Lademoen Historielag

Lademoen minnealbum - ny utgave

Lademoen minnealbum er nå ferdig i ny utgave - og vesentlig påbygd i forhold til tidligere. Blant annet er det kommet til en historisk betraktning om Svartlamons tilblivelse skrevet av Espen Hernes. Boka koster kr. 325,-, og kan bestilles hos Trond Moksnes (foto under), tlf. 73 54 51 33. En fin gave!

Lademoen Historielag har eget domene - http://lademoenhistorielag.com. Historielaget ønsker å ha denne siden som et kontaktpunkt for interesserte i Lademoen og bydelens historie. Det vil etter hvert bli lagt ut bilder og tekst, og vi inviterer til å sende inn bilder til nettsiden, slik at flere kan lære mer om Trondheims mest spennende og sjarmerende bydel. Bilder, tekst og kommentarer sendes bjorn@lademoenhistorielag.com eller til Lademoen Historielag, Østersunds gate 1, 7042 Trondheim.

Østbyen hadde en gang ca. halvparten av byens befolkning, og det har vært mye gjennomtrekk av folk gjennom mesteparten av 1900-tallet. Dette betyr at vi som lever som annen- eller tredjegenerasjons trondhjemmere med stor sannsynlighet har hatt slekt på Lademoen. Er du nysgjerrig kan du finne overikt over folketellinger på http://www.disnorge.no/ eller du kan dra ned på Trondheim folkebibliotek for å sjekke Adressebok for Trondhjem for forskjellige år. Også Byarkivet (Dora) har slike bøker.

De fleste bilder vi har på vår hjemmeside har vi fått fra Byarkivet, og vi skylder Haldis Isachsen ved Byarkivet en stor takk for innsyn og mye mas!

Andre større bidragsytere:

Sven Andresen, Torbjørn Torgersen, Per Øverland, Jan-Petter Næss, J. Løvås/Jacob Kjos-Hanssen, Gisle Haugan, Rolf Brechan, Jørn Djupmork, Harald Berg, Birgit Forsell, Geir Ulriksen, Bernt-Erik Matson, Bjørn Eggen, Jan Hansen, hr. Spjelkavik, Espen Hernes, Lillian Seehuus og Jan Aunaas.

NYTT! Per Øverland har gitt Lademoen Historielag tillatelse til å legge ut sin "Historieglimt fra Lade og Lademoen", (krever Acrobat Reader, som du kan finne her).

Litt kuriosa

Lademoen i tiåret før 1900: Mangler vann, kloakk, skole, post og kirke. Bydelen har ca. 80 brønner, hvorav nesten samtlige i 1895 ble kategorisert som ”urene”. Annenhver husholdning har gris og høns, og det florerer med sykdom, sosiale problemer og elendige hygieniske forhold. Det av Trondheims latrineinnhold som ikke får plass på jordene blir dumpet i Lamofjæra, hvilket er godt merkbart, spesielt ved fjære sjø.

Det kan se ut som at da Trondheims befolkning i 1897 klippet snoren ved åpningen av Bakke bro - og i nysgjerrighet krysset Nidelven - oppdaget man Lademoen. I hvert fall kan det virke slik om man studerer de neste års byggeaktivitet, for på syv år kom følgende:

1899: Lademoen postkontor - forøvrig nedlagt 2001
1900: Lademoen brannstasjon - nedlagt 1963
1900: Lademoen politistasjon - nedlagt 1958
1902: Lademoen kirkegård
1904: Lademoen jernbanestasjon - nedlagt 1967, og gjenoppstått som holdeplass (leskur) i 2007
1905: Lademoen kirke
1906: Lademoen skole - ble ungdomsskole i 1967, og nedlagt i 1993

På denne tid hadde Østbyen ca. 17.000 innbyggere, hvilket utgjorde halvparten av byens befolkning. Men det var viktig å holde denne nye bydels befolkning adskilt fra resten av byen, så derfor kom Lademoen skole i 1905, og allerede seks år senere kom Lilleby skole.

I tillegg fikk Trondheim på den tid et stadig større behov for arbeidsplasser. Det ble derfor en presserende oppgave for byens politikere å sikre at de som skulle fylle disse jobbene fikk egnet sted å bo – og det måtte selvsagt være vekk fra den øvrige befolkning. Dermed fikk Trondheim i 1913 sitt "Soweto-dokument" i form av Reguleringsplan nr. 306, hvor det blant annet står:

Det manglet bare piggtråden! Arbeiderbefolkningen skulle pr. reguleringsplan holde hus på Østbyen! Og denne reguleringsplan gjelder fortsatt i Trondheim kommune. Vi har (2010) på Lademoen 408 kommunale boliger mens for eksempel Nardo har to. Soweto-dokumentet av 1913 sørget for det. Hadde Sør-Afrika fortsatt hatt apartheid kunne Lademoen ha vært vennskapsbydel med Soweto...

Ved å sørge for å eie brorparten av boligene i en enkelt bydel, sikret kommunen kontroll over hvor ”Arbeiderbefolkningen” skulle bo – og ikke bo. Kommunen kom til å bli den klart største boligbesitter på Lademoen, og mange av kommunens mer enn 400 boliger her er fra starten av 1900-tallet. De disponeringer som ble gjort for mer enn 100 år siden har konsekvenser også i dag. Lamon er fortsatt byens verste bydel innenfor de fleste sosialfaglige mål:

dårligst på inntekt
nest dårligst på utdanning
flest antall familier med enslig forsørger (71 %)
1 av 4 flytter hvert år
Men vi er til gjengjeld på toppen når det gjelder grov vold.

Hus bygd på Nerlamon fra 1900 var jevnt over av luguber kvalitet, dårlig isolering, høye driftsutgifter – i likhet med i dag. Det sies at dersom man i enkelte hus tok av tapet/pappen kunne man se ut. Store familier var regelen, og følgelig trangboddhet

Husleie i de første arbeiderboliger i Anton Kalvaas gt. var kr. 28,- - i dagens penger blir det 1428,-. Hvem betaler det idag? Trondheim kommune tar idag 3129,- for samme leiligheter.

Hvem bodde her i starten?

Berit Austengs "Sosiale forhold ved Lilleby skole 1911 – 1921" sier mye om det. Hun har samlet data om Lilleby skole første år, og samlet disse i en svært interessant rapport. Her er noen smakebiter:

Det er ikke foretatt grundige statistiske undersøkelser om hvem som bodde på Lademoen fra århundreskiftet og frem til krigen. Vi kan få et innblikk ved å se på Lilleby skoles tall. Hvem var foreldrene? Ledigheten var jevnt over stor i Østbyen, men følgende yrker er oppført under ”Foresatte”:

Menn:

kaiarbeider, ølkjører, reisende, repslager, bergmand, klinker, tjener, høvelmester, kjedelsmed, snekker, bakersvend, stryker, vintapper, forgylder, bybud, graver, sildesjauer, bedstemand, repslager, garver, vedhugger, kobberslager, stenarbeider, bordskriver, barberer, domkirkearbeider, bruspakker, jernstøber, løsarbeider, skredder, sjauer, sporskifter, vognmand, bødtker

Kvinner:

kone, enke, pike eller ”fraværende fra hjemmet hele dagen”.

Sykefraværet på Lilleby var fra starten verst i byen. Jentene varierte mellom 6 og 9 prosent, og guttene noe mindre. Dette hadde nok flere årsaker, noen måtte pleie syke familiemedlemmer, egen sykdom, manglende klær/sko. Spanskesyke, difteri, lungebetennelse etc. går igjen. Instruks for vaktmester var at temperatur om vinteren skulle være 14 grader...

Over 30% av elevene på Lademoen og Lilleby skoler hadde utøy i en telling fra 1919.

Skofond – i 1919 var det på drøyt 1900,-. Også tilskudd fra Trondhjem Brendevinsamlag med kr. 1000,-.

1915: 30 % får offentlig bespisning på skolen, mens Bispehaugens tall er 3%.

Under vil du finne bilder etter hvert som de blir lagt ut. Vi inviterer til kommentarer og korrigeringer, samt oppfordrer til å sende flere bilder til denne siden!

De tre neste radene bilder og tekst sendt oss av Greta Engen: Glade barn i Lademonparken 1943. Foran: Eivind Omland, Terje Tallaksen, Thor Tallaksen. Bak: Greta Tallaksen, Randi Tallaksen .	Lademoen skole 1947, 7 klasse. Rekke foran: Bjørg Wold, Randi Skorpnes, Liv Stinesen, Kari Åsland, Randi Evensen, Rekke to: Kari Pettersen, Anne Marie Dahl, Vera Geving, Kari Rønning, Lene Dybvad, Greta Tallaksen, Inger Selnes. Rekke tre: Kristin Eilertsen, Bjørg Lie, Astrid Johansen, Randi Kolby, Solbjørg………, Astrid Dahl. Rekke bak: Asbjørg Karlsen, Ruth………., Solveig Enebakk, Laila Bernten, Ania Småland, Carla Wold, Unni Pettersen. Lærerinne Birgith Støland. Overlære Snekkvik.	20 år senere 1967: Rekke foran :Bjørg Lie, Kari Åland, Lærerinne Birgitt Støland, Bjørg Wold, Astrid Dahl. Rekke to: Randi Kolby, Greta Tallaksen, , Kari Pettersen, Randi Skarpnes, Astrid Johansen, Anne Mari Dahl, Kari Rønning. Rekke bak: Inger Selnes, Kirsten Elertsen, Asbjørg Karslen, Vera Geving, Laila Bernsen, Aina Småland, Ruth………, Ruth………..
Fra Lademonparken 1943. Foran: Kjell Lesund, Terje Tallaksen, Thor Tallaksen Bak: Brit Grønning, Bjørg Olsen, Tordis Grønning, Hans Hammer.		Greta Tallaksen med tvillingsøstrene Lisbeth og Torild.
Klassebilde fra 1 klasse på Strindheim skole 1941. Dette er elever fra Lademoen skole da tyskerne hadde overtatt denne.		Konfirmantene i Lademoen kirke 8. mai 1949.
Klassebilde fra Lademoen skole, 1925 - ren jenteklasse. Både bilde og navneoversikt er sendt av Øivind Kastbrekken.	Øivind Kastbrekken bodde i oppveksten i Frostaveien 9 B, og gikk barneskolen på Lademoen skole. Bildet er tatt i Lamofjæra, og viser noen av søsknene og ungene til ekteparet Waaden (bildet til høyre).	Dette er Mikal Karstensen Waaden og Hansine Berntine Waaden, besteforeldre til Øivind Kastbrekken. De bodde nesten hele sitt liv Biskop Sigurds gate 6, hvor de fikk sju unger. Bildet er tatt i Lamoparken, hvor det ofte var musikk i paviljongen.
Fra Ladehammeren ca. 1910.	Fra 1924 - bygging av Melkeforsyningen til venstre i bildet. Tatt fra annen etasje i Trondhjems Preserving. Fra Jacob Kjos-Hanssen.	Lademoen stasjon ca. 1915. Fra NSB.
Krysset Innherredsveien - Mellomveien, 1924. Fra Kjos-Hanssen.	Strandveien, postkort fra 1903. Fra Harald Steiro.	Krysset Innherrredsveien og Strandveien.
1. klasse på Lademoen skole i 1956. Lærer bak er Thorbjørn Hagen. 1. rekke f.v. Jan Worum, Finn Engeseth, Jan Chr. Nielsen, Einar Smevik, Terje Aandahl. 2. rekke f.v.: Kjell Kojen, resten av andre rekke er ukjent. 3. rekke f.v. Jan Lien, ukjent, Knut Loe Dønnesen, Roger Aasback. 4. rekke f.v.: Torkild Rian, Torleif Rolfsen,Per Hansen, Arne Lien. Bakerst Jan Sverre Mortensen, ukjent. Fra Thorleif Rolfsen.	Dette er mesteparten av den samme klassen i 6. klasse i 1962. De flyttet senere til Bispehaugen og gikk 7. klasse der. Lademoen ble nedlagt som barneskole i 1962. Foran f.v.: Arne Lien, Arve Flataas, lærer Lars Kåre Hunnes, Hermann Nielsen, Kjell Kojen 2. rekke f.v.:Per Hansen, Per Ola Kristensen, Leif Otto Furseth, Gunnar "Musi" Berg, Per Følling, Jan Hermann Pedersen, Øivind Larsen 3. rekke f.v.: Torkild Rian, Jan Sverre Mortensen, Knut Johnsen, Karsten Anders Woldseth, Gunnar Høglund, Finn Engeseth, Finn Meinhardt, Jan Worum, Kjell Prestmo 4. rekke f.v.: Jan Lien, Torleif Rolfsen, Steinar Larsen, Roger Aasback, Per Torstensen. Fra Thorleif Rolfsen.	Hver 17. mai var det fotballkamp mellom skolelagene til Lademoen og Lilleby på Buranbanen. Dette bildet er fra 1962 og Lademoen vant 3-0. Foran f.v. Jon Rønnes, Tore Henriksen, Torleif Rolfsen, Inge Wold, Einar bratseth Bak f.v.: Arve Hammer, Kåre Elsæther, Per Solem, Gunnar Karlsen, Harald Landrø, Tore Norum. Fra Thorleif Rolfsen.
Innherredsveien 50 med Ladejarlen på rett plass.	Rosenvinges gt 12 Tekst til et bilde av huset i Rosenvinges gt 12. Huset lå på hjørnet av Arbeidergata (oppr. Suhms gade) og Rosenvingesgate, og var en av de ialt 69 eiendommene som var bygslet av AS Kolonien, opprinnelig Selskabet til Arbeiderboligers anskaffelse. Eiendommen hadde et areal på 547,80 kvm. Bildet viser huset sett rett forfra med 4 kvinner, 1 eldre mann og en liten gutt foran den åpne inngangsdøra, og 3 barn ved plankegjerdet til venstre. Plankegjerdet til høyre er avskjerming mot haven til Rosenvinges gate 12. Eiendommen hadde et uthus som ligger bak fotografen. Det flagges fra flaggstangen som er festet på husets fasade. Huset har 3 skorstener og takstige. Bare de 2 øverste skorstenene eksisterte i 1968, før huset ble revet. Dette bildet hang i Rosenvinges gt 12 og ble tatt vare på før huset ble revet i 1968. Det var da Elise Rønning som bodde alene i huset. Bak på bildet står følgende navn: Harald Rønning - Hans Albrekt Liseth - Kjystola - Laura Nielsen - Kjerstina Anna Hansen (hjeme) - Sjerve.	Ulstadløkkveien med Boligan i bakgrunnen.
Ynglingen, 1932.	Rosenvinges gate, 1970. Byarkivet, fotograf: Schjerve.	Butikken til Schjerve på Nerlamon: Foto: Henry Schjerve.
Butikkene tl Schjerve og Krog. Foto: Henry Schjerve.	Ydyll på Nerlamon. Foto: Henry Schjerve.	Matauk hos familien Schjerve. Henry til venstre.
Lamofjæra.	Asylet barnehave 1932.	Buran.
Buran.	Gardemoen/Reina før byggingen av banen.	Krysset Innherredsveien/Strandveien.
Innherredsveien med Bakke kirke i bakgrunnen. 1915.	Sprintlaget.	Bakkaune mot Lade.
Bakkaune mot Lade.	Boligan.	Krysset Ulstadløkkveien/ Innherredsveien 1978. Trehusene mellom Ulstadløkkveien og Gregus' gate skal rives - okuupasjon.
Krysset Ulstadløkkveien/Innherredsveien 1978.	Reina. Huset med takstige er Utsikten 3. Her bodde Emma og Johan Nilsen fra 1930 til rivingen rundt 1960. Johan var fyrbøter. Gikk under navnet "Gutte" eller "Guttejohan".	Strandveien 43. Hus rives. bilde fra 1964.
Biskop Grimkells gate - brann.	Reina.
Strandveien.	Bilde av danseorkester fra Lademoen. John Nilsen på trompet. Bersvein Nordtvedt på saxofon. Skulle gjerne vite navnene på de andre. Foto fra Jan Arve Nilsen.	Sprinthuset oppom Lademoehammerkaia. Reklameskiltet sier: "Sponset av S. Paltiel." Samuel Paltiel, Julius' far, sponset Sprint med kr. 5,- i året frem til rivingen i 1937.
Mot Ladehammerkaia med Sprinthuset i forgrunnen ned til venstre.	Strandveien.	Røyklegging i Thomas von Westens gate.
Rivingen i sydenden av Strandveien har begynt.	Strandveien.	Strandveien.
Bakkaunet mot Lademoen.	Dora.	Fra bombeangrep i juli 1943.
Lamoparken.	Lamoparken.	Ladehammerkaia.
Innherredsveien. Østre bad til venstre.	Krysset Innherredsveien/Strandveien.	Tatt fra Preservingen. Krysset Innherredsveien/Mellomveien. Melkeforsyningen sees under oppføring til venstre. 1924.
Falkens stafettlag, 1936.	Fra Reinabanen.	Hjallis med mor.
	Falkenlaget 1938.
Halvholta ned til venstre.		Hjallis med far.
		Hjallis' familie.
Gatestafett, Fjæregata.	Innherredsveien mot nord. Viser Bakke kirke før flyttingen i oktober 1939.	Rosendal kino.
Chokoladehuset. Foto: Christian Faber.	Mellomveien.	Luftfoto over Boligan.
Lilleby, Lademoen.	Lamoparken.	Klassebilde.
Brannstasjonen i Nedre Møllenberg gate.	Karl Brechan viser to sekunder under. Foto: Schrøder, utlånt av Ingrid Brechan.
Lamoparken ca. 1920. Brostein ligger i forgrunnen fordi trikkelinjen skal forlenges til forbi Lademoen kirke.	Søstrene Holm utenfor Finnes barnehjem i Stjørdalsveien.	Karl Brechan gratulerer Hjallis etter fire gull i Oslo-OL i 1952.
Sprint-laget fra 1933. Tatt på AIL-banen. John Nilsen er nr. tre fra venstre i bakerste rekke. Foto fra Jan Arve Nilsen.	Strandveien, postkort fra 1903. Utlånt fra Harald Steiro.	Strandveien vis-à-vis nr. 19. Dette ble revet rundt 1970.
Kart over Kolonien.	Tegning av "Rena".	Maleri fra Utsikten, malt av K. "Nic'n" Johnsen (Knut Nicolai). Utlånt av Jan Arve Nilsen. Han skriver: "Huset med grønn portal er Utsikten 6, eid av Jakob Nordtvedt. Huset til venstre er Utsikten 12, hvor min far ble født og mine besteforeldre bodde der sammen med min oldemor, Gurine og hennes andre ektemann, William Eriksen. Gurine var en meget "ferm" dame, kalt "madam Eriksen" Hun var sjefen for vannposten på Reina. Nåde den som sto i veien for henne. Mine besteforeldre flyttet senere til Utsikten 3."

Fra sportsklubben Goal til Trygg/Lade

Skrevet av Tor-Hartvig Bondø

1910: Stiftet under navnet «Goal»

1911: Navnet forandret til Sportsklubben Trygg. Friidrett, bryting, boksing og fotball var nå klubbens idrettsgrener. «Kameratene» ble føyd til navnet for at klubben skulle kunne bli opptatt i «Nordenfjeldske Fodboldforbund», idet kretsen også hadde en annen klubb med navnet «Trygg». Klubbens første medlemsblad «Kritikken» utkommer, redigert av Agnar Sorkstad. Var på fire håndskrevne sider, hektografert og kostet fem øre. Klubben spilte fotballkamper mot lag fra engelske linjeskip.

1913: Klubben blir opptatt i Norges Fotballforbund. Laget gjorde seg ikke særlig bemerket, men vant blant annet 2-0 over Freidig, som var kretsmester i klasse A.

1915: Laget spiller seg opp i klasse A, etter seier 3-2 over NTHI i kvalifiseringskamp.

1916: En elleve år lang pokalturnering ble innledet mot Braat, Kristiansund, som nordmørslaget til slutt gikk seirende ut av.

1920: Det arrangers et større internasjonalt friidrettsstevne på Stadion.

1922: Klubben går inn i en meget dårlig periode, som kulminerer med at bestelaget blir slått ned i klasse B høsten 1926 av National. Trygg blir i denne perioden utmeldt av bryte- og bokseforbundet, og det blir fotballen klubben setter sin lit til i de vanskelige årene 1926_31. I denne perioden melder guttekluben «Vidar» seg inn i Trygg. Dette gir som resultat at klubben får et av byens beste juniorlag. Den nye given resulterer i finaleplass om kretsmesterskapet i klasse B, men det blir tap.

1930: 20-årsjubileet markeres med jubileumskamper hvor Kvik, Rapp og Rosenborg deltar. Kvik blir seierherre i turneringen som går på Rapp-banen.

1931: Guttelaget blir kretsmester og vinner Adresseavisens pokal.

1932: Klubben er nå inne i en god periode. «Tryggkameraten» utkommer med sitt første nummer etter initiativ av Anders Drøyvold og Sigvart Aune, som var redaktør. Bladet kom én gang hver måned, og annonseinntektene gir klubben brukbar økonomi. Bladet kommer ut i fire år. Klubben deltar i turrenn på ski, landeveisstafetter og orientering, sistnevnte idrettsgren er det Ivar Torgersen som driver med stor iver.

1933: Hele fire finaleplasser om KM, nemlig B, C, junior og gutter. Kretsmesterskap ble det bare i junior. Guttelaget taper mot Kvik etter tre kamper, 0-0, 1-1 og 0-3.

1934: Juiorlaget taper finalekampen om kretsmesterskapet mot Freidig med 3-1.

1935: 25-årsjubileum med vind i seilene. Eget jubileumsnummer av «Tryggkameraten» utkommer. Harald Lund er redaktør, og Jens Jensen forretningsfører. Juniorlaget seirer i kampen om kretsmesterskapet ved å slå Freidig 1-0 etter 0-0 i første kamp. Sigvart Aune utnevnes til æresmedlem, og tildeles klubbens fortjenstmedalje i sølv. Jubileumsturneringen arrangeres først året etter med deltagelse av Rosenborg, Ranheim og Nesset. Ranheim vinner.

1936: Fotballkretsen bestemmer at det skal spilles kretskamper i klasse smågutter, og Trygg blir Trondheims første småguttemestre. Bestelaget spiller seg opp i klasse A. Debatten i klubben går hardt om hvorvidt man skal melde seeg ut av Norges Landsforbund for Idret og inn i Arbeidernes Idrettsforbund. Forslag om å melde seg over blir fremsatt, men nedstemt. Flere av mindretallet melder seg ut, og klubben går inn i en periode med mye motgang.

1937: Guttelaget kretsmester, bestelaget deltar i den nye Norgesserien, som skal føre fram til deltakelse i toppserie. Dette seriesystemet var basert på åtte distrikter med Trøndelag som distrikt 8. Trygg deltar i den såkalte 1.divisjon med middels plasseringer.

1938: Guttelaget kresmester etter kamper mot Wing, som ender 2-2, 1-1 og 3-1.

1940: Klubben blir forsøkt holdt i gang, og klubben blir kretsmester i klasse B. 15. november blir klubben «oppløst».

1945: 16. mai tar klubben igjen opp sin virksomhet etter fem års krig. En av klubbens tidligere formenn, Leopold Levin, mistet livet i konsentrasjonsleir i Tyskland. 35-årsjubileet markeres med sammenkomst på Fjellsæter Turisthotell og fotballturnering. Her deltok Falken, Ranheim og Stavne med Falken som seierherre. Ivar Torgersen deltar i NM i orientering.

1946: Kvalifiseringskamper for en ny ligaserie starter i Trondheim med ti klubber. Fire av dem skal få spille i 1.divisjon sammen med fire lag fra Nord- og Sør-Trøndelag. Vi ender som nummer åtte. Og året etter må vi starte opp i 2.divsjon. Finaleplass i fotballkretsens åpningsturnering, og vinner av klasse B.

1947: Kretsmesterskap i klasse B og seier i fotballkretsens åpningsturnering.

1948: Bestelaget på Nord-Norge-tur med kamper mot Mosjøen IL og Stålkameratene. Orienteringsløperne deltar i trøndersk mesterskap og landsdelskamp. Litt skiidrett, men klubben får ikke fram aktive løpere i noen klasse.

1949: Vi spiller i 2.divisjon og høst/vår-serien (1949-50) går vi til topps. Etter kval.kamper mot Heimdal og Steinkjer rykker vi opp i 1.divisjon. Trygg vinner åpningsturneringen på den nye Støren-banen. Vi slår Rosenborg i finalen.

1950: Vi rykker altså opp i 1.divisjon, men laget er på langt nær godt nok til å hevde seg mot lag som Kvik, Ranheim, Freidig og Steinkjer.

1951: Nedrykk fra 1.divisjon. Bestelaget på ny Nord-Norge-tur, denne gang til Bodø. Tap mot Bodø/Glimt med 2-1, blant annet. Dameavdeling opprettes på generalforsamlingen 23. november etter en nærmest polsk riksdag».

1955: Klubben melder seg ut av Norges Skiforbund.

1957: Bestelaget kjemper i toppen i 3.divisjon, men lykkes verken da eller de to neste år å nå oppover.

1960: 50-årsjubileum, som senere blir betegnet som et «gravøl». Adolf Malvik velges til formann for tredje året på rad. Det ser mørkt ut for klubben, men mange gode krefter vil det annerledes. Adolf Malvik, Ivar Torgersen, John Holthe, Rolf Lunde, Anders Saasen, Brynjulf Malvik, Torbjørn Dahl med flere står klare til å løfte klubben oppover. Klubben får etter hvert tilgang på unge spillere fra Lade, som blir klubbens nye nedslagsfelt. Ved årets slutt har junioravdelingen 43 medlemmer.

1961: Ved utgangen av dette året har junioravdelingen over 100 medlemmer, og stiller i sesongen lag i alle klasser.

1962: «Tryggkameraten» utkommer i februar med et prøvenummer. Lilleputtlaget er ballgutter under landskampen Norge-Malta på Lerkendal. Juniorlaget på Hitra-tur. Dette innleder en serie turer arrangert for lagene i junioravdelingen i årene som kommer. Seniorlaget ender som nummer to i 3.divisjon. Steinar Hegge blir lagets toppscorer med 19 fulltreffere. Junioravdelingen har hele 198 medlemmer.

1963: Klubben setter i gang «Trygg trafikkaksjon» med utdeling av refleksbånd til samtlige skolebarn i Trondheim og Strinda. 15. mai får klubben eget banner etter femkronerulling blant medlemmene. Adolf Malvik er formann i bannerkomiteen. Lilleputtlaget blir nummer to i serien etter Rosenborg. Seniorlaget vinner 4.divisjon, men mislykkes i kampen om opprykk. Klubben holder hytteutlodning for å bedre økonomien.

1964: Karl Erik Romul tar gullballen som den første i Trygg. Odd Rønning kaster fram ideen om egen avdeling for bueskyting, som ikke fanger interesse.

1965: Atle Hernæs blir trener for A-laget etter at han i en periode har spilt for Start og blant annet fått en B-landskamp. Hans bror Thor Hernæs trener Lyn samme året. Småguttelaget vinner Trondheim Fotballkrets’ jubileumsturnering etter å ha slått Rosenborg i finalen på Stadion på straffespark 3-2. Laget kommer til KM-finalen mot Freidig, men taper 3-0 etter 0-0 i første kamp. 55-årsdagen markeres på Astoria Hotell. Odd Larsson tar en vanrepokal som klubbens beste skiløper.

1966: Popkluben starter for byens unge i Studentersamfundet. A-laget rykker ned i 5.divisjon, men vinner Strindheim-turnerigen i fotball.

1967: Seniorlaget på treningssamling på Dombåstun som første fotballag. A-laget blir seriemester og rykker opp i 4.divisjon. Hektisk aktivitet med merkeprøvene for ferdighetsmerket. Ni gutter tar gullballen, tretten tar sølvballen og ni bronseballen.

1968: Et godt sportslig år for Trygg, med gode plasseringer, men dessverre ingen topp-plasseringer. Jan-Petter Albertsen spiller på juniorkretslaget som den første Trygg-gutt. Torbjørn Westad deltar i Horten-samling for guttespillere. Gutelaget taper knepent om kretsmesterskapet.

1969: Juniorlaget overlegne kretsmestre etter seier mot Brage i finalen med 3-0. Laget går ubeseiret gjennom serien. Juniorlaget reiser på tur til Tyskland etter en gedigen dugnad som strakte seg over to år. Senere betegnet som «den store dugnaden». Bingoen starter.

1970: 60-årsjubileum markeres på Hotell Prinsen. Juniorlaget blir kretsmestre for andre år på rad etter seier over Heimdal i finalen med 2-1. Økonomiavdelingen blir opprettet med Bernt Malvik som første formann. Klubben får eget kontor i Ladeveien 12. Klubben går over til å arrangere offentlig bingo. Juniorlaget kommer til 4. runde i NM, men taper 1-0 for Strindheim på Lerkendal.

1971: «East End» diskotek åpnes i Nidarhuset.

1972:A-laget blir kretsmestre i 4.divisjon, men lykkes ikke å rykke opp. Seniorlaget på tur til Spania.

1973: Guttelaget deltar i Norway Cup for første gang. Eldres avdeling (senere Olderman Club) startes. Trygg topper statistikken i TFK for advarsler og utvisninger.

1974: Inger Tønne heter den første jenta som trekker i fotballtrøya for Trygg. «Gammelkaras Dag» for første gang arangert på høstparten. Klubben arrangerer foreldremøte for første gang i Kroa på Ringve Museum.

1975: A-lget blir nummer to i serien, etter Sverresborg. Klubbrommet blir utvidet. Juniorlaget deltar i Norway Cup og seniorene slenger med i Olavsstafetten.

1976: Damlia feriested i Rindalen blir tatt i bruk. Vi er med i reserveserien for lilleputter for første gang. Smågutte- og guttelaget på tur til Danmark.

1977: Trygg får på ny dameavdeling, denne gang med den klare målsetting å drive idrett. Det opprettes et planutvalg for å planlegge klubbens framtid. Geir Jacobsen er formann i utvalget. Sportslig sett en laber sesong med A-laget på 6.plass i 4.divisjon.

1978: Seniorlaget på treningsleir i Danmark, men makter likevel ikke å rykke opp. Klubben får miniputtlag.

1979: A-laget rykker ned i 5.divisjon, da det opprettes en ny serieordning. Går sammen med Freidig om et eget anlegg på Eberg, men planene faller dessverre i grus. Søker Trondheim kommune om å få anlegge lys på Ringvebanen, men dette blir ikke innvilget. Sammen med Lade om å brøyte Ringvebanen for vintertrening.

1980: Jubileumsår som markeres på Prinsen hotell 16. mai. Oppretter fotballskole for de yngste. Hva vil året bringe rent sportslig?

1981: A-laget i håndball blir kretsmestre i 6.divisjon.

1982: A-laget i håndball kretsmestre i 5.divisjon. Lys og grus på Ringvebanen. Guttehåndballen starter.

1983: Det utgies ei PR-avis i hele østbyen som tar sikte på å markere vårt nedslagsfelt og presentere kluben. Guttelaget på treningsleir til Benidorm. A-laget rykker ned i 6.divisjon. Det første spadetak på vei mot et klubbhus v/Ringvebanen taes i høstmånedene. Trygg tar initiativet til en ryddedugnad i Korsvika. Lilleputtene deltar i Storsjøcupen i fotball. P 12-14 deltar i Starum-cup i håndball. Guttelaget i fotball taper knepent i kretsfinalen.

1984: Klubbhuset innvies i mai. Dataanlegg blir innkjøpt. A-laget i fotball spiller seg opp i 5.divisjon.

1985: Klubben markerer sin 75-årsdag med turneringer og arrangement i mange former. Jubileumsfesten holdes i Palmehaven 15. mai. Klubbens medlemstall pr. 15.4.85 er 450.

1986: Lade IL og Sp.Kl. Tryggkameratene slår seg sammen og danner Sportsklubben Trygg/Lade.

1987: Klubben fikk sin egen fane. Fanen ble laget av Ladekunstnerne Einar Skjærvold og Bjørg Hefte, godt assistert av Karstein Botten. Klubbavisa kom ut med 3 nummer pluss en ekstraordinær utgave som omhandlet planer om bygging av idrettshall på Ringvebanen. Odd Moldestad var en sentral person under arbeidet med idrettshallen. Herrelaget i håndball rykket opp til 3 divisjon. I fotballavdelingen ble det kretsmesterskap i 5 divisjon. Svømmegruppa fikk mange gode plasseringer i kretsmesterskap og andre stevner. Det ble opprettet bilavtaler, slik at til sammen 29 biler ble fordelt på håndball og fotball. En håndballskole ble startet på Ringve skole der de hadde trening 1 gang i uken.

1988: Herrelaget i håndball gjorde det meget sterkt, og de klarte opprykk til 2 divisjon. Skidag ble arrangert i Bymarka. Planene om bygging av idrettshall ble lagt på hylla. Det ble igangsatt et tippelag i klubben.

1989: Herrelaget i håndball fikk ny trener, Zeljho Tomac. Tippelaget telte nå hele 175 andeler. Klubben sto for tivolidriften på Nedre Elvehavn, det ble et pent overskudd.

1990: Det ble arrangert jubileumsfest, 80 år. Klubben telte nå 726 medlemmer. Pikefotballen var nå kommet for å bli.

1991: Det ble arrangert barneidrettsskole i samarbeid med Lade og Lillebyskole. Dame- og herretrimmen var populære tiltak som fikk stor oppslutning. I klubbhuset ble det arrangert Swing-kurs.

1992: Småguttelaget ble avdelingsvinnere. Plan om utvikling av Ringve leke- og idrettsplas ble lagt på is. Seniorlaget i fotball rykket ned i 6 divisjon.

1993: Turstien på Lade ble åpnet av Trondheims ordfører, Marvin Wiseth. Jarlerunden ble for første gang arrangert dette året 18/4 som en del av åpningen. Det ble skrevet klubbhistorie da lilleguttene som første lag i klubben gikk helt til topps i Scandia cup.

1994: Det ble et godt år for håndballavdelingen, hele 12 lag var med i aktivt seriespill. Ved fotballavdelingens årlige minicup var det rekordstor deltagelse med 79 lag, og et kjempeflott arrangement. Guttelaget ble kretsmestere i fotball.

1995: Barneidretten ble startet opp i november. Etter 4 år uten vann i bassenget på Lade skole ble svømmeavdelingen startet opp på ny.

1996: Klubben telte nå 591 medlemmer. Jarlerunden ble avviklet med god deltagelse. To siste-års juniorspillere skrev kontrakt og ble tatt med i Rosenborgs rekrutteringsgruppe.

1998: Det ble arrangert fakkeltog fra Ringvebukta til Korsvika, det ble et godt alternativ til juletrefestene. Lilleguttene dro hjem med seier fra Scandia-cup. Ved klubbhuset ble det anlagt ny 7-er bane.

1999: Seniorlaget i fotball ble på ny startet opp etter å ha ligget nede i noen år. Igjen ble det arrangert fakkeltog, og det må være et av 10-årets flotteste arrangement - med omtrent 500 deltagere var fakkeltoget litt av et skue på vei mot Korsvika nyttårsaften 1999.