fra starten i 1893, og til i dag. Den ligger som nabo til Lademoen Bydelshus i Østersunds gate 3.

God fornøyelse!


 

Fraflyttet lamonitt med hjemlengsel?

Lademoen Historielag inviterer på en halvtimes biltur på Lademoen

Svært få bor lenge her på Lademoen. Én av årsakene er at det er mange små boliger her, slik at når familier skal stiftes flytter mange til mindre sentrale strøk. Mange tidligere lamonitter og medlemmer vi er i kontakt med bor på Gjøvik, Sverige(!), Oslo, Hokksund, Mo i Rana, Molde, Lade og andre mindre sentrale steder.

Som en service til disse satte vi en GoPro på et panser og kjørte en liten runde på Lademoen. Vi har sendt snutter til noen få, og konklusjonen er at vi skal lage flere.

God fornøyelse!


 

Voldsminde 1946: Smågutter i pent antrekk.

 

På bildet er vi:

Til venstre: Roar Struck  - til høyre: Jan Fredrik Johnsen

Bildet er fra 1946, for 70 år siden, og tatt på hjørnet av Thomas von Westens gate og Innherredsveien. Jeg antar bildet er tatt på en vanlig søndag. Bildet er ikke tatt på 17.mai, for da ville guttene ha vært utstyrt med norske flagg og med 17. mai-sløyfer. 

Begge guttene begynte på Lilleby skole. Jan Fredrik gikk på Lilleby skole i årene 1948 til 1955 og hadde lærer Sandberg som skoleforstander. Undertegnede, Roar Struck, gikk på Lilleby skole i årene 1949 til 1956 og hadde lærer Haugen som klasseforstander.  De to forretningene som man ser i bakgrunnen på bildet er frisørsalongen til frisør Grande og den andre en fiskebutikk hvor det på skiltet over vinduet står "Korsnes". 1946 var det første etterkrigsår, og innbyggerne på Voldsminde, både voksne og barn, kunne puste lettet ut etter flere år med tysk okkupasjon. Voldsminde og Lademoen hadde tyske militære installasjoner og tyske militære representanter både fra den tyske Kriegsmarine og fra den tyske Wehrmacht (tyske hær), ubehagelig nær innpå seg gjennom mange krigsår. Innbyggerne  på  Voldsminde hadde bl.a. opplevd flyalarmer og flyangrep, og beinhard tysk militær kontroll med at blendingspåbud ble overholdt. Barn på Voldsminde var i 1940- og 1950-årene, alltid pent kledd og oppdresset på søndager. Det kan man vel også si om disse to guttene på bildet. Undertegnede er ganske tradisjonelt antrukket med sort bukse, hvit skjorte og sløyfe. Det som var mer uvanlig, er hodeplagget undertegnede bærer på bildet – en slags alpelue, men mer utformet som en beret. Jan Fredrik bærer matrosdress. Dette var et populært antrekk for gutter på Voldsminde på den tiden. Selv hadde jeg også matrosdress.                                                                                                                                                    

Historien bak matrosdressen er interessant. Wikipedia skriver følgende om dette:

Finklær  for barn.

Da barneklær ble en selvstendig del av klesmoten på 1800 - tallet, og overklassebarna fikk plagg som skilte fra klærne til de voksne, etterlignet ofte moteskaperne arbeidsplaggene til de lavere samfunnsklassene. Dette gjaldt ikke minst småbarnas matrosdresser, busseruller med store krager kantet med striper og andre sjømannsplagg. Dette var penklær inspirert av særlig de britiske sjømannsuniformene. De toneangivende samfunnsklassene kom blant annet i kontakt med sjøfolk gjennom sine årlige ferier ved kysten. Matrosdresser ble særlig vanlig for små gutter fra 1890- til 1930-tallet, men har blitt båret siden også.”

Vi ser i Wikipedia-historikken at matrosdressen for små gutter startet som antrekk for gutter i overklassen, men denne mote spredte seg så til de bredere lag av befolkningen. I den forbindelse kan man se at mange familier på Voldsminde tydeligvis likte denne moten, og utstyrte sine sønner med matrosdress.

Roar Struck


 

Terje Wangberg: Enkgata

"ÆNKGATA" som vi ongan alltid sa, hadde muligens navnet sitt på grunn av at det en gang var så mange enker som bodde oppover den smale veistumpen - som bare strakk seg hundre meter i retning øst – fra den andre siden av Lavein 12. Fra soverommet i fjerde etasjen i Tolva, våknet jeg alltid som guttonge med sikten mot toppen av de digre, flotte Lønnetrærne, ved Enkgatas nærmeste hageflekk.

Ladeveien mot nord. Tolva ligger ca. midt på husrekka, og Enkgata går der inn til høyre. Foto: Bjørn Lien.

På begge sider av den trange veibiten lå det velstelte småhus, med blomstrende hager og flotte, flerfargede syrintrær. Veien tok sin slutt oppe ved Jernbanelinja.

Eiendommen innom hagegjerdet på venstre side av Enkgata eides av Marie og Sverre Pedersen. Hun lærer på Døveskolen og Sverre var den landskjente flyger(?). De to bodde i andre etasje av hovedhuset. I første etasjen residerte fullmektig Emanuel Eide som var ansatt på Lade fabrikker, kona og sønnen Rolf, populært kalt Pluto. I bakgården bodde også en ansatt ved Lade Fabrikker, populære Leif, med kone og sønn. På samme side av Enkgata bodde en ansatt hos Bokhandler Brun på Torget, Arnold Halving - og i huset ovenfor der igjen, Vognmann Fissum. I det øverste huset – nærmest jernbanen bodde familien Weiseth med sønnene Tor og Otto – og her levde også huseier Åse Stensvold sitt lange liv - med sin digre og ufordragelige sjæferhund. En gang i tiden – som guttongen – bodde også den senere ordfører Marvin Wiseth og broren Asbjørn  i dette huset. Nedover veien på Enkgatas høyre side bodde familien Vagnild - med den studerende sønnen kalt Pottifar, som seinere ble populær skolemester i Hof nede i Vestfold.

I det lille huset nedenfor levde en av Ravnkloas fiskehandlere, Gunnar Ileby og sønnen Per som skulle komme til å bli en velkjent fotballspiller fra Lilleby. I det nederste huset – med hagegjerdet  mot Lilleby skole, bodde den vennligsinnede  salgsmannen Arne Stene med sin vakre hustru og den ikke mindre skjønne datter Hildegunn – ei svært populær lita Pi, blant oss gutongan der inne på herlige Lilleby.

Den andre familien i dette huset - med den store hagen med så mye rabarbra - var familien Ole Evensen med kona født Wirum fra Wesselsgata - og deres sønn Tore. De flyttet senere til sitt nyoppsatte hus like ved Isaksengården nede i Korsvika – der Tore Wirum Evensen ble en svært dyktig svømmer, badevakt og livredder. Tore døde desverre i svært ung alder. Min beste kamerat og i mange år en dyktig sangerbror fra Guttekoret borte i Lamokjerka.

Dette var ”Soga om Enkgata” i gamle dager, der inne på Lilleby. Bare Pedersengården befinner seg muligens på samme plass – den skal være fredet. Alt det andre er for lengst revet. Litt av uthuset ved Marvins barndomshjem kan muligens fremdeles sees.

Dette er bare noen selvopplevde gamle følelser for Lavein og Enkgata, fra mitt Østby-besøk kalt ”På gjengrodde stier” – sammen med Korsvikingen Per Isaksen i 2014.


 

Lilleby endres

Byggarbeidene på Lilleby er allerede godt i gang, og det kan allerede være vanskelig å orientere seg. På bildet over ser vi motorverkstedet til Cylinderservice i forgrunnen, og Stjørdalsveien til høyre på bildet.

Dakota-navnet er ivaretatt idet veistumpen vest for Stjørdalsveien 9 A-C nå er skiltet "Dakota".


 

Fra

Brit Aavatsmark

med navn fra

Lisbeth Dalquist Homme

bringer vi klassebilde av 7B fra Lilleby skole anno 1961.

 

1. rad fra venstre: Turid Jensen, Lisbeth Dalquist, Anne Lise Waage, Jorunn Strøm, Anne Margrete Frimann, Anne Aasberg, Linda Stenberg, Eva Andersen.

 2. rad fra venstre: Lærer Reidar Lysklæt, Jens Nerøien, Overlærer Jack Ragnvald Moe, Berit Winsnes Forseth, Kirsten Heglum, Kvithyll og Odd Egil Wanvik

 3. rad: Kari, Eriksen, Heidi Lian, Ingunn Johnsen, Anne Grete Køhler, Karin Lernes, Edith Jacobsen, Brit Lysklæt, Sonja Kystad, Ingrid Olsen.

 4. rad: Bjørg Iversen, Wally Esp, Bjørg Kjelsås, Aud Harbak, Marit Dahl, Gerd Sæter, Elisabeth Åhlstedt, Helen Moe, Laila Bersås, Elin Lystad. 

---

NB!

7B piker 55 år senere (12 av dem) den 25. oktober 2016.

 Fra venstre: Marit Dahl (Pettersen),  Aud Harbak, Jorunn Strøm, Sonja Kystad (Elvedal, Eva Andersen (Eggan) Helen Moe (Kvam), Wally Esp (Lorentzen), Laila Bersås (Kvande), Elisabeth Åhlstedt (Dyrnes) Lisbeth Dalquist (Homme), Brit Lysklæt (Avatsmark).

Sittende fra venstre: Lærer gjennom 7 år Berit Winsnes Forseth og Anne Grethe Køhler

 


 

Kjell Egil Sterten: April 1957 - Nic'en Johansen til 4 B, Lilleby skole

I 1957 fikk vår klasse storfint besøk av Norges Fotballforbund, med Generalsekretær Nic. Johansen i spissen. Alle guttene fikk hver sin lærebok i fotballspillets kunst og regler. I boken lå en personlig hilsen til hver av guttene. Besøket skyldes nok vår fotballgale lærer Nyenget? Han tok oss ofte ned til fotballøkka på nedsiden av skolen, når norsk- og mattetimene ble for kjedelige. Jeg er nr. 2 fra høyre på nederste bilde.


 

Per Øverland: Historieglimt 189 - Lade kirke av Johan B. Rian

Fra Lademoen menighets julenummer i 1967 hitsettes en artikkel av daværende residerende kapellan Johan B. Rian om Lade kirke.

 

Lade kirke.

Foto: Bjørn Lien

God fornøyelse!

 


 

Per Øverland: Historieglimt 188 - Lade diakoniforening 50 år i 2002

Her får vi tilgang til blant annet hvor den fortsatt levende diakoniforeningen startet ved noe så enkelt som en telefon fra sognepresten tilbake i 1952, samt inntektsgrunnlag fra starten og funksjon.

Stiftelsesmøtet var i Sjømenns aldershjem.

God fornøyelse!

 


 

Per Øverland: Historieglimt 187 - Kollektivtransport på Lade og Lademoen

Per Øverland forteller oss her om historikken fra omnibuss med hest til trikken.

Bildet over er fra Byarkivet. Påskrift skal være:

"Det er sluttet kontrakter med Strømmens Værksted og A/S Norsk Elektrisk & Brown Boveri, Oslo, om levering av 6 boggisporvogner sommeren 1955. Vognene, som blir 12,5 meter x 2,6 meter med plass for ca. 85 passasjerer, vil koste ca. 300.000,- pr. stk." Er satt i drift den : 9-H-55 Linje 2.

God fornøyelse!


 

Eksproprieringen av Brodals Minde

Det har gjennom årene vært skumlet litt hva gjelder eiendommen Brodals Minde, og hvordan Strandveien Auto AS kom til å eie denne.

Lademoen Historielag har i denne sammenheng kommet over en interessant artikkel fra 1998, skrevet av Espen Hernes og utgitt i ”Giljotin”, nr. 22 i 1998. Der går Hernes langt i å antyde urent trav i prosessen. Følgende er delvis et resymé av nevnte artikkel:

Den gamle kolonialen til Samuel Almaas i Strandveien ble i 1977 solgt til Strandveien Auto, men sistnevnte kunne ikke umiddelbart rive gården, idet det skal ha foreligget en klausul om at kolonialen kunne drives så lenge eierne levde, eventuelt orket. Kolonialen ble nedlagt i 1982, og gården revet for å gi plass til Strandveien Autos utvidelse.

Samuel Almaas testamenterte sine 10 gårder til sine 12 barn. Men Brodals Minde var utelatt i testamentet. Den ene sønnen, Gunnar Almaas, endte opp med Strandveien 33.

Brodals Minde, derimot, var ikke nevnt i testamentet, og Gunnar Almaas’ sønn, Terje Almaas, skal inntil 1997 ha trodd at han, sammen med de andre etterkommerne etter Samuel Almaas, eide den drøyt 100 kvadratmeter store tomta. Denne skulle på et tidligere stadium ha vært benyttet som stall.

Vinteren 1997 skal Terje Almaas ha kommet over informasjon om at Strandveien Auto allerede 14 år tidligere hadde fått ekspropriert tomta. Dette kom som en overraskelse, siden Strandveien Auto av Terje Almaas så tidlig som i 1979 hadde fått avslått et tilbud om å få kjøpt Brodals Minde. Etter dette hørte han aldri mer hverken fra Strandveien Auto eller Trondheim kommune.

 

Over: Brodals Minde er den avlange eiendommen som delvis kommer under daværende Strandveien Autos bygning - nåværende Svartlamon kunst- og kulturbarnehage.

 

Så hva skjedde 14 år tidligere? I 1983 søker advokat Harald Krogstad på vegne av Strandveien Auto om Bygningsrådets samtykke til å foreta ekspropriasjon av Brodals Minde. Det viser seg at advokatens svoger er fungerende rådmann i Trondheim kommune, Erik Helgesen, og sistnevnte signerer følgende brev på vegne av Trondheim kommune:

”Som hjemmelshaver til eiendommen står Samuel Almaas, som døde 23.2.42. Hans hustru Oline Almaas, som satt i uskiftet bo, døde 20.1.50. I følge advokat Harald Krogstad, som opptrer på vegne av Strandveien Auto A/S ble ikke Brodals Minde gjenstand for skifte ved Oline Almaas’ død, og dagens eiere er således Samuel og Olines barn og deres arvinger… Samuel og Oline Almaas hadde 12 barn, hvorav flere har emigrert til bl.a. Canada og Australia. Flere av disse barna er døde og etterlater seg et ukjent antall arvinger. Det vil således være å sette i gang et stort og vanskelig apparat å oppspore samtlige av dagens eiere av Brodals Minde, hvilket ville være nødvendig dersom det skal avtales en kjøpesum for eiendommen og skjøte til Strandveien Auto. Det er i det hele tatt et spørsmål om en slik fremgangsmåte et praktisk gjennomførbar. Overfor advokat Harald Krogstad har vi derfor foreslått at Strandveien Auto søker om Bygningsrådets samtykke til å foreta en formell ekspropriasjon av Brodals Minde i medhold av bygningslovens § 39, nr. 2….Før saken forelegges Bygningsrådet til avgjørelse, ønsker vi deres eventuelle merknader til søknaden fra Strandveien Auto A/S…”. Brev et er adressert til tre av Terje Almaas’ onkler.

 

Over: Terje Almaas i dag.

 

Terje Almaas var selv kritisk til vanskelighetsgraden av å kontakte etterkommerne, idet han selv og de fleste andre bodde i Trondheim.

I 1986 kommer advokat Harald Krogstad på besøk til 90 år gamle Olaf Almaas, onkel av Terje Almaas, som bor på Laugsand Aldershjem. Krogstad får hans signatur, og er også eneste vitne til signeringen.  Olaf Almaas dør kort tid etter. På skjøtet har 90 år gamle Olaf akseptert en pris på kr. 10.000,- som uavkortet skal gå til vedlikehold av familiens gravsted. Kvadratmeterprisen ble dermed kr. 100,-.

Over: Strandveien 33 til høyre på bildet. Revet 1982/83. Postkort 1903.

 

I 1995 trakk assisterende rådmann Erik Helgesen seg under behandlingen av Strandveien 25 a og b, og inhabilitet ble oppgitt som grunn; han var jo svogeren til den ene parts advokat, H. Krogstad. Under behandlingen av Brodals Minde var han svoger til samme advokat som bistod samme klient, men habilitet var ikke da noe problem.

______

Kilder:

·         Klage til Stortingets Ombudsmann for forvaltningen fra Svartlamon beboerforening

·         Skjøte på eiendommen Brodals Minde, gnr. 415, bnr. 162 av 11.03.86

·         Brev fra Trondheim kommune – Teknisk avdeling til advokat Harald Krogstad med beskjed om godkjennelse til ekspropriering av eiendommen Brodals Minde, av 18.08.86

·         Brev fra Trondheim kommune – Teknisk avdeling til Frithjof, Olav og Helge Almaas med spørsmål om samtykke om ekspropriasjon av eiendommen Brodals Minde, 17.03.98

·         Folk & røvere nr. 24 - 1998

 


 

Roar Struck: Fødselsdagsselskap på Voldsminde - 1955

 

Barna på bildet er:

Foran fra venstre: Jan Arne Jensen, Karl Edgar Thomsen, Eli Ramstad, Solfrid Nilsen.

Bak fra venstre: Frank Thomsen, Solveig Struck, Kirsten Iversen,  Gunbjørg Dahlberg, Kari Nilsen.

Bildet er tatt 7. juli 1955, for 61 år siden, i Thomas von Westens gate, på Solveig Struck sin 9-års fødselsdag.

Det bodde mange barnefamilier på Voldsminde i 1940- og 50-årene. Voldsminde var barnerikt. Titt og ofte kunne man observere små grupper av selskapskledde barn, slik man ser på bildet. Alle skjønte at her var det et fødselsdagsselskap på gang. Barna på bildet er ute og leker i gaten, etter at de har kost seg inne med bløtkake og brus. Denne type servering var sett på som litt luksuriøst på den tiden, i en sparsom etterkrigstid, og var selvsagt da populært hos barna. Fødselsdagsselskapene var derfor begivenheter barna satte stor pris på. Vi ser da også at barna på bildet tydeligvis har det trivelig sammen. Gjestene i disse selskapene var gjerne naboer, venner og familiemedlemmer.

På Voldsminde i 1940- og 50-årene var barna ved selskapelige anledninger velkledd. Slik er det også med barna på dette bildet. Selv om mange familier på Voldsminde hadde trange familiebudsjetter i de første år etter krigen, så fant man alltid plass til å prioritere skikkelige klær til barna. Foreldrene på Voldsminde var nøye på at deres barn alltid skulle se skikkelig og velstelte ut. Vi ser at flere av pikene på bildet har store hårsløyfer som var typisk for denne tiden. Pikene har også på seg meget kledelig og tidstypiske kjoler. 3-hjulsykkelen som gutten på bildet holder i, ser vi er av meget enkel, men solid 1950-talls modell.

Roar Struck


 

 

Øystein Berg: Ole Andreas og Lovise Mathilde Berg

Øystein Berg har sendt oss et tidsbilde fra 1880-årene og fremover - delvis på Lademoen. Det er historien om hans farmor og farfar, født henholdsvis i Trondhjem og i Stjørdal. For en stor del bor de i Østersunds gate 16.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 186 - Kjerringberget på Lade

I dette Historieglimt tas vi med til sagnet om Kjerringberget, som gjengitt i "Julehilsen fra Lademoen menighet" fra 1959.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 185 - Bakkestrandens Bedehus 50 år i 1936

Over: Lademoen Bydelshus i september 2016. Foto: Bjørn Lien.

 

I Historieglimt 185 tar Per Øverland oss med til 1936 og jubiléet til Bakkestrandens Bedehus, i dag kalt Lademoen Bydelshus.

God fornøyelse!


 

Øystein Berg: Skolebilde Lademoen skole

Fra Øystein Berg har vi mottatt en artikkel som gir et godt tidsbilde fra perioden 1880 til midten av det forrige hundreår, samt noen flotte bilder.

I første omgang viderebringer vi et foto fra skolegården på Lademoen skole, ca. 1933-35.

Lademoen skole, ca. 1933-35.  Øystein Bergs far Alf M. Berg, født 9.1.1921, er i ca 5. rekke, ca nr 6 fra høyre.  Noen som kjenner noen navn?

 

Under: Utsnitt av Alf M. Berg. Han spilte fotball for Freidig før krigen.


 

Per Øverland: Historieglimt 184 - Tante Kikki på Lademoen

Over: Søstrene Holm på trappen til Finnes barnehjem. Tante Kikki er andre person fra venstre.

I dette Historieglimt forteller Per Øverland om Kristine Holm, eller "tante Kikki", som hun gjerne ble kalt. Hun hadde sin funksjon på Lademoen barnehave.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 183 - Gabriel Kielland på Lademoen

I sitt 183. Historieglimt presenterer Per Øverland oss for Gabriel Kielland. Mange vil kjenne igjen navnet som mannen bak de fabelaktige glassmaleriene i Nidarosdomen, men han har også en fortid her på Lademoen

God fornøyelse!

Over: H. W. Finnes barnehjem, bilde tatt 1911. Eier: Byarkivet.

 


 

Per Øverland: Historieglimt 182 - Lademoen Bydelshus

Det er vel knapt noen med fartstid fra Lademoen som ikke i én eller annen sammenheng har vært innom Lademoen Bydelshus, det være seg i forbindelse med konserter, fødselsdager, juletrefester, søndagsskole, barneteater, dans og mye annet.

Vi takker Per Øverland for hans 182. historieglimt(!).

God fornøyelse!


 

Jacob Kjos-Hanssen 1926-2016

Jacob var en de første medlemmer i Lademoen Historielag. Som tidligere fabrikksjef ved Preservingen kjente han Lademoen godt, hvilket vi har kunnet dra nytte av ved hans foredrag - det siste i 2014 i Lademoen kirke. Jacob næret en stor kjærlighet overfor de mange som han gjennom tidene delte arbeidsplass med.

Jacob Kjos-Hanssen lot Lademoen Historielag få tilgang til mangt fra Preservingen, som han hadde reddet fra en ublid skjebne. Endel av denne skatten kan du finne her.

Lademoen Historielag takker for ditt bidrag, humør, din innsats og og ditt engasjement, Jacob!


 

Roar Struck: Bilde av gutter og bil

 

Guttene på bildet er fra venstre Tor Hilmo og Roar Struck. Bak er U-6505, Plymouth P5 Special. Veteranbilguru Jomar Dahle kan opplyse at bilen hadde en sideventilert rekkesekser 3,2 liters motor med hele 88 hestekrefter.

Bildet er fra 1952. Bildet er fra Thomas von Westens gate. På den tiden var ikke de nye blokkene på Voldsminde bygget.  I bakgrunnen ser vi Innherredsveien og ovenfor ser vi skog- og friluftsområdet Kuhaugen. Dette var for øvrig et meget populært og mye benyttet friluftseldorado for barna på Voldsminde.  I dette område hadde tyskerne under krigen en luftvernartilleristilling. Vi på Voldsminde kalte dette stedet for Kanonhaugen. Denne kanonstilling var en del av et tysk militært forsvarssystem med luftvernkanoner, som skulle forsvare den tyske marinebasen Dora på Nyhavna på Lademoen mot allierte flyangrep. En lignende luftvernartilleristilling hadde også tyskerne på Ladehammeren, nær Nyhavna.  Gjerdet som vi ser til høyre på bildet er deler av gjerdet til entreprenørbedriften A/S Jernbeton. Denne bedriften hadde sitt store lagerområde på det område hvor de nye Voldsminde-blokkene senere ble bygget.  Gjerdet er for øvrig forsynt med piggtråd. Gjerdet fra bilen og i retning Innherredveien er gjerdet til gatens tørkeplass for klær. Vi ser en dør i gjerdet like bak bilen på bildet. Dette er inngangen til et område som innbyggerne i Thomas von Westens gate hadde til disposisjon som tørkeplass. Denne ble mye benyttet av husmødrene i Thomas von Westens gate. Tørkeplassen ble benyttet store deler året – fra tidlig om våren til sent på høsten. Det kunne bli trangt om plassen i tørkerommene i kjellerne, derfor kom tørkeplassen godt med. Ofte var tørkestativene fullt belagt med klær til tørk. På Voldsminde vasket mødrene ofte og mye. Vasken skjedde for hånd og i store kar, slik av dette var hardt og slitsomt manuelt arbeid. Da den automatiske vaskemaskin ble tatt i bruk utover i 1950-årene ble dette arbeidet lettere. 

I den tidens familiemønster på Voldsminde var mange, antagelig de aller fleste husmødre, hjemmearbeidende. Matlaging, renhold og vask av tøy var aktiviteter som tok mye tid. Selv om både barns og voksnes klær ikke var av siste mote og kunne være meget velbrukt, så skulle klærne være rene og hele. Dette gjaldt enten antrekket skulle brukes til fritid eller til mere festlige anledninger. Bak på bildet ser vi to små bygninger med skrått tak som er bygget inntil tregjerdet. Inne i disse små bygningene var avfallsdunker hvor folk kvittet seg med avfall. Tømming av disse dunker ble besørget av ansatte fra renholdsetaten i Trondheim kommune.                                                                                    

På Voldsminde var man nøye med at omgivelsene og nærmiljøet skulle være rent og ryddig. Det var en myndig vaktmester for Voldsminde-komplekset, som hadde et oppsyn med disse ting. Hans navn var Kristiansen. Det ble ikke tolerert at rot fløt omkring. Beboere, barn eller voksne, som syndet mot dette, fikk fort klar beskjed fra naboer eller vaktmester om å skjerpe seg på dette området. Og dette var klare meldinger som ble etterkommet. Det store leiegårdskomplekset på Voldsminde var et uttrykk for moderne og banebrytende boligbygging i Norge da det ble oppført fra 1935. Arkitekt var Sverre Pedersen, professor ved arkitektavdelingen ved Norges Tekniske Høyskole (NTH), og en av landets fremste byplanleggere. Sverre Pedersen var forøvrig trondhjemsgutt, fra Lademoen. Han var født i 1882 og vokste opp i Ladeveien 5 (Sandstad) på Lilleby. Dette var en eiendom som hans far og farbror, losene Pedersen, hadde kjøpt.  

Jeg har i ettertid hørt at kjellerne på Voldsminde ble konstruert og beregnet til å fungere som tilflukts- og dekningsrom i krigssituasjoner. Dette kan jeg ikke bekrefte riktigheten av. Men etter det jeg har brakt i erfaring, kan jeg bekrefte at vi som oppholdt oss i dekning i disse tilfluktsrom under krigen, når flyalarm var varslet, følte at disse kjellerne ga oss rimelig god sikkerhet og trygghet mot flyangrep.  Den tyske marinebasen, Dora, på Nyhavna på Lademoen, var de allierte flyenes bombemål. Vissheten om at Voldsminde lå i god avstand fra Nyhavna, bidro nok også til å skape en trygghetsfølelse blant innbyggerne på Voldsminde, når de var i dekning i tilfluktsrommene. 

Bilen på bildet var en av de få biler som fantes på Voldsminde i årene like etter krigen.  Jeg kan ikke huske annet enn at i Thomas von Westens gate fra den tid bildet ble tatt, i 1952, så var det toppen 4 til 5 familier som hadde bil. Det betyr at av 78 hushoIdninger i gaten, så var det 4 til 5 husholdninger som disponerte bil. Med andre ord så var det en meget lav biltetthet. 4 til 5 biler fordelt på 78  husholdninger, betyr at ca. 5-6 % av husholdningene i Thomas von Westens gate disponerte bil. I de andre deler av Voldsminde så var nok også biltettheten på samme nivå som i Thomas von Westens gate, antar jeg. Den tids Voldsminde bestod av 302 leiligheter eller husholdninger, slik at antallet biler på Voldsminde i 1952 lå anslagsvis rundt 15-20 stykker, i henhold til mine beregninger.

 Tallmateriale av i dag indikerer at anslagsvis 70-75 % av de som i dag bor i en husholdning på Voldsminde eier bil. Disse sammenligningstall illustrerer den dramatiske økningen i bilhold på Voldsminde fra tiden like etter krigen og frem til i dag. Det var i 1940- og 1950-årene selvsagt ikke vanskelig å finne parkeringsplass på Voldsminde. Bilene ble parkert i gatene, slik vi ser på bildet. Dette gikk bra så lenge det var få biler.  De byplanleggere, arkitekter og ingeniører, som planla og bygde Voldsminde før krigen, i årene 1935 til 1938, hadde vært forutseende med mangt og mye. Men parkeringsplasser til beboerne hadde de nok ikke tenkt på. Men det ser ut som om dagens Voldsmindebeboere har løst parkeringsbehovet på en fornuftig måte.

Fra krigens avslutning i 1945 og frem til 1952 var det nok bare en beskjeden øking av antall biler på Voldsminde. Videre frem til 1960 var øking av antallet biler på Voldsminde også beskjedent. Det prosentvise antall av husholdninger som disponerer bil (biltettheten)  på Voldsminde vil neppe øke noe særlig utover dagens høye nivå i årene fremover. Trondheim har blant annet en ambisjon om å sikre nullvekst i personbiltrafikken i årene som kommer.

I 1960 skjedde det en ting som endret bilholdet og økte antallet biler ganske dramatisk i Norge. Rasjoneringen av personbilen ble opphevet 1. oktober 1960. I prinsippet var bilen tilgjengelig for alle fra den dato. Denne opphevelsen medførte en meget rask øking i tallet på registrerte biler. Da dukket det etter hvert opp mange nye biler på Voldsminde. Min far var en av dem som da kjøpte bil. Han kjøpte en Ford Anglia. Disse bilene med det spesielle bakvinduet, var populære på den tid. Bilen vi ser på bildet var eiet av Arvid Engesbak. Han bodde med sin familie i Thomas von Westens gt 6. I henhold til bilens registeringskort så har bilen data som følger:

Registreringsnummer: U-6505 

Fabrikkmerke: Plymouth (Chrysler)

Årsmodell: 1938

Typemerke: P5 Special

Arvid Engesbak kjøpte bilen allerede i juni 1946. Kanskje er den bilen vi ser på bildet, den første bilen, som ble kjøpt etter krigen av en innbygger på Voldsminde. (Arvid Engesbak drev Vulkaniseringskompiet i Søndre gate. Red.)

For de som er interessert i Voldsmindes historie fra 1940 og 1950 årene, anbefales å lese historiefremstillingen "Minner fra Voldsminde". Her forteller Voldsminde-guttene Egil Furunes, Tore Eid og Bjørn Heglie om Voldsminde og sin oppvekst på Voldsminde i disse årene. Fortellingene til disse tre karene om et Voldsminde både i krig og fred, er meget levende, spennende og interessante. Man finner frem til denne unike Voldsminde-historie ved å gå inn på nettstedet "Minner fra Voldsminde – Lademoen historielag".

Blant Per Øverlands mange flotte og interessante historieglimt fra Lademoen, finner vi også historieglimt nr. 55 med tittel "Voldsminde" og historieglimt 179 med tittel " Sverre Pedersen på Lademoen".  Dette anbefales lest av alle historieinteresserte. Også dette stoff finner vi på nettsiden til Lademoen historielag.

 

Roar Struck

 


 

Per Øverland: Historieglimt 181 - Sverre Pedersen på Lade

Dette er det fjerde og foreløbig siste historieglimt om Sverre Pedersen, denne gang med fokus på Lade kirke og Lade Gård som "Fondmotiv". God fornøyelse!

"Lade Kirke med sit vakre Taarn...", skriver Sverre Pedersen. Foto: Bjørn Lien.

 


 

Roar Struck: Barn på "Rampen" i 1951 og Voldsminde i krigsårene.

Barna på bildet er som følger:

Første rekke fra venstre: Kari Nilsen, Tore Nilsen, Solveig Struck, Sissel Hågensen.

Bak fra venstre: Knut Terje Skjærvold, Frank Thomsen, Per Hybertsen, Roar Struck, Jan Fredrik Johnsen, Svend Emil Aunan.

Barna på bildet er mellom 4 og 10 år gamle. De aller fleste av disse barna er født under krigen, 1940-45. Disse barna er i dag, i 2016, mellom 69 og 75 år.  Bildet skal være fra 1951, for 65 år siden, og bildet et tatt på et område, som i dag er innlemmet i Lademoen kirkegård. Dette området ble kalt for "Rampen", og dette området var avgrenset av den Mosaiske kirkegård, bebyggelsen langs Innherredsveien og Thomas von Westens gate. I utstrekning var området ca. 30 m bredt langs Thomas von Westens gate, og ca. 60 -70 m langt, i flukt med den Mosaiske kirkegård.

Frem til midten av 1950–årene, da det ble en del av kirkegården, var dette et populært og mye benyttet friområde for barn fra Voldsminde. Det lå blant annet en liten fotballbane her. Under krigen hadde mange familier fra Voldsminde, kaninbur her. Her ble det avlet kaniner som igjen ga et meget velkomment tilskudd til kostholdet i mange familier. Kaninene ble holdt i bur, spikret av trekasser og med en nettingdør i front. Under krigen gjaldt det å holde sulten fra livet og da kom både kaninkjøtt og svenskesuppe godt med. Sulten lå nok ikke langt unna for mange på Voldsminde under krigen, men folk var oppfinnsomme og hadde evnen til å skaffe seg mat av et eller annet slag. Det ble til og med dyrket tomater og agurker i verandakassene på Voldsminde. All denne energi og matauk for å skaffe dagens føde, førte nok til at de av barna på bildet, som ble født under krigen, ganske sikkert fikk den mat og ernæring de trengte i krigsårene. Barna på Voldsminde var prioritert når det gjaldt mat, og barnefamilier fikk derfor også tildelt matrasjoneringsmerker som skulle bidra til å sikre et forsvarlig kosthold. Voldsminde hadde en ressurssterk befolkning.                       

Flyalarm ble under krigen varslet med uling fra sirener.  Barn på Voldsminde i krigsårene, blant dem undertegnede født i januar 1942, hadde den skremmende opplevelse av i all hast, å bli tatt med ned i tilfluktsrom av sine foreldre når flyalarmen gikk. På Voldsminde var vaskekjellerne utstyrt slik at de kunne fungere som tilfluktsrom. Beboerne hadde utstyrt tilfluktsrommene med madrasser og stoler, og som beskyttelse mot gass tildekket man vinduene med tepper som var fuktet med vann. Foran kjellervinduene var det satt opp kasser med sand for å beskytte mot splinter.

Den store marinebasen som Deutsche Kriegsmarine hadde på Nyhavna, Dora 1 og 2, var et prioritert mål for allierte bombefly. Denne marinebasen var et av de største havneanlegg tyskerne bygget for ubåter.  Ubåtene herfra utgjorde en stor trussel for de allierte skipskonvoiene som seilte langs norskekysten på vei til Murmansk. Disse skipene var lastet med alle typer alliert krigsmateriell som ble benyttet av Den russiske hær (Røde Arme) i de harde kampene på Østfronten i Russland. Ved flyalarm, dvs. varsel om flyangrep, utløste tyskerne ved hjelp av kjemikalier er kraftig røykutvikling. Røykteppet skulle bidra til å gjøre det vanskelig for angripende bombefly å finne de objekter de skulle bombe. Tyskerne hadde kraftige lyskastere med lysstråler som sveipet over himmelen for å oppdage angripende bombefly. Tyskerne hadde luftvernkanoner både på Kuhaugen og Ladehammeren. Røykteppet og den litt sure lukten av dette, kunne ligge over Voldsminde i lang tid etter at signalet " Faren over" var gitt. Enkelte ganger kunne oppholdet i tilfluktsrommene bli kortvarig for Voldsminde-innbyggerne , da det raskt ble signalisert "Faren er over". Andre ganger kunne man bli sittende i timevis i tilfluktsrommene. Heldigvis var det som oftest falsk alarm. Men en gang var det alvor. Lørdag kl. 14.14, 24. juli i 1943 ble Nyhavna på Lademoen angrepet av 41 amerikanske bombefly – kalt "Flyvende festninger – Flying Fortress" fra den 8. amerikanske luftflåte med baser i England.

WikiStrinda skriver bl.a. følgende om denne hendelse:" Det ble sluppet til sammen 316 bomber, hver på 250 kilo. På bakken var skadene omfattende. Alle de seks marineverkstedene på Ladehammerkaia var ødelagt. Kriegsmarineverft  Drontheim’s  hovedkvarter på Vinmonopolet var utbrent, og det var store skader på anlegg over Ladehammeren. 43 bomber rammet sivilt norsk område. Gassverket var totalskadet, og bomber hadde falt så langt østover som Bromstad og Charlottenlund. I alt 31 tyskere og 8 norske sivile mistet livet i flyangrepet. Noen av de omkomne var nordmenn i tysk tjeneste. Men to av dem, et ungt par, var blitt drept da Villa Heimhug på Charlottenlund fikk en fulltreffer. På Nyhavna hadde bombene senket en slepebåt, en tysk ubåt (U-622), og skadet en tysk jager (krigsskip)". Her kan bemerkes at Gassverket som ble truffet lå i Ladeveiens og Lilleby skoles nære naboskap. Lade kirkegård fikk også merke bombingen. Ubåtanleggene Dora 1 og 2, som huset mange ubåter, kom tydeligvis godt ifra dette allierte bombeangrep, da disse anleggene nærmest var å anse som bombesikre. Takene på disse bunkerne er 3.5 m tykt  og består av armert betong og veggene av armert betong er 3 m tykke. Et stort flyangrep mot Trondheim ble avbrutt i 1944.           

WikiStrinda skriver følgende om dette:"22. november 1944 ble Trondheim spart for massiv ødeleggelse. Et større angrep var underveis den dagen, men de 171 Lancaster bombeflyene fra "Royal Airforce" slapp aldri noen bomber. Tyskernes tåkelegging over Trondheim var effektiv, og britene hadde streng ordre om ikke å blindbombe en vennligsinnet norsk by". Det er klart at Nyhavna på Lademoen var et viktig bombemål her. I sum kan en kanskje si at befolkningen på Lademoen slapp rimelig greit unna alliert flyaktivitet under krigen. På bildet av Voldsminde-barna ser vi til venstre en tysk militærbrakke bak kirkegården. Den ble senere revet. Et lite stykke bak denne militærbrakken lå en leir med russiske krigsfanger. Til høyre på bildet ser vi en stor boligeiendom som grenser opp mot Innherredsvegen. Den var eiet av Trondheim kommune, så vidt jeg husker, og dette var bolig for prester og sognepresten i Lademoen menighet. Bak barna og bak kirkegården kan vi skimte 5 hus som ligger på rekke og rad. Dette var tyske offisersboliger som ble bygget i Thomas Hirsch’ gate.

Det var jo ikke lang veien herfra og ned til marinebasen på Nyhavna.  I det tyske militærhierarkiet var ubåtvåpenet i Kriegsmarine høyt rangert. Tyske marineoffiserer skulle derfor bo bekvemt og leve bekvemt når de ikke var tjeneste. Jeg antar at det i den tyske mannskapsbrakken til venstre på bildet, bodde menige tyske soldater, som fungerte som vaktmannskaper og som kokker og tjenestepersonell for marineoffiserene i husene ved siden av. Disse representantene for Deutsche Kriegsmarine var et nært naboskap til Voldsminde under krigen. Det var jo litt av et naboskap - merkelig å tenke på. Her bodde det ganske sikkert flere tyske marineoffiserer som titt og ofte la ut på tokt med sine ubåter og andre marinefartøyer fra Nyhavna på Lademoen. Toktene gikk til Atlanterhavet utenfor norskekysten hvor de jaktet på og senket alle typer allierte skip, herunder norske, enten skipene gikk i frakt med vanlige varer, eller de fraktet krigsmateriell til Murmansk i Russland. Særlig ubåtene senket mange allierte skip og tok livet av et stort antall allierte sjøfolk. De allierte konvoiene var sterkt bevoktet av allierte krigsskip, heriblant norske. Derfor ble mange av de tyske marinefartøyer som angrep disse konvoiene, senket av allierte krigsskip. Mange tyske marinefolk omkom her. Derfor kan vi nok anta at flere av de marineoffiserer som bodde i forlegningene ved Lademoen kirkegård, aldri kom tilbake til Trondheim etter tokt. De hadde fått sine våte graver ute i Atlanteren.

Ut fra det man husker, har hørt og lest om krigsårene, kan man nok hevde at Lademoen og befolkningen på Lademoen hadde krigen tett innpå seg på mange måter. For de som er interessert i Voldsmindes historie i fra 1940 og 1950 årene, anbefales å lese historiefremstillingen "Minner fra Voldsminde". Her forteller Voldsmindeguttene Egil Furunes, Tore Eid og Bjørn Heglie om Voldsminde og om sin oppvekst på Voldsminde i disse årene. Fortellingene til disse tre karene er meget levende, spennende og interessante. Man finner frem til denne unike Voldsmindehistorie ved å gå inn på nettstedet "Minner fra Voldsminde – Lademoen historielag".

Roar Struck

 

Under: Flyalarm er varslet. Røyklegging av Voldsminde er på gang, ved Thomas von Westens gate.

http://lademoenhistorielag.com/images/Roklegging%20Thomas%20von%20Westen%20gate.jpg


 

Terje Wangberg: "Nokka ska vi levva av".

Levende fortalt fra livet på og rundt Lade Fabrikker.

Over: Pakking av Signal tannkrem, Lade Fabrikker, 1962. Fra venstre: Anne Lise Rønning, Eva Horwath og Waldemar Johansen. Fra Sissel Thoresen Busch.

 


 

Per Øverland: Historieglimt 180 - Sverre Pedersen på Bakke

Dette er det tredje Historieglimt om Sverre Pedersen i denne omgang - denne gang om Bakke.

Over: Postkort poststemplet julaften 1906 fra Kjøpmannsgata mot Bakke-siden. Eier: Trondheim Byarkiv.

God fornøyelse!


Roar Struck: Dirigent Ivar J. Bonsaksen og Lademoen Kirkes Guttekor (LKG) på sangertur

Bildet er fra sangerturen Lademoen Kirkes Guttekor hadde til Nord-Trøndelag i 1953, så langt jeg husker. Vi ser dirigent Ivar J. Bonsaksen i kjent og kjær positur, i front av to rekker med korgutter. Jeg mener å gjenkjenne de to guttene som står først i hver rekke, til å være dirigent Bonsaksens sønner. Guttene står oppmarsjert klar til å gå inn i en kirke eller forsamlingslokale hvor man skulle synge. Noen vil sikkert kjenne igjen bygningene og således stedet som vises på bildet. Det ser ut som om oppstillingen av korguttene her i to rekker, er organisert etter alder. Fremst i rekken kommer de yngste guttene og lengre bak de eldre. På bildet ser vi kun de yngste guttene i koret. Det er gutter født i årene 1944 og 1945. De var altså den gang mellom 8 og 9 år gamle. I dag, i 2016, er disse karene vel 70 år gamle.  Selv om det er 63 år siden bildet ble tatt, føler jeg meg sikker på at guttene på bildet og alle oss andre som var sangere i kirkens guttekor, minnes tilbake på disse årene med glede.

Dirigent Ivar J. Bonsaksen huskes nok av alle tidligere korgutter, både med respekt og glede. Han var en dirigent, en korleder og ungdomsleder med kvalitet og med fine lederegenskaper. På midten av 1950-tallet besto Lademoen Kirkes Guttekor (LKG) av vel 70 guttestemmer og 10 mannsstemmer. På bildet av guttekoret tatt i 1955 ser vi koret i denne størrelse. Dette bildet er å finne på hjemmesiden til Lademoen historielag. Terje B. Wangbergs artikkel på historielagets hjemmeside med tittel "LKG – HVA VAR VEL  DET" tar for seg guttekorets tilblivelse og interessante historikk. Denne historikk fra Terje, blir nok lest med stor glede av så vel tidligere korgutter, som av de tilhørere som fikk den gode opplevelse av å høre guttekoret synge, enten det var i Lademoen kirke eller på andre arenaer. Terje skriver at dirigent Bonsaksens alt fra starten vektla at medlemskapet og korvirksomheten også skulle være av både sosial og lærerik karakter. Guttekoret arrangerte hyggekvelder, og skidager og idrettsdager var årlige innslag.

Syngespillet "Fra Posepiltenes dager", som Terje er inne på, var et løft og en utfordring, ikke bare for dirigent og korgutter, men også for foreldre som var aktive med produksjon av drakter og diverse arrangørmessige opplegg. Hele koret deltok i syngespillet.

Hovedrollene med solosang, hadde Terje B. Wangberg som Adrian Posepilt og Helge Johansen som den trondhjemske rikmannsdatteren Dora. Resten av korguttene, herunder undertegnede, utgjorde den store flokken av trondhjemske fattiggutter, kalt posepilter. Alle guttene i kirkens kor skulle ha en rolle i syngespillet – det var i Bonsaksens ånd.

Historien som syngespillet omhandler, er tatt fra Trondheim på slutten av 1600-tallet, for over 300 år siden. Guttene bodde på Blådegnhuset som det ble kalt på folkemunne, og det var et barnehjem for gutter. Guttene fikk en form for undervisning på Katedralskolen, og hadde også lov til å be om almisser gjennom sang. Guttene ble kalt blådegner på grunn av de blå og grå vadmelsuniformer de bar, eller posepilter, som er dansk for fattiggutt. Det de fikk av almisser puttet de ned i posene. Adrian Posepilt gjorde forøvrig, takket være sangstemmen og sin intellektuelle begavelse, steg oppover på den sosiale rangstigen, som ellers ville vært utenkelig for et foreldreløst barn på 1600-tallet.

At forestillingen gjorde stor suksess i Trondheim er kanskje unødvendig å nevne. For de guttene i koret som deltok, ble nok også dette et minne for livet. Denne spennende historien om disse syngende og fattige guttene fra gamle dagers fascinerende Trondheim, er skrevet av den kjente trondheimsforfatteren Kristian Kristiansen.

 

Roar Struck


Litt kuriosa

Lademoen i tiåret før 1900: Mangler vann, kloakk, skole, post og kirke. Bydelen har ca. 80 brønner, hvorav nesten  samtlige i 1895 ble kategorisert som ”urene”. Annenhver husholdning har gris og høns, og det florerer med sykdom, sosiale problemer og elendige hygieniske forhold. Det av Trondheims latrineinnhold som ikke får plass på jordene blir dumpet i Lamofjæra, hvilket er godt merkbart, spesielt ved fjære sjø.

 

Det kan se ut som at da Trondheims befolkning i 1897 klippet snoren ved åpningen av Bakke bro - og i nysgjerrighet krysset Nidelven -  oppdaget man Lademoen. I hvert fall kan det virke slik om man studerer de neste års byggeaktivitet, for på syv år kom følgende:

  • 1899: Lademoen postkontor - forøvrig nedlagt 2001

  • 1900: Lademoen brannstasjon - nedlagt 1963

  • 1900: Lademoen politistasjon - nedlagt 1958

  • 1902: Lademoen kirkegård

  • 1904: Lademoen jernbanestasjon - nedlagt 1967, og gjenoppstått som holdeplass (leskur) i 2007

  • 1905: Lademoen kirke

  • 1906: Lademoen skole - ble ungdomsskole i 1967, og nedlagt i 1993

På denne tid hadde Østbyen ca. 17.000 innbyggere, hvilket utgjorde halvparten av byens befolkning. Men det var viktig å holde denne nye bydels befolkning adskilt fra resten av byen, så derfor kom Lademoen skole i 1905, og allerede seks år senere kom Lilleby skole.

I tillegg fikk Trondheim på den tid et stadig større behov for arbeidsplasser. Det ble derfor en presserende oppgave for byens politikere å sikre at de som skulle fylle disse jobbene fikk egnet sted å bo – og det måtte selvsagt være vekk fra den øvrige befolkning. Dermed fikk Trondheim i 1913 sitt "Soweto-dokument" i form av Reguleringsplan nr. 306, hvor det blant annet står:

 

Det manglet bare piggtråden! Arbeiderbefolkningen skulle pr. reguleringsplan holde hus på Østbyen! Og denne reguleringsplan gjelder fortsatt i Trondheim kommune. Vi har (2010) på Lademoen 408 kommunale boliger mens for eksempel Nardo har to. Soweto-dokumentet av 1913 sørget for det. Hadde Sør-Afrika fortsatt hatt apartheid kunne Lademoen ha vært vennskapsbydel med Soweto...

Ved å sørge for å eie brorparten av boligene i en enkelt bydel, sikret kommunen kontroll over hvor ”Arbeiderbefolkningen” skulle bo – og ikke bo. Kommunen kom til å bli den klart største boligbesitter på Lademoen, og mange av kommunens mer enn 400 boliger her er fra starten av 1900-tallet. De disponeringer som ble gjort for mer enn 100 år siden har konsekvenser også i dag. Lamon er fortsatt byens verste bydel innenfor de fleste sosialfaglige mål:

  • dårligst på inntekt

  • nest dårligst på utdanning

  • flest antall familier med enslig forsørger (71 %)

  • 1 av 4 flytter hvert år

  • Men vi er til gjengjeld på toppen når det gjelder grov vold.

Hus bygd på Nerlamon fra 1900 var jevnt over av luguber kvalitet, dårlig isolering, høye driftsutgifter – i likhet med i dag. Det sies at dersom man i enkelte hus tok av tapet/pappen kunne man se ut. Store familier var regelen, og følgelig trangboddhet

Husleie i de første arbeiderboliger i Anton Kalvaas gt. var kr. 28,- - i dagens penger blir det 1428,-. Hvem betaler det idag? Trondheim kommune tar idag 3129,- for samme leiligheter.

 

Hvem bodde her i starten?

Berit Austengs "Sosiale forhold ved Lilleby skole 1911 – 1921" sier mye om det. Hun har samlet data om Lilleby skole første år, og samlet disse i en svært interessant rapport. Her er noen smakebiter:

Det er ikke foretatt grundige statistiske undersøkelser om hvem som bodde på Lademoen fra århundreskiftet og frem til krigen. Vi kan få et innblikk ved å se på Lilleby skoles tall. Hvem var foreldrene? Ledigheten var jevnt over stor i Østbyen, men følgende yrker er oppført under ”Foresatte”:

Menn:

kaiarbeider, ølkjører, reisende, repslager, bergmand, klinker, tjener, høvelmester, kjedelsmed, snekker, bakersvend, stryker, vintapper, forgylder, bybud, graver, sildesjauer, bedstemand, repslager, garver, vedhugger, kobberslager, stenarbeider, bordskriver, barberer, domkirkearbeider, bruspakker, jernstøber, løsarbeider, skredder, sjauer, sporskifter, vognmand, bødtker

Kvinner:

kone, enke, pike eller ”fraværende fra hjemmet hele dagen”.

Sykefraværet på Lilleby var fra starten verst i byen. Jentene varierte mellom 6 og 9 prosent, og guttene noe mindre. Dette hadde nok flere årsaker, noen måtte pleie syke familiemedlemmer, egen sykdom, manglende klær/sko. Spanskesyke, difteri, lungebetennelse etc. går igjen. Instruks for vaktmester var at temperatur om vinteren skulle være 14 grader...

Over 30% av elevene på Lademoen og Lilleby skoler hadde utøy i en telling fra 1919.

Skofond – i 1919 var det på drøyt 1900,-. Også tilskudd fra Trondhjem Brendevinsamlag med kr. 1000,-.

1915: 30 % får offentlig bespisning på skolen, mens Bispehaugens tall er 3%.

 



 

Huletur til tysk operasjonsjonsstue

 

Fosformaling

 

Fra "Engelandlied"

 

Fra hula

 

Lademoen Historielag tok onsdag 5. juni en liten tur inn i tyskernes gamle operasjonsstue på Ladehammeren. Den skal snart stenges, og et følge på ca. 25 fikk tatt noen bilder.

Nytt:

Paul Grøntvedt og Harald Martinsen har vært så elskverdige å låne bort bilder fra skoleåret 1954-1955, Lademoen skole, med navnefortegnelse. I tillegg har de skaffet til veie bildet fra 50-årsjubileet tatt på Lerkendal stadion:

 

Lademoen skole, 7A 1954-1955

Lademoen skole, 7B 1954-1955

 

Lademoen skole, 7A piker, 1954-1955

 

Avgangsklassene Lademoen skole, 1955, på Lerkendal i 2005

 

  Konfirmasjon i Vår Frue kirke 1955:

Tor Haugnes, Georg Toldnes, Harald Martinsen, Bjørn Bergmann, Ove Skjevig, Emil Vold, Harry Martinsen, Jonny Ålberg og Unni Magnussen.

 


 

 


Kontaktinfo:

Telefon
72 600 362 - 99 02 46 46
Postadresse
Strandveien 13, 7067 Trondheim
E-post
bjorn@lademoenhistorielag.com