Arkivstoff 2016-2017
Hjem Innhold

 

Innhold

 

Lademoen Historielag ønsker å ha denne siden som et kontaktpunkt for interesserte i Lademoen og bydelens historie. Det inviteres til å sende inn bilder og tekst til nettsiden, slik at flere kan lære mer om Trondheims mest spennende og sjarmerende bydel. Bilder, tekst og kommentarer sendes bjorn@lademoenhistorielag.com  eller til Lademoen Historielag v/ Bjørn Lien, Strandveien 13, 7067 Trondheim.

Medlem i Lademoen Historielag? Vi har medlemsmøter, legger ut bilder og tekst gratis på våre sider på nett og Facebook samt forsøker å bidra til at bydelens rike historie rekker ut til så mange av Lademoens venner som mulig. Medlemsskap for 2017 koster kun kr. 100,-. og betales inn til Lademoen Historielag, konto 15033858067. Skriv gjerne ditt navn og e-postadresse på giroen.

 


Per Øverland: Lademoen kirke, video

Per Øverlands serie med Lademo-vandringer på video er nå kommet til Lademoen kirke.

God fornøyelse!

Over: Lademoen kirke. Foto: Alkis Moraitis.


 

Ragnar Tørstad: Avgangsklassen, 7A, Lademoen skole, 1961

5. rekke, fra venstre: Kjell Brå, Gunnar Nilsen, Ronald Meidal, Svein Seem, Per Kristian Skauge.

4. rekke: Erik Karlsson, Roar Jørgensen, Kjell Aune, Frode Wedul, Rolf Kværnes, Jan Husby.

3. rekke: Anders Andersen, Johnny Adsen, Knut Nilsen, Ragnar Tørstad, Arnfinn Sivertsen, Arngeir Berg, Harald Sundseth.

2. rekke: Godtfred Bøkseth, Svein Ivar Ask, Frank Helland, Odd Almaas, Ulf Melkstavik.

1. rekke: Eivind Frost,Tore Larsen, lærer Arnfinn Solberg, Stig Sneeggen, Harry Magnussen.

 


Lademoen på Youtube

Lademoen Historielag vil i 2017 legge ut flere videoer om Lademoens historie på Youtube. Det er Per Øverland som har hatt idéen til prosjektet, og det er også han som vil lede seerne gjennom de forskjellige videoer. Samme mann har også skrevet manus.

Over: Anton Kalvaas gate. Foto: Bjørn Lien.

Først ute er en video om de første kommunale arbeiderboliger i Trondhjem - i Anton Kalvaas gate på Lademoen.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 205 - Kongen gjør ære på Per Øverland

For de som er kjent med Per Øverlands innsats her på Lademoen burde det ikke komme som noen overraskelse at han omsider skulle få Kongens heder. Det skjedde i 2015. Bildet over er fra mottagelsen høsten samme år.

Pers imponerende CV er som vanlig på toppen av oversikten over historieglimtene.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 204 - Veinettet

I dette historieglimt fra Per Øverland får vi lære om veinettet på Lademoen, blant annet bakgrunnen for "gate" og "vei", samt hvorfor disse brukes forskjellig.

Over: Innherredsveien, Buran, 1979. Foto: Byarkivet.

God fornøyelse!


 

Roar Struck: 60-årsjubileum avgangsklasse Lilleby skole

 Lilleby skole fredag 9. september 2016

Klasse 7 B, Lilleby skole - 1949 til 1956, markerte at det var 60 år siden klassen gikk ut fra Lilleby skole

Foran fra venstre: Tore Eid, Roar Struck, Roar Andersson, Ole Dagfinn Berg, Robert Walstad.

Bak fra venstre: Karl Heinz Lorentschat, Hans Helge Hansen, Magne Dagfinn Harbak.

Foran fra venstre: Emil Hårstad, Roar Struck, Tore Eid, Robert Walstad. Bak fra venstre: Ole Dagfinn Berg, Karl Heinz Lorentschat, Magne Dagfinn Harbak, Roar Andersson, Gerhard Meyer Johansen.

Bildene er levert av Ole Dagfinn Berg fra klassen. De 10 guttene på bildene gikk ut fra Lilleby skole i 1956 i klasse 7B. Guttene tilhører 1942-generasjonen, slik at de runder 75 år i 2017.  Klassen markerte i 2006, 50-årsavslutningen fra Lilleby skole. Det var den gang 15 som deltok. Klassen møttes også den gang på Lilleby skole, og fikk omvisning der. Om kvelden var det et klassearrangement med ektefeller, på et utested i Trondheim sentrum.

Arrangementskomitéen for 2016-markeringen besto av Tore Eid, tidligere sogneprest i Lademoen sogn, og Roar Struck. Vi hadde klart å samle 10 av guttene. Det syntes vi var bra. Av de 22 guttene fra klassen i 1956 var 7 falt bort. 1 hadde vi ikke adresse på og 4 hadde ikke anledning til å komme, slik at det ble 10 som møttes.  Programmet på fredag 9. september 2016 var som følger: " Oppmøte kl. 10.00 på Lilleby skole. Orientering om Lilleby skole i dag, ved rektor Sissel Thoresen Busch. Deretter omvisning på skolen. Etterpå var det lunch og kaffe på Laugsand helse og velferdssenter i Thomas von Westens gate, og kameratslig samvær frem til kl.18.00".  

Rektor Thoresen Busch holdt en meget interessant orientering om skolen, for en lydhør forsamling av tidligere elever. Vi fikk med oss at dagens Lilleby skole nok er en ganske annen skole, enn den skole vi kjente for 60 år tilbake. I dag er Lilleby skole en liten skole i Trondheims-målestokk, med én klasse i hvert trinn. På det meste hadde Lilleby skole 1000 elever. Her kan innskytes at i 1956 var det 4 klasser som gikk ut av Lilleby skole, 2 gutteklasser og 2 pikeklasser. Hver klasse hadde noen og tjue elever.  Videre er Lilleby skole i dag preget av et stort elevmessig, etnisk og språkmessig mangfold, og med elever som representerer store deler av kloden. Her beherskes mer enn 20 språk. Tidene har forandret seg. Men vår oppfatning var at selv om dette mangfold bød på utfordringer, så hadde Lilleby skole klart å håndtere dette på en god og romslig måte. Disse holdninger, kombinert med en dyktig og interessert lærerstab, gjorde at rektor kunne fortelle om en skole med et godt miljø for læring og hvor elevene trives. På spørsmål om Lilleby skole fortsatt var truet av nedleggelse var rektor klar på at trusselen om nedleggelse er å anse som bortfalt for godt. Lillebyområdet er preget av en omfattende boligbygging, og dette vil øke befolkningsantallet. Lilleby blir som en ny bydel. Rektor håpet her at mange barnefamilier ville velge å bosette seg på Lilleby, det ville gi mange nye elever til Lilleby skole. Roar Struck overrakte rektor blomster på vegne av klassen, og takket for den fine mottagelsen guttene hadde fått på skolen, samt for den interessante informasjon om skolen. Struck ga så et lite tilbakeblikk på klassen og på Lilleby skole for over 60 år siden. Mye var forskjellig fra i dag, men på et område kjente vi igjen Lilleby skole fra vår tid på skolen. Det var viktigheten av å ha en dyktig og interessert lærerstab. Det hadde vi også på Lilleby skole, den gang vi var elever. Struck nevnte som en indikasjon på dette, at i 1956 begynte 8 av guttene i klasse 7B, og 4 av guttene fra klasse 7A på realskolen ved Trondheim Katedralskole. Det ble den gang  stilt ganske høye eksamenskrav for å bli opptatt der. De 12 guttene fra Lilleby skole som begynte på "Katta", utgjorde over 25 % av elevene fra de to gutteklassene i 1956. Rektor Thoresen Busch fant det interessant å få historikk om skoleliv og elever på Lilleby skole fra "gamle dager".

 Her kan tillegges at i 1961 avla 7 av disse guttene fra Lilleby skole examen artium ved Trondheim Katedralskole.  Året etter avla enda en av guttene examen artium ved "Katta". Disse guttene gikk etter examen artium, videre til høyskoler og universiteter.

2 av guttene ble professorer innen sine fagområder. En fra klasse 7B, ble professor i psykologi ved Universitetet i Bergen og en fra klasse 7A, ble professor i medisin ved Radiumhospitalet i Oslo. Undertegnede, Roar Struck, begynte på Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen, etter å ha tatt befalsskole i Hæren og gjennomført tjeneste som troppsbefal ved Brigaden i Nord-Norge i Indre Troms. Jeg ble uteksaminert som siviløkonom i 1968, og er i dag pensjonist fra Den Norske Bank (DNB).

Når det gjaldt omvisningen på skolen så kjente guttene fra 1956 seg godt igjen. Klasserom og gymsal lå der som i gamle dager, og mange minner ble frisket opp under omvisningen.

Guttene fra klasse 7B, Lilleby skole 1956, var nok rimelig godt utstyrt med talenter og ferdigheter. De av guttene som ikke begynte på "Katta" i 1956, valgte andre utdannelsesmuligheter og andre gikk ut i arbeidslivet. Guttene i klassen benyttet seg av, og tok godt vare på de muligheter som åpnet seg i Norge i etterkrigsårene, når det gjaldt arbeidsliv og skolegang.

 Skuer vi tilbake til disse guttenes gjøren og laden etter tiden på Lilleby skole, kan vi nok bruke det litt forslitte uttrykk og si at dette er gutter som har gjort det godt i livet, i de forskjellige samfunnsroller de har befunnet seg i. Talentene og interessene har vært mangfoldig. Trondheim Katedralskole satte pris på ha guttene fra Lilleby skole som elever. Guttene fra Lilleby fant seg godt til rette på "Katta". Ellers finner vi guttene fra klassen på flere arenaer, og på så vidt forskjellige arenaer som idrettsadministrasjon, politikk og underholdning. Her kan nevnes Robert Walstad, primus motor gjennom mange år innen boksesporten i Trondheim.  Ulf Guttormsen, stortingsmann for Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag i perioden 1989 til 1997. Torbjørn Strøm, musiker gjennom 1960- og 70 årene i det kjente dansebandet "Gluntan" fra Trondheim. Ulf og Torbjørn hadde dessverre ikke muligheter for å delta på 60-års  markeringen.       3 av guttene i klassen var for øvrig sangere i Lademoen Kirkes Guttekor.

Dette er for så vidt en gledelig historie om en gruppe gutter som gikk ut fra Lilleby skole for 60 år siden. Det kan ligge så mange årsaker bak dette. Guttene hadde fordel av å vokse opp i en god og fremgangsrik tid for Norge, som ga muligheter for den oppvoksende generasjon. En faktor her, kan også være det gode nærmiljø og det gode skolemiljø vi vokste opp i.

I sum kan dette være elementer som har bidratt til at guttene i klasse 7B fra 1956 har holdt kontakt og har kunnet møtes til en hjertelig sammenkomst etter 60 år.

 Roar Struck

 


 

Per Øverland: Historieglimt 203 - Foki på Lade

Det er kanskje ikke i dag så mange som kjenner til at LadeTorget har huset "Fiske- og Kjødhermetik Industri" - Foki. Her får vi et innblikk i Fokis historie fra starten i 1914.

God fornøyelse!


 

Stig Arnulf Stenberg: To bilder fra Marøs bilverksted 1926

"Muligens en T-Ford / Pedalford med tre ukjente peroner som kanskje noen av leserne kjenner navnene på?

(NB! Fra bilentusiast Jomar Dahle har vi opplyst at det kan dreie seg om en Citroën C4, 1926-modell.)

På dette bildet sitter Waldemar Arnulf Stenberg bakerst på motorsykkelen.

 Vil tro at samtlige personer er mekanikere ved Marøs Bilverksted."

 

 

"Under: Min far Waldemar Arnulf Stenberg, 16 år, sittende på motorsykkel Indian 1200m3."


 

Per Øverland: Historieglimt 202 - 25. oktober 1706

Dette Historieglimt handler blant annet om hvordan man i praksis fordelte den "byrde" det logistisk var å skulle få prestene rundt om til kirker og kapeller. Dokumentet gir et interessant innblikk i hvordan det kunne være for 300 år siden.

God fornøyelse!


 

Terje Christiansen: 6 A, Lilleby skole, 1960:

Fra Terje Christiansen har vi mottatt flere interessante bilder fra 1960/61.

God fornøyelse!

Over: Dette var nest siste året gjengen var samlet, nå var det tid for avslutningsfotografering av ex 6.klassinger. En lang sommerferie lå foran oss før vi tok fatt på 7. og siste år i Folkeskolen.

Første rekke fra høyre: Arne Johan Nilsen, Ragnar Olsen, Kåre Ophus, Leif Arne Walstad.

Andre rekke: Knut Ivar Moe, Sigmund Hultgren, Gunnar Olav Nilsen, Knut Almaas, Bjørn Sundt.

Tredje rekke: Magne Berge, Harry Munkvold, Tor Arnold Gjersvold, Harry Lysø, Steinar Brensholm,

Øystein Wahl, Ole Jostein Wilmann, Roar Sundberg, Knut Ivar Bakken.

Siste rekke: Otto Israelsson, Willy Ettesvold, Steinar Strøm, Rolf Østbye, Tore Olsen, Trond Helland, Ole Hagen, Jan Arnfinn Skjærvik, John Lundemo og lærer Odd Egil Wanvik.

Dette var en bra supergjeng, ja. Mange gode og svært fornøyelige minner fra disse årene 1954-1961.

______

Tekst med navn er for en stor del fra John Gjermund Lundemo.

Over:

På slutten av 7. klasse i 1961 dro deler av 7A gutter på klassetur. Denne gjengen har her gjort oppstilling utenfor toget som førte dem til Dombås hvorfra de tok toget videre til Åndalsnes.

1. rekke fra v.: Harry Munkvold, Gunnar Nilsen, Leif Arne Walstad, Ragnar Olsen og Steinar Strøm.

2. rekke fra v.: Øystein Wahl, Sigmund Hultgren, Terje Christiansen, Aage Eriksen, Arne Johan Nilsen og Bjørn Sundt.

3. rekke fra v.: Knut Ivar Bakken, lærer Odd Egil Wanvik, Ole Andreas Hagen og Otto Israelsson.

I togvinduet bak fra venstre: Tore Olsen.

 

Over: Her har deler av gjengen tatt oppstilling bak på konduktørvogna på toget som førte dem ned til Åndalsnes.

Helt foran Ragnar Olsen så følger i 1. rekke fra v: Willy Ettesvold, Harry Munkvold, Leif Arne Walstad, Terje Gunnar Christiansen.

2. rekke fra v.: Ole Andreas Hagen, Sigmund Hultgren og Knut Ivar Bakken.

Over: Her har en kvartett tatt oppstilling for fotoseanse mest sannsynlig på hurtigrutekaia i Molde.

Fra V: Leif Arne Walstad, Terje Christiansen, Willy Ettesvold og Bjørn Sundt.

Over: Sjefen sjøl, lærer Odd Egil Wanvik som døde i mars 2016, 82 år gammel.

 

Over: 1. rad fra v.: Sigmund Hultgren, Gunnar Olav Nilsen, Arne Johan Nilsen, Harry Munkvold, ukjent dame, Øystein Wahl, Ragnar Olsen, Leif Arne Walstad og Steinar Strøm.

2. rad fra v.: Terje Gunnar Christiansen, Willy Ettesvold, Tore Olsen, Aage Eriksen,

Bakerst fra v.: Knut Almaas, Harry Munkvold, Otto Israelsson, Ole Andreas Hagen, Knut Ivar Bakken og Knut Ivar Moe og ukjent dame.

Over: Her har gutta stilt seg opp til fotografering utenfor Molde Domkirke.

Foran fra v.: Terje Gunnar Christiansen, Gunnar Olav Nilsen, Ragnar Olsen, Sigmund Hultgren.

Rekke 2 fra v.: Roar Sundberg, Aage Eriksen, Ole Andreas Hagen og Arne Johan Nilsen.

Bakerst fra v.: Otto Israelsson, Øystein Wahl og Ole Andreas Hagen.

Over: Tre glade musikanter har tatt oppstilling på Lademoen, to med nye uniformer i anledning Lilleby Skoles Musikkorps jubileum. 17. mai 1960.

Fra venstre: Gunnar Olav Nilsen, Terje Gunnar Christiansen og foran Rolf Johannessen.

Over: Dette bildet er mest sannsynlig tatt på 1930-tallet i Lamofjæra(?).  Er det noen som har kunnskap om hvem disse den gang unge damer er?

 


 

Roar Struck: Voldsminde anno 1954

Nye boligblokker under bygging på Voldsminde.  Gutter med sykler og Sykkel-Hansen.

Over: På bildet: Til venstre: Roar Struck – til høyre: Tore Nilsen.

Bildet er fra 1954, fra 63 år tilbake, og det er fra Thomas von Westens gate. Midt i bildet ser vi undertegnede Roar Struck og Tore Nilsen med sine sykler. I bakgrunnen ser vi en av de få biler, som folk i Thomas von Westens gate disponerte den gang. Gjerdet vi ser er mot entreprenørbedriften AS Jernbeton. Bygningen med spisstak som vi ser i bakgrunnen er en silo, og bygningen lå på bedriftsområdet til AS Jernbeton. Videre ser vi to av de nye blokkene i Lademoen Kirkeallé under bygging. I dag er mye av det vi ser på bildet, en del av det fine boligområdet på Voldsminde. Syklene som guttene har er av enkle tidstypiske modeller.

Min sykkel var anskaffet for noen år tilbake. Jeg husker ikke hvor min far kjøpte denne sykkel. Men det jeg husker tilbake på er at hver gang det var noe feil med sykkelen og den trengte reparasjon, så var det avgårde med sykkelen til Sykkel-Hansen i Innherredsveien 25, for å få den satt i stand. Der ble vi møtt av den alltid like hyggelig og blide tusenkunstneren Gustav Lundemo, som regjerte i verkstedet i bakgården. Gustav ordnet det meste. Det var fullt kjør i verkstedet til Sykkel-Hansen året rundt. Det offisielle navnet på forretningen var John Hansens Sportsforrening AS.

I sommersesongene fikk vi våre sykler reparert og om vinteren fikk vi ski ordnet og våre skøyter slipt. Sykkel-Hansen var gjennom mange år, nesten å betrakte som en institusjon for den oppvoksende generasjon i Østbyen. Her fikk man kjøpt det man trengte av sportsutstyr, alt fra sykler og ski til lommelykter og batterier.

Og ikke minst viktig – her fikk man reparert dette sportsutstyret, når ting var gått i stykker. Regningen for slike reparasjonsoppdrag var nok overkommelig for de fleste.

Kravene til sportsutstyr som folk på Lademoen hadde den gang Sykkel-Hansen drev sin virksomhet, var nok beskjedne, sett med dagene øyne. Mange familiebudsjetter var trange og barnefamiliene var tallrike. Sykkel-Hansen, som solgte sportsutstyr av god kvalitet til fornuftige priser, ga nok sitt bidrag til at det var økonomisk mulig for mange familier på Lademoen og Møllenberg, å anskaffe slikt utstyr til den oppvoksende generasjon. Mange barn på Lademoen kunne nok takke John for hans generøsitet når det gjaldt å gi kreditt, som gjorde at deres foreldre fikk mulighet til å kjøpe sykler til sine håpefulle. For mange familier den gang, var anskaffelse av sykkel et økonomisk løft. Sannsynligvis var det ikke store summer John måtte avskrive her. Folk flest på Lademoen hadde en klar holdning til at man skulle svare for sine forpliktelser, og at gjeld skulle gjøres opp. John hadde økonomien under full kontroll, og under disken hadde han en bok hvor han nøye førte oversikt over alle kredittsalg og nedbetaling av disse. Forretningens hovedgrossister i Trondheim var Lefstad Sport og Axel Bruun, som var kjent for utelukkende å forhandle sportsutstyr av god kvalitet.

Gjenbruk var i den tiden et viktig stikkord. Sportsutstyr gikk i arv, gjerne fra eldre søsken til yngre søsken. Minst mulig skulle kasseres. Her kom Gustav Lundemo og hans reparasjonsverksted inn i bildet. Sykler, ski og skøyter og annet sportsutstyr som ble arvet, var ofte meget slitt og hardt brukt. Gustav Lundemo med sin tålmodighet og tekniske kunnskaper, fikk gjennom årene reparert og rustet opp mye nedslitt sportsutstyr, slik at det ble fullt brukbart. Således ble levetiden av mye nedarvet sportsutstyr forlenget, til glede for mange familiebudsjetter og til glede for yngre søsken eller andre som arvet eller fikk brukt sportsutstyr. Selv har jeg et lite eksempel her. Jeg hadde terrengski som fungerte utmerket til vanlig skigåing, men jeg ønsket også å kjøre slalåm og utforrenn. Dette ordnet Gustav ved å montere et par bøyler på skiene, til ekstra feste for bindingene. Dette gjorde at skistøvlene ble bedre festet til skiene, og det gikk greit å kjøre slalåm og utfor.

 Med disse skiene fikk jeg for øvrig 7. plass (klasse 10-12 år) i 1953, i øvelsen Utforrenn under den årlige skidagen med konkurranser, vi hadde i Lademoen Kirkes Guttekor. Svært mange som bodde i Østbyen hadde årene frem til 1972 kundeforhold med Sykkel-Hansen, og fikk derved kontakt med de to hyggelige og dyktige karene i forretningen, John Hansen og Gustav Lundemo. Mange på Lademoen har gode minner fra Sykkel-Hansen. Noen data omkring John, Gustav og Gustavs hustru Oline, er som følger.

John  Hansen:  I Gunnerusbiblioteket – NTNU, finner vi følgende:  John Hansen – forretningsdrivende (f. 8/12-1896 – d. 1979). Drev sportsforretning i Innherredsveien 25. Han var kjent som "Sykkel-Hansen". John Hansen Sportsforretning AS hadde et eget merke av sykler "Trond". Forretningen hadde reparasjonsverksted i bakgården. Forretningen ble avviklet i 1972. John Hansen var i mange år medlem av Lademoen Menighetsråd, og i yngre år var også John med i styret i Lademoen kristelige ungdomsforening, som hadde lokaler på Nedre Møllenberg.

Gustav Lundemo: Gunnerusbiblioteket – NTNU, finner vi følgende:  Gustav  Adolf Lundemo – sykkelreparatør (f. 13/12-1904 - d. 1975). Giftet seg med Oline 3/8-1935. Ingen barn. Gustav arbeidet i mange år hos John Hansens Sportsforretning AS i Innherredsveien som altmuligmann, frem til han gikk av med pensjon i 1971. Han var sønn av skomakermester John August Lundemo f.1877 og hustru Gina f.1878 i Moss. Han vokste opp som nr. 4 i en søskenflokk på 12.

Når det gjelder Gustavs hustru, Oline, så finner vi følgende i Gunnerusbiblioteket – NTNU:

Oline Sofie Lundemo. Kom fra Rissa, født Moe. Arbeidet på Misjonskaféen i Trondheim. Både Oline og Gustav var praktiserende kristne og var aktivt med i Trondheim Indremisjon, Salem. Familien Lundemo bodde i Klostergata 26, da Gustav ble født. I 1908 flyttet de til Mellomveien 12. I 1909 flyttet de tilbake til Klostergata 26, og i 1916 flyttet de til Ladeveien 10. Gustav som da var 12 år, begynte på Lilleby skole. I 1917 flyttet familien til Anton Kalvaas gate, og her bodde Gustav frem til han giftet seg med Oline i 1935. Gustav begynte hos Sykkel-Hansen da forretningen ble etablert, antagelig i begynnelsen av 30-årene. Før den tid arbeidet han som verkstedarbeider. Gustav arbeidet hos Sykkel-Hansen til han gikk av med pensjon. Gustav og Oline bodde i Asylveita, i en fin bygård som de eide der. Der drev Oline utleie av hybler. Det var en virksomhet som nok ga Gustav og Oline en fin ekstrainntekt.

 Vi vet mindre om John Hansen. Han var født i Trondheim i 1896. I en folketelling fra 1910, finner vi at han bodde på Nyborg 6 i Strinden kommune. Han er oppført som enslig og det står at han hjelper til hjemme. Strinden var den gang en landbrukskommune. Kanskje kan vi spekulere i om han var sønn på et husmannsbruk eller småbruk.

For de som ønsker å vite mer om historien om Sykkel-Hansen så henvises til en flott artikkel John Gjermund Lundemo har om dette tema. Artikkelen er å finne på hjemmesiden til Lademoen Historielag. Tittelen på artikkelen er som følger: Erindringer om John Hansens Sportsforretning; også kjent som "Sykkel-Hansen". Sammen med artikkelen er det også med et bilde i farger som viser eiendommen i Innherredsveien 25, hvor Sykkel-Hansen holdt til. Bildet er tatt av Arnulf Hogstad.  Denne eiendommen ble revet i forbindelse med utvidelse av E6. Videre finner vi sammen med denne artikkelen, et bilde av John Hansen.          

John Gjermund Lundemo har for øvrig vært en meget nyttig kilde, i forbindelse med min artikkel her:

 

Over: Oline og Gustav Lundemo

Bilde: Gunnerusbiblioteket – NTNU 

 

___

 

John Gjermund Lundemo:

Erindringer om John Hansens Sportsforretning; også kjent som "Sykkel-Hansen"

Foto: Arnulf Hogstad

Denne butikken lå i Innherredsveien 25, det vil si rett overfor der hvor rundkjøringa ligger i dag, butikken lå på venstre side når man kjørte nordover. Kundegrunnlaget for butikken var stort sett hele Lademoen, inkludert deler av Møllenberg og Rosenborg.

Stort sett alle visste hvem han var inne på Lademoen.

 

Under: John Hansen (Universitetsbiblioteket, NTNU)

Første gang jeg var innenfor veggene til Sykkel-Hansen kan jeg ha vært omtrent 5 år gammel. Det jeg fremdeles husker godt fra den gang var den eiendommelige lukten av gummi og lær som kom fra sykkeldekk, slanger, sykler og fotballer han hadde utstilt i det lille lokalet. Skøyter hørte selvfølgelig til i vareutvalget.

Lokalet i seg selv var jo gammelt og ganske så nedslitt, men ikke helt uten sjarm av den grunn.

Lokalet han disponerte var jo ikke stort, det besto av selve butikken og et bakrom, hvor det blant annet var telefon og en arbeidsbenk.

Her hadde han en del verktøy slik at han kunne utføre forskjellige småreparasjoner.   

Datidens fotballer, de er jo en historie for seg selv. Disse ble solgt i forskjellige størrelser benevnt med tall, tror at de største ballene ble omtalt som 5-ball, og var den størrelsen som ble mest brukt.

Disse var lik dagens fotballer ved at de var laget av lær, men der stopper likheten. Ballene var flate. Det ble puttet inn en "blære" i ballen som ble pumpet opp og knyttet igjen. Deretter måtte ballen tres, det var i ballen laget en del hull som man ved hjelp av en "heklenål" tredde en lærreim (tråd) gjennom hullene for å holde blæren på plass. Når luften etter hvert seg ut var det å åpne ballen, pumpe inn ny luft og tre ballen på nytt igjen. 

Når man kom inn i lokalet var det på den venstre siden alltid utstilt en sykkel eller to av merket "Trond", som var John Hansens Sportsforretnings A/S eget merke.

Ski sto det utstilt året rundt.

Lageret av sykler og mye annet hadde han i bakgården.

Husker også at det på høyre side rett innenfor inngangsdøren var satt opp et slags apparat hvor man kunne få testet ut reaksjonsevnen sin; det kostet 10 øre.

Selve disken, som i hovedsak var en glassdisk var i forkant av hele lengderetningen prydet i duse farver av malte sportsmotiver av forskjellige slag. Spesielt husker jeg et parti hvor det var avbildet en fluefisker som sto midt ute i ei elv. Jeg fant dette bildet så levende at jeg aldri fikk sett nok på det.

Her lå det utstilt kniver av mange slag, lommelykter, og ikke minst et assortert utvalg av fiskekroker og sluker. På hyllene bak var det plassert batterier, fiskesneller og alt mulig rart som hørte til i en sportsforretning av denne størrelsen.  

Husker at noen av disse fiskekrokene kostet to øre, og en stump nylon kostet en tiøring, et blysøkke noen ører. Deretter bars det enten ned til Rosenborgbassenget eller Brattøra for å fiske. På disken hadde han en kassett med lokk hvor det lå Gillette barberblader av forskjellige kvaliteter.

For at lokalet skulle virke større enn det var, hadde han i lokalets lengde bak disken montert en speilvegg.

Med tanke på bassespill var det her at guttene i Østbyen og Lamon ofte kom innom og kjøpte biter av sykkelslanger som ble klipt opp og omgjort til basser.

Det lå vel i sakens natur at selve butikken ikke genererte de store summene. Det skjedde nok stort sett ved bidrag fra verkstedet i bakgården hvor Gustav Lundemo regjerte. Her var det fullt kjør året rundt. Sykkelreparasjoner så lenge den sesongen varte. I vintersesongen var det montering av ski og sliping av skøyter.

Siste gang jeg var innom butikken og snakket med John var i 1971 da var han i gang med opphørssalg, husker det var med en trist følelse jeg forlot butikken den gang. En æra var slutt og bilen krevde sitt. Hele denne gamle husrekka måtte vike av  hensyn til utvidelse av E6.

Mener å huske at John Hansens sportsforretning ble avviklet i 1972, selv døde han i 1979.

Det må også nevnes at John i mange år var medlem av Lademoen Menighetsråd, og at han der var delaktig i mange av de arrangementene som menigheten sto for. Det var her i John Hansens Sportsforretning en måtte henvende seg hvis man ønsket å delta på et arrangement i regi av menigheten.

I sine yngre år var John også med i styret i Lademoen kristelige ungdomsforening, som hadde lokaler på Nedre Møllenberg.

 


Bente Kleiven: Klassebilde Lilleby, 1930

"Jeg fant min mors gamle klassebilde. Du får se på navnene på lærerne, mener hun gikk på Lilleby skole og at dette er tatt i 1930, da de gikk ut 7. klasse.

Min mor er Laura Nilsen, f. 1915, hun var 8 da hun begynte på skolen, i 1923, og 7 år på skolen blir vel 1930!"


 

Lest: "Mang ei hærlig stund" - Petter Helland

Det er ikke ofte Lademoen Historielag omtaler bokutgivelser, men gjør et unntak i forbindelse med Petter Hellands 400 sider store bok "Mang ei hærlig stund".

Årsaken er at boken er en god hyllest til fotballbyen vår og bringer en god del artig stoff fra Lade og Lademoen både fra før og etter krigen. Boken kom ut like før jul, og utgis av Communicatio forlag.


Husker noen Leif Nielsen - "Tobak - Frukt"?

Odd Nielsen har sendt oss ovenstående utklipp, og er interessert i om noen sitter med informasjon om hans farfars forretning. Utifra adressen skal den ha vært på nordsiden av Innherredsveien ikke langt fra krysset Thomas von Westens gate.

Noen som sitter på minner, kunnskap, eventuelt bilder? Send gjerne til bjorn@lademoenhistorielag.com.

 


 

Per Øverland: Historieglimt 201 - Lademoens offentlige anlegg og institusjoner

Over: Lademoen kirkegård. Innviet i 1902. Foto: Bjørn Lien.

Etter at Lademoen i 1893 ble innlemmet i Trondhjem kom i rask rekkefølge en rekke institusjoner på plass - Lademoen kirke, Lademoen skole, Lilleby skole, Lademoen kirkegård (over), bare for å nevne noen. I dette Historieglimt forteller Per Øverland om disse og flere i sammenheng.

God fornøyelse!


 

Nordenfjeldske Dampskibsselskabs historie

Lademoen Historielag og Trondhjems Sjøfartsmuseum inviterer til foredrag om Nordenfjeldske Dampskibsselskabs historie.

Gaute Myhre forteller om selskapets historie fra 1857 til opphør i 1985.
Myhre har et mangeårig ansettelsesforhold i NFDS å se tilbake på, samt at han skrev boken «Blå Horisont» i anledning NFDS' 150-årsjubileum.

Foredraget foregår i Trondhjems Sjøfartsmuseums lokaler i Kjøpmannsgata rett nord for Royal Garden.

Tirsdag 14. mars kl. 18.00

Gratis inngang. Sjøfartsmuséet selger kaffe.


 

Per Øverland: Lademoen bydel blir til 1893

Over: Trikkehallen, 1914. Byarkivet.

I Historieglimt 200 forteller Per Øverland om tilblivelsen av Lademoen som bydel, hvor vi blant annet får innblikk i idrett, politikk og vannposter(!).

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Den italienske salat på Lilleby

 

Den nyoppfundne og svært så velkomponerte middelhavsantydede - og Lilleby-produserte ITALIENSKE SALATEN - var laget av dyktige fru Skjelvan, ved hennes lille Delikatessebutikk - som lå like nedenfor Lamo-trikkens endeholdeplass der inne på Lilleby.

Fru Skjelvans Italenske Salat ble allerede få dager etter krigsavslutningen i det Herrens år 1945, en etter hvert svært så etterspurt delikatessesuksess blant både unge og de riktig gamle av Ladeveiens, Gardermoensgatas, Enkgatas og Rønningslettas leiegårdsbeboere.

Også inne på resten av Lademoen, kom det etter hvert til å befinne seg mengder av tilbedere av dette fornøyelige Italienske Salatproduserte vidunderet, blant de mange salatelskelige husstandene - med velkjente navn som både Olsen, Karlsen, Hansen og Nilsen.

Likedan de som var adskillig færre, men som hver fredag pusset kobberskiltet på inngangsdøra med godkjent stålull av merket Brillo, og med navn som Widding, Segtnan, Wangberg, Malskait, Skansen, Jeremiassen, Høvik, Ekle, Evensen, Tovik, Gjerstad, Knutzen, Wahl, Berntsen, Olaussen, Stensvold og Vagnild.

Husverten i Lavein tolv - hainn Julius Hernes, var på fornavn med alle, for Jullen gikk husleierunden den første i hver måned med en ferdigutskrevet kvittering for de treogførti kronene – og samtidig medbringende sin egen families rosende omtale av Den Italienske Skjelvansalaten. Vel og merke de gangene stemningen mellom leieboer og husleieinnkrever tilfeldigvis kunne være vennligsinnet tilstede i slike trange økonomiske tider.

For også i de dager var reklamens makt stor:

Ved siden av den håndskrevne vindusplakaten, sørget fru Skjelvan personlig for at Den Italienske Salaten ble emballert i små, tiltalende pakkenelliker av datidens litt for stive, men helt små pappskåler, dekorativt holdt sammen av en rødfarget gummistrikk.

Av litt ondskapsfulle, konkurrerende nabokjøpmenn, skulle den fargeglade emballerende gummien mest sannsynlig ulovlig vært skaffet til veie som noen gjenlagte remedier, etter de tyske soldatenes ulovlige hybelopphold borte på Lilleby skole i denne fem års alt for lange krigstiden. Fru Skjelvan påsto at dette kun var innmarie påstander og ondskapsfullt toillprat fra`n kjøpmann Ole Sjøvik borti Lavein seks.

De to små vegg i vegg butikkene til Skjelvans Delikatesse - Frøken Sakshaug Garn & Broderi - og Spjelkavik Frukt og Godteri, ga allerede i de første salat- produserende dagene, også sine egne kunder nyss om den sensasjonelt velsmakende Italienske Salaten som var kommet i produksjon vegg i vegg inne på det svært så trange bakrommet hos Skjelvans Delikatessebutikk.

Det varte derfor ikke så lenge før kundeforholdene økte - også blant beboerne oppe på Voldsminde, ute på Buran og nede på Svartlamon. Det samme skjedde også blant de litt overlegne beboerne i de vakre og velholdte trehusene oppe i både Enkgata og på Rønningsletta – hos huseiere inne i sine egne små hager med både grønne plener, Keiserkroner og Kornblomster, hvite hagestakitter og en og annen flaggstangen.

Det ble fort kjent at noen leieboere blant Ladeveiens entusiastiske Italienske Salatelskere – slike familiefolk med bare to rom og kjøkkens leiligheter i fire etasjers leiegårder- utstyrt med bare en liten altan og en aller så liten blomsterkasse med blomkarse og kanskje en stemorsblomst – disse bomisunnelige krabatene fant ut, at disse småsnobbete Rønningslettafolkene sikkert hadde behov for store mengder av den sunne, friske og nyproduserte Skjelvanske Italienske Salaten - til forbedring av helsa – så lenge de måtte bo og leve rett under den ufyselige svarte fabrikkrøyken fra stedets eget Lilleby Smelteverk.

For de fleste av disse høy på pæra småhuseierne der oppe på Rønningsletta, hadde egentlig ikke annet å skryte av, enn en del Syrintrær ved siden av noen sjeldent blomstrende Forglem Meg Ei, noen halvdaue Revebjeller, ett par dårlig malte flaggstenger og Brendlands bittelille melkebutikk på den andre siden av grusveien langs bilverkstedet til Gaden & Larsen.

Resten var bare all Smeltverksrøyken og og den skumle og leirete Labekken.

For all handelsnæringen som fant sted på rette siden av jernbanelinjen, hadde sitt tilhold nede på Lilleby:

Like nedenfor kjendisbutikken hennes salatproduserende fru Skelvan, Garn og Broderisten Sakshaug og Frukt og Godteristen Spjelkavik, hadde skråtobakk- tyggende ”Ett Øres Olsen” klart å få seg en plass bak den trange disken i kiosken på andre siden av gaten til Lade Fabrikker – etablert i 1920 - som det fremdeles står skrevet i muren rett over kontordøra.

På andre siden av den smale grusveien, rett over snertne Spjelkaviks Frukt og Godteri, drev den noe storvokste fruen Ranveig Hernes sitt ganske så kjølige melkeutsalg - på hjørnet av en av ”Galmonsgatas” mange fireetasjers leiegårder.

Like rundt hjørnet - i Ladevei`n 4 luktet det alltid frodig, nymalt kaffe – og det allerede ute på fortauet til gamle Serine Tillers ”Krambod”. På andre siden av Lillebyskolen hadde fiskehandler Hvidsand sitt beskjedne fiskutsalg - der den romslige båtkaren tilbød levende individer – hentet opp fra fjorden tidlig på morraskvisten rett utenfor sin egen lille hyttekåk ute i Børsabergan.

Vegg i vegg med Hvisands Fisk og Vildt hadde Ole Sjøvik Ladeveiens eneste kolonial og tobakksforretning – stedet der ingen guttonger stakk innom mer enn en gang -.

I Tolvas første etasje, hendte det at den snille melkedamen, Berntsenkjærringa, kunne gi ei lita ekstra ause med melk oppe i aluminiumsbøtta til noen trengende – hvis hun på forhånd var gjort kjent med at ikke alt sto så bra til bak melkekundens fire vegger.

Handelsvirksomheten der inne blant Lillebys gater og streder var stor i de riktig gamle dager. Men for svært mange av beboerne, var fru Skjelvans nymotens og egenproduserte Italienske Salat, det mest ettertraktede brødskivpålegget - og mange omtenksomme husmødres gledelige og overraskende innslag ved søndagenes frokostbord.

Skribenten glemmer aldri barndomstidens Italienske Salat fra Skjelvans lille Delikatesse Salong der inne på Lilleby. Av pengemessige årsaker var det bare salat nok på ei eneste brødskive til hvert av familemedlemmene ved søndagenes frokostbord – oppe i fjerdeetasjen i Ladeveien 12.

I de årene musikanten bodde nede i Italia, var vi stadig på utkikk etter den samme kvalitetsmessige og velsmakende Italienske Salaten som fantes der oppe i hjembyens fødested inne på Lilleby.

Bedre Italiensk Salat kunne ikke skaffes i de tider – og da fra Skjelvan ble stedt til hvile borte på den fredelige Lademoen Kirkegård, tok hun salatoppskriften med seg i graven. Men minnene lever.

 


 

Roar Struck: Anno 1958: Kjekke jenter fra Voldsminde

Jentene på bildet er som følger:

Fra venstre: Solveig Struck, Evy Jarstrand og Kirsten Iversen.

Bildet er fra 1958 og bildet et tatt på hjørnet av Thomas von Westens gate og Innherredsveien. Bak ser vi forretningen til Gullsmed Stensrud. Det var en populær forretning på Voldsminde. I 1940- og 50-årene bodde mange barnefamilier på Voldsminde, så det krydde av barn, og mange kjekke jenter vokste opp der. På bildet ser vi tre av disse jentene som bodde i Thomas von Westens gate. Alle tre gikk på Lilleby skole i rene pikeklasser.

Evy Jarstrand og Solveig Struck hadde lærerinne Heglum som klasseforstander, og Kirsten Iversen som gikk i parallellklassen, hadde lærerinne Nordstrand som klasseforstander. Hun var forøvrig søster av overlærer Birger Nordstrand på Lilleby skole. De tre jentene gikk ut av 7. klasse i 1960. Bildet er tatt på en kjølig høst- eller vårdag, og jentene er godt og pent kledd. Dette var før boblejakkenes tid, og det ble brukt mere klær av ull, og kåper var vanlig blant jenter. Evy og Solveig ser ut til å bruke den type mer tradisjonelle klær, mens Kirsten er iført duffelcoat. Det var et klesplagg som nettopp var kommet på moten, og som ble meget populært. Barn fra Voldsminde var i disse årene forholdsvis velkledde.

Det lå nok ikke mye prestisje og motejag bak her, men heller at foreldrene ønsket at barna skulle se ordentlig ut. Voldsminde hadde en ganske ressurssterk befolkning. Fra noen magre etterkrigsår, etter 1945, så skjedde det etter hvert en solid velstandsøkning for folk flest på Voldsminde, som gjorde det mulig å utstyre barna med skikkelige klær.

En ganske betydelig andel av elevene på Lilleby skole i 1940- og 50-årene bodde på Voldsminde. For å bruke den klassen jeg gikk i, som et eksempel. Det var klasse 7 B, som gikk ut av 7. klasse 1956. Klasseforstander var lærer Harald Haugen. Dette var en ren gutteklasse, og det var i 1956 22 gutter i klassen. Av disse var 7 fra Voldsminde (herav en fra det gamle Voldsminde – Parowgården). Over 30 prosent av elevene i denne klassen bodde på Voldsminde.  Denne høye prosentandel av Voldsminde-barn i denne klassen gir kanskje en viss indikasjon på at Lilleby skole hadde et solid innslag av barn fra Voldsminde i 1940- og 1950-årene. Så Voldsminde-barna satte sitt preg på Lilleby skole, og mange har gode minner derfra.

Roar Struck

 


 

Per Øverland: Historieglimt 199 - Victoria Bachke til Ringve

I dette historieglimt forteller Per Øverland om Victoria Bachke, som i midten av det forrige århundre regjerte på Ringve.

God fornøyelse!


 

Bente Kleiven: Bilder fra Ulstadløkkveien, ca. 1930

 

Bente Kleivens besteforeldre, Eline Berntine og Paul Bernhardt Nilsen, bodde i Rosenvinges gate 18 før de flyttet til Ulstadløkkveien 16 ca. i 1928. De hadde 9 barn. Bildet over er fra Ulstadløkkveien 16.

 

 Over: Barna i gården er fra 1927,

Ulstadløkkveien 16;  Irene Nilsen, Turid Trondsen, Jorun Nilsen, Bjarne Trondsen, Jenny Wahl, Laura Nilsen.

 

Over: Her er de fem yngste, fotografert i bakgården, Rosenvinges gate 18, som grenset mot bryggeriet.

Foran: Irene, Sverre, Jorun, Bak: Laura og Odd. Bildet er tatt ca. 1928.

 


 

Bilder og historier søkes!

 

I 2017 er det 100 år siden Ulstadløkkveien 14-32 sto ferdig. Ulstadløkken borettslag (som i dag utgjør nr 14-32) ønsker å markere dette med en skikkelig jubileumsfestival lørdag 10. juni. Arrangementskomitéen er i denne forbindelse på jakt etter gamle bilder (utendørs som innendørs), filmer, historier, tidligere beboere eller annen informasjon relatert til Ulstadløkkveien 14-32 og Ulstadløkken forøvrig. Alt er av interesse og mottas med stor takk. Bidrag kan sendes til ellen.haugland@gmail.com.

 

 


 

Per Øverland: Historieglimt 198 - Karin Lysø som sosialarbeider

Sosialarbeideren Karin Lysø har satt spor etter seg på Lademoen. Ved siden av å være drivkraften i Lademoen servicesentral fra starten på midten av 1990-årene var hun også fødselshjelper for Lademoen velforening og bydelsavisa Lamonitten. Hun var en sosialarbeider som ikke kun fungerte bak kontorpulten, men også deltok i mange aktiviteter i nærmiljøet.

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Aller Første JULEKONSERT.
I året 1950

Lademoen kirke, julen 2014. Foto: Bjørn Lien.

Som en svært sanginteressert guttunge fra Ladeveien der inne på Lilleby, var jeg blitt med som glad korgutt i det nystartede Guttekoret hans organist Ivar Johannes Bonsaksen, der borte i den storslagne Lamokjerka.
Det var en flokk på omlag førti mer og mindre sangglade Lamogutter som stilte til det aller ”første møtes sødme” i Johanneskapellet på en mandagskveld i september måned klokken fem.


Etter en kort opptaksprøve, ble det treogtredve korgutter, som av dirigent Bonsaksen fikk sine navn notert i en velformet protokoll – gitt som gave til det nystartede koret, av den svært interesserte skreddermester Olav Wiksen – mannen som senere ble menighetens faste Klokker og ansvarlig leder av kontoret ved Sogneprest-boligen i Innherredsveien 100.
Selv om den aller første korprøven i dette Johanneskapellet - kirkerommet med de steinharde trebenkene og ved hjelp av et ganske elendig lite harmonium - som vi mest robuste av korguttene kalte for ”salmesykkel” - ble sangtimene svært spennende og det selv om det i september måned virket ganske forunderlig å skulle begynne innøvingen av julesanger. Men korleder Ivar Johannes hadde for lengst fastlagt sine planer, om at Lademoen Kirkes Guttekors aller første offentlige opptreden, skulle være en Julekonsert i deres egen kirke – og det allerede i dette inneværende året 1950.
Korprøvene ble lagt opp slik at Sopranene skulle ha sine øvelser hver mandag og fredag klokken fem – Altene klokken seks, mens de seks viktige mannsstemmene - som ifølge dirigent Bonsaksen også hørte med i ett klassisk guttekor - skulle ha sine øvelser hver onsdags kveld klokken sju.


Guttekordirigent Ivar Johannes krevde presise oppmøter.
De høytidsstemte korguttene ble tydelig både overrasket og begeistret, da de ved den første korprøven i ett kirkens guttekor, fikk opplæring i sangene ”Alle gutter opp til sang” og ”O, du mitt sukkergryn”.
Ivar B.`s egen komposisjon – den gregorianskinspirerte Cantate Domino, ble tidlig innøvd som prosesjonssang, mens det tok litt lengre tid med ”Den Hellige Stad” og med guttesopranen Svein Lange som solist.
De tre andre av guttekorets solister - Per Olav Tiller, Helge Johansen og Terje Wangberg - fikk hver sin julesang å øve på, og julekonsertens program ble stadig mer krevende etter hvert som julemåneden desember nærmet seg.
Vekselsangen ”Folkefrelsar til oss kom” - skrevet av den eldgamle tysk/italienske herremannen Ambrosius fra året 397 e.Kr. - skulle bli konsertens åpningskomposisjon, og da med broder Einar Bonsaksen ved orgelet. Denne vakre sangen skulle etter korguttenes prosesjon synges fra kirkens fine alterparti.
Ved siden av sang av både guttesolistene og dirigentfruen, sopranen Margrethe Bonsaksen, ville også organistbroder Einar fremføre julemusikk fra galleriet.
Guttekoret på Lademoen, øvde iherdig hele førjulstiden - to ganger hver uke – av og til også på onsdager sammen med mannsstemmene.


For programmet var krevende for dette nystartede gutte-koret, der sangene blant mange andre også var ”Stille Natt” av den tyske Franz Gruber og middelaldersalmen”Ett barn er født i Betlehem”. Guttesangerne plagdes en del med den finske komponisten Armas Maasalos vakre ”Stilla,Stilla, Juleklockan tonar hen” og likedan med den krevende og vakre ”En rose er utsprungen” av tyskeren Michael Praetorius.
Men det som ble den mest arbeidssomme komposisjonen, var den krevende Julemotetten av den norske, velkjente organisten ved Vår Frelsers Kirke nede i hovedstaden, Eyvind Alnæs – for her var det med både solist og orgelledsagelse.
Den siste søndagen før jul var det innkalt til en ekstra korprøve etter høymessetid – og Guttekorets Julekonsert var annonsert i dagspressen til å finne sted klokken sju.
Alle i den fullsatte Lademoen Kirke, fikk oppleve Adventstidens storslagne høytidsstund, da Lademoen Kirkes Guttekor avsluttet sin Julekonsert med ”Julemotett” av Eyvind Alnæs:

(Sopr.solo Margrethe Bonsaksen)
Å se, en Herrens engel sto for dem –
og Herrens herlighet lyste om dem,
og de ble meget forferdede.
Men engelen sagde til dem:
Forferdes ikke –
for se, jeg forkynner eder en stor glede,
som skal vederfares alt folket:
Eder er i dag en Frelser født,
Kristus, Herren i Davids Stad.

(Lademoen Kirkes Guttekor – Einar Bonsaksen, orgel)
Lov Herren, lov Gud i hans helligdom!
Himmelens mektig hvelving
pris ham for hans verk –
for hans velde og makt,
for hans velde og makt.
Pris ham med lurklang,
pris ham med harpe og zither !
Pris ham med pauker og dans
strengelek og fløytenes klang !
(Mannstemmer:)
Pris Ham med lurklang,
pris ham med klokker og pauker!
(Hele Guttekoret:)
Alt som lever
love Herren – priser Gud.
Priser Gud !


Det nystartede Lademoen Kirkes Guttekor aller første Julekonsert hadde samlet en fullsatt katedral i det vakre Gudshuset der inne på Eli Plass i Østbyen.
Anerkjennelsen over konserten var meget stor blant de mange tilhørerne. Begeistringen for at også Østbyen omsider hadde fått sitt eget Guttekor økte betraktelig – og stadig flere sangglade korgutter søkte om å bli medlem. Først i Begynnerkoret og etter ett år som sanger i LKG`s Hovedkor.

 


 

 


 

Per Øverland: Historieglimt 197 - Dronning Maud på Lademoen

I dette historieglimt forteller Per Øverland om bakgrunnen til Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning på Dalen.

God fornøyelse!


 

Arnulf Hogstad: 7 B, Lademoen skole, 1959

Det er nesten en sjeldenhet at vi kan bringe bilder fra Lademoen skole, men Arnulf Hogstad har sendt oss et flott bilde som kan rette noe på balansen...:

Over: 4. rekke: Alf Ronald Johannesen - Karl Georg Kirkreit - Jostein Braset - Hans Martin Lervik - Tore André Mehlhgård - Roar Johnsen - Karl Helge Almaas.

3. rekke: Torgeir Iversen - Kjell Johannes Myhre - Frank Ottar Røberg - Knut Harald Nicolaysen - Trygve Ottem - Tore Waagen - Tor Anton Solberg.

2. rekke: Frank Moksnes - Finn Nilsen - Folkvard Samdal (klasseforstander) - overlærer Henmo - lærer Nesje - Arnulf Hogstad, Harry Wågbø.

1. rekke: Kjell Hukkelås - Roald Marwin Olsen - Asbjørn Halvorsen - Arve Solberg - Tor Næss - Kjell Holm - Harald Rokswåg - Jan Ove Sæther.


 

Terje Wangberg: Lærerne ved Lilleby skole ca. 1935

 

Over: Lærerstaben ved Lilleby skole, ca. 1935.


 

Svartlamon fra lufta

Morten Flagstad  har i dag (14. desember 2016) strukket litt på beina og filmet Svartlamon og nybyggingen der fra lufta.

God tur!


 

Roar Struck: 1953 – Lademoen kirkes guttekor på sangertur

Bildet er tatt på Steinvikholmen i Åsenfjorden i Skatval i 1953. Alle de vi ser på bildet er folk fra Lademoen og alle har tilknytning til Lademoen kirkes guttekor. Midt i bildet ser vi korets dirigent Ivar Bonsaksen. Ved siden av han står undertegnede, Roar Struck. Foran oss står en av Bonsaksens sønner. De vi ellers ser på bildet er en blanding av korgutter, mannsangere i koret og foreldre. Flere av foreldrene var blant Bonsaksens solide støttespillere. Noen vil nok kjenne seg igjen på bildet. Koret sang både i kirker og forsamlingshus på denne turen til Nord-Trøndelag.

Men selvsagt var det slik det sømmer seg for et kirkekor, lagt inn et besøk på Steinviksholmen, hvor ruinene etter Steinvikholm slott ligger. Dette er et sted som har sin plass i Norges historie og i kirkehistorien. Det var også i Bonsaksens ånd at medlemskapet og korvirksomheten skulle være av både sosial og lærerik karakter. Bildet viser deltagerne på turen ved denne omvisningen på Steinvikholmen. I Wikipedia finner vi bl.a. følgende om Steinvikholmen:

"Steinvikholm slott er en slottsfestning på Skatval i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Steinviksholmen ligger i Åsenfjorden, en arm av Trondheimsfjorden. Slottet ble oppført av Norges siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektsson i Nidaros.

Under reformasjonen i 1536-1537 søkte Olav Engelbrektsson ly i festningen og flyttet også St. Olavs skrin og andre kostbarheter dit. 1. april 1537 stevnet erkebiskopen ut av fjorden for siste gang, før han dro videre til Sverige og senere Belgia. St. Olavs skrin på Steinvikholmen ble snart ødelagt av danske styrker. Den innerste trekisten med helgenkongens legeme ble værende på borgen til 1564. Den ble da flyttet til tilbake til en offentlig grav i Nidarosdomen. Graven ble lukket i 1568 og etter hvert glemt."

For de vitebegjærlige korguttene fra Lademoen, var nok dette en spennende historikk. Det var en bakgrunn, som var med på å gi en helt spesiell opplevelse, når vi vandret omkring slottsruinene på Steinvikholmen. Korguttene som var med på denne turen for 63 år siden, husker tilbake på dette med glede.

Jeg tror at som var til stede på korets forestillinger i Nord-Trøndelag, var imponert over guttekorets kvalitet og repertoar. Under Bonsaksens kyndige ledelse hadde guttekoret opparbeidet et høyt nivå.

Guttekoret høstet mange rosende ord på hjemmebane, i Lademoen menighet, når vi sang ved høymesser, koralaftener, konserter og andre tilstelninger i menigheten. Når koret opptrådte utenfor Lademoen menighet, det være seg i innland eller utland, fikk koret også mye ros for sin flotte sang.

I den forbindelse vil jeg ta frem et sitat fra Danmarksturen. Sitatet finner vi på nettsiden til Lademoen Historielag, under Per Øverlands Historieglimt nr. 76 med overskrift: "Lademoen kirkes guttekor ble 25 år i 1975". Sitatet stod å lese i en dansk avis etter konserten i Herning i Danmark. Sitatet er som følger:

"Ingen kan stå for gutter, der synger på norsk. Saa mange mennesker som St.Johanneskirken i Herning kunne rumme, med alle klappestoler taget i bruk, fik leilighed til at glæde seg over Lademoen Kirkes Guttekors koncert i aftes. Koncertens fine standard skyldes den meget musikalske familie Bonsaksen, hvorav  organist Bonsaksen har æren for korets præstasjoner, der er opparbeidet under hans dirigentstok."

Roar Struck


 

Per Øverland: Historieglimt 196 - Lademoens første sogneprest

 

I dette Historieglimt møter vi Simon Emmanuel Jørgensen (1846-1937), som hadde en fortid som misjonær på Madagaskar.

 

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Lademoen Kirkes Guttekor som "Posepilta"

Lademoen Guttekor er tidligere omtalt i Historieglimt nr. 76 av Per Øverland i forbindelse med 25-årsjubiléet i 1975. Denne gang har vi fra Terje Wangberg mottatt herlige bilder og et referat fra guttekorets oppsetning "Fra posepiltenes dager" av Ivar Johannes Bonsaksen:

”Posepiltan innpå Lamon”

Den meget aktive dirigenten for Lademoen kirke Guttekor, Ivar Johannes Bonsaksen, var allerede et par år etter starten i 1950 i gang med å realisere sine planer om et syngespill med guttesangerne.

Bonsaksen var godt kjent med Kristian Kristiansens forfatterskap om Adrian Posepilts liv og virke i byen ved Nidelva, og valgte å arrangere og komponere sang og musikk til det han kalte for ”Fra Posepiltenes Dager”.

Handlingen skulle finne sted blant Kjøpstadens både fattige og rike mennesker, men aller mest om de fattige og vanligvis hjemløse Posepiltene – og da ganske sentralt om rikmannsdatteren Dora – sunget og spilt av Helge Johansen – som blir kurtisert av og forelsket i posepilten Georg – med 12-åringen Terje Wangberg som syngende, tidligere posepilt.

Alle guttekorsangerne fikk roller, enten i små grupper eller som sanglige solister.

Sangspillet begynte med en messe i en av gamlebyens kirker og utviklet seg til et folkeliv ute på byens torg – med musikk, sang og dans. Posepiltenes liv i fattigdom, med tigging rundt om i byens gater og streder gir både glede og sorg gjennom tale, sang og musikk – der den rare fattiggutten Thomas – spilt av Asbjørn Thingstad fra Ulstadløkkveien – blir en gjennomgående, komisk krabat under hele forestillingen. Kostymene var sydd av medlemmene i korets mødreklubb, og de mange kulissene var laget av bassanger Hofstad fra Mellomveien – forøvrig en utmerket pianist, trekkspiller og ivrig frelsesarmésoldat.

Som dyktig klaverakkompagnatør medvirket organisten i Bakke kirke, Einar Bonsaksen, mens dirigent Ivar ledet det hele med sikker hånd – godt skjult bak en av kulissene.

De tre avisene – Adresseavisen, Arbeideravisa og Nidaros sine beryktede musikkanmeldere ga både sangsolistene og guttekoret fra Lademoen stor ros for fremførelsen av syngespillet ”Fra Posepiltenes Dager”.

Over: Dora og Georg (Helge Johansen og Terje Wangberg) til venstre. Fra 1953.

Over: Dora og Georg spilt av Helge Johansen fra Rønningssletta og Terje Wangberg fra Ladeveien.

Over: Foran "Børnehuset".

Over:Terje som Georg posepilt.

 

Over: "Fra Posepiltenes dager" ble først fremført i Folkets Hus og senere i Studentersamfundet.

God fornøyelse!


 

Stig Arnulf Stenberg: Foto fra Bergs Maskin

Bildet er antagelig fra før 1940. De navn som er kjent på bildet er mannen med hatt og snadde til venstre, innehaver Erling Berg, (1894-1964), og mannen i bakerste rekke helt til høyre uten hodeplagg, Tor Øystein Stenberg, onkel til Stig Arnulf Stenberg.

Noen som har flere navn eller annen info knyttet til bildet eller arbeidsplassen?


 

Per Øverland: Trondhjemssjømann som slave 1769-1772

I dette Historieglimt får vi innblikk i historiene til to norske slaver i Alger. Vetle Lid Larssen har skrevet «1001 natt. Den ukjente historie om to norske slaver i Alger». De to norske er bergenseren Christian Børs og trondhjemmeren Niels Moss.

God fornøyelse!


 

Stig Arnulf Stenberg: Foto fra Gregus gate 11, 1924

Sender ett bilde av mine onkler og tanter. Min far Waldemar Arnulf i 1. rekke.

Familien Stenberg bodde i Gregus gate 11.

Mine besteforeldre Helga Signe og Thore Joacim Stenberg var eiere av denne gården.

 Morsomt bilde med stort spenn i alder noe som sikkert var vanlig på denne tiden.

Familien Stenberg - alle 11 barna.

 1. rekke: Ingrid, Eva Marie, Bergliot Louise med Jarle Brynjulf på fanget, Waldemar Arnulf, Tor Eystein sittende på fanget til Valborg.

 2. rekke: Johan Fridtjof, Helga Johanne, Henrik Andreas, Torbjørn Marius – 1. mai 1924, Trondhjem  

 


 

Per Øverland: Historieglimt 194 - kvinnelig industriarbeider minnes

I heftet Arbeidsfolk. Arbeidermiljø i Trondhjem omkring 1915, Trondheim 1981, er det gjengitt flere intervjuer og minneoppgaver fra kvinnelige industriarbeidere. Per Øverland forteller om historien til en anonym kvinnelig industriarbeiders beretning. Hun ble født i 1900, og startet i arbeidslivet etter konfirmasjonen.

http://lademoenhistorielag.com/images/PRES1.jpg

Over: Fra Trondhjem Preserving. Foto fra Jacob Kjos-Hanssen.

God fornøyelse!


 

Einar Glomstad: 6 C, Lilleby skole, 1969


Einar Glomstad: 1. klasse, Lilleby skole, 1963

Einar Glomstad har sendt oss et flott bilde av førsteklassinger i fin stil fra første skoledag i 1963.

Toril Sundberg, Harald Vårvik (kunstneren bak kong Olav i Stiftsgårdsparken), Arild Engesbakk, Dagfinn, Rune Weidemann, Terje Sneeggen, Lars Austad, Einar Glomstad, Sylvi Laugen og ukjent. Vi håper noen kan supplere med navn.

Send gjerne til bjorn@lademoenhistorielag.com.


 

Per Øverland: Historieglimt 193 - Kjelsmed ved TMV

 

Karl Nordtvedt arbeidet ved ved TMV fra 1918 til innpå 1970-årene. I dette historieglimt får vi innblikk i hvordan det var å arbeide ved TMV i hans periode gjennom heftet Arbeidsfolk. Arbeidermiljø i Trondheim omkring 1915, Trondheim 1981.

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Lavein og Galmonsgata

 

Denne gang har vi fått en artig beretning om karakterer på Lilleby, hvordan livet kunne være der og hvordan naboskap kunne fortone seg.

 

Over: Lilleby skole.

Foto: Bjørn Lien.

Følg ellers Terje Wangberg på http://smafolkidrommeland.blogspot.no/

God fornøyelse!

 


 

Per Øverland: Historieglimt 192 - Reinabanen

Over: Reinabanen, muligens fra åpningen i mai, 1926.

Reinabanen har en ærerik historie med verdensrekord i CV'en sin. I tillegg startet flere olympiske deltagere sine karrièrer her, og selvsagt også Hjalmar Andersen.

God fornøyelse!


 

Godsterminalen på Nyhavna

Noen refererer til den gamle godsterminalen som "Tollpost" eller kun "Terminalen", og den har vært her siden 1980-tallet, mens Tollpost startet her 1. juli 1966. Mange har hatt jobben sin her, men nå er den historie.

Som kjent skal Nyhavna under kniven, og vi begynner å se små tegn til dette. Det vi vet om området er at det lengst syd på bildet under vil komme spor to: Jernbaneverket planlegger to spor fra Sentralstasjonen til Steinkjer. Utifra arealplanen for Nyhavna planlegges bygging i høyden (8-9 etasjer) langs Meråkerbanen, samt langs Strandveien fra undergangen og forbi Ramp.

Fotos: Bjørn Lien.

 


 

Per Øverland: Historieglimt 191 - Yrkesskolen på Lademoen 1810-1839

Denne gang tar Per Øverland med oss til den spede start av yrkesskole i Østbyen. Det var en start i motbakke.

Foto: Trondheim Byarkiv.

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Rønningssletta -

ettertraktet for arbeidsfolk - et paradis for barna

Terje Wangberg er vokst opp et steinkast fra Rønningssletta, og er følgelig ikke ukjent med området.

Her er en lenke til en flott artikkel fra Wangbergs side.

Terje Wangberg er forøvrig bokaktuell...

God fornøyelse!


 

Kjell Egil Sterten: Akerselvas bruer og fosser

En utflyttet lamogutt har bosatt seg i Oslo, og skrevet en bok om Akerselvas bruer og fosser. Det synes vi såvidt interessant at vi bringer et utdrag fra forfatteren. Lenken til PDF.dokumentet finner du her.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 190 - Lademoen Asyl

 

En svært interessant beretning om Lademoen barnehave fra starten i 1893, og til i dag. Den ligger som nabo til Lademoen Bydelshus i Østersunds gate 3.

God fornøyelse!


 

Fraflyttet lamonitt med hjemlengsel?

Lademoen Historielag inviterer på en halvtimes biltur på Lademoen

Svært få bor lenge her på Lademoen. Én av årsakene er at det er mange små boliger her, slik at når familier skal stiftes flytter mange til mindre sentrale strøk. Mange tidligere lamonitter og medlemmer vi er i kontakt med bor på Gjøvik, Sverige(!), Oslo, Hokksund, Mo i Rana, Molde, Lade og andre mindre sentrale steder.

Som en service til disse satte vi en GoPro på et panser og kjørte en liten runde på Lademoen. Vi har sendt snutter til noen få, og konklusjonen er at vi skal lage flere.

God fornøyelse!


 

Voldsminde 1946: Smågutter i pent antrekk.

 

På bildet er vi:

Til venstre: Roar Struck  - til høyre: Jan Fredrik Johnsen

Bildet er fra 1946, for 70 år siden, og tatt på hjørnet av Thomas von Westens gate og Innherredsveien. Jeg antar bildet er tatt på en vanlig søndag. Bildet er ikke tatt på 17.mai, for da ville guttene ha vært utstyrt med norske flagg og med 17. mai-sløyfer. 

Begge guttene begynte på Lilleby skole. Jan Fredrik gikk på Lilleby skole i årene 1948 til 1955 og hadde lærer Sandberg som skoleforstander. Undertegnede, Roar Struck, gikk på Lilleby skole i årene 1949 til 1956 og hadde lærer Haugen som klasseforstander.  De to forretningene som man ser i bakgrunnen på bildet er frisørsalongen til frisør Grande og den andre en fiskebutikk hvor det på skiltet over vinduet står "Korsnes". 1946 var det første etterkrigsår, og innbyggerne på Voldsminde, både voksne og barn, kunne puste lettet ut etter flere år med tysk okkupasjon. Voldsminde og Lademoen hadde tyske militære installasjoner og tyske militære representanter både fra den tyske Kriegsmarine og fra den tyske Wehrmacht (tyske hær), ubehagelig nær innpå seg gjennom mange krigsår. Innbyggerne  på  Voldsminde hadde bl.a. opplevd flyalarmer og flyangrep, og beinhard tysk militær kontroll med at blendingspåbud ble overholdt. Barn på Voldsminde var i 1940- og 1950-årene, alltid pent kledd og oppdresset på søndager. Det kan man vel også si om disse to guttene på bildet. Undertegnede er ganske tradisjonelt antrukket med sort bukse, hvit skjorte og sløyfe. Det som var mer uvanlig, er hodeplagget undertegnede bærer på bildet – en slags alpelue, men mer utformet som en beret. Jan Fredrik bærer matrosdress. Dette var et populært antrekk for gutter på Voldsminde på den tiden. Selv hadde jeg også matrosdress.                                                                                                                                                    

Historien bak matrosdressen er interessant. Wikipedia skriver følgende om dette:

Finklær  for barn.

Da barneklær ble en selvstendig del av klesmoten på 1800 - tallet, og overklassebarna fikk plagg som skilte fra klærne til de voksne, etterlignet ofte moteskaperne arbeidsplaggene til de lavere samfunnsklassene. Dette gjaldt ikke minst småbarnas matrosdresser, busseruller med store krager kantet med striper og andre sjømannsplagg. Dette var penklær inspirert av særlig de britiske sjømannsuniformene. De toneangivende samfunnsklassene kom blant annet i kontakt med sjøfolk gjennom sine årlige ferier ved kysten. Matrosdresser ble særlig vanlig for små gutter fra 1890- til 1930-tallet, men har blitt båret siden også.”

Vi ser i Wikipedia-historikken at matrosdressen for små gutter startet som antrekk for gutter i overklassen, men denne mote spredte seg så til de bredere lag av befolkningen. I den forbindelse kan man se at mange familier på Voldsminde tydeligvis likte denne moten, og utstyrte sine sønner med matrosdress.

Roar Struck


 

Terje Wangberg: Enkgata

"ÆNKGATA" som vi ongan alltid sa, hadde muligens navnet sitt på grunn av at det en gang var så mange enker som bodde oppover den smale veistumpen - som bare strakk seg hundre meter i retning øst – fra den andre siden av Lavein 12. Fra soverommet i fjerde etasjen i Tolva, våknet jeg alltid som guttonge med sikten mot toppen av de digre, flotte Lønnetrærne, ved Enkgatas nærmeste hageflekk.

Ladeveien mot nord. Tolva ligger ca. midt på husrekka, og Enkgata går der inn til høyre. Foto: Bjørn Lien.

På begge sider av den trange veibiten lå det velstelte småhus, med blomstrende hager og flotte, flerfargede syrintrær. Veien tok sin slutt oppe ved Jernbanelinja.

Eiendommen innom hagegjerdet på venstre side av Enkgata eides av Marie og Sverre Pedersen. Hun lærer på Døveskolen og Sverre var den landskjente flyger(?). De to bodde i andre etasje av hovedhuset. I første etasjen residerte fullmektig Emanuel Eide som var ansatt på Lade fabrikker, kona og sønnen Rolf, populært kalt Pluto. I bakgården bodde også en ansatt ved Lade Fabrikker, populære Leif, med kone og sønn. På samme side av Enkgata bodde en ansatt hos Bokhandler Brun på Torget, Arnold Halving - og i huset ovenfor der igjen, Vognmann Fissum. I det øverste huset – nærmest jernbanen bodde familien Weiseth med sønnene Tor og Otto – og her levde også huseier Åse Stensvold sitt lange liv - med sin digre og ufordragelige sjæferhund. En gang i tiden – som guttongen – bodde også den senere ordfører Marvin Wiseth og broren Asbjørn  i dette huset. Nedover veien på Enkgatas høyre side bodde familien Vagnild - med den studerende sønnen kalt Pottifar, som seinere ble populær skolemester i Hof nede i Vestfold.

I det lille huset nedenfor levde en av Ravnkloas fiskehandlere, Gunnar Ileby og sønnen Per som skulle komme til å bli en velkjent fotballspiller fra Lilleby. I det nederste huset – med hagegjerdet  mot Lilleby skole, bodde den vennligsinnede  salgsmannen Arne Stene med sin vakre hustru og den ikke mindre skjønne datter Hildegunn – ei svært populær lita Pi, blant oss gutongan der inne på herlige Lilleby.

Den andre familien i dette huset - med den store hagen med så mye rabarbra - var familien Ole Evensen med kona født Wirum fra Wesselsgata - og deres sønn Tore. De flyttet senere til sitt nyoppsatte hus like ved Isaksengården nede i Korsvika – der Tore Wirum Evensen ble en svært dyktig svømmer, badevakt og livredder. Tore døde desverre i svært ung alder. Min beste kamerat og i mange år en dyktig sangerbror fra Guttekoret borte i Lamokjerka.

Dette var ”Soga om Enkgata” i gamle dager, der inne på Lilleby. Bare Pedersengården befinner seg muligens på samme plass – den skal være fredet. Alt det andre er for lengst revet. Litt av uthuset ved Marvins barndomshjem kan muligens fremdeles sees.

Dette er bare noen selvopplevde gamle følelser for Lavein og Enkgata, fra mitt Østby-besøk kalt ”På gjengrodde stier” – sammen med Korsvikingen Per Isaksen i 2014.


 

Lilleby endres

Byggarbeidene på Lilleby er allerede godt i gang, og det kan allerede være vanskelig å orientere seg. På bildet over ser vi motorverkstedet til Cylinderservice i forgrunnen, og Stjørdalsveien til høyre på bildet.

Dakota-navnet er ivaretatt idet veistumpen vest for Stjørdalsveien 9 A-C nå er skiltet "Dakota".


 

Fra

Brit Aavatsmark

med navn fra

Lisbeth Dalquist Homme

bringer vi klassebilde av 7B fra Lilleby skole anno 1961.

 

1. rad fra venstre: Turid Jensen, Lisbeth Dalquist, Anne Lise Waage, Jorunn Strøm, Anne Margrete Frimann, Anne Aasberg, Linda Stenberg, Eva Andersen.

 2. rad fra venstre: Lærer Reidar Lysklæt, Jens Nerøien, Overlærer Jack Ragnvald Moe, Berit Winsnes Forseth, Kirsten Heglum, Kvithyll og Odd Egil Wanvik

 3. rad: Kari, Eriksen, Heidi Lian, Ingunn Johnsen, Anne Grete Køhler, Karin Lernes, Edith Jacobsen, Brit Lysklæt, Sonja Kystad, Ingrid Olsen.

 4. rad: Bjørg Iversen, Wally Esp, Bjørg Kjelsås, Aud Harbak, Marit Dahl, Gerd Sæter, Elisabeth Åhlstedt, Helen Moe, Laila Bersås, Elin Lystad. 

---

NB!

7B piker 55 år senere (12 av dem) den 25. oktober 2016.

 Fra venstre: Marit Dahl (Pettersen),  Aud Harbak, Jorunn Strøm, Sonja Kystad (Elvedal, Eva Andersen (Eggan) Helen Moe (Kvam), Wally Esp (Lorentzen), Laila Bersås (Kvande), Elisabeth Åhlstedt (Dyrnes) Lisbeth Dalquist (Homme), Brit Lysklæt (Avatsmark).

Sittende fra venstre: Lærer gjennom 7 år Berit Winsnes Forseth og Anne Grethe Køhler

 


 

Kjell Egil Sterten: April 1957 - Nic'en Johansen til 4 B, Lilleby skole

I 1957 fikk vår klasse storfint besøk av Norges Fotballforbund, med Generalsekretær Nic. Johansen i spissen. Alle guttene fikk hver sin lærebok i fotballspillets kunst og regler. I boken lå en personlig hilsen til hver av guttene. Besøket skyldes nok vår fotballgale lærer Nyenget? Han tok oss ofte ned til fotballøkka på nedsiden av skolen, når norsk- og mattetimene ble for kjedelige. Jeg er nr. 2 fra høyre på nederste bilde.


 

Per Øverland: Historieglimt 189 - Lade kirke av Johan B. Rian

Fra Lademoen menighets julenummer i 1967 hitsettes en artikkel av daværende residerende kapellan Johan B. Rian om Lade kirke.

 

Lade kirke.

Foto: Bjørn Lien

God fornøyelse!

 


 

Per Øverland: Historieglimt 188 - Lade diakoniforening 50 år i 2002

Her får vi tilgang til blant annet hvor den fortsatt levende diakoniforeningen startet ved noe så enkelt som en telefon fra sognepresten tilbake i 1952, samt inntektsgrunnlag fra starten og funksjon.

Stiftelsesmøtet var i Sjømenns aldershjem.

God fornøyelse!

 


 

Per Øverland: Historieglimt 187 - Kollektivtransport på Lade og Lademoen

Per Øverland forteller oss her om historikken fra omnibuss med hest til trikken.

Bildet over er fra Byarkivet. Påskrift skal være:

"Det er sluttet kontrakter med Strømmens Værksted og A/S Norsk Elektrisk & Brown Boveri, Oslo, om levering av 6 boggisporvogner sommeren 1955. Vognene, som blir 12,5 meter x 2,6 meter med plass for ca. 85 passasjerer, vil koste ca. 300.000,- pr. stk." Er satt i drift den : 9-H-55 Linje 2.

God fornøyelse!


 

Eksproprieringen av Brodals Minde

Det har gjennom årene vært skumlet litt hva gjelder eiendommen Brodals Minde, og hvordan Strandveien Auto AS kom til å eie denne.

Lademoen Historielag har i denne sammenheng kommet over en interessant artikkel fra 1998, skrevet av Espen Hernes og utgitt i ”Giljotin”, nr. 22 i 1998. Der går Hernes langt i å antyde urent trav i prosessen. Følgende er delvis et resymé av nevnte artikkel:

Den gamle kolonialen til Samuel Almaas i Strandveien ble i 1977 solgt til Strandveien Auto, men sistnevnte kunne ikke umiddelbart rive gården, idet det skal ha foreligget en klausul om at kolonialen kunne drives så lenge eierne levde, eventuelt orket. Kolonialen ble nedlagt i 1982, og gården revet for å gi plass til Strandveien Autos utvidelse.

Samuel Almaas testamenterte sine 10 gårder til sine 12 barn. Men Brodals Minde var utelatt i testamentet. Den ene sønnen, Gunnar Almaas, endte opp med Strandveien 33.

Brodals Minde, derimot, var ikke nevnt i testamentet, og Gunnar Almaas’ sønn, Terje Almaas, skal inntil 1997 ha trodd at han, sammen med de andre etterkommerne etter Samuel Almaas, eide den drøyt 100 kvadratmeter store tomta. Denne skulle på et tidligere stadium ha vært benyttet som stall.

Vinteren 1997 skal Terje Almaas ha kommet over informasjon om at Strandveien Auto allerede 14 år tidligere hadde fått ekspropriert tomta. Dette kom som en overraskelse, siden Strandveien Auto av Terje Almaas så tidlig som i 1979 hadde fått avslått et tilbud om å få kjøpt Brodals Minde. Etter dette hørte han aldri mer hverken fra Strandveien Auto eller Trondheim kommune.

 

Over: Brodals Minde er den avlange eiendommen som delvis kommer under daværende Strandveien Autos bygning - nåværende Svartlamon kunst- og kulturbarnehage.

 

Så hva skjedde 14 år tidligere? I 1983 søker advokat Harald Krogstad på vegne av Strandveien Auto om Bygningsrådets samtykke til å foreta ekspropriasjon av Brodals Minde. Det viser seg at advokatens svoger er fungerende rådmann i Trondheim kommune, Erik Helgesen, og sistnevnte signerer følgende brev på vegne av Trondheim kommune:

”Som hjemmelshaver til eiendommen står Samuel Almaas, som døde 23.2.42. Hans hustru Oline Almaas, som satt i uskiftet bo, døde 20.1.50. I følge advokat Harald Krogstad, som opptrer på vegne av Strandveien Auto A/S ble ikke Brodals Minde gjenstand for skifte ved Oline Almaas’ død, og dagens eiere er således Samuel og Olines barn og deres arvinger… Samuel og Oline Almaas hadde 12 barn, hvorav flere har emigrert til bl.a. Canada og Australia. Flere av disse barna er døde og etterlater seg et ukjent antall arvinger. Det vil således være å sette i gang et stort og vanskelig apparat å oppspore samtlige av dagens eiere av Brodals Minde, hvilket ville være nødvendig dersom det skal avtales en kjøpesum for eiendommen og skjøte til Strandveien Auto. Det er i det hele tatt et spørsmål om en slik fremgangsmåte et praktisk gjennomførbar. Overfor advokat Harald Krogstad har vi derfor foreslått at Strandveien Auto søker om Bygningsrådets samtykke til å foreta en formell ekspropriasjon av Brodals Minde i medhold av bygningslovens § 39, nr. 2….Før saken forelegges Bygningsrådet til avgjørelse, ønsker vi deres eventuelle merknader til søknaden fra Strandveien Auto A/S…”. Brev et er adressert til tre av Terje Almaas’ onkler.

 

Over: Terje Almaas i dag.

 

Terje Almaas var selv kritisk til vanskelighetsgraden av å kontakte etterkommerne, idet han selv og de fleste andre bodde i Trondheim.

I 1986 kommer advokat Harald Krogstad på besøk til 90 år gamle Olaf Almaas, onkel av Terje Almaas, som bor på Laugsand Aldershjem. Krogstad får hans signatur, og er også eneste vitne til signeringen.  Olaf Almaas dør kort tid etter. På skjøtet har 90 år gamle Olaf akseptert en pris på kr. 10.000,- som uavkortet skal gå til vedlikehold av familiens gravsted. Kvadratmeterprisen ble dermed kr. 100,-.

Over: Strandveien 33 til høyre på bildet. Revet 1982/83. Postkort 1903.

 

I 1995 trakk assisterende rådmann Erik Helgesen seg under behandlingen av Strandveien 25 a og b, og inhabilitet ble oppgitt som grunn; han var jo svogeren til den ene parts advokat, H. Krogstad. Under behandlingen av Brodals Minde var han svoger til samme advokat som bistod samme klient, men habilitet var ikke da noe problem.

______

Kilder:

·         Klage til Stortingets Ombudsmann for forvaltningen fra Svartlamon beboerforening

·         Skjøte på eiendommen Brodals Minde, gnr. 415, bnr. 162 av 11.03.86

·         Brev fra Trondheim kommune – Teknisk avdeling til advokat Harald Krogstad med beskjed om godkjennelse til ekspropriering av eiendommen Brodals Minde, av 18.08.86

·         Brev fra Trondheim kommune – Teknisk avdeling til Frithjof, Olav og Helge Almaas med spørsmål om samtykke om ekspropriasjon av eiendommen Brodals Minde, 17.03.98

·         Folk & røvere nr. 24 - 1998

 


 

Roar Struck: Fødselsdagsselskap på Voldsminde - 1955

 

Barna på bildet er:

Foran fra venstre: Jan Arne Jensen, Karl Edgar Thomsen, Eli Ramstad, Solfrid Nilsen.

Bak fra venstre: Frank Thomsen, Solveig Struck, Kirsten Iversen,  Gunbjørg Dahlberg, Kari Nilsen.

Bildet er tatt 7. juli 1955, for 61 år siden, i Thomas von Westens gate, på Solveig Struck sin 9-års fødselsdag.

Det bodde mange barnefamilier på Voldsminde i 1940- og 50-årene. Voldsminde var barnerikt. Titt og ofte kunne man observere små grupper av selskapskledde barn, slik man ser på bildet. Alle skjønte at her var det et fødselsdagsselskap på gang. Barna på bildet er ute og leker i gaten, etter at de har kost seg inne med bløtkake og brus. Denne type servering var sett på som litt luksuriøst på den tiden, i en sparsom etterkrigstid, og var selvsagt da populært hos barna. Fødselsdagsselskapene var derfor begivenheter barna satte stor pris på. Vi ser da også at barna på bildet tydeligvis har det trivelig sammen. Gjestene i disse selskapene var gjerne naboer, venner og familiemedlemmer.

På Voldsminde i 1940- og 50-årene var barna ved selskapelige anledninger velkledd. Slik er det også med barna på dette bildet. Selv om mange familier på Voldsminde hadde trange familiebudsjetter i de første år etter krigen, så fant man alltid plass til å prioritere skikkelige klær til barna. Foreldrene på Voldsminde var nøye på at deres barn alltid skulle se skikkelig og velstelte ut. Vi ser at flere av pikene på bildet har store hårsløyfer som var typisk for denne tiden. Pikene har også på seg meget kledelig og tidstypiske kjoler. 3-hjulsykkelen som gutten på bildet holder i, ser vi er av meget enkel, men solid 1950-talls modell.

Roar Struck


 

 

Øystein Berg: Ole Andreas og Lovise Mathilde Berg

Øystein Berg har sendt oss et tidsbilde fra 1880-årene og fremover - delvis på Lademoen. Det er historien om hans farmor og farfar, født henholdsvis i Trondhjem og i Stjørdal. For en stor del bor de i Østersunds gate 16.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 186 - Kjerringberget på Lade

I dette Historieglimt tas vi med til sagnet om Kjerringberget, som gjengitt i "Julehilsen fra Lademoen menighet" fra 1959.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 185 - Bakkestrandens Bedehus 50 år i 1936

Over: Lademoen Bydelshus i september 2016. Foto: Bjørn Lien.

 

I Historieglimt 185 tar Per Øverland oss med til 1936 og jubiléet til Bakkestrandens Bedehus, i dag kalt Lademoen Bydelshus.

God fornøyelse!


 

Øystein Berg: Skolebilde Lademoen skole

Fra Øystein Berg har vi mottatt en artikkel som gir et godt tidsbilde fra perioden 1880 til midten av det forrige hundreår, samt noen flotte bilder.

I første omgang viderebringer vi et foto fra skolegården på Lademoen skole, ca. 1933-35.

Lademoen skole, ca. 1933-35.  Øystein Bergs far Alf M. Berg, født 9.1.1921, er i ca 5. rekke, ca nr 6 fra høyre.  Noen som kjenner noen navn?

 

Under: Utsnitt av Alf M. Berg. Han spilte fotball for Freidig før krigen.


 

Per Øverland: Historieglimt 184 - Tante Kikki på Lademoen

Over: Søstrene Holm på trappen til Finnes barnehjem. Tante Kikki er andre person fra venstre.

I dette Historieglimt forteller Per Øverland om Kristine Holm, eller "tante Kikki", som hun gjerne ble kalt. Hun hadde sin funksjon på Lademoen barnehave.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 183 - Gabriel Kielland på Lademoen

I sitt 183. Historieglimt presenterer Per Øverland oss for Gabriel Kielland. Mange vil kjenne igjen navnet som mannen bak de fabelaktige glassmaleriene i Nidarosdomen, men han har også en fortid her på Lademoen

God fornøyelse!

Over: H. W. Finnes barnehjem, bilde tatt 1911. Eier: Byarkivet.

 


 

Per Øverland: Historieglimt 182 - Lademoen Bydelshus

Det er vel knapt noen med fartstid fra Lademoen som ikke i én eller annen sammenheng har vært innom Lademoen Bydelshus, det være seg i forbindelse med konserter, fødselsdager, juletrefester, søndagsskole, barneteater, dans og mye annet.

Vi takker Per Øverland for hans 182. historieglimt(!).

God fornøyelse!


 

Jacob Kjos-Hanssen 1926-2016

Jacob var en de første medlemmer i Lademoen Historielag. Som tidligere fabrikksjef ved Preservingen kjente han Lademoen godt, hvilket vi har kunnet dra nytte av ved hans foredrag - det siste i 2014 i Lademoen kirke. Jacob næret en stor kjærlighet overfor de mange som han gjennom tidene delte arbeidsplass med.

Jacob Kjos-Hanssen lot Lademoen Historielag få tilgang til mangt fra Preservingen, som han hadde reddet fra en ublid skjebne. Endel av denne skatten kan du finne her.

Lademoen Historielag takker for ditt bidrag, humør, din innsats og og ditt engasjement, Jacob!


 

Roar Struck: Bilde av gutter og bil

 

Guttene på bildet er fra venstre Tor Hilmo og Roar Struck. Bak er U-6505, Plymouth P5 Special. Veteranbilguru Jomar Dahle kan opplyse at bilen hadde en sideventilert rekkesekser 3,2 liters motor med hele 88 hestekrefter.

Bildet er fra 1952. Bildet er fra Thomas von Westens gate. På den tiden var ikke de nye blokkene på Voldsminde bygget.  I bakgrunnen ser vi Innherredsveien og ovenfor ser vi skog- og friluftsområdet Kuhaugen. Dette var for øvrig et meget populært og mye benyttet friluftseldorado for barna på Voldsminde.  I dette område hadde tyskerne under krigen en luftvernartilleristilling. Vi på Voldsminde kalte dette stedet for Kanonhaugen. Denne kanonstilling var en del av et tysk militært forsvarssystem med luftvernkanoner, som skulle forsvare den tyske marinebasen Dora på Nyhavna på Lademoen mot allierte flyangrep. En lignende luftvernartilleristilling hadde også tyskerne på Ladehammeren, nær Nyhavna.  Gjerdet som vi ser til høyre på bildet er deler av gjerdet til entreprenørbedriften A/S Jernbeton. Denne bedriften hadde sitt store lagerområde på det område hvor de nye Voldsminde-blokkene senere ble bygget.  Gjerdet er for øvrig forsynt med piggtråd. Gjerdet fra bilen og i retning Innherredveien er gjerdet til gatens tørkeplass for klær. Vi ser en dør i gjerdet like bak bilen på bildet. Dette er inngangen til et område som innbyggerne i Thomas von Westens gate hadde til disposisjon som tørkeplass. Denne ble mye benyttet av husmødrene i Thomas von Westens gate. Tørkeplassen ble benyttet store deler året – fra tidlig om våren til sent på høsten. Det kunne bli trangt om plassen i tørkerommene i kjellerne, derfor kom tørkeplassen godt med. Ofte var tørkestativene fullt belagt med klær til tørk. På Voldsminde vasket mødrene ofte og mye. Vasken skjedde for hånd og i store kar, slik av dette var hardt og slitsomt manuelt arbeid. Da den automatiske vaskemaskin ble tatt i bruk utover i 1950-årene ble dette arbeidet lettere. 

I den tidens familiemønster på Voldsminde var mange, antagelig de aller fleste husmødre, hjemmearbeidende. Matlaging, renhold og vask av tøy var aktiviteter som tok mye tid. Selv om både barns og voksnes klær ikke var av siste mote og kunne være meget velbrukt, så skulle klærne være rene og hele. Dette gjaldt enten antrekket skulle brukes til fritid eller til mere festlige anledninger. Bak på bildet ser vi to små bygninger med skrått tak som er bygget inntil tregjerdet. Inne i disse små bygningene var avfallsdunker hvor folk kvittet seg med avfall. Tømming av disse dunker ble besørget av ansatte fra renholdsetaten i Trondheim kommune.                                                                                    

På Voldsminde var man nøye med at omgivelsene og nærmiljøet skulle være rent og ryddig. Det var en myndig vaktmester for Voldsminde-komplekset, som hadde et oppsyn med disse ting. Hans navn var Kristiansen. Det ble ikke tolerert at rot fløt omkring. Beboere, barn eller voksne, som syndet mot dette, fikk fort klar beskjed fra naboer eller vaktmester om å skjerpe seg på dette området. Og dette var klare meldinger som ble etterkommet. Det store leiegårdskomplekset på Voldsminde var et uttrykk for moderne og banebrytende boligbygging i Norge da det ble oppført fra 1935. Arkitekt var Sverre Pedersen, professor ved arkitektavdelingen ved Norges Tekniske Høyskole (NTH), og en av landets fremste byplanleggere. Sverre Pedersen var forøvrig trondhjemsgutt, fra Lademoen. Han var født i 1882 og vokste opp i Ladeveien 5 (Sandstad) på Lilleby. Dette var en eiendom som hans far og farbror, losene Pedersen, hadde kjøpt.  

Jeg har i ettertid hørt at kjellerne på Voldsminde ble konstruert og beregnet til å fungere som tilflukts- og dekningsrom i krigssituasjoner. Dette kan jeg ikke bekrefte riktigheten av. Men etter det jeg har brakt i erfaring, kan jeg bekrefte at vi som oppholdt oss i dekning i disse tilfluktsrom under krigen, når flyalarm var varslet, følte at disse kjellerne ga oss rimelig god sikkerhet og trygghet mot flyangrep.  Den tyske marinebasen, Dora, på Nyhavna på Lademoen, var de allierte flyenes bombemål. Vissheten om at Voldsminde lå i god avstand fra Nyhavna, bidro nok også til å skape en trygghetsfølelse blant innbyggerne på Voldsminde, når de var i dekning i tilfluktsrommene. 

Bilen på bildet var en av de få biler som fantes på Voldsminde i årene like etter krigen.  Jeg kan ikke huske annet enn at i Thomas von Westens gate fra den tid bildet ble tatt, i 1952, så var det toppen 4 til 5 familier som hadde bil. Det betyr at av 78 hushoIdninger i gaten, så var det 4 til 5 husholdninger som disponerte bil. Med andre ord så var det en meget lav biltetthet. 4 til 5 biler fordelt på 78  husholdninger, betyr at ca. 5-6 % av husholdningene i Thomas von Westens gate disponerte bil. I de andre deler av Voldsminde så var nok også biltettheten på samme nivå som i Thomas von Westens gate, antar jeg. Den tids Voldsminde bestod av 302 leiligheter eller husholdninger, slik at antallet biler på Voldsminde i 1952 lå anslagsvis rundt 15-20 stykker, i henhold til mine beregninger.

 Tallmateriale av i dag indikerer at anslagsvis 70-75 % av de som i dag bor i en husholdning på Voldsminde eier bil. Disse sammenligningstall illustrerer den dramatiske økningen i bilhold på Voldsminde fra tiden like etter krigen og frem til i dag. Det var i 1940- og 1950-årene selvsagt ikke vanskelig å finne parkeringsplass på Voldsminde. Bilene ble parkert i gatene, slik vi ser på bildet. Dette gikk bra så lenge det var få biler.  De byplanleggere, arkitekter og ingeniører, som planla og bygde Voldsminde før krigen, i årene 1935 til 1938, hadde vært forutseende med mangt og mye. Men parkeringsplasser til beboerne hadde de nok ikke tenkt på. Men det ser ut som om dagens Voldsmindebeboere har løst parkeringsbehovet på en fornuftig måte.

Fra krigens avslutning i 1945 og frem til 1952 var det nok bare en beskjeden øking av antall biler på Voldsminde. Videre frem til 1960 var øking av antallet biler på Voldsminde også beskjedent. Det prosentvise antall av husholdninger som disponerer bil (biltettheten)  på Voldsminde vil neppe øke noe særlig utover dagens høye nivå i årene fremover. Trondheim har blant annet en ambisjon om å sikre nullvekst i personbiltrafikken i årene som kommer.

I 1960 skjedde det en ting som endret bilholdet og økte antallet biler ganske dramatisk i Norge. Rasjoneringen av personbilen ble opphevet 1. oktober 1960. I prinsippet var bilen tilgjengelig for alle fra den dato. Denne opphevelsen medførte en meget rask øking i tallet på registrerte biler. Da dukket det etter hvert opp mange nye biler på Voldsminde. Min far var en av dem som da kjøpte bil. Han kjøpte en Ford Anglia. Disse bilene med det spesielle bakvinduet, var populære på den tid. Bilen vi ser på bildet var eiet av Arvid Engesbak. Han bodde med sin familie i Thomas von Westens gt 6. I henhold til bilens registeringskort så har bilen data som følger:

Registreringsnummer: U-6505 

Fabrikkmerke: Plymouth (Chrysler)

Årsmodell: 1938

Typemerke: P5 Special

Arvid Engesbak kjøpte bilen allerede i juni 1946. Kanskje er den bilen vi ser på bildet, den første bilen, som ble kjøpt etter krigen av en innbygger på Voldsminde. (Arvid Engesbak drev Vulkaniseringskompiet i Søndre gate. Red.)

For de som er interessert i Voldsmindes historie fra 1940 og 1950 årene, anbefales å lese historiefremstillingen "Minner fra Voldsminde". Her forteller Voldsminde-guttene Egil Furunes, Tore Eid og Bjørn Heglie om Voldsminde og sin oppvekst på Voldsminde i disse årene. Fortellingene til disse tre karene om et Voldsminde både i krig og fred, er meget levende, spennende og interessante. Man finner frem til denne unike Voldsminde-historie ved å gå inn på nettstedet "Minner fra Voldsminde – Lademoen historielag".

Blant Per Øverlands mange flotte og interessante historieglimt fra Lademoen, finner vi også historieglimt nr. 55 med tittel "Voldsminde" og historieglimt 179 med tittel " Sverre Pedersen på Lademoen".  Dette anbefales lest av alle historieinteresserte. Også dette stoff finner vi på nettsiden til Lademoen historielag.

 

Roar Struck

 


 

Per Øverland: Historieglimt 181 - Sverre Pedersen på Lade

Dette er det fjerde og foreløbig siste historieglimt om Sverre Pedersen, denne gang med fokus på Lade kirke og Lade Gård som "Fondmotiv". God fornøyelse!

"Lade Kirke med sit vakre Taarn...", skriver Sverre Pedersen. Foto: Bjørn Lien.

 


 

Roar Struck: Barn på "Rampen" i 1951 og Voldsminde i krigsårene.

Barna på bildet er som følger:

Første rekke fra venstre: Kari Nilsen, Tore Nilsen, Solveig Struck, Sissel Hågensen.

Bak fra venstre: Knut Terje Skjærvold, Frank Thomsen, Per Hybertsen, Roar Struck, Jan Fredrik Johnsen, Svend Emil Aunan.

Barna på bildet er mellom 4 og 10 år gamle. De aller fleste av disse barna er født under krigen, 1940-45. Disse barna er i dag, i 2016, mellom 69 og 75 år.  Bildet skal være fra 1951, for 65 år siden, og bildet et tatt på et område, som i dag er innlemmet i Lademoen kirkegård. Dette området ble kalt for "Rampen", og dette området var avgrenset av den Mosaiske kirkegård, bebyggelsen langs Innherredsveien og Thomas von Westens gate. I utstrekning var området ca. 30 m bredt langs Thomas von Westens gate, og ca. 60 -70 m langt, i flukt med den Mosaiske kirkegård.

Frem til midten av 1950–årene, da det ble en del av kirkegården, var dette et populært og mye benyttet friområde for barn fra Voldsminde. Det lå blant annet en liten fotballbane her. Under krigen hadde mange familier fra Voldsminde, kaninbur her. Her ble det avlet kaniner som igjen ga et meget velkomment tilskudd til kostholdet i mange familier. Kaninene ble holdt i bur, spikret av trekasser og med en nettingdør i front. Under krigen gjaldt det å holde sulten fra livet og da kom både kaninkjøtt og svenskesuppe godt med. Sulten lå nok ikke langt unna for mange på Voldsminde under krigen, men folk var oppfinnsomme og hadde evnen til å skaffe seg mat av et eller annet slag. Det ble til og med dyrket tomater og agurker i verandakassene på Voldsminde. All denne energi og matauk for å skaffe dagens føde, førte nok til at de av barna på bildet, som ble født under krigen, ganske sikkert fikk den mat og ernæring de trengte i krigsårene. Barna på Voldsminde var prioritert når det gjaldt mat, og barnefamilier fikk derfor også tildelt matrasjoneringsmerker som skulle bidra til å sikre et forsvarlig kosthold. Voldsminde hadde en ressurssterk befolkning.                       

Flyalarm ble under krigen varslet med uling fra sirener.  Barn på Voldsminde i krigsårene, blant dem undertegnede født i januar 1942, hadde den skremmende opplevelse av i all hast, å bli tatt med ned i tilfluktsrom av sine foreldre når flyalarmen gikk. På Voldsminde var vaskekjellerne utstyrt slik at de kunne fungere som tilfluktsrom. Beboerne hadde utstyrt tilfluktsrommene med madrasser og stoler, og som beskyttelse mot gass tildekket man vinduene med tepper som var fuktet med vann. Foran kjellervinduene var det satt opp kasser med sand for å beskytte mot splinter.

Den store marinebasen som Deutsche Kriegsmarine hadde på Nyhavna, Dora 1 og 2, var et prioritert mål for allierte bombefly. Denne marinebasen var et av de største havneanlegg tyskerne bygget for ubåter.  Ubåtene herfra utgjorde en stor trussel for de allierte skipskonvoiene som seilte langs norskekysten på vei til Murmansk. Disse skipene var lastet med alle typer alliert krigsmateriell som ble benyttet av Den russiske hær (Røde Arme) i de harde kampene på Østfronten i Russland. Ved flyalarm, dvs. varsel om flyangrep, utløste tyskerne ved hjelp av kjemikalier er kraftig røykutvikling. Røykteppet skulle bidra til å gjøre det vanskelig for angripende bombefly å finne de objekter de skulle bombe. Tyskerne hadde kraftige lyskastere med lysstråler som sveipet over himmelen for å oppdage angripende bombefly. Tyskerne hadde luftvernkanoner både på Kuhaugen og Ladehammeren. Røykteppet og den litt sure lukten av dette, kunne ligge over Voldsminde i lang tid etter at signalet " Faren over" var gitt. Enkelte ganger kunne oppholdet i tilfluktsrommene bli kortvarig for Voldsminde-innbyggerne , da det raskt ble signalisert "Faren er over". Andre ganger kunne man bli sittende i timevis i tilfluktsrommene. Heldigvis var det som oftest falsk alarm. Men en gang var det alvor. Lørdag kl. 14.14, 24. juli i 1943 ble Nyhavna på Lademoen angrepet av 41 amerikanske bombefly – kalt "Flyvende festninger – Flying Fortress" fra den 8. amerikanske luftflåte med baser i England.

WikiStrinda skriver bl.a. følgende om denne hendelse:" Det ble sluppet til sammen 316 bomber, hver på 250 kilo. På bakken var skadene omfattende. Alle de seks marineverkstedene på Ladehammerkaia var ødelagt. Kriegsmarineverft  Drontheim’s  hovedkvarter på Vinmonopolet var utbrent, og det var store skader på anlegg over Ladehammeren. 43 bomber rammet sivilt norsk område. Gassverket var totalskadet, og bomber hadde falt så langt østover som Bromstad og Charlottenlund. I alt 31 tyskere og 8 norske sivile mistet livet i flyangrepet. Noen av de omkomne var nordmenn i tysk tjeneste. Men to av dem, et ungt par, var blitt drept da Villa Heimhug på Charlottenlund fikk en fulltreffer. På Nyhavna hadde bombene senket en slepebåt, en tysk ubåt (U-622), og skadet en tysk jager (krigsskip)". Her kan bemerkes at Gassverket som ble truffet lå i Ladeveiens og Lilleby skoles nære naboskap. Lade kirkegård fikk også merke bombingen. Ubåtanleggene Dora 1 og 2, som huset mange ubåter, kom tydeligvis godt ifra dette allierte bombeangrep, da disse anleggene nærmest var å anse som bombesikre. Takene på disse bunkerne er 3.5 m tykt  og består av armert betong og veggene av armert betong er 3 m tykke. Et stort flyangrep mot Trondheim ble avbrutt i 1944.           

WikiStrinda skriver følgende om dette:"22. november 1944 ble Trondheim spart for massiv ødeleggelse. Et større angrep var underveis den dagen, men de 171 Lancaster bombeflyene fra "Royal Airforce" slapp aldri noen bomber. Tyskernes tåkelegging over Trondheim var effektiv, og britene hadde streng ordre om ikke å blindbombe en vennligsinnet norsk by". Det er klart at Nyhavna på Lademoen var et viktig bombemål her. I sum kan en kanskje si at befolkningen på Lademoen slapp rimelig greit unna alliert flyaktivitet under krigen. På bildet av Voldsminde-barna ser vi til venstre en tysk militærbrakke bak kirkegården. Den ble senere revet. Et lite stykke bak denne militærbrakken lå en leir med russiske krigsfanger. Til høyre på bildet ser vi en stor boligeiendom som grenser opp mot Innherredsvegen. Den var eiet av Trondheim kommune, så vidt jeg husker, og dette var bolig for prester og sognepresten i Lademoen menighet. Bak barna og bak kirkegården kan vi skimte 5 hus som ligger på rekke og rad. Dette var tyske offisersboliger som ble bygget i Thomas Hirsch’ gate.

Det var jo ikke lang veien herfra og ned til marinebasen på Nyhavna.  I det tyske militærhierarkiet var ubåtvåpenet i Kriegsmarine høyt rangert. Tyske marineoffiserer skulle derfor bo bekvemt og leve bekvemt når de ikke var tjeneste. Jeg antar at det i den tyske mannskapsbrakken til venstre på bildet, bodde menige tyske soldater, som fungerte som vaktmannskaper og som kokker og tjenestepersonell for marineoffiserene i husene ved siden av. Disse representantene for Deutsche Kriegsmarine var et nært naboskap til Voldsminde under krigen. Det var jo litt av et naboskap - merkelig å tenke på. Her bodde det ganske sikkert flere tyske marineoffiserer som titt og ofte la ut på tokt med sine ubåter og andre marinefartøyer fra Nyhavna på Lademoen. Toktene gikk til Atlanterhavet utenfor norskekysten hvor de jaktet på og senket alle typer allierte skip, herunder norske, enten skipene gikk i frakt med vanlige varer, eller de fraktet krigsmateriell til Murmansk i Russland. Særlig ubåtene senket mange allierte skip og tok livet av et stort antall allierte sjøfolk. De allierte konvoiene var sterkt bevoktet av allierte krigsskip, heriblant norske. Derfor ble mange av de tyske marinefartøyer som angrep disse konvoiene, senket av allierte krigsskip. Mange tyske marinefolk omkom her. Derfor kan vi nok anta at flere av de marineoffiserer som bodde i forlegningene ved Lademoen kirkegård, aldri kom tilbake til Trondheim etter tokt. De hadde fått sine våte graver ute i Atlanteren.

Ut fra det man husker, har hørt og lest om krigsårene, kan man nok hevde at Lademoen og befolkningen på Lademoen hadde krigen tett innpå seg på mange måter. For de som er interessert i Voldsmindes historie i fra 1940 og 1950 årene, anbefales å lese historiefremstillingen "Minner fra Voldsminde". Her forteller Voldsmindeguttene Egil Furunes, Tore Eid og Bjørn Heglie om Voldsminde og om sin oppvekst på Voldsminde i disse årene. Fortellingene til disse tre karene er meget levende, spennende og interessante. Man finner frem til denne unike Voldsmindehistorie ved å gå inn på nettstedet "Minner fra Voldsminde – Lademoen historielag".

Roar Struck

 

Under: Flyalarm er varslet. Røyklegging av Voldsminde er på gang, ved Thomas von Westens gate.

http://lademoenhistorielag.com/images/Roklegging%20Thomas%20von%20Westen%20gate.jpg


 

Terje Wangberg: "Nokka ska vi levva av".

Levende fortalt fra livet på og rundt Lade Fabrikker.

Over: Pakking av Signal tannkrem, Lade Fabrikker, 1962. Fra venstre: Anne Lise Rønning, Eva Horwath og Waldemar Johansen. Fra Sissel Thoresen Busch.

 


 

Per Øverland: Historieglimt 180 - Sverre Pedersen på Bakke

Dette er det tredje Historieglimt om Sverre Pedersen i denne omgang - denne gang om Bakke.

Over: Postkort poststemplet julaften 1906 fra Kjøpmannsgata mot Bakke-siden. Eier: Trondheim Byarkiv.

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Liv i lærvan på Lamon - kapittel 9

Om gatekamper, ammunisjon og territorier.

God fornøyelse!


 

Roar Struck: Dirigent Ivar J. Bonsaksen og Lademoen Kirkes Guttekor (LKG) på sangertur

Bildet er fra sangerturen Lademoen Kirkes Guttekor hadde til Nord-Trøndelag i 1953, så langt jeg husker. Vi ser dirigent Ivar J. Bonsaksen i kjent og kjær positur, i front av to rekker med korgutter. Jeg mener å gjenkjenne de to guttene som står først i hver rekke, til å være dirigent Bonsaksens sønner. Guttene står oppmarsjert klar til å gå inn i en kirke eller forsamlingslokale hvor man skulle synge. Noen vil sikkert kjenne igjen bygningene og således stedet som vises på bildet. Det ser ut som om oppstillingen av korguttene her i to rekker, er organisert etter alder. Fremst i rekken kommer de yngste guttene og lengre bak de eldre. På bildet ser vi kun de yngste guttene i koret. Det er gutter født i årene 1944 og 1945. De var altså den gang mellom 8 og 9 år gamle. I dag, i 2016, er disse karene vel 70 år gamle.  Selv om det er 63 år siden bildet ble tatt, føler jeg meg sikker på at guttene på bildet og alle oss andre som var sangere i kirkens guttekor, minnes tilbake på disse årene med glede.

Dirigent Ivar J. Bonsaksen huskes nok av alle tidligere korgutter, både med respekt og glede. Han var en dirigent, en korleder og ungdomsleder med kvalitet og med fine lederegenskaper. På midten av 1950-tallet besto Lademoen Kirkes Guttekor (LKG) av vel 70 guttestemmer og 10 mannsstemmer. På bildet av guttekoret tatt i 1955 ser vi koret i denne størrelse. Dette bildet er å finne på hjemmesiden til Lademoen historielag. Terje B. Wangbergs artikkel på historielagets hjemmeside med tittel "LKG – HVA VAR VEL  DET" tar for seg guttekorets tilblivelse og interessante historikk. Denne historikk fra Terje, blir nok lest med stor glede av så vel tidligere korgutter, som av de tilhørere som fikk den gode opplevelse av å høre guttekoret synge, enten det var i Lademoen kirke eller på andre arenaer. Terje skriver at dirigent Bonsaksens alt fra starten vektla at medlemskapet og korvirksomheten også skulle være av både sosial og lærerik karakter. Guttekoret arrangerte hyggekvelder, og skidager og idrettsdager var årlige innslag.

Syngespillet "Fra Posepiltenes dager", som Terje er inne på, var et løft og en utfordring, ikke bare for dirigent og korgutter, men også for foreldre som var aktive med produksjon av drakter og diverse arrangørmessige opplegg. Hele koret deltok i syngespillet.

Hovedrollene med solosang, hadde Terje B. Wangberg som Adrian Posepilt og Helge Johansen som den trondhjemske rikmannsdatteren Dora. Resten av korguttene, herunder undertegnede, utgjorde den store flokken av trondhjemske fattiggutter, kalt posepilter. Alle guttene i kirkens kor skulle ha en rolle i syngespillet – det var i Bonsaksens ånd.

Historien som syngespillet omhandler, er tatt fra Trondheim på slutten av 1600-tallet, for over 300 år siden. Guttene bodde på Blådegnhuset som det ble kalt på folkemunne, og det var et barnehjem for gutter. Guttene fikk en form for undervisning på Katedralskolen, og hadde også lov til å be om almisser gjennom sang. Guttene ble kalt blådegner på grunn av de blå og grå vadmelsuniformer de bar, eller posepilter, som er dansk for fattiggutt. Det de fikk av almisser puttet de ned i posene. Adrian Posepilt gjorde forøvrig, takket være sangstemmen og sin intellektuelle begavelse, steg oppover på den sosiale rangstigen, som ellers ville vært utenkelig for et foreldreløst barn på 1600-tallet.

At forestillingen gjorde stor suksess i Trondheim er kanskje unødvendig å nevne. For de guttene i koret som deltok, ble nok også dette et minne for livet. Denne spennende historien om disse syngende og fattige guttene fra gamle dagers fascinerende Trondheim, er skrevet av den kjente trondheimsforfatteren Kristian Kristiansen.

 

Roar Struck

 


 

Per Øverland: Historieglimt 179 - Sverre Pedersen på Lademoen

Per Øverland er her igjen med Historieglimt 179, for andre gang på en uke om Sverre Pedersen, men denne gang om hans nærvær på Lademoen.

Over: Sing-Sing/Boligan. Trondheim første kommunale arbeiderboliger. Eier: Trondheim Byarkiv.

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Liv i lærvan på Lamon - kapittel 8

Lamo-koloritt i fri utførelse!

God fornøyelse!


 

Elsa Johnsen: 1. klasse, jenter Lilleby 1941

Fra Elsa Johnsen har vi fått klassebilde av jenteklassen som egentlig skulle ha begynt sin skolekarrière på Lilleby, men grunnet at tyskerne tok beslag i Lilleby, måtte starte på Finnes Barnehjem. Elsa er selv på bildet (2. rekke rekke til venstre), og har utfra minnet gitt oss navn på alle elevene(!). I bakgrunnen er antagelig Jægers Hvile.

Over: 1. rekke: Ingrid Larsen, Tonny Aaberg, Inger Aspaas, Eva Stenberg, Hildbjørg Nilsen, Inger Reppe, Diana Olsen, (fra barnehjemmet). 2. rekke: Elsa Johnsen, Kari Roaldseth, Lillian Olsen, Tordis Sæther, Kari Leistad, Bjørg Ovesen, Ruth Fredriksen, Kari Ebbesen, Randi Christensen.


 

Besøk på Lilleby skole 18. mai 2016

Den 18. mai 2016 var det for manges vedkommende et hyggelig gjensyn med gammelskolen sin - Lilleby skole. I det gamle bygget fra 1911 ligger det en lang skolehistorie, fra dette var byens nyeste signalbygg med på det meste 1000 elever til det i dag bare har en klasse på hvert trinn.

En tydelig stolt rektor Sissel Thoresen Busch tok i mot oss og viste oss rundt i bygningen som på alle mulige måter var ugjenkjennelig innvendig for de som gikk her for sånn rundt omkring 50 - 60 år siden. Vi fikk se moderne skolekjøkken, sløydrom og skolens bibliotek som bør gi elevene lyst til å benytte rommet til leksearbeid og lesing ellers.  Rundt omkring var det satt ut montre med undervisningsmateriell fra forskjellige tidsepoker. Det ble også tid til et glimt i straffeprotokollen fra 1911-1929, hvor det for eksempel var behørig notert at NN hadde kastet snøball på toget, og hadde mottatt fire rapp over fingrene(!). Besøket på Lilleby skole ble avsluttet med et blikk inn i gymnastikksalen. Besøket ble avsluttet med at samtlige deltagere stilte seg opp på trappa til den gamle gutteinngangen med rektor i front for en fotoseanse.

Over:  Randi Loktu, Eva Waatland, Gerd Aakre og Elsa Johnsen. Disse fire jentene begynte på skole på Finnes barnehjem i 1941 med unntak av Gerd, som fra starten gikk på Pikehjemmet. Lilleby skole var på det tidspunkt okkupert av tyskerne.

Lademoen Historielag vil enda en gang rette en hjertelig takk til rektor Sissel Thoresen Busch som tok seg tid til å ta i mot oss.

Det skal også nevnes at Lademoen Historielag mottok som gave et album som rektors far hadde laget inneholdende mange historiske bilder fra gamle Lade Fabrikker. Dette vil bli tatt vare på og noen av bildene vil etter hvert bli lagt ut på vår hjemmeside.

Trondheim, 18. mai 2016

For Lademoen Historielag

John Gjermund Lundemo, leder


 

Terje Wangberg: Liv i lærvan på Lamon - kapittel 7

Lamo-koloritt i fri utførelse!

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 178 - Sverre Pedersen på Bakklandet

 

Foto: Sverre Pedersen. Eier: Wikipedia.

Arkitekt Sverre Pedersen - byarkitekt, byplanlegger og arkitekturprofessor som har spor etter seg - og vokste opp på Lilleby på Lademoen.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 177 - Lillebykiosken

Over: Lillebykiosken. Foto: sporveishistoriskforening.no.

Mange har nok vært innom Lillebykiosken i enden av Mellomveien. Her er dens historie.

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Liv i lærvan på Lamon - kapittel 6

I kapittel 6 kan vi lese om sigøynere på Lademoen - og lokale opptredener.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 176 - Lademoen brannstasjon

 

Over: Lademoen brannstasjon. Det nederste er fra 1950. Foto: Trondheim byarkiv.

 

Per Øverlands Historieglimt er nå kommet til nr. 176, og handler om brannstasjonen på Buran.

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Liv i lærvan på Lamon - kapittel 5

Kapittel 5 av Terje Wangbergs beretninger fra Lademoen finner du her.

God fornøyelse!


 

Omvisning Lilleby skole onsdag 18. mai kl. 17.30

Lademoen Historielag kan ønske velkommen til en omvisning på gamle tomter for noen(?). Det er gratis.

NB! Påmelding kun til bjorn@lademoenhistorielag.com, og det er etter førstemann-til-mølla. Oppmøte ved hovedinngangen.

Hjertelig velkommen!


 

Årsmøte i Lademoen Historielag

Onsdag 4. mai kl. 19.00 - vanlige årsmøtesaker.

 


 

Per Øverland: Historieglimt 175: Storbrannen på Lademoen i 1899

Over: Brannruiner, 1899. Fotograf: E. Olsen. Eier: Trondheim Byarkiv.

Per Øverland skriver informativt om den dramatiske brannen som 4. januar 1899 krevde seks menneskeliv og ti to-etasjes gårder.

 


 

Terje Wangberg: Liv i lærvan på Lamon

Over: Strandveien mot syd. Eier: Byarkivet.

Kapittel 4 finner du her.

God fornøyelse!


 

"Rids i anledning project begravelsesplads for dyr"

Trondheim Byarkiv har lagt ut et gammelt dokument som viser planlegging av begravelsesplass for dyr ved Strandveien rett nord for Meråkerbanen, noen meter vest for for Strandveien.

Skissen har også inntegnet "Höivandslinie", og plasseringen av denne kan være vanskelig å tenke seg i dag, når man er blitt vant til at hele Nyhavna er som den er. Det hadde vært interessant å vite om det noen gang ble noe av denne begravelseplass, så om noen har informasjon om dette er vi takknemlige for en e-post til bjorn@lademoenhistorielag.com.

 


 

Per Øverland: Historieglimt 174 - Bjarne Ness fra Lademoen

Over: Mellomveien 12. Foto: Bjørn Lien.

Kanskje ikke så mange er kjent med at maleren Bjarne Ness har en fortid i Mellomveien på Lademoen? Sammen med foreldre fra Vega og åtte søsken bodde han som barn i nr. 12. Historieglimt 174 kan fortelle mer.

God fornøyelse!

P.S. Trondheim kommune markerte 100-årsdagen hans ved å pryde veggen på nr. 12.

Over: Fra Mellomveien 12. Foto: Bjørn Lien.


 

Terje Wangberg: Liv i lærvan på Lamon

Kapittel 3 finner du her.

God fornøyelse!


 

Per-Ole Andersson: Strandveien 1948/1949

Her mener jeg vi har fra venstre Jarle Berg,Thor Dagfinn  Andersson, Per-Ole Andersson, Bjørn Gustavsen, Ole Dagfinn Berg, ukjent. Dette bildet fra 1948-49 er tatt hagen i Gustavsengården og mot havna. Etter krigen ble det ryddet og kastet mye rask fra Dora. Dette ble liggende i hauger på det militære området som jo var inngjerdet. For guttene i gata var det spennende å krabbe under gjerdet for å lete etter skatter og disse hjelmene var noe av det vi fant og tok med hjem. 

 

Vennlig hilsen

 

Per-Ole Andersson

 


 

Terje Wangberg: LKG - hva var vel det?

Over: Det første fotografi av Lademoen kirkes guttekor, 1950.

Terje Wangberg har skrevet noen ord om historien til Lademoen kirkes guttekor.

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg - Liv i lærvan på Lamon

Kapittel 2 kan du kose deg med her.

God fornøyelse!


 

Roar Struck: 50-års jubileum 2006; klasse 7B, Lilleby skole, 1949-56.

Klassebilde 2006 på Lilleby skole.

Foran fra venstre: Emil Hårstad (1949), Hans Helge Hansen (1949), Ole Dagfinn Berg (1949), Terje Rolf Berg (1949).

Andre rekke fra venstre: Roar Andersson (1949), Robert Walstad (1949), Reinhard Pettersen, Per Ole Andersson (1949).

Tredje rekke fra venstre: Magne Dagfinn Harbak, Roar Struck (1949).

Fjerde rekk fra venstre: Tore Eid (1949), Ulf Guttormsen (1949), Torbjørn Strøm (1949), Gerhard Meyer Johansen (1949), Kjell Nervik (1949).

De 15 guttene på bildet gikk ut fra Lilleby skole, klasse 7B, i 1956. 13 av guttene begynte sammen i klasse 1B på Lilleby skole i 1949 og disse 13 guttene er markert med årstallet 1949 på navneoversikten. Klasse 7B besto i 1956 av 22 gutter, hvorav 15 deltok i klassejubileet og er med på bildet. Bildene fra Lilleby skole av klasse 1B (1949) og klasse 7B (1956) er tidligere lagt ut på hjemmesidene til Lademoen Historielag. 

I 2016 er det således 67 år siden 13 av disse guttene møttes på Lilleby skole, og 60 år siden de gikk ut fra Lilleby skole. Guttene på bildet fyller i år 74 eller 75 år, og så vidt meg bekjent er de alle fortsatt still going strong.

Jeg har tidligere skrevet en liten epistel på hjemmesiden til Lademoen historielag om dette jubileum. Sammen med innlegget fulgte det med et bilde av klassen tatt på Laugsand Helse og Velferdssenter i Thomas von Westens gate.

Selvsagt måtte vi etter 50 år besøke Lilleby skole, vår gamle skole. Vi møtte skolens rektor og  fikk en orientering om skolen, samt en omvisning. Deretter ble vi fotografert på skoletrappen. Så ruslet vi rundt i skolegården og oppfrisket gamle minner om de 7 årene vi hadde tilbrakt på Lilleby skole. Alle drar med seg både hyggelige og mindre hyggelige minner fra 7 års skoletid, så også guttene i klassen.

Mitt inntrykk var at guttene så tilbake på skoletiden på Lilleby skole med glede. Vi hører i dag titt og ofte historier om skoleelever som blir utsatt for langvarig trakassering og mobbing. Jeg kan ikke huske tilbake fra skoletiden på Lilleby at medelever i klassen eller på skolen ble utsatt for mobbing og utstøting av gruppen og fellesskapet. Riktignok forekom det til tider knuffing og noe krangel som kunne føre til slagsmål. Men som regel ble saken avsluttet med det. Fred ble igjenopprettet og man ble etter hvert venner igjen.

Jeg føler meg også sikker på at våre foreldre ikke hadde akseptert at deres sønner eller døtre på Lilleby skole, hadde "utmerket" seg som mobbere eller plageånder for sine medelever og lærere. Dette er min personlige oppfatning.

Lærerstaben på Lilleby skole tok sin gjerning alvorlig og de gjorde sitt beste for å tilføre elevene kunnskaper. Vår klasseforstander var lærer Harald Haugen. Vi hadde ham i flere fag,   regning, norsk og religion. Lærer Haugen, som for øvrig var gammel turner på toppnivå, var også vår gymnastikklærer. I engelsk hadde vi den unge nordlendingen Viggo Haukland. Han var en entusiastisk og dyktig lærer.  Lærerne må ha gjort en god jobb med denne klassen. En indikasjon på det, er at 8 av de 22 elevene i klassen, passerte de krav som ble stilt for å komme inn på den tidens realskole. Disse 8 guttene – heriblant undertegnede - ble i 1956 opptatt som realskoleelever ved Trondheim katedralskole. 5 år senere, i 1961, avla for øvrig 5 av guttene Examen Artium ved Katedralskolen.   

Guttene fra Lilleby skole fant seg godt til rette og trivdes på "Katta". Trondheim katedralskole satte også pris på å ha guttene fra Lilleby skole i sine rekker.  Sport og idrett sto høyt i kurs på Lilleby skole. På midten av 1950-tallet, vant Lilleby skole skolemesterskapet i Trondheim i svømming. Noen av guttene i klassen deltok her på Lilleby skoles vinnerlag. 3 av guttene på bildet var sangere i Lademoen kirkes guttekor. Jeg minnes det slik at Lilleby skole hadde en ganske streng, men naturlig form for disiplin. Naturlig i den forstand at vi ikke følte disiplinen som en plage, men den krevet at elevene fulgte vanlige regler og sedvane for god oppførsel. Gjorde man det som elev forløp skoledagen greit.

Lærernes autoritet var ubestridelig og det hersket ro og orden i klasserommet. Men det hendte av og til at enkelte lærere gikk over streken når det gjaldt å utøve autoritet. Enkelte elever ble utsatt for det man kan kalle fysisk avstraffelse fra lærersiden. Når det gjelder Lilleby skole, så får vi håpe at bygging av nye boliger i Lilleby-området fører med seg tilgang på nye elever. Derved kan skolen unngå nedlegging og kan leve videre. Jeg regner med at jeg har alle gamle elever fra Lilleby skole med meg i dette ønsket.

Med vennlig hilsen

Roar Struck, Gjøvik


 

Per Øverland: Historieglimt 173 - Åse Wentzel fra Lademoen

Over: Biskop Darres gate, retning Dora. Trondheim Byarkiv.

Det er kanskje ikke så kjent at Åse Wentzel har en fortid på Lademoen, nærmere bestemt i Biskop Darres gate - forøvrig i samme hus som Hjallis.

God fornøyelse!

 


 

Terje Wangberg - Liv i lærvan på Lamon

Fra Terje Wangberg bringer vi en ny føljetong, denne gang fri diktning, men hvor lamonitter kan kjenne igjen stedsnavn og folklore.

God fornøyelse!

 


 

 

Per Øverland: Historieglimt 172 - Annar Myklebust fra Lademoen

I dette historieglimt skriver Per Øverland om en person som ble døpt i Lademoen kirke i 1915, og som senere i livet skulle bli både kjent og beryktet.

Over: Per Øverland med Aase Karine Øverland.

God fornøyelse!

 


 

Terje Wangberg: Huskerier XXXVIII - krigsminner

Siste kapittel av Wangbergs krigsminner med krigsslutt, retur av russere og jubel på Lademoen.

God fornøyelse!

 


 

29 år, seks måneder og to dager…

Malik’s Pizzabar i Mellomveien er snart historie. Onsdag 16. mars er det ugjenkallelig slutt – etter 29 år, seks måneder og to dager på Lademoen. Malik’s har satt sine spor: ”alle” i byen vet hvor Malik’s er. Om du på flybussen spør om du kan bli satt av ved Malik’s, så vet sjåføren hvor det er. Men nå er det slutt.

 Dette skjer ikke uten et visst vemod. Det ene handler om at en stor og variert kundegruppe her mister sin restaurant. I dette tilfelle stikker det imidlertid dypere.

Det er vanskelig å tenke på Malik’s Pizzabar uten å tenke på det store bidrag familien har gitt bydelen sin. Bare i de siste 15 år har Saiqa og Zahir ”lånt” bort barna sine til Lademoen menighet til Eldres dag, juletrefester i Lademoen kirke og Lademoen Bydelshus. Barna har arrangert talentkonkurranse i bydelen, og selv spilt for vårt fotballag, Inter Buran Mikro (IBM). Familien har stilt opp når Lademoen velforening har trengt det, Lademoen Barneteater, FAU Lilleby og Lademoen Diakoniforening. Lista er lang.

Selv har familien Malik ivret for og i stor grad vært aktører i brobyggende aktiviteter som bydelsdager, karneval og markeder. Så sent som forrige uke kunne Østbyen Frivilligsentrals Lamo-quiz feire sin 5-årsdag, og den har selvsagt hatt sin base i Mellomveien 4.

Mer enn noen andre har familien Malik forstått og tatt det ansvar det vil si å være en sentral aktør på Lademoen. Dette bunner i tanken om nestekjærlighet, uavhengig av bakgrunn, men også naboskap og en kjærlighet til bydelen sin og menneskene her.

Zahir Malik har ikke lenger helse til det råkjør det er å drive en familierestaurant. Vi vet ikke hvem som eventuelt skal flytte inn i restaurantlokalene i Mellomveien 4, men det skal svært mye til for å fylle den rolle Malik-familien har hatt. 

Takk til Saiqa og Zahir med barna Anita, Sanna, Daniel, Aina og lille Noman!

 


 

Per Øverland: Historieglimt 171 - Trondheim havn

Nyhavna, 2011. Foto: Bjørn Lien.

Historieglimt 171 om Trondheim havn er spesielt aktuelt, idet diskusjonen om havnas fremtid bølger frem og tilbake -  hvor mye av  fremtidens havn være arbeidsplasser, boliger og latte-palasser?

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Huskerier XXXVII

Wangberg fortsetter krigsminner fra La'veien om kontakten med russerfangen Ivan og den jødiske eleven Simon. Med guttene Joss, Gido og Lusa og med gjesteopptreden av Sykkel-Hansen.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 170 - Ingeborg Aas

Over: Ingeborg Aas. Lånt fra Wikipedia.


 

Terje Wangberg: Huskerier XXXVI - krigsminner

Vi fortsetter krigsberetningen fra Terje Wangberg om forhold rundt det å skjule russere sett fra øynene til barn.

God fornøyelse!


 

Jan Arve "Janna" Nilsen: Etterlysning

Jan Arve Nilsen har sendt oss et bilde av endel lamonitter. Bilder er tatt i 1936, og Janna er ukjent med hensyn til hvem som er på bildet annet enn hans far, John Nilsen, sitter på huk nederst til venstre. Janna er interessert i navn på de øvrige på bildet, eventuelt om det knytter seg en historie til bildet. Innspill sendes bjorn@lademoenhistorielag.com, så skal jeg legge materialet ut under bildet.

 


 

Roar Struck:

Barn i søndagsantrekk på Voldsminde anno 1959

1. rekke fra venstre: Gunnar Imbsen, ukjent.

2. rekke fra venstre:  Eli Ramstad, Eva Andersen, Kirsten Iversen, Sonja Dyrvik.

3. rekke fra venstre:  Ukjent, Per Einar Imbsen, ukjent, Knut Terje Skjærvold.

Bildet skal være tatt i 1959, altså for 57 år siden, og barna på bildet er mellom 12 og 14 år. Gutten bak til venstre i tredje rekke tror jeg het Sundseth til etternavn. Gutten i første rekke til høyre og gutten i tredje rekke, nr. 3 til venstre var brødre, og jeg mener de het Berg til etternavn. Det ville vært hyggelig om noen har navn på de barna som står oppført som ukjent.  

Bildet er tatt i Thomas von Westens gate på en vanlig søndag av en gruppe barn fra Voldsminde. Disse barna er rundt 70 år i dag. Bildet gir et tidstypisk inntrykk  av barn fra en oppvoksende generasjon på Voldsminde.

Som vanlig på søndager var barna meget pent antrukket. Vi ser at fem av guttene bærer slips og den sjette bærer sløyfe. Alle av guttene er kledd i jakke. Det er heller ikke noe å utsette på kvaliteten på slipsknutene til guttene.

Per Einar Imbsen var for øvrig sanger i Lademoen kirkes guttekor. Jentene er kledd i stilige kåper. En av jentene bærer halssmykke og en annen av jentene holder på en væske. Jentenes hårfrisyre er også tidstypisk og kledelig. Det pene antrekket skyldes nok ikke at det var spesielt romslige klesbudsjetter hos de fleste familier på Voldsminde på den tid. På den tid fantes det heller ikke særlig mote eller merkepress. Årsaken ligger nok i at det var tradisjon på Voldsminde at barn skulle være fint kledd på søndager. Derfor tok man godt vare på søndagsantrekket, det skulle ha lang varighet.

På Voldsminde var det også den gang flinke sydamer, som hjalp familiene med å reparere og fikse antrekket og å tilpasse det til bruk for yngre søsken. Gjenbruk og etterbruk var nok stikkord, når det gjaldt de nøysomme klesbudsjettene til mange familier.  

Når det er sagt, så må vi kunne si at 1950-årene var en tid med velstandsutvikling på Voldsminde som i Trondheim for øvrig. Men utviklingen skjedde fra et lavt nivå. I fredsåret 1945, hadde mange familier problemer med å få pengene til å strekke til.

Disse barna er født etter fredsslutningen i 1945 og hadde derfor vært forskånet for de prøvelser befolkningen på Voldsminde ble utsatt for i krigsårene.

 Voldsminde hadde en ressurssterk befolkning og fra fredsslutningen i 1945 tok de for fullt del i oppbyggingen og velstandsutviklingen i Norge. Arbeidsmarkedet i Trondheim var godt. De aller fleste familieforsørgere på Voldsminde hadde faste gode jobber, men lønnsnivået den gang var nok beskjedent i forhold til dagens nivå.

Familiemønstret var mer konservativt på den tiden. Det var fedrene som var i jobb og mødrene var som regel hjemmeværende, men dette mønsteret endret seg etter hvert.

 Barna på bildet opplevde derfor at deres familier med årene fikk bedre og bedre økonomi og livet ble lettere for mange. Disse barna fikk også gå på gode  folkeskoler, enten det var på Lilleby skole eller på Lademoen skole. Det ble på den tiden også mer og mer vanlig at ungdom fra Voldsminde fortsatte  skolegangen på realskole og gymnas.

Ut ifra dette, kan man kanskje trekke den slutning at de Voldsminde-barna vi ser på bildet, har all grunn til å se glade og fornøyde ut.

 


 

Per Øverland: Historieglimt 169 - Solsiden

Per Øverland beskriver denne gang Solsiden, byens svar på Aker Brygge, etablert i 2000.

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Huskerier XXXV - krigsminner

Guttene får et i overkant for barna stort ansvar...

God fornøyelse!


 

Per-Ole Andersson: Søndagsskolebarn i Strandveien 1947/48

Bildet over en miniatyr: Klikk på det for å se det i større format.

"Hvis jeg ikke tar feil viser dette bildet fra Strandveien en gruppe barn som gikk på Søndagskole i 1947-48. Det var nok der de fleste av oss først ble kjent med noe av Bibelhistorien. Jeg husker at vi hadde et hefte hvor vi fikk en stjerne limt inn hver gang vi møtte opp. Jeg og min bror Roar står midt i bildet med svarte jakker med blanke knapper. Jeg står til venstre. Bak meg står søstrene Viggen som bodde i nabogården vår. Ellers har jeg ikke andre navn, men håper noen kanskje kan hjelpe med det. I bakgrunnen får vi et inntrykk av hvordan det så ut på havneområdet og Ladehammeren den gangen."


 

Terje Wangberg: Lade Fabrikker med egen revy

Lade Fabrikker med egen revy, ca. 1935

Over: Miniatyrbilde. Klikk på det for full størrelse.


 

Terje Wangberg: "200 såpekokere i Trøndelag Teater"

Ansatte ved Lade Fabrikker 1952.

"Klok av skade, bruk tannkrem fra Lade!"

Over er miniatyr av samme foto. Klikk på miniatyren for best kvalitet.


 

Per Øverland: Historieglimt 168 - Sirkus Shopping

Interessant perspektiv med utviklingen fra melkebutikker og småbutikker som Haarbergs til store kjøpesenter. Øverland stiller også et betimelig spørsmål om hvordan utviklingen for store kjøpesenter vil bli med mulige restriksjoner i biltrafikken.

God fornøyelse!

 


 

Per-Ole Andersson: Foto fra Strandveien ca. 1952/53

"Dette bildet er av min farfar Edvin Eugen Andersson utenfor Strandveien 53. Sykkelen var hans framkomstmiddel. Bildet viser godt standarden på disse husene på 1950tallet. Vi bodde her i første etasje, mor, far og mine 3 brødre. Huset hadde stue, kjøkken og et soverom hvor det var plass til to køyesenger. På kjøkkenet var det innlagt kaldt vann. All vask foregikk på kjøkkenet i vaskefat, og varmt vann måtte varmes opp på komfyren i store kjeler.

 

Vi hadde utedo i bakgården hvor det også var boder for oppbevaring av koks og ved. Utedoene ble tømt med jevne mellomrom. Da kom renovasjonsvesenet med nye dunker. og de gamle ble fraktet bort for tømming. På vinteren fyrte vi med koks som var det mest vanlige på den tiden. Hele leiligheten ble varmet opp av en stor koksovn inne i stua. Det var også kjeller under huset, med nedgang gjennom en lem inne i gården. Her kunne vi lagre poteter, kålrot og lignende. Jeg husker også at mor lagde mye syltetøy som ble lagret i kjelleren som jo var frostfri."

 


 

Terje Wangberg: Huskerier XXXIV

Denne gang en velskrevet beretning om å beskytte sensitiv informasjon, og konsekvenser. Små barns møte med krigen.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 167 - City Lade

En bedrift med aner tilbake til 1910 må vel trygt kalles historisk.

God fornøyelse!


 

Per-Ole Andersson: Foto fra Strandveien ca. 1952/53

Neste bilde med de to guttene er tatt andre veien. Her husker jeg dessverre ikke navn annet enn etternavn til høyre er Føll (fra Tove Lillian Rokkones har vi fått opplyst at fornavn er Jan Georg). Huset til venstre er Strandveien 53 og til høyre i bildet har vi huset hvor fiskehandler Jensen hadde butikk. I bakgrunnen ser vi hus i Rosenvinges gate og lengre oppe i General von Kroghs gate.

 

På plassen bak guttene var det en periode populært å samles for å kaste på stikka. Det gikk da i de gamle gode femøringene som var gode å kaste med og jeg kan huske at vi kunne oppleve temmelig store gevinster når man til slutt skulle dele potten ved å kaste kron eller mynt.

 


 

Terje Wangberg: Huskerier XXXIII - krigsminner

Denne gang blir det møte med okkupasjonsmakten, men også litt medmenneskelig varme.

God fornøyelse!


 

Per-Ole Andersson: Foto fra Strandveien ca. 1952/53

Bildet viser en gruppe gutter i Strandveien med Dora og kålkrana i bakgrunnen. Bildet er tatt ved Strandveien 53, og gir en god oversikt over området i 1954-55. Guttene er fra venstre Edgar Johansen, Jarle Berg, Roar Andersson og jeg er litt usikker på fornavn, men etternavn er Føll. Alle bodde i Strandveien og Rosenvinges gate. 


 

Per Øverland: Historieglimt 166 - Gråmølna

Over: Gråmølna. Fotografert av Arnulf Hogstad i 1972.

Gråmølna har en variert historie som for endel kanskje ikke er kjent. Per Øverlands Historieglimt 166 kan imidlertid rette på dette.

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Huskerier XXXII - krigsminner

Wangberg bringer denne gang minner fra bakgården i Laveien 12; konflikter mellom ramponger, husvert og indignerte mødre.

God fornøyelse!


 

Per-Ole Andersson: Foto fra Strandveien ca. 1952/53.

Andersson har sendt oss fire flotte bilder og tekst fra Strandveien og området rundt. Nedenstående er det første i rekken:

"Dette bildet av min bror Einar viser et utsnitt av Strandveien mot Aktiebryggeriet. Det første huset til høyre i bildet er Sjøvolds kolonialbutikk og det neste huset er Blåtårnet. Gatekrysset ved lastebilen er Arbeidergata.

 

Skoleveien vår gikk opp Arbeidergata og over Reina og videre opp til Lilleby skole. Bildet viser også hvordan biltrafikken var på den tiden. Til venstre i bildet er det militære anlegg fra krigens dager. Bildet er fra 1952 eller 53."

 


 

 

Per Øverland: Historieglimt 165 - Rotvoll gård

Her får vi lese om drift og eierskifter fra middelalderen helt til i dag.

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Huskerier XXXI

I sin serie "Huskerier" fra sin oppvekst på Lilleby holder Terje Wangberg på med krigsminner, og dette er det andre i rekken.

Lokalkjente vil kunne kjenne igjen navn og steder som Gammelgården, Jystadgården, Jegers hvile. Rønningsletta, Gassballongen, Flirop, Den evige Student, Korsvika, Ladehammeren, Kjærringberget og Ladal`n med den bratte skibakken Stuaveggen.

Utdrag fra XXXI: "...småbutikker som "Ettøres-Olsen helt nede ved såpefabrikken Palmin, Skjelvan, Sakshaug og Spjelkavik like ved undergangen opp til endeholdeplassen for trikken - Serine Tillerbutikken med kaffelukt på trappa utenfor, fiskehandler Hvidsand, kolonial og kortevarekaren Ole Sjøvik og frem til den lille kafeen på hjørnet av Lavei`n Ti - før gavmilde Melkeberntsen avsluttet minneturen med noen kakesmuler i en spisspose".

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Huskerier XXX

Wangberg er kommet til XXX av sine Huskerier, og nå kommer en serie med krigsminner fra Lamo-skribenten fra Ladeveien.

God fornøyelse!


 

Presentasjon av "Bunkeren"

Åpent møte mandag 25. januar kl. 18.00 på Trygghuset, Gunnlaugs vei 13.


Forfatterne av "Bunkeren", Karl H. Brox, Knut Sivertsen og Hermann Hansen presenterer sin bok "Bunkeren". Boken byr på den hittil bredeste og mest informative skildring av Den andre verdenskrig i Trondheim og Trøndelag, og vil være å få kjøpt etter møtet - kr. 350,-, rabattert pris og KONTANT.

Dette er samarbeid mellom Lade Historielag og Lademoen Historielag.

Salg av kaffe og kaffebrød.

Hjertelig velkommen!


Sjømenns aldershjem - bilder fra foredrag 18. januar

Tredve tilhørere fikk høre Per Øverland om Sjømenns aldershjem.

 

Engasjert sogneprest Sagen.

 


 

Per Øverland: Historieglimt 164 - Rotvoll asyl

I sitt 164. historieglimt forteller Per Øverland om historien til Rotvoll asyl fra 1872 til vår tid.

God fornøyelse!


 

Foredrag om kapellet i Sjømenns aldershjem

Mandag 18. januar kl. 18.00 ved Per Øverland

Inge Sivertsgård forteller i etterkant av foredraget om sjømenns kår i dag.

Alle hjertelig velkommen!

Fri inngang.

Over: Sjømenns aldershjem. Foto: Bjørn Lien.

Tid: Mandag 18. januar kl. 18.00

Sted: Sjømenns aldershjem, Sjømannsveien 21, hovedinngangen (litt til venstre på bildet over)


 

Per Øverland: Historieglimt 163 - Autronica på Lade

Autronica er godt kjent på Lade, både som landemerke og bedrift. Bedriften forsvinner imidlertid antagelig fra Lade i løpet av 2016.

Les mer i Historieglimt 163 av Per Øverland!

Det kjente Autronicabygget forsvinner mer og mer i kakofonien på Lade, og i 2016 planlegger bedriften flytting til Tunga. Foto: Bjørn Lien.

God fornøyelse!

 


 

Terje Wangberg: Huskerier XXIX

Denne utgave av Huskerier blir den siste om jula for denne gang, selv om mange av oss fortsatt har juletreet i stua. Jul på Lilleby betydde den gang kjennskap til rasjoneringskort, samtlige syv, grønnsåpe, takvask og prisen på juletre fra Jonsvatnet.

God fornøyelse!


 

Roar Struck: Klasse 7B - Lilleby skole, Trondheim 1949-1956

50-års jubileum – Trondheim 2006

 

 1. rekke fra venstre: Ole Dagfinn Berg, Robert Walstad

2. rekke fra  venstre: Torbjørn Strøm, Tore Eid, Reinhard Pettersen, Emil Hårstad, Roar Struck, Roar Andersson, Magne Dagfinn Harbak.

3. rekke  fra venstre: Ulf Guttormsen, Terje Rolf Berg, Gerhard Meyer Johansen, Hans Helge Hansen, Kjell Nervik, Per-Ole Andersson.

 

Minnerike dager i Trondheim i 2006

I 2006 møttes disse 15 guttene på klassebildet ovenfor, for å minnes at det var 50 års siden de gikk ut fra Lilleby skole (klasse 7 B – 1956). Disse guttene tilhørte krigsgenerasjonen, født under krigen. Da de gikk ut i 1956 fra Lilleby, var det 22 elever i klassen. 3 av disse var falt bort i 2006 og 4 hadde ikke anledning til å møte. Men et oppmøte på 15 av 22 etter 50 år var bra. 13 av disse guttene på bildet ovenfor begynte sammen i denne klassen (klasse 1B) i 1949 på Lilleby skole og fulgte hverandre gjennom 7 år i denne klasse. Myndig klasseforstander gjennom alle år var lærer Harald Haugen. Han var fra Haltdalen. Han var turner og hadde deltatt i sommerolympiaden i Berlin, Tyskland i 1936. NB. Klassebildet (1B - Lilleby skole) fra 1949 er å finne på nettsidene til Lademoen historielag. Mange av guttene fra klassen hadde etter 1956 flyttet fra Trondheim, både til andre steder i Norge og til utlandet. Men de fleste bodde i Trondheim i 2006. Så langt jeg kunne registrere, bodde ingen av disse trondheimsinnbyggere, våre  gamle  klassekamerater, i dag på Lademoen, på barndommens trakter.

Vi møttes den første kvelden på Laugsand Helse- og Velferdssenter, nederst i Thomas von Westens gate. Neste formiddag var vi samlet på Lilleby skole, hvor vi fikk møte rektor og hvor vi fikk en interessant omvisning på skolen. Vi overrakte også skolen, ved rektor, et flott innrammet klassebilde (7 B - Lilleby skole) av klassen fra 1956. Om kvelden hadde vi et hyggelig og stilig arrangement med ektefeller på en restaurant i Trondheim sentrum. Bildet ovenfor ble tatt på Laugsand, og vi stilte opp på dette bildet i samme formasjon som vi hadde på vårt klassebilde (7 B) fra Lilleby skole fra 1956,  dvs. 50 år tidligere. NB. Klassebildet (7 B - Lilleby skole) fra 1956 er å finne på nettsidene til Lademoen historielag. Det ble en meget hyggelig sammenkomst i Trondheim. Mange av guttene hadde ikke sett hverandre på 50 år. Gamle minner fra Lilleby skole ble gjenoppfrisket. Klassen hadde vært preget av godt kameratskap. Skoletiden på Lilleby ble av de fleste oppfattet som en positiv epoke i våre liv. Lilleby skole, med sin praktiske disiplin, sin vektlegging av skikkelig oppførsel og fokus på læring, ga oss en god ballast i livet. Denne ballast, kombinert med at disse guttene må ha vært utstyrt med rimelige  gode ressurser og talenter, har nok antagelig bidratt til at samtlige av guttene har gjort det bra i livet, som man sier. I alle fall så langt som jeg kan registrere. Guttenes valg av utdannelse og yrker representerte et meget bredt spenn. Noen gjennomførte høyskole og universitetsutdannelse og noen tok andre former for videre utdannelse. Andre igjen startet i arbeidslivet, bl.a. i handelsflåten, rett etter avslutning fra Lilleby. Nevnes bør også at 8 av guttene (nær 40 % av klasse 7 B – Lilleby skole) i 1956 ble opptatt som realskoleelever ved Trondheim Katedralskole (Katta). De havnet forøvrig i samme klasse på Katta.

Noen av guttene har også gjort seg bemerket innen områder som politikk, i musikk og underholdning og innen idrettsadministrasjon. Jeg nevner her Ulf Guttormsen (Ladeveien), stortingsrepresentant fra Trondheim for AP, Torbjørn Strøm (Nordtvets gate), musiker i gruppen Gluntan i Trondheim og Robert Walstad (Voldsminde), administrator innen boksesporten i Trondheim.

De fleste av disse guttene i klasse 7 B ble født på Lademoen i krigsåret 1942. Lademoen var på den tid preget av krig og okkupasjon. Den store tyske marinebasen på Nyhavna med ubåtbunkerne Dora 1 og 2, førte til at det var et sterkt nærvær at tysk militært personell på Lademoen. Marinebasen var også mål for flere store allierte flyangrep. De fleste av guttene i klassen ble døpt og konfirmert i Lademoen kirke. Reinhard Pettersen (Voldsminde) i klassen, er sønn av kirketjener Pettersen, som gjorde tjeneste i Lademoen kirke gjennom mange år. Reinhard utdannet seg som maskinist og seilte på danske skip. Han bor nå som pensjonist i Aarhus, Danmark. Tre av guttene i klassen var sangere i Lademoen kirkes guttekor.  Torbjørn Strøm var en av disse. De andre to var Hans Helge Hansen (Voldsminde) og undertegnede, Roar Struck (Voldsminde). I samme forbindelse bør nevnes at Tore Eid (Voldsminde), fra klassen, som utdannet seg som teolog, ble prest i Lademoen kirke og sogneprest i Lademoen sogn. Båndene mot Lademoen kirke er her mange.

Med vennlig hilsen

Roar Struck

Gjøvik

Bilde med navn, samt tekst til bildet, er innsendt av Roar Struck (Voldsminde).

Han er pensjonist fra DNB – Den Norske Bank – og bor i Gjøvik.

Per-Ole Andersson (Strandveien/Lade) sørget for fotografering og bilde.

Han er pensjonist fra NRK – Norsk Rikskringkastning – og bor i Lier ved Drammen.

 


 

Terje Wangberg: "Min barndoms jul"

Fin juleberetning fra Ladeveien 12 - om sylte, juletrehandel på Buranhjørnet, forventninger, fattigmenn, serinekaker, hestgata, Smørbukk karameller, pynting av julegran fra Siim gård og solsnu.

God fornøyelse!


 


 

Terje Wangberg: "Den første jul i et fremmed land"

Mange kjenner til at Lamo-skribent, forfatter og organist Terje Wangberg nå befinner seg i utlendighet i Sveariket, men mannen har lang fartstid i Italia. I "Den første jul i et fremmed land" får vi innsyn i nye mattradisjoner, ny drikke og at forekomst av julenek er mangelvare. Terje måtte finne julestemning på andre måter.

God fornøyelse!

P.S. Vil du lese mer av Terje Wangberg er hans nye bok å finne på Brun-hjørnet samt på Ark City Lade. Også på Pirforlaget finner du endel av hans bøker.


 

Lademoen Historielag ønsker alle en fredelig jul og et godt 2016!

Vi takker for bidrag og inspirasjon, og håper at 2016 blir like vellykket som 2015.

 


 

Per Øverland: Jul i 1938

Det blir juleartikkel fra Per Øverland denne jula. Vi kommer tilbake med hans Historieglimt i romjula. Per har skrevet hvordan jula fortonte seg for en 8-åring på Torshov.

God fornøyelse!


 

Jul på Lamon i år 2000

Lademoen Historielag har kort spurt to unge menn (1988- og 1991-modeller) om julen som de husket den fra oppveksten i Østersunds gate.

Hva Stefan Acheampong og Martin Nærø svarte kan du se her.

Over: Juleverksted i Lademoen Bydelshus 2002

 


 

Terje Wangberg: Huskerier XXIX - Et juleeventyr

Denne utgave av Huskerier er blitt et utvidet julenummer, hvor Terje Wangberg skriver om adventstid på Lademoen, gatemusikanter, stakkarer, varme og nestekjærlighet.

Over: Lade kirke julaften 2014. Foto: Bjørn Lien.

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Huskerier XXVIII

Det nærmer seg jul, og Terje må følge tiden. Denne gang om juleforberedelser, hel- og halvsåling, julemusikk og spasérsko laget av steinbitskinn.

God fornøyelse!

 


 

Per Øverland: Historieglimt 162 - Meråkerbanen

Det var dragkamp om jernbane fra Midt-Norge til Sverige skulle gå fra Levanger, Trondheim eller Røros. Per Øverland tar oss med gjennom tiden før oppstarten og til i dag.

Foto: Leangen stasjon, Trondheim byarkiv.

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Huskerier XXVII

Huskeri XXVII handler om utfordringer som fulgte med dårlig eller ikke så bra økonomi. Sjarmerende liten epistel.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Stavne-Leangenbanen

Per Øverlands 161. Historieglimt handler om Stavne-Leangenbanen - åpnet i juni 1957.

Over: Stavne-Leangenbanen ved Lerkendal holdeplass. Foto: Bjørn Lien.

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Huskerier XXVI

Om sildsup, Fesksup, Trondhjæmssup, Havversup og Bættasup. Og AGA magasinkomfyr. Passende litteratur til inngangen til advent. God fornøyelse!

Minner om Terje Wangbergs eventyrlige bok "Dramakomedier innpå Lamon" som ligger på Ark Bruns - perfekt julegave for folk med bakgrunn på Lademoen! Illustrasjonstegning av Øystein Dolmen.


 

Per Øverland: Historieglimt 160

Lademoen kirke, 2013. Foto: Alkis Moraitis.

Per Øverland er nå kommet til nr. 160 av sine Historieglimt; denne gang med "Søndag i Lademoen kirke 2015". Dette er en ren historisk dokumentasjon av en gudstjeneste i Lademoen kirke, slik den fortonet seg en søndag i år. Øverland har i et tidligere Historieglimt gjort det samme i forhold til Lade kirke.

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Huskerier XXV

Bokaktuell lamoskribent Terje Wangberg har nå kommet til nr. 25 med sine Huskerier fra Lilleby med omegn. Denne gang får vi bli med en større kamphandling på Våttahaugen (toppen av Ladehammeren vist på bildet over)...

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Huskerier XXIV

I denne utgave av Huskerier dreier det seg om "Motstandsfolk XS" i Tolva med omegn. Kreativ ungdom!

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Huskerier XXIII

Over: Lamoparken med Lademoen skole og Lademoen kirke. Ca 1920. Foto: Trondheim Byarkiv.

 

Om erting, manglende HMS i oppveksten, Helan & Halvan på Rosendal kino for en femti-øring og linjegymnastikk.

Godlynt mimring også denne gang!


 

Per Øverland: Historieglimt 159

Tema denne gang er Dronning Mauds Minde; fra starten i Dronningens gate i 1947 til i dag. Vi får også med oss historikken rundt hovedbygningen, samt stedets historie.

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: "Dramakomedier innpå Lademoen"

Fast "Lamo-skribent", Terje Wangberg, følger opp "Trompetkurs på gamlehjemmet" med en trilogi, hvor vi følger Malvin, Monrad og Mindor.

De tre vennene er også rivaler og svirebrødre, og de har stort sett base på Lademoen. Rent historisk er boken også interessant, idet vi får innblikk i hvordan livet kunne være for noen tiår siden. Wangberg skildrer på humoristisk vis klasseskiller, intriger og hvorledes man kunne karre seg frem fra trange kår. Spesielt fornøyelig er Wangbergs beskrivelser fra kirkelivet.

De mange som ukentlig leser hans "Huskerier" på Lademoen Historielags nettside vil kunne nikke gjenkjennede til hans ledige språk og fortellerevne. "Dramakomedier innpå Lademoen" anbefales på det varmeste, og den finnes på Brun's på Nordre.


 

Et kongelig møte

Nedenstående artikkel er Per Øverlands møte med kong Harald V i forbindelse med førstnevntes svært fortjente mottagelse av Kongens fortjenestemedalje tidligere i år:

Torshovgutt møter Kongen

          Min 85-årsdag falt på tirsdag 13. oktober 2015. Samme dag var jeg invitert til Slottet for å møte kong Harald 5 sammen med de andre som hadde fått Kongens fortjenestemedalje siste år. Det ble en underlig dag. Siden 1962 har jeg bodd i Trondheim. Årsdagen ble feiret med familien lørdagen før jeg dro til Oslo. Jeg overnattet på et hotell ved Oslo S. Tirsdagen ble en fin solskinnsdag selv om morgenen var tåket. Vandringen opp mot slottet startet på Jernbanetorvet. En gammel mann har også med seg gutten han en gang var. Før krigen hadde jeg sammen med kamerater fra Torshov utforsket byen og streifet rundt alle steder for å bli kjent med hjembyen. Ikke minst spennende var Østbanen og slumstrøkene der Oslo S nå ligger. Nå gikk den lille gutten fra Torshov oppover Karl Johans gate med Slottet som mål. Gangen oppover ble samtidig stadier på livets vei.

         Ved Domkirken, som vi kalte Vår Frelsers Kirke, dukket minnet frem fra 1. oktober 1958 da jeg ble ordinert til prest i Den norske kirke ved biskop Johannes Smemo. Der var min studiekamerat og kollega som skoleungdomsprest, Gunnar Stålsett, mange år senere blitt biskop. Nåværende biskop Kvarme var aktivt medlem av kristelig skolelag i Trondheim da jeg var studentprest der i byen. Ved Universitetet kom minnet om 7. juni 1951 da jeg kunne gå ut fra eksamensbordet i Urbygningen med en blank ener i hebraisk! Nå lå Slottet foran meg i all sin nyoppussede prakt i solen den fine oktoberdagen. Jeg ble minnet om vårdagen i 1954 da daværende kronprins Olav delte ut Den norsle Koreamedalje til oss som hadde vendt tilbake fra FN-tjenesten ved det norske feltsykehuset NorMASH.

         Så gikk turen inn Slottets hovedinngang flankert av gardesoldater. Innenfor viste andre gardister oss til et stort rom der statsrådene samler seg før statsråd hos Kongen på fredagene. Der var garderoben og en rekke av Kongens adjutanter og sekretærer og andre av Slottets ansatte hjalp oss av med yttertøyet. Hoffsjefen ønsket velkommen. Hun understreket at alle ansatte var her for vår skyld. Kongeparet hadde tydeligvis instruert alle om å vise et blidt ansikt og være tjenestevillige. Det så ikke ut som om det var noen tung byrde. Under hele arrangementet var det helt tydelig at Slottet ville vise mottakerne av Kongens fortjenestemedalje at vi skulle vises ære. Før vi høytidelig skulle håndhilse på kongen og dronningen overlot hoffsjefen til sjefsomviser på Slottet å holde en omvisning i noen av bygningens mest kjente rom. Først så vi det berømte Fugleværelset som er dekorert med vekster og fugler. Deretter så vi dronning Mauds kabinett og det såkalte Speilrommet. I alle rommene fikk vi benytte stoler og sofaer mens guiden snakket. Unntatt var Speilrommet der de gamle møblene var for skrøpelige. Der var det satt frem klappstoler. Mange av oss trakk jo på årene så de ansatte var svært omsorgsfulle om noen kunne ha behov for noen form for assistanse.

         Turen gikk så opp den brede hovedtrappa opp til andre etasje. Der gikk vi i orden to og to inn i det store mottakelsesrommet. En av adjutantene ropte høyt og tydelig navnet på hver enkelt som så gikk frem og håndhilste først på kong Harald og deretter på dronning Sonja. Jeg var den siste, nummer 34, av medaljemottakerne. Vi ble fotografert av Norsk telegrambyrås (NTB's) fotografer. Så fulgte selve lunsjen i den store festsalen. Den er praktfullt stelt som rommene ellers på Slottet. Vi hadde fått utdelt bordkort. Vi ble benket rundt fint dekkede, runde bord. Stolen ved siden av min stod tom voktet av en adjutant. Der kom kongen og satte seg! Det var en ære! Vi fikk en riktig hyggelig prat rundt bordet takket være kong Harald som med en gang fikk bort ærefrykten for situasjonen. Han holdt en velkomsttale som understreket hvor viktig frivilligheten er i vårt samfunn. Jeg har sjelden hørt en så klar påvisning av verdien av ubetalt innsats. Jeg tror mange av oss som hadde fått medaljen, gledet oss over det han sa.

         Siden jeg satt ved siden av kongen, minnet jeg om da jeg var vert for ham og dronningen da vi gav æresdoktorat til den islandske presidenten Vigdis Finnbogadottir på Dragvoll da jeg var rektor ved Universitetet i Trondheim, AVH. Da sa han at det var lenge siden. Ja, det var 20 år siden! Så gikk jeg lenger tilbake og nevnte at vi på sett og vis var skolekamerater. Vi hadde mange av de samme lærerne ved Oslo katedralskole. Han begynte da jeg sluttet ved examen artium i 1949. Jeg nevnte også at vår felles religionslærer, Harald Johannessen, hadde bedt meg komme til Haralds klasse for å snakke om buddhismen jeg hadde møtt i Østen. Jeg avslo fordi jeg da ville ha sagt flere ting som ikke stemte med læreboka klassen brukte. Da lo Kongen godt. Jeg fortalte hvor viktig det hadde vært for meg som Torshovgutt å bli opptatt ved landets mest berømte gymnas. Ja, sa han, det er klart at vi fra de mer bortskjemte kretsene tok fordelene som mer selvsagt. Mens vi satt ved bordet fortalte sjefsguiden særskilt om den store festsalens historie. Til slutt grep dronning Sonja ordet og takket en strykekvartett fra Edvard Munch videregående skole. De hadde spilt flere flotte komposisjoner. Dronningen tok så opp tråden fra Kongens tale og understreket at frivillig innsats også i fremtiden ville ha stor betydning.

         Dermed var det hele slutt. Fra den store festsalen gikk vi ut i rommet rett bak slottsbalkongen som det var morsomt å se fra innsiden. Spaserturen ned Karl Johan fra Slottet ble en lang tur for å fordøye alt som hadde skjedd hos Kongen. Torshovgutten var mange fine minner rikere.


 

Per Øverland: Historieglimt 158

Ladebyhagen og Ringve Park er tema for denne gang.

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Huskeri XXII

Huskeri XXII handler om sportslige utskeielser, såsom basse utenfor Melkeforsyningen på Buran, skotthyll, tauhopping, 5-øres og losing på Buranbanen. Og ripssaft fra Burankaféen.

God fornøyelse!


 

Foto: Trondhjems Sjøfartsmuseum

Torsdagstreff - "Havfruer" og sjøkvinner

Torsdag 29. oktober kl. 19.00-20.00

Kjøpmannsgata 75

Åpent for alle.

Adgang kr. 40,-


 

Per Øverland: Historieglimt 157

Per Øverlands historieglimt er kommet til nr. 157 i rekken(!), og denne gang får vi innblikk i historien til

Bilskolen på Lade.


 

Omvisning på Nidar

15 deltok da Lademoen Historielag var på omvisning på Nidar. Vi fikk god innføring i produksjonen, samt ble med inn i sjokoladefabrikkens museum. Tusen takk til Nidar og Per Isaksen!

Over: Nei, vi var ikke i Tsjernobyl; men som seg hør og bør i en bedrift som produserer ernæringsprodukter måtte vi ha på egnet habitt!


 

Terje Wangeberg: Huskerier XXI

Denne gang er Terje Wangberg innom krigstiden og flyalarmer med tilhørende blending, nattlige turer til kjellerrom, bombing av gassverket, røyklegging og "dæt", for den som husker hva sistnevnte ord betyr...

God fornøyelse!


Terje Wangberg: Huskerier XX

Med sitt 20. "huskeri" feirer Terje Wangberg et lite jubileum her på denne nettsiden. Over ti tusen har lest huskeriene hans her, og vi er svært takknemlige for det interessante og lettleste stoffet fra en tid siden.

Denne utgave handler blant annet om lokale talenter og det første 17. mai-tog fra Lilleby etter krigen.

God fornøyelse!


 

Omvisning Nidar

Lademoen Historielag tar mandag 26. oktober kl. 10.00 turen til Nidar i Bromstadveien 2 for å delta i en samlet omvisning. Som kjent startet Nidar opp på Lademoen, nærmere bestemt i Ulstadløkkveien.

Per Isaksen har derfor vært så elskverdig å gjøre en avtale for oss på Nidar. Vi kan maksimalt være 30 deltagere, så påmelding må skje via e-post til bjorn@lademoenhistorielag.com. Alle påmeldte vil får beskjed om de har plass eller ikke. Påmelding skjer etter "førstemann-til-mølla"-prinsippet.

Alle er hjertelig velkommen!


 

John Gjermund Lundemo:

Trondheim kommunes første arbeiderboliger Anton Kalvaas gate har 100-årsjubileum i år

Gjennom tidene har mange på ett eller annet tidspunkt bodd i "Boligan" på Lademoen. Disse er så kjent og, kan man si, beryktet at de kun hadde navn som "Boligan" og "Sing-Sing", sistnevnte etter det berømte fengsel i New York.

John Gjermund Lundemo presenterer tekst og bilder.

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Huskeri XIX

Om tyskvennlighet (og mangel på) i Tolva i La'vein i okkupasjonsårene. Og populære hr. Husby.

God fornøyelse!


 

Kjell Egil Sterten: Avgangsklasser

Lilleby skole 40-årsjubileum

Kjell Egil Sterten har tatt arbeidet med å sende oss klassebilder og navn av avgangsklassen 7 B fra Lilleby skole fra 40-årsjubiléet i 2000.

Klasse 7B foran inngangsdøren på Lilleby skole:

1. rad: Per Kristian Hovdal, Bjørn Bessvoll, Steinar Roli, Kjell Håkon Strømberg, Roar Spjøtvold, Johan Forfod (rullestol)

2. rad: Erik Lind Iversen, Kjell Egil Sterten, Roar Nergård, Thoralf Næss, Ronald Berge, Arne Jacobsen

3. rad: Kjell Åsen, Tore Gulliksen, Henki Tillema, Jon Gjevik, Svend Kråkstad, Roar Forfod.

 

Under: Fellesbilde av alle 5 klasser i skolegården (3 gutte- og 2 jenteklasser).

 


 

Per Øverland: Historieglimt 155 & 156

Historieglimt 155 Gaula Fabrikker på Reina

Historieglimt 156 Lademoen menighetsblad

Over: Gaula Fabrikker, 1952. Eier: Trondheim Byarkiv.


 

Terje Wangberg: Huskerier XVIII

Denne gang tar Terje oss med på musikkens kår i Lavein 12 - graden av isolering opp i mot nokturne behov blir også nevnt. Noe humring kan fort oppstå her...


 

Per Øverland: Historieglimt 153 og 154:

Over: Lade kirke. Foto: Bjørn Lien

Historieglimt 153 - Søndag i Lade kirke 2014

Historieglimt 154 - Reina før og nå


 

Terje Wangbergs Huskerier XVII

Denne er en godbit!

Over: Arena for mye av Terje Wangberg aktiviteter i Trondheim. Foto: Bjørn Lien.

God fornøyelse!


 

Interessant bilhistorisk møte i Lademoen kirke

Ivar Stav holdt et interessant foredrag i kveld i Lademoen kirke med tema Lademoens bilhistorie. Drøyt førti fikk høre om verksteder, salgslokaler og kuriosa fra Lademoen. Trøndelag Veteranbillklubb dukket opp med tre flotte A-Ford'er.

 


 

Per Øverland: Historieglimt 151 & 152

 

Nr. 151 handler om Den nyapostoliske kirke på Lademoen, som nå er tilbake ved Innherredsveien.

Den nyapostoliske kirke ved Innherredsveien vis-à-vis Strandveiparken. Foto: Bjørn Lien.

 

Historieglimt 152 beskriver noen lærere fra Lilleby skoles ferd til Palestina i 1931 - ikke en femtimes flytur med ett flybytte, som i dag. Bildet under er fra Anna Bjerkesets album.

God fornøyelse!

 


 

Terje Wangbergs Huskerier XVI

 

Over: Bit av Stjørdalsveien, Lilleby skole og Gardermoens gate. Foto: Bjørn Lien.

Denne gang får vi bli med inn i butikker og etablissementer i La'veien...

God fornøyelse!

 


 

Aktivitetskveld 24. september:

Ivar E. Stav:

"Lademoens bilhistorie"

Lademoen kirke kl. 19.00, inngang fra vestenden.

Ivar E. Stav foredrar om Lademoens bilhistorie. Stav har tidligere skrevet om emnet i Trondhjemske Samlinger.

Åpent for alle - gratis inngang.

Arrangementet er i regi av Lademoen Historielag og Lademoen menighet.


 

Per Øverland: Historieglimt 141-150

Over: Lade kirke. Foto: Bjørn Lien

 

Vi har nå ikke mindre enn 150 Historieglimt fra Per Øverland. Hele samlingen finner du her, mens de ti ferskeste  er disse:

Hagekunst på Lademoen

Ladejarlen apotek og apoteker Laugsand

Lilleby fjernvarmesentral

Søpperdeponier

Kongsberg Maritime på Lade

TMV

Floridakysten

Lade allé

Lade kirkegård

Lademoens aldershjem

 

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Huskeri XV

 

Denne gang får vi lese om Laveien, husstandard og naboforhold.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 131-140

Fra Ladesletta helse- og velferdssenter. Kunsten er laget av Liv Anne Lundberg og Kyrre Andersen, plastica.no/kunst.

 

Denne bolken av historieglimt fra Per Øverland handler om:

Eli Plass Gård

Ladesletta Helse- og velferdssenter

Norges lærerhøgskole på Lade

Ladehammeren maritime skolesenter

Strandveien

Skyås gård

Industri på Lademoen

Jægers Hvile og Dampvaskeriet

Rosendal og Rosenlund

De første beboerne på Rønningssletta

 

God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Huskerier XIV

Biskop Darres gate 6-8, 1978. Fotograf Kjell Andresen, eier Trondheim Byarkiv.

Over: Biskop Darres gate 3-5. Tatt i 1978 av Kjell Andresen. Eier: Trondheim Byarkiv.

Denne gang får vi stifte bekjentskap med Lilleby skole, og skolegangen til Terje, herunder skolematens mysterier.

God fornøyelse!


 

Per Øverland: Historieglimt 121-130

Per Øverland skriver her blant annet om Ringve gymnas, gatenavn på navn, både med historiske, lokale og trønderske navn, Lykkens Prøve, Frostaveien, Lade skole, Lykke Prøve skole og Eli Plass skole - det vil noe for enhver smak!

Foto: General von Kroghs gate 19. Fotograf Henning Meyer, eier Trondheim Byarkiv.


 

Terje Wangberg: Huskerier XIII

Terje tar denne gang for seg geografiske inndelinger, blant annet med solid dokumentasjon på hvor Gassverket tilhørte; videre om kor, arbeidsliv, gatenavn på Lilleby, Ladekvartetten, flora, diskoser og mye annet fra oppveksten inn på Lilleby.

Bildet over lånt av Trondheim Byarkiv.


 

Per Øverland: Historieglimt 111-120

Denne gang byr Per Øverland på alt fra prostitusjon på Lademoen, Lademoen Park, Strandveiparken, bispegater på Lademoen og, ikke minst, Terje Wangbergs erindringer. God fornøyelse!


 

Terje Wangberg: Huskeri XII

Ingen tabbe å få med seg dette; underholdende lesning fra oppvekst i Østbyen!


 

Per Øverlands Historieglimt 101-110

Krysset Strandveien/Biskop Darres gate. Biskop Darres gate ble også kalt Myhregata etter kjøpmann Myhre som drev butikk der. Bildet er tatt av Henning Meyer i 1978, og bildet eies av Trondheim Byarkiv.

Vi har nå godt og vel passert 100 historieglimt fra for det meste Lademoen ført i pennen av Per Øverland. Dette blir en god høst for alle oss som setter pris på glimtene, for vi har mange flere! Du finner nye og gamle her.


 

Terje Wangbergs "Huskerier" - ny sesong

Terje W. malt av Christer Tamnes Tronsmed.

Huskeriene fra Lilleby og Lademoen har både utifra statistikk og tilbakemeldinger vi har mottatt vært populær lesning for de som besøker vår nettside. Nå har vi mottatt nye huskerier til langt utover høsten, og du finner dem her.


 

Aktiviteter i august

Selv om det i øyeblikket fortsatt er sommer sparkes den lokalhistoriske høsten i gang allerede tirsdag 18. august kl. 18.00 med at våre venner i Lade Historielag inviterer til Korsvikavandring ved Per Isaksen.. Oppmøte er på p-plassen ved gamle FOKI (Ladetorget, nordenden). Det blir rolig tempo. Gratis.

Bildet under har fint lite med tekst rundt her, men det er så lenge vi kunne bruke fine bilder fra Reina, så da så! Brodals gate 5, 1978. Bildet tatt av Henning Meyer, eier er Trondheim Byarkiv.

*

Søndag 23. august kl. 13.00 arrangerer Trondhjems Historiske Forening kirkegårdsvandring på Lademoen kirkegård med historiker Svein Henrik Pedersen. Oppmøte ved Lademoen kapell. Det er gratis, og åpent for alle interesserte.

 Lademoen kirkegård ble innviet i 1902 som erstatning for Eli kirkegård. Pedersen forteller om et utvalg personligheter som ligger gravlagt her, og vi besøker også gravplassen for Det mosaiske trossamfunn og gravplassen for sovjetiske og jugoslaviske krigsfanger fra andre verdenskrig.

*

Torsdag 27. august kl. 19.00 ønsker Lademoen Historielag velkommen til foredrag i Lademoen kirke. Tema er Lademoen kirkes historie, og foredragsholder er ikke overraskende Per Øverland. Det er gratis, og alle er hjertelig velkommen. Inngang i kirkens vestende. Arrangement er i regi av Lademoen Historielag og Lademoen menighet.

***

NB! Det kan allerede nå være smart å sette av torsdag 24. september kl. 19.00. Da kommer Ivar E. Stav til Lademoen kirke for å foredra om Lademoens bilhistorie. Stev har tidligere skrevet om emnet i Trondhjemske Samlinger. Alle er hjertelig velkommen. Gratis inngang. Arrangement er i regi av Lademoen Historielag og Lademoen menighet.


 

Klassebilde Lademoen skole ca. 1920

Fra Randi J. Aasheim har vi mottatt et klassebilde fra 1920. Den eneste kjente på bildet er hennes far, født i 1907. Han heter Johan Edvard Aasheim, og står i tredje rekke, nr. to fra venstre. Er det noen som har navn på noen andre på bildet?

Over: Fra Birgith Andreassen har vi fått navn på nr. tre fra høyre i midterste rekke:

Hans navn var Erling Danielsen. Han var sønn av skomakermester Peder Jentoft Berg Danielsen.


 

Terje Wangberg: Trompetkurs på gamlehjemmet

Som besøkende på vår nettside kan attestere har vi i lengre tid fått mange gode "huskerier" fra gamle Lademoen signert Terje Wangberg. Nå er hans siste bok "Trompetkurs på gamlehjemmet" ferdig, og fredag 30. juli var lanseringsdag. Boken er en god blanding av alvor og humor, hvor sistnevnte nok utgjør brorparten og vel så det. Tegningene er ved Anne-Bjørg Celius.

"Trompetkurs på gamlehjemmet" er nå til salgs på Ark Bruns (Brunhjørnet), samt hos skomaker Aalberg i Fjæregata 3 på Lademoen.

 

En smaksprøve av "Trompetkurs på gamlehjemmet" får du ved å klikke på bildet under:

 


 

 

Klasse 5 B, Lilleby skole 1958

Roar Struck har sendt oss klassebilde samt navn fra denne klassen. Arbeidet med å skaffe navn har hans søster Solveig Struck og Liv Paulsen (f. Alstad) gjort. Vi takker for dette!

1. rekke fra venstre:  Liv Alstad, Britt Moe, Liv Andersen, Solveig Køhler, Britt Horgmo, Sigrid Olavsen, Evy Jarstrand, Kari Thoresen.

2. rekke fra venstre:  Karin Andresen, Toril Halvorsen, Ragnhild Jensen, Kari Rasmussen, Unni Eggen, Eli Tømmervold.

3. rekke fra venstre:  Henny Storø, Turid Johansen, Elin Reklev, Marvel Smedvik, Gunn Johansen, Lærer Kirsten Heglum.

4. rekke fra venstre:  Ingrid Vassås, Torild Røstad, Solveig Struck.

Bakerst fra venstre: Solbjørg Berg, Berit Pedersen.

Piken med mørkt hår til venstre, med armen på trappen, var ikke elev i klassen, men hun kom med på bildet.

Hennes navn var Wenche Myhre. 

 Bildet viser jenter i første kull av etterkrigsgenerasjonen sammen med deres  lærer, Kirsten Heglum. 

De aller fleste av disse 24 jentene på bildet er født på Lademoen i året 1946, det første etterkrigsår.

Noen av jentene er født i 1947.

De er vokst opp på Lademoen. og de begynte på Lilleby skole i 1953, og de gikk ut fra Lilleby skole i 1960.

På bildet er jentene 12 år,  men noen er 11 år.

Neste år, i 2016, skal derfor de de fleste av disse kjekke jentene feire 70-års dag.


 

Frilyndt Lamo-vise

Stein Aursand har skrevet ned to vers fra en noe frilyndt sang hans 96-årige mor Aslaug kan utenat. Er det noen som kjenner til hvilken sang det er, eventuelt om det er flere vers? 

 

Æ fór å rangla i fjol ein gong

i millom lademo`n å Ila

æ møtt ei jente så fin å fjong

i millom Lademo`n å Ila

 

Men plutsele så kom løset vækk

I millom Lademo`n å Ila

det vart så mørkt ja som i ein sækk

I millom Lademo`n å Ila

 

Kjenner du til sangen, send gjerne noen linjer til bjorn@lademoenhistorielag.com.


 

Byoriginaler

Fra Terje Almaas har vi mottatt følgende:

"Har 3 stk tegninger av byorginaler fra 40/50 tallet tegnet av A.Innbryn

Kan noen identifisere hvem som er hvem? Tror at de ble omtalt av mine foreldre som Gudbrand i lia , Gotten, Fliropp."

Fra forskjellige kilder har vi nå fått fastslått at mannen øverst er Gudbrand i Lia, Gotten er i midten mens Fliropp med sekken er nederst. Tusen takk til alle!

 

 

Eventuelle svar/kommentarer mottas med takk, og kan sendes bjorn@lademoenhistorielag.com.

 


 

Roar Struck: Drukningsulykken i Ladalen 1946

Med referanse til Terje B. Wangbergs Huskerier:

Trondheim 1946: Savnet pike funnet druknet under isen på innsjøen i Ladedalen.

Omtrent slik lød overskrifter i Trondheims aviser i årsskiftet 1946/47. Terje Brede Wangberg skriver følgende om denne hendelse i sine Huskerier:

"I den nyskapte lille innsjøen i Ladalen druknet det ei jente og opplevelsen av å se stakkaren da hun ble tatt opp av leirhullet, var veldig trist også for de tøffe guttene."

Denne lille piken som druknet her, var min kusine, Marwell Irene Thomsen. Historien og tragedien om lille, kjære Marwell, fulgte familien gjennom mange år. Om raset i Ladedalen, som dannet denne lille innsjøen av vann og leire, skriver Terje følgende i sine Huskerier: "Labekken var fullstendig skapt om til et helt annet leie enn før, samtidig som den var blitt til en liten innsjø på den flateste del av Ladalen." Marwell bodde i Lade Alle, ikke langt unna Ladalen, sammen med sin familie.

Marwell var født i juni 1939 og var syv og ett halvt år i desember 1946. Noen dager før julaften, 20.12.1946, gikk hun som vanlig ut for å leke i det trygge og fredelig nabolaget på Lade. Hun brukte å oppholde seg nær foreldrenes hus i Lade Allé. Men denne dagen kom ikke Marwell hjem som vanlig etter noen timers lek ute i snøen. Timene gikk, men ingen Marwell dukket opp. Det ble satt i gang leteaksjon. Først med familiemedlemmer og naboer, men etter hvert som dagene gikk ble leteaksjonen trappet opp og mange deltok i søket etter Marwell. Hun kunne jo ikke være langt unna. Men en uke gikk og ingen Marwell ble funnet og fortvilelsen bredte seg i familien. Familiemedlemmer og noen andre holdt søket i gang, men uten resultat.

Som en siste utveg tok familien kontakt med den berømte "synske" mannen i Trondheim som het Emil Knudsen. Han var viden kjent for sine telepatiske evner, sin "sjette sans" og for sin bistand til å finne savnede mennesker. Emil Knudsen ble briefet om Marwells forsvinning og forevist gjenstander som tilhørte Marwell. Det sies da at Emil Knudsen kunne se for seg en isflate og på isen lå en topplue. Dette "synet" til Emil Knudsen ga letemannskapene føring mot innsjøen i Ladalen. Nye søk ble foretatt her og man fant Marwell under isen på innsjøen.

Denne leteaksjonen og tragedien vakte nok oppsikt, ikke bare på Lademoen, men i hele Trondheim. Det følgende kan jeg ikke bekrefte 100 %. Men det hører også med til denne historien, at Marwell hadde gått ut på isen sammen med en jevnaldrende venninne. Jentene var begge 7 til 8 år. Det hadde nok vært spennende for de to småpikene å bevege seg ut på isen. Da Marwell gikk gjennom isen, kom hennes venninne i sjokk. Hun løp hjem. Hun fortrengte tankemessig hendelsen på innsjøen i Ladalen og fortalte ingen om hva som hadde skjedd der. Først atskillig senere var hun i stand til å fortelle om tragedien i Ladalen 20.desember 1946. Marwell ble gravlagt på Lade Kirkegård 11. januar 1947. Mange mennesker fulgte lille Marwell til hennes siste hvilested og hennes gravsted finnes i dag på kirkegården på Lade. 

Roar Struck 

 Terje Brede Wangberg er for øvrig min sangerbroder fra Lademoen Kirkes Guttekor og jeg følger hans Huskerier med stor interesse. Her vekkes mange gamle minner til live og en av disse minner er også historien om min kusine Marwell Irene Thomsen og hennes tragiske skjebne.

RS


 

Terje Brede Wangberg: Huskerier X

Den tiende utgave av Terjes fornøyelige Huskerier handler om rasjonering, matsmugling fra Byneset til Laveien og bedrifts-cabareter. Anbefalt lesning!

Etter denne tar Terje en vel fortjent sommerferie, og er tilbake søndag 16. august. God sommer!


 

Per Øverland: Historieglimt 91-100

Denne uke kan du lese om Rapps idrettsplass, Devlehavn, Lilleby smelteverk, Aktiebryggeriet, Fagerheim, Gamle Kongevei, Staaltaugen, Falkenborg, Saxenborg, Lade Behandlingssenter og Lade kirkes paramenter.

God fornøyelse!

Også Per tar sommerferie, og er tilbake i midten av august. God sommer!


 

Terje Brede Wangberg: Huskeri IX

Her kan du lese om musikere i bakgårder i Østbyen, pengebruk, litt nød og litt om hvordan det kunne være med lønnsutbetaling lenge før sjekkhefter og bankkort...

Lokalkoloritt på sitt beste!


 

Per Øverland: Historieglimt 81-90

Blant disse ti Historieglimt kan du lese om biskop Tutus besøk, Strindheimtunnellen, Haakon VIIs gate, KBS, Arkivsenteret Dora, Våttahaugen festning, NGU og Sjømenns aldershjem. God fornøyelse!


 

Vandringer på Lademoen og i Strinda 1880

Per Øverland har vært redaktør for ovennevnte bok. Her er hentet en rekke artikler fra 1932 fra avisa Nidaros i Trondheim. De er alle skrevet av en og samme forfatter som kaller seg «senior». I avisa kalles de med fellestittelen «Erindringer fra 80-årene i Trondhjem og Strinda». 80-årene betyr 1880-årene og forteller hva han husker fra oppveksten. Som gutt var han elev ved Sætherskolen, altså Strindas fastskole på Eli plass eller Eli plass skole. Han starter sine vandringer ved Bakke kirke og forteller om steder og folk han kjente fra sin ungdom. Mange ulik personer er omtalt. Han legger ikke fingrene mellom hverken i positiv eller negativ omtale. Noen karakteristikker ville knapt komme på trykk i dagens aviser!

Boka vil kunne kjøpes fra og med mandag 29. juni hos Aalberg Skoservice i Fjæregata 3 (hverdager kl. 10.00-16.30) og i Lademoen menighetskontor i Frostaveien 2 H (hverdager kl. 10.00-14.00). Pris kr. 100,-. Idet boksalget ikke inngår i ordinær drift er det kontant salg.


 

Per Øverland: Ti nye Historieglimt

Blant emnene er Lademoen skole, Lade bo- og servicesenter, Lademoen kirke, Lademoen kirkes guttekor, Kunst og kunstnere på Lade og Lademoen og årets 100-årsjubilant - Anton Kalvaas gate og Boligan.

God fornøyelse!


 

Terje Brede Wangberg: Huskeri VIII

Denne gang blir vi med på tyveri, sosial nød og tilgivelse. God historie!


 

Brodals gate 7

Brodals gate 7 er fra ca. 1895, og ble i 1905 kjøpt av Johan Heinrich Struck, opprinnelig fra Schleswig-Holstein, sammen med sin kone, Marie Christine. Bildet er tatt av Henning Meyer ca. 1980, og eier er Trondheim Byarkiv.


 

Roar Struck: Første skoledag 1 B Lilleby skole 1949

 

Første rekke fra venstre:

Arnfinn, ukjent, (Nerlamon), Edgar, ukjent (Nerlamon), Willy Margido Næss (Nerlamon), Robert Walstad (Voldsminde), Roar Andersson (Nerlamon), Ove Rasmussen (Ulstadløkkveien).

Andre rekke fra venstre:

Egil Klungerbo (Gardemoens gate), Terje Hovdar (Voldsminde), Emil Hårstad (Nerlamon), Per Ole Andersson (Nerlamon), ukjent.

Tredje rekke fra venstre:

Ole Dagfinn Berg (Nerlamon), Roar Struck (Voldsminde), ukjent,Tore Eid (Voldsminde), Gerhard Meyer Johansen (Gardemoens gate), Ulf Guttormsen (Ladeveien).

Fjerde rekke fra venstre:

Ukjent, Kjell Nervik (Ulstadløkkveien), Torbjørn Strøm (Nerlamon), Kjell Åsmund Tømmervold (Nerlamon), ukjent.

Bak:

Hans Helge Hansen (Voldsminde) og lærer Harald Haugen.

 Disse 23 guttene fra Lademoen tilhørte krigsgenerasjonen, født i 1942, og de begynte i samme klasse på Lilleby skole i 1949. Noen sluttet i klassen etter kort tid pga. flytting og derfor husker jeg ikke navn på disse. Det var stor flytteaktivitet på Lademoen i årene etter krigen. Mange hadde bodd trangt i krigsårene, slik at behovet for større og bedre boliger var stort for disse. Det gjorde at mange flyttet så snart mulighetene bød seg. Flere av guttene fra Nerlamon flyttet forøvrig senere til Fagerheim på Lade hvor deres foreldre bygget seg egne hus. Guttene fra Voldsminde ble boende på Voldsminde gjennom skoletiden.

Guttenes bosteder er godt fordelt utover bydelen Lademoen.  Flesteparten av disse guttene fulgte hverandre i denne klassen i gjennom 7 år, til 1956. Da skiltes deres veier. 8 av guttene fra denne klasse (7B) begynte i 1956 på realskolen på Trondheim Katedralskole, også kalt Katta. De kom i samme klasse på Katta, og i denne klassen kom også 4 gutter fra klasse 7A - Lilleby Skole. Her ligger et interessant lite stykke trondhjemsk skolehistorie og Lademohistorie.  For for første gang i historien var det flere gutter fra Lilleby som gikk videre til middelskole/realskole. For første gang i historien ble det tatt opp ved den ærverdige Trondheim Katedralskole, en gruppe gutter – 12 stk - fra Lilleby skole. Det har tidligere vært regelen at elever fra Lilleby Skole begynte på Trondhjems kommunale middelskole - også kalt Kommen. Vi hadde den gang, i 1956, aldri hørt om noen fra Lilleby Skole som hadde gått på Trondheim Katedralskole.

Guttene fra Lilleby Skole falt imidlertid meget godt inn i miljøet på Katta. 8 disse guttene fra Lilleby skole tok noen år senere Examen Artium ved Katta. I året 1961 var vel 10 % av de mannlige elever som tok Artium ved Trondheim Katedralskole, tidligere elever fra Lilleby Skole. To av disse guttene fra Lilleby skole ble forøvrig senere professorer. I 1949 var det rene gutte- og pikeklasser på Lilleby Skole. Gutteklassene og pikeklassene hadde hver sin del av skolebygningen og hver sin del av skolens gårdsplass. Ved avslutning av hvert friminutt var dette oppstilling i skolegården for innmarsj. Klassene sto oppstilt hver for seg og etter innmarsj sto klassene oppmarsjert foran klasserommene og ventet på lærerne.

På Lilleby skole, på den tiden, hersket det ro og orden i klasserommene. Lærerne hadde autoritet og skolen var preget av en naturlig og pragmatisk form for disiplin. Noen ganger ble nok disiplinen praktisert vel hårdhendt av enkelte lærere. Læring var satt i høysetet og man kan si skolen hadde en dyktig og dedikert lærerstab. Det var godt samhold blant elevene. Noe erting og knuffing forekom selvsagt. Man kan vel ikke påstå at ordet mobbing var et ukjent begrep, men omfanget av mobbing var beskjedent. Disse faktorer i sum har nok bidratt til at de aller, aller fleste av de som var elever på Lilleby skole på den tid som her omtales, husker tilbake og minnes sine skoleår på Lilleby skole med glede.


 

Terje Wangbergs "Huskerier VII" ligger ute!

Denne skriver Terje om gatemusikk, rampstreker og lokale profiler...

Under: Fra General Kroghs gate. Foto av Henning Meyer; eier er Trondheim Byarkiv.


 

Per Øverlands Historieglimt 61-70 er nå lagt ut.

Disse ti handler blant annet om Christian Gartner hage, Rønningssletta, Moen gård på Lade, Anna Dorothea kirke på Bakke og Lillegården ved Rønningssletta. God fornøyelse!

Foto under tatt av Henning Meyer. Eier er Trondheim byarkiv.


Per Øverlands Historieglimt 51-60 er nå lagt ut.

Det er 10 artikler blant annet om en krigsfange ved navn Sokolov, Gassverket, Preservingen, Voldsminde, Buran, Engstykket og Trikkestallen. God fornøyelse!

Foto ved Henning Meyer, og eier er Trondheim Byarkiv.


 

Terjes Wangbergs "Huskerier VI" ligger ute!

Terje skriver nå blant annet om Finnes barnehjem i Stjørdalsveien. God fornøyelse!


Nasjonal og regional frimerkeutstilling

For de som kan være interessert vedlegges invitasjon til årets største begivenhet blant filatelister.

Se invitasjon her.


 

Foto fra Strandveien

Ovenstående foto viser Strandveien 33, og er fra 1978. Fotograf er Kjell Andresen, og eier er Trondheim byarkiv.


 

Per Øverland: Historieglimt 41-50 lagt ut

Blant annet om Korsvikaspelet, Lademoen industriområde, Lade gård, Lade kirke, Tyskhusene og Nidar.

Historieglimtene finner du her.


Terje Brede Wangbergs "Huskerier"

Huskeri V - blant annet om storbrannen på Grønlia - er lagt ut, og finnes her.


Bydelsvandring og Svartlamodag

Lørdag 30. mai arrangerte Lademoen Historielag en kort bydelsvandring fra jernbaneundergangen ved Anders Buens gate og ned til Brodals gate. Reiseleder var Per Øverland, og de drøyt 40 deltagerne hadde en interessant tur som dreide seg om alt fra gamle gravhauger i Strandveien, gjennom stridigheter i eiendomsforhold og landbruk til bebyggelse da industrialiseringen krevde arbeidskraft. Per Øverland kom også innpå de helseproblemer som måtte oppstå da bekkene forsvant, og ble erstattet av brønner og do-fasiliteter uten særlig avstand fra hverandre. Takk til Per!

Byvandringen falt sammen med den årvisse Svartlamodagen, hvor dagens beboere i området ønsker alle velkommen. Vi har lagt ved noen miniatyrbilder - klikk på dem for å se full størrelse.

 


 

Einar Brendboe

 

Einar Brendboe: Fra hovedspor til Doinner-benken

Einar Brendboe skriver blant annet om det å ha "Lina" som nabo - noe for deg som vet om Olsenbakken, Rødbrakka, Blåbrakka, Platten, Blåtopp ved Doinnerbenken, møte med Wrigley tyggegummi, hoppetau, kanonball, samhold, damplok og Kai- losseforeningens sangforening. Herlig lesning!


Per Øverland: Historieglimt 31-40 lagt ut

Blant annet om taubåten "Lamon", containerkvinnen på Nyhavna, Lilleby bydel, Trøndermeieriet og postkontoret på Buran.

Historieglimtene finner du her.


Terje Brede Wangbergs "Huskerier"

Huskeri IV er lagt ut, og finnes her.


 

Roar Struck: Steinkjer 1956. Klasse 7B Lilleby skole, på klassetur.

Første rekke fra venstre: Tore Eid, Torbjørn Strøm, Per Ole Andersson, Tore Meistad, Karl H. Lorentschat, Kjell Åsmund Tømmervoll, Robert Walstad, Ulf Guttormsen, Magne Dagfinn Harbak, Reinhard Pettersen, Gerhard Meyer Johansen.

Bakerste rekke fra venstre: Kjell Nervik, Hans Helge Hansen, Fredrick Vollmer, Jan Otto Besvold, Ole Dagfinn Berg, Terje Rolf Berg, Emil Hårstad.

"Avslutningen ved Lilleby Skole ble markert med klassetur til Steinkjer. Klassen reiste med egen buss. Turen var overkommelig økonomisk. Mange av guttene hadde ikke vært nord for Stjørdal, slik at her var det mye nytt å se. Dessuten fristet det nye svømmebassenget i Steinkjer, og dette  ble selvsagt avlagt et besøk.

Lilleby Skole hadde et meget godt svømmemiljø på den tiden. Et eller to år tidligere var Lilleby Skole blitt skolemester i svømming i Trondheim. Mesterskapet ble avholdt på Lianvannet og gutter fra klasse 7B var med på mesterlaget.

Undertegnede, Roar Struck, var fotograf, og tok bildet i Steinkjer. Jeg anmodet mine klassekamerater om å smile. Som man ser av bildet ble den oppfordring etterkommet på ulike måter.

I 2006 hadde klassen en sammenkomst med ektefeller i Trondheim for å feire 50-års jubileum for avslutning ved Lilleby Skole. Klassen besøkte også Lilleby skole, hvor vi ble mottatt på en meget hyggelig måte og vist rundt av en av skolens lærere. På vegne av klassen fikk Lilleby Skole overrakt et flott innrammet klassebilde av klasse 7B fra 1956.

I 2006 var tre av elevene fra klassen falt bort. Av de gjenlevende 19, var det 15 som møtte på 50-årsjubileet. De fleste av disse bodde i Trondheim, men ingen på Lademoen, på gamle trakter. Resten av guttene var bosatt på mange steder i Norge og noen også utenlands.

Det ble et flott og hyggelig gjensyn. Mange av oss hadde ikke sett hverandre på 50 år.

Nøkternt sett i ettertid, så må guttene i klasse 7B fra Lilleby Skole i 1956, innehatt mye ressurser og talenter. Og det viktigste av alt, dette hadde de tatt med seg videre ut i livet.

Vi kunne også etter 50 år konstatere at alle av disse guttene fra Lademoen, hadde benyttet seg av de muligheter som Norge i etterkrigstiden ga, når det gjaldt arbeidsmuligheter og muligheter til utdannelse. Det var et meget stort spenn i guttenes livsløp etter 50 år. De hadde hatt et fint yrkesliv både i privat næringsliv, i offentlig sektor, innen undervisning og musikk, og i handelsflåten. Flere av guttene fra klassen hadde universitets- og høyskolebakgrunn, og flere hadde også hadde hatt posisjoner i politkken og innen idrettsadministrasjon.

Vi skiltes i 2006 med håp om gjensyn i 2016."


 

Byvandring med Per Øverland

Lørdag 30. mai kl. 13.00 starter Lademoen Historielags byvandring gjennom Svartlamon. Tidspunkt er sammenfallende med Svartlamodagen.

Byvandringen er gratis, og oppmøtested er ved jernbaneundergangen i enden av Anders Buens gate (krysset Anton Kalvaas gate/Anders Buens gate).


 

Roar Struck:

Roar Struck har igjen sendt oss flott materiale, denne gang i form av to bilder fra Lademoen kirkes guttekors tur i 1953 til Nord-Trøndelag:

Under: Lademoen kirkes guttekor utenfor et forsamlingslokale i Nord-Trøndelag i forbindelse  med sangerturen i 1953. Til venstre i bildet ser vi korets leder og dirigent, Ivar Bonsaksen.

Sommeren 1953 hadde Lademoen kirkes guttekor en sangertur til Nord-Trøndelag. Koret opptrådte med sang på flere steder, og i turen var også innlagt besøk og omvisning på Steinvikholmen i Åsenfjorden.

For guttene i koret var det en stor opplevelse å vandre omkring på Steinvikholmen og få høre om den gamle og spennende historie som omgir dette historiske sted.

Korguttene var foruten å være dyktig sangere, også habile fotballspillere. På turen var det derfor innlagt vennskapskamp i fotball mot et lag fra Nord-Trøndelag.

 

Under: Sommeren 1953 på Steinviksholmen. Fire korgutter fra Lademoen kirkes guttekor tar en velfortjent hvil på en av Steinvikholmens gamle slottsruiner. Fra venstre: Tor Hilmo (Voldsminde), Roar Struck (Voldsminde), Per Jørgensen (Møllenberg), Hans Helge Hansen (Voldsminde).


 

Per Øverland:

Nye ti Historieglimt lagt ut 23. mai! Som kjent har Per Øverland i flere år være den sentrale bidragsyter til Lademoens historiedokumentasjon. Han har nå gitt alle oss som har et forhold til Lademoen alle sine 156 historieglimt - så langt. Fra før har vi fått legge ut hele bøker fra Pers produksjon fra Østbyen, så den gave vi nå har mottatt er ikke mindre enn formidabel. Vi legger ut så raskt vi kan, så pr. 23. mai er vi oppe i 30.

For å gjøre materialet oversiktlig og enkelt tilgjengelig har vi lagt Per Øverlands bøker og artikler på egen side, og den finner du her.

NB! Et utvalg trykte historieglimt kan kjøpes på Lademoen menighetskontor, som holder hus i den gamle meieriforsyningen på Buran (krysset Innherredsveien/Mellomveien), inngang kortsiden fra øst. Åpningstid kl. 10.00-14.00 på hverdager.


 

Terje Brede Wangberg:

Terjes "Huskerier"

"Huskeri III" lagt ut 23. mai!

Lademoen Historielag vil en tid fremover legge ut Terje B. Wangbergs "huskerier" - mimrestoff fra hans oppvekst i Ladeveien - eller La'vein, som Terje kaller veien sin. I alt 13 slike er skrevet, og vi vil legge ut nye ukentlig.

Personlige betraktninger som kan formidle hvordan det var å bo på Lademoen er noe som ofte savnes i lokalhistorien. Det finnes fint lite om slikt i tradisjonelle historiske verk, hvor forøvrig Lademoen ofte knapt er nevnt.

Vi takker Terje for tyvtittingen inn i hans oppvekst - det første tre av i alt 13 "huskerier" ligger nå ute på Lademoen Historielags nettsted, og du kan finne dem her.


VM i meierispannhiving

Strandveiparken har siden 2003 med ujevne mellomrom vært arena for diverse mesterskap i meierispannhiving. Nå har Østbyen Frivilligsentral funnet tiden moden for et VM for første gang siden 2012. Strandveiparken har begge verdensrekordene i øvelsen "meierispannhiving i slak unnabakke", satt av henholdsvis Rita Ottervik og Stefan Acheampong.

Over: Meierispannhiving med innlagt kaldkauk.

 

Tirsdag 26. mai kl. 17.00 blir det nye verdensrekordforsøk. Alle er velkommen!

Østbyen Frivilligsentral stiller med gratis styrkedrikk og åpen grill for de som ønsker en liten kurvfest. Mer informasjon ved å klikke på miniatyrbildet over eller nettsiden til Østbyen Frivilligsentral.


Pilegrimsvandringen 19. mai

Lademoen Historielag gikk sammen med flere andre under årets pilegrimsvandring til Nidarosdomen. Det ble gått fra tre utgangspunkt, og vi i Østbyen gikk fra Rotvoll.

Se bildene som ligger på nettsiden til Østbyen Frivilligsentral.

 


Trondhjems Sjøfartsmuseum - byvandring 10. mai

Vi minner om byvandring søndag 10. mai i regi av Trondhjems Sjøfartsmuseum.


Omvisning Rotvoll sykehus' Museum

Mandag 4. mai var Lademoen Historielag på et meget interessant besøk på Rotvoll. Vi fikk et unikt innsyn i forskjellige aspekter ved driften fra starten  frem til avviklingen i 1990.

Under: Miniatyrbilder fra Rotvoll. Klikk på dem for full størrelse.

Over: Tusen takk til guidene Edel Eggen, Bjørn Rønning og Erling Killingberg!

 


 

Klassebilde 7B Lilleby 1960

Kjell Sterten har vært så vennlig å sende oss klassebilde av 7B fra Lilleby 1960:

LILLEBY SKOLE KLASSE 7B 1960

Foran fra venstre: Steinar Roli, Roar Nergård, Per Kristian Hovdal, Kjell Håkon Strømberg, Kjell Åsen, Henki Tillema, Knut Hegle, Roar Forfod

2. rekke fra venstre (lærerne): R. Lysklæt, O. Wanvik, Kari, Ivar Arnljot (klasseforstander), Jack R. Moe (overlærer), Kvithyll, Viggo Haukland

3. rekke fra venstre: Sten Olaf Hansen, Helge Olav Arnljot, Jon Gjevik, Ronald Berge, Svend Kråkstad, Johan Forfod, Bjørn Bessvoll

Bakerste rekke fra venstre: Erik Lind Iversen, Roar Spjøtvold. Tore Gulliksen. Jan Bakke, Kjell Egil Sterten, Thoralf Næss, Terje Eriksen, Sture Viggen, Kjell Kristiansen.

 Mangler på bildet: Magnar Rønsberg, Arne Jacobsen, Odd Erik Støver

Han skriver:

"Hei. Her kommer en hilsen fra en som trådte sine barnesko på Lademoen og som gikk på Lilleby skole, senere Ringve skole. Etter utdanning på NTH fra 1973 har jeg bodd i Oslo siden 1974. Reiser til Trondheim 27. mai for å feire 50 års jubileum for Ringve Russ 1965. Oversender klassebilde fra Lilleby skole, klasse 7B 1960, med liste over personer på bildet. Takk for fin side.

 Hilsen Kjell Egil Sterten"


 

John Gjermund Lundemo:

Erindringer om John Hansens Sportsforretning; også kjent som "Sykkel-Hansen"

Foto: Arnulf Hogstad


 

Omvisning Rotvoll sykehus mandag 4. mai kl. 18.00

Beklager, fulltegnet!

Lademoen Historielag inviterer til omvisning i gamle Rotvoll sykehus. Det er nå laget et godt besøkt museum der. Vi får med oss egen guide.

Enklest adkomst er fra avkjørsel Haakon VIIs gate ved Leangenbukta (skiltet Rotvoll). På kartet under er veien til muséet vist fra hovedbygget. Muséet er det en ring rundt, mens eventuell parkering kan gjøres på studentparkeringen vist øverst på skissen. Vi har fått opplyst det ikke skal være parkeringskontroll etter kl. 18.00.

Velkommen!


Trondhjems Sjøfartsmuseums torsdagstreff

Sesongen er over for våren, men de kommer tilbake til høsten med nytt program. Vi vil i god tid legge ut informasjon om dette.

Allerede søndag 10. mai er det byvandring i regi av Sjøfartsmuséet - "Da Solsiden het Sibirien".

Over: Fra siste torsdagstreff 30. april.


Nytt styre i Lademoen Historielag

Det nye styret består av John Gjermund Lundemo (leder), Øystein Thingstad, Per Lundgreen og Bjørn Lien.


 

Per Øverland fikk Kongens fortjenstmedalje!

Over: Per Øverland og hans kone Aase-Karine Øverland.

Søndag 12. april kunne Lademoen Historielags Per Øverland motta Kongens fortjenstmedalje i Lademoen kirke. Det er imidlertid ikke kun Lademoen Historielag som har nydt godt av Pers innsats. I sine mer enn 70 år som tillitsvalgt har han gitt sitt talent til et så vidt spekter som Lademoen menighet, Norsk Rytterforbund og speiderbevegelsen. bare for å ha nevnt noe. Han har også funnet tid til å være prest i tillegg til sitt arbeide ved NTNU, blant annet som rektor ved AVH.

Vi gratulerer!

Over: Per Øverland sammen med biskop i Bodø, Tor Jørgensen, med tidligere leder for Lademoen menighet, Gunvar Lium, i midten. Foto: Cecilie Klüver.

 


 

Lilleby i 17. maitoget på '30-tallet

Toril Wahl har sendt oss et flott bilde fra 17. mai-toget fra andre halvdel av '30-tallet. Årstallet er uvisst, men hennes far, Ingemar Wahl, er trommeslageren i hvit skjorte. Han er 1925-modell, og bildet over kan utfra dette være fra 1937-1938?

Ingemar Wahl vokste opp i Frostaveien og på Lilleby, og bodde en periode på '50-tallet i Gregus' gate 6. Han spilte i senere år i Bispehaugen Ungdomskorps.


Terje Brede Wangberg:

"Raset i Ladal'n"

Terje Brede Wangberg har vært så vennlig å gi Lademoen Historielag flere manus fra sin tid på Lademoen og Lilleby. Fra før har han sammen med Egil Furunes, Terje Wangberg, Tore Eid og Bjørn Heglie skrevet en god bok om oppvekst i Trondheims mest spennende bydel, og den kan du finne her. "Raset i Ladal'n" finner du her.

God fornøyelse!

 

 

Tor Simonsen: Avgangsklasse Lilleby skole 1947

Tor Simonsen har sendt oss bilder og en artikkel om avgangsklassen 1947 fra Lilleby. Bildet over er fra 1972. Vi takker hjertligst!


 

 

Nytt (9/11) historieglimt fra Per Øverland:

"Hagekunst på Lademoen" - og dette finner du her sammen med andre interessante skrifter av Per Øverland.

 

Vellykket TMV-aften i Lademoen Bydelshus

Lillesalen, også kalt "Systua", var fyllt da Per Overrein (ned til høyre) 27. oktober holdt foredrag om TMV. Vi fikk være med fra starten med Fabrikken ved Nidelven og frem til nedleggelsen i 1983. Ikke overraskende dukket det opp mange tidligere ansatte, som alle fikk være med på en interessant reise via vekst, kriseår, konkurs og med ny vekst i en bedrift som på det største var Norges åttende største. Til slutt fikk vi høre nærmere om bakgrunnen for nedleggelsen ved Einar Myrenget.

Tusen takk til begge!

Etter foredraget i Lademoen Bydelshus dro brorparten av følget ned til gamle TMV, hvor det ble mye hyggelig mimring og oppfrisking av minneverdig kunnskap!


Litt kuriosa

Lademoen i tiåret før 1900: Mangler vann, kloakk, skole, post og kirke. Bydelen har ca. 80 brønner, hvorav nesten  samtlige i 1895 ble kategorisert som ”urene”. Annenhver husholdning har gris og høns, og det florerer med sykdom, sosiale problemer og elendige hygieniske forhold. Det av Trondheims latrineinnhold som ikke får plass på jordene blir dumpet i Lamofjæra, hvilket er godt merkbart, spesielt ved fjære sjø.

 

Det kan se ut som at da Trondheims befolkning i 1897 klippet snoren ved åpningen av Bakke bro - og i nysgjerrighet krysset Nidelven -  oppdaget man Lademoen. I hvert fall kan det virke slik om man studerer de neste års byggeaktivitet, for på syv år kom følgende:

  • 1899: Lademoen postkontor - forøvrig nedlagt 2001

  • 1900: Lademoen brannstasjon - nedlagt 1963

  • 1900: Lademoen politistasjon - nedlagt 1958

  • 1902: Lademoen kirkegård

  • 1904: Lademoen jernbanestasjon - nedlagt 1967, og gjenoppstått som holdeplass (leskur) i 2007

  • 1905: Lademoen kirke

  • 1906: Lademoen skole - ble ungdomsskole i 1967, og nedlagt i 1993

På denne tid hadde Østbyen ca. 17.000 innbyggere, hvilket utgjorde halvparten av byens befolkning. Men det var viktig å holde denne nye bydels befolkning adskilt fra resten av byen, så derfor kom Lademoen skole i 1905, og allerede seks år senere kom Lilleby skole.

I tillegg fikk Trondheim på den tid et stadig større behov for arbeidsplasser. Det ble derfor en presserende oppgave for byens politikere å sikre at de som skulle fylle disse jobbene fikk egnet sted å bo – og det måtte selvsagt være vekk fra den øvrige befolkning. Dermed fikk Trondheim i 1913 sitt "Soweto-dokument" i form av Reguleringsplan nr. 306, hvor det blant annet står:

 

Det manglet bare piggtråden! Arbeiderbefolkningen skulle pr. reguleringsplan holde hus på Østbyen! Og denne reguleringsplan gjelder fortsatt i Trondheim kommune. Vi har (2010) på Lademoen 408 kommunale boliger mens for eksempel Nardo har to. Soweto-dokumentet av 1913 sørget for det. Hadde Sør-Afrika fortsatt hatt apartheid kunne Lademoen ha vært vennskapsbydel med Soweto...

Ved å sørge for å eie brorparten av boligene i en enkelt bydel, sikret kommunen kontroll over hvor ”Arbeiderbefolkningen” skulle bo – og ikke bo. Kommunen kom til å bli den klart største boligbesitter på Lademoen, og mange av kommunens mer enn 400 boliger her er fra starten av 1900-tallet. De disponeringer som ble gjort for mer enn 100 år siden har konsekvenser også i dag. Lamon er fortsatt byens verste bydel innenfor de fleste sosialfaglige mål:

  • dårligst på inntekt

  • nest dårligst på utdanning

  • flest antall familier med enslig forsørger (71 %)

  • 1 av 4 flytter hvert år

  • Men vi er til gjengjeld på toppen når det gjelder grov vold.

Hus bygd på Nerlamon fra 1900 var jevnt over av luguber kvalitet, dårlig isolering, høye driftsutgifter – i likhet med i dag. Det sies at dersom man i enkelte hus tok av tapet/pappen kunne man se ut. Store familier var regelen, og følgelig trangboddhet

Husleie i de første arbeiderboliger i Anton Kalvaas gt. var kr. 28,- - i dagens penger blir det 1428,-. Hvem betaler det idag? Trondheim kommune tar idag 3129,- for samme leiligheter.

 

Hvem bodde her i starten?

Berit Austengs "Sosiale forhold ved Lilleby skole 1911 – 1921" sier mye om det. Hun har samlet data om Lilleby skole første år, og samlet disse i en svært interessant rapport. Her er noen smakebiter:

Det er ikke foretatt grundige statistiske undersøkelser om hvem som bodde på Lademoen fra århundreskiftet og frem til krigen. Vi kan få et innblikk ved å se på Lilleby skoles tall. Hvem var foreldrene? Ledigheten var jevnt over stor i Østbyen, men følgende yrker er oppført under ”Foresatte”:

Menn:

kaiarbeider, ølkjører, reisende, repslager, bergmand, klinker, tjener, høvelmester, kjedelsmed, snekker, bakersvend, stryker, vintapper, forgylder, bybud, graver, sildesjauer, bedstemand, repslager, garver, vedhugger, kobberslager, stenarbeider, bordskriver, barberer, domkirkearbeider, bruspakker, jernstøber, løsarbeider, skredder, sjauer, sporskifter, vognmand, bødtker

Kvinner:

kone, enke, pike eller ”fraværende fra hjemmet hele dagen”.

Sykefraværet på Lilleby var fra starten verst i byen. Jentene varierte mellom 6 og 9 prosent, og guttene noe mindre. Dette hadde nok flere årsaker, noen måtte pleie syke familiemedlemmer, egen sykdom, manglende klær/sko. Spanskesyke, difteri, lungebetennelse etc. går igjen. Instruks for vaktmester var at temperatur om vinteren skulle være 14 grader...

Over 30% av elevene på Lademoen og Lilleby skoler hadde utøy i en telling fra 1919.

Skofond – i 1919 var det på drøyt 1900,-. Også tilskudd fra Trondhjem Brendevinsamlag med kr. 1000,-.

1915: 30 % får offentlig bespisning på skolen, mens Bispehaugens tall er 3%.

 


Av innholdet:

 

Rappbanen 1936

Fra Ivar E. Stav: "Startscene fra Rappbanen i 1936. Lademoen  kirke i bakgrunnen. Faren min, Amund Stav, nr. 2 fra venstre, øvrige er ukjent. 1937 var toppsesongen hans, med kretsrekorder på 100 m, (11,1) og 200 m., satt på stevne i Selbu.  Foto: Schrøder, i privat eie." Vi takker for bildet!

Bildet viser forøvrig en uvant vinkel for mange med Lademoen kirkes nordøstlige hjørne mot banen. Rappbanen var en stor og flott bane med tribuner mot syd, og fungerte både som fotball-, friidretts- og skøytebane. Rappbanen måtte i 1936 gi tapt for utbyggingen av Lademoen kirkeallé.

Det er også verdt å merke seg at Rappbanen var en borgerlig bane (Rapp) i et strøk hvor det florerte med idrettslag som hørte til på venstresiden i norsk politikk. Dette politiske skille innen idretten forsvant mer og mindre etter krigen.


Gammel tradisjon lever fortsatt

NB! For deg som ønsker å friske opp gamle bassekunnskaper så er basseseongen forlengst startet. Det spilles nå tirsdager i Strandveiparken kl. 18.00. Stikkord er dobbel basse, grusbane og snittalder på nordsiden av 50. Ingen påmelding - det er bare å møte opp.


Hyggelig tilbakemelding

Gamle bilder og historier fenger mer og mer skal vi tro statistikken på denne nettsiden, som vaker mellom 70 og drøyt 100 besøkende - daglig. Av og til dukker det opp mer tydelige tilbakemeldinger. En venninne av Karin Lundgren skrev følgende til henne (som vi har fått lov til å formidle):

"Gjett om æ har kost med hjemmesidene til Lademoen Historielag. Har til og med sett bilde av mine avstandsforelskelser. og pennalet mitt var visst fullt av navnene på dem. Kjempeartig. Takk til Per for tipset."


 

Grønligården

Fra Erlend Dahle har vi mottatt et fotografi av et maleri fra Grønligården.


 

Nye bilder fra Lademoen, Lilleby og Buran

Bildene er innsendt av Karin Jensås Lundgren og Per Lundgren. Vi takker hjertligst!

Innsendt av Per Lundgren.

"Fra skolekamp på Buranbanen høsten 1957. Spillerne er fra Lademoen skole. Fra venstre: Tore Kielland, Jan Brevik, Per Lundgren og Øyvind Kvamme."

 

Innsendt av Per Lundgren.

"Avgangsklasse 7 A/gutter, Lademoen skole, 1958. Nederste rekke fra venstre: Sigmund Karterud, Per E. Tolnes, Svein Roar Flataas, Kjell Åge Sæther, Hans Jørgen Iversen, Jan Lysø, Ragnar Johnsen. 2. rekke: Ragnar Stenkløv, lærer Hagen, overlærer Paulsen, lærer Wist, lærer Aksnes, lærer Samdal, Jarl Kvakland. 3. rekke: Torbjørn Rønning, Lasse Bartnes, Herman Abrahamsen, Bjørn Aakre, Asbjørn Witsø, Hans Thomas Hallstrøm. 4. rekke: Inge Rian, Øyvind Kvamme, Per Lundgren, Henrik Monrad, Rolf Schare, Karl Tore Stavø. 5. rekke: Per Christian Spjøtvold, Hans Henrik Schjøll, Sture Iversen, Charles Blakstad, Kåre Sand."

 

Innsendt av Karin Jensås Lundgren.

"Klasse 7 A/piker, Lilleby skole, 1958. 4. rekke: Solveig Storrø. Brit Jæger, Karin Jensås, Tove S. Olsen, Eli Brødreskift, Eva Hagen, Randi Kvakland, Karin Hellan, Sissel Hågensen, Liv Gjerstad, Petra Roll Olsen. 3. rekke: Kari Hansen, Aud Holand, Anne Sofie Vik, Lillian Johansen, Elin Bersås, Rigmor Danielsen, Lisbeth Engen, Randi Nielsen, Wenche Moe, Oddny Schelvan, Sigrid Bollevik. 2. rekke: Lisbeth Iversen, Lisbeth Walstad. 1. rekke: Torbjørg Gaare, Elsa Bugen, Svein Birkelund, Anne Berg, Alf Sandberg, ? Haugseth, Eva Horgmo."

 

Innsendt av Per Lundgren.

"Skolelaget til Lademoen skole høsten 1956. Det året ble vi skolemestere i Trondheim. Stor stemning og fest på Astoria med utdeling av premier. Spillerne: 1. rekke fra venstre: Jens Haugen, Steinar Johnsen, Rolf Schrøen, Roar Nilsen, Otto Johansen. 2. rekke: Ikke navngitt, Arvid Nilsen, Jakobsen, Tore Nilsen, Per Lundgren, Lars Smevik."

 


Thor Hoøen har sendt oss bilde og navn av avgangsklassen ved Lademoen skole fra 1950:

Bilde av 7. klasse 1950 Lademoen skole.
Foran fra venstre: Steinar Hegge, Tormod Tokle, Otto Pedersen og Trygve Wahl.

Lærere fra venstre: Jenssen, ukjent (glemt), Wist, overlærer Snekvik og Kristen Aspaas.

Rekka bak lærene fra venstre: Helmer Rian, Ørnulf By, Bjørn Johansen, Kjell Mæhre,
Tore Stene, Per Tømmervold, Thor Hoøen, Tore Holm og Tor Willmann.

I midten fra venstre: Erik Lian, Carl Gustav Johannessen, Finn Rønning, Arne Lyng,
Jan Gaustad og Sverre Dahl.

Bakerste rekke fra venstre: Thorstein Hansen, Bjørn Nilsen, Einar Andersen, Harry Dragvoll, Evald Strøm og Roar Munkeby.


 

Huletur til tysk operasjonsjonsstue

 

Fosformaling

 

Fra "Engelandlied"

 

Fra hula

 

Lademoen Historielag tok onsdag 5. juni en liten tur inn i tyskernes gamle operasjonsstue på Ladehammeren. Den skal snart stenges, og et følge på ca. 25 fikk tatt noen bilder.

Nytt:

Paul Grøntvedt og Harald Martinsen har vært så elskverdige å låne bort bilder fra skoleåret 1954-1955, Lademoen skole, med navnefortegnelse. I tillegg har de skaffet til veie bildet fra 50-årsjubileet tatt på Lerkendal stadion:

 

Lademoen skole, 7A 1954-1955

Lademoen skole, 7B 1954-1955

 

Lademoen skole, 7A piker, 1954-1955

 

Avgangsklassene Lademoen skole, 1955, på Lerkendal i 2005

 

  Konfirmasjon i Vår Frue kirke 1955:

Tor Haugnes, Georg Toldnes, Harald Martinsen, Bjørn Bergmann, Ove Skjevig, Emil Vold, Harry Martinsen, Jonny Ålberg og Unni Magnussen.