Per Øverland: Historieglimt 216 - Anders Buen på Lademoen

Over: Bauten over Anders Buen i Lamoparken (1938). Bronserelieffet av Alessandro Santi, ansatt ved Nidarosdomens restaureringsarbeider 1910-1948. Foto: Bjørn Lien.

I dette Historieglimt forteller Per Øverland om Anders Buens oppvekst og karrière.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 215 - Monument over en bryggesjauer på Lademoen

Her får vi historien bak de to til venstre på bildet under (som egentlig er én og samme mann) - bryggesjauer Oluf Hansen Hammer. Bildet er fra altertavlen i Lademoenkirke. Foto: Bjørn Lien.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 214 - Bakke reperbane

I dette Historieglimt får vi lese om tre hundre års drift av reperbane på Bakke, og får kunnskap om stry, hamp og tjære.

Over: Bakke reperbane med Østre bad, tatt før 1973. Eier: Trondheim Byarkiv.

God fornøyelse!

Terje Wangberg: To festbilder fra Lade Fabriker

Over: Fra julefest 22. desember 1951.

Under: Ansatte ved Lade Fabriker under karneval ca. 1935. Navn fra Inger Anne Pallin.

Sissel Thoresen Busch: Lade Fabriker

Vi legger ut nok et flott bilde fra Lade Fabriker hentet fra albumet til Sissel Thoresen Busch. Vi legger det parallelt ut på vår Facebook-side, og vil etter hvert samle opplysninger vi får ut på nettsiden.

Terje Wangberg: Verksmester Johan  Wangberg, Lade Fabriker

Johan Gunerius levde fra februar i 1908 til i februar 1971. Vokste opp i Mellomveien 8 i fattige kår, og med ni søsken i begynnelsen på ett rom og kjøkken i Helga Olsson-gården.

Begynte som eldstemann i barneflokken som visergutt og fikk jobb på Lade i helt ung alder. Der arbeidet han seg opp til å ende som regulær såpekoker, ble arbeidsformann, drev privatskolering ved Norsk Korrespondanseskole. Lade Fabriker ville hjelpe mannen litt videre opp på fabrikken, og kostet på ham en del studier ved Göteborgs Tekniske Högskola. Ble assisterende verksmester, før han tok over etter den avtroppende verksmesteren.

Per Øverland: Historieglimt 213 - Orgelet i Lademoen kirke

I dette Historieglimt får vi innblikk i historien bak orgelet i Lademoen kirke. For den som ikke har vært innom på en stund er orgelet slik det i dag fremstår en nytelse.

God fornøyelse!

To nye video'er fra Lademoen Historielag

Lademoen Historielag har nylig lagt ut to video'er, én om

Ulstadløkken.

Over: Fra Ulstadløkkveien. Foto: Bjørn Lien.

Den andre video'en er om

Lademoen Bydelshus.

Begge er skrevet og fremført av Per Øverland.

Over: Fra restaureringen av Lademoen Bydelshus, ca. 1993. Foto: Gisle Haugan.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 212 - Orgelet i Lade kirke

Denne gang bringer Per Øverland oss en svært så interessant beretning om orgelet i Lade kirke.

Over: Tidligere kordirigent og organist i Lade kirke, Hans Skotvold. Foto: Bjørn Lien.

God fornøyelse!

Vannraketter på Lilleby

Lademoen Historielag markerte nylig i samarbeid med 7. trinn ved Lilleby skole 330-årsdagen for Newtons 3. lov.

Vi har laget en liten video med høydepunktene.

God fornøyelse!

Lade Fabrikker

Fra Sissel Thoresen Busch har vi fått tilgang til et album med bilder fra Lade Fabrikker, det meste fra moderne tid. Sissel er datter av tidligere fabrikksjef Harald Thoresen.

___

Det første bilde er tatt fra hovedbygningen retning Ladehammeren. Vi legger alle bilder ut på vår Facebook-side, og vil etter hvert dele den informasjon som måtte dukke opp på vår nettside.

Over: Foto tatt fra Lade Fabrikker retning Ladehammeren. Foto fra Sissel Thoresen Busch.

Ekstraordinært årsmøte/avviklingsmøte

På grunn av lavt oppmøte til lagets årsmøte den 23. mai 2017, vil det i september bli avholdt ekstraordinært årsmøte/avviklingsmøte. Tidspunkt og sted vil bli kunngjort senere.

Newtons 3. lov allerede 330 år:

Behørig testet på Lilleby med vannraketter...

Over: Fra konkurransen på Lilleby skole i dag. Foto: Jostein Berg.

 Mandag 22. mai arrangerte Lademoen Historielag - i anledning i at det i år er 330 år siden Newton formulerte ”Principa” og dermed ”oppfant” tyngdekraften - rakettkonkurranse på Lilleby. Vi kjøpte inn rakettutløsere til skolen fra en vannrakettklubb i Moskva, og resten var en sykkelpumpe, litt vann og tomme brusflasker.

 Elevene på 7. trinn viste Newtons 3. lov i praksis. Barna designet sine "raketter", laget prosjektnavn og konkurrerte innen rekkevidde. Vannraketter kan oppnå 100 km/t i startfasen, men farten avtar kjapt når rakettene har dumpet drivmiddelet (vann).

Samtlige bilder tatt av Cecilie Klüver med unntak av dronebilder, som ble tatt av Jostein Berg.

Takk til Lilleby skole for godt samarbeid; klassestyrer Berit, sløydlærer Terje, inspektør Thomas og rektor Sissel!

God fornøyelse!

Brusflaske med hastverk...	Lilleby Space Center.	Berit gir instrukser.
	Fra utskytningsrampen.	Rakett på "re-entry" - overvåket av drone.		Fornøyd Sissel Rektor.	Søkkvåt Rocket Propellant Coordinator Thomas.

 ”Rakettene” er vannraketter (PET-flasker), og de skytes opp ved hjelp av trykkluft og vann.

 Bakgrunnen er et ønske om å stimulere interesse for realfag, som jo er hovedgrunn til at elever dropper ut av videregående skole.

Prosjektet ble støttet økonomisk av Trondheim kommune.

Konkurransen skulle i utgangspunktet gå av stabelen på Rønningssletta, men grunnet byggeaktivitet ble arrangementet flyttet.

Bente Kleiven: Klassebilde Lilleby, 1930

"Jeg fant min mors gamle klassebilde. Du får se på navnene på lærerne, mener hun gikk på Lilleby skole og at dette er tatt i 1930, da de gikk ut 7. klasse.

Min mor er Laura Nilsen, f. 1915, hun var 8 da hun begynte på skolen, i 1923, og 7 år på skolen blir vel 1930!"

Lest: "Mang ei hærlig stund" - Petter Helland

Det er ikke ofte Lademoen Historielag omtaler bokutgivelser, men gjør et unntak i forbindelse med Petter Hellands 400 sider store bok "Mang ei hærlig stund".

Årsaken er at boken er en god hyllest til fotballbyen vår og bringer en god del artig stoff fra Lade og Lademoen både fra før og etter krigen. Boken kom ut like før jul, og utgis av Communicatio forlag.

Gaute Myhre forteller om selskapets historie fra 1857 til opphør i 1985.
Myhre har et mangeårig ansettelsesforhold i NFDS å se tilbake på, samt at han skrev boken «Blå Horisont» i anledning NFDS' 150-årsjubileum.

Foredraget foregår i Trondhjems Sjøfartsmuseums lokaler i Kjøpmannsgata rett nord for Royal Garden.

Tirsdag 14. mars kl. 18.00

Gratis inngang. Sjøfartsmuséet selger kaffe.

Per Øverland: Lademoen bydel blir til 1893

Over: Trikkehallen, 1914. Byarkivet.

I Historieglimt 200 forteller Per Øverland om tilblivelsen av Lademoen som bydel, hvor vi blant annet får innblikk i idrett, politikk og vannposter(!).

God fornøyelse!

Terje Wangberg: Den italienske salat på Lilleby

Den nyoppfundne og svært så velkomponerte middelhavsantydede - og Lilleby-produserte ITALIENSKE SALATEN - var laget av dyktige fru Skjelvan, ved hennes lille Delikatessebutikk - som lå like nedenfor Lamo-trikkens endeholdeplass der inne på Lilleby.

Fru Skjelvans Italenske Salat ble allerede få dager etter krigsavslutningen i det Herrens år 1945, en etter hvert svært så etterspurt delikatessesuksess blant både unge og de riktig gamle av Ladeveiens, Gardermoensgatas, Enkgatas og Rønningslettas leiegårdsbeboere.

Også inne på resten av Lademoen, kom det etter hvert til å befinne seg mengder av tilbedere av dette fornøyelige Italienske Salatproduserte vidunderet, blant de mange salatelskelige husstandene - med velkjente navn som både Olsen, Karlsen, Hansen og Nilsen.

Likedan de som var adskillig færre, men som hver fredag pusset kobberskiltet på inngangsdøra med godkjent stålull av merket Brillo, og med navn som Widding, Segtnan, Wangberg, Malskait, Skansen, Jeremiassen, Høvik, Ekle, Evensen, Tovik, Gjerstad, Knutzen, Wahl, Berntsen, Olaussen, Stensvold og Vagnild.

Husverten i Lavein tolv - hainn Julius Hernes, var på fornavn med alle, for Jullen gikk husleierunden den første i hver måned med en ferdigutskrevet kvittering for de treogførti kronene – og samtidig medbringende sin egen families rosende omtale av Den Italienske Skjelvansalaten. Vel og merke de gangene stemningen mellom leieboer og husleieinnkrever tilfeldigvis kunne være vennligsinnet tilstede i slike trange økonomiske tider.

For også i de dager var reklamens makt stor:

Ved siden av den håndskrevne vindusplakaten, sørget fru Skjelvan personlig for at Den Italienske Salaten ble emballert i små, tiltalende pakkenelliker av datidens litt for stive, men helt små pappskåler, dekorativt holdt sammen av en rødfarget gummistrikk.

Av litt ondskapsfulle, konkurrerende nabokjøpmenn, skulle den fargeglade emballerende gummien mest sannsynlig ulovlig vært skaffet til veie som noen gjenlagte remedier, etter de tyske soldatenes ulovlige hybelopphold borte på Lilleby skole i denne fem års alt for lange krigstiden. Fru Skjelvan påsto at dette kun var innmarie påstander og ondskapsfullt toillprat fra`n kjøpmann Ole Sjøvik borti Lavein seks.

De to små vegg i vegg butikkene til Skjelvans Delikatesse - Frøken Sakshaug Garn & Broderi - og Spjelkavik Frukt og Godteri, ga allerede i de første salat- produserende dagene, også sine egne kunder nyss om den sensasjonelt velsmakende Italienske Salaten som var kommet i produksjon vegg i vegg inne på det svært så trange bakrommet hos Skjelvans Delikatessebutikk.

Det varte derfor ikke så lenge før kundeforholdene økte - også blant beboerne oppe på Voldsminde, ute på Buran og nede på Svartlamon. Det samme skjedde også blant de litt overlegne beboerne i de vakre og velholdte trehusene oppe i både Enkgata og på Rønningsletta – hos huseiere inne i sine egne små hager med både grønne plener, Keiserkroner og Kornblomster, hvite hagestakitter og en og annen flaggstangen.

Det ble fort kjent at noen leieboere blant Ladeveiens entusiastiske Italienske Salatelskere – slike familiefolk med bare to rom og kjøkkens leiligheter i fire etasjers leiegårder- utstyrt med bare en liten altan og en aller så liten blomsterkasse med blomkarse og kanskje en stemorsblomst – disse bomisunnelige krabatene fant ut, at disse småsnobbete Rønningslettafolkene sikkert hadde behov for store mengder av den sunne, friske og nyproduserte Skjelvanske Italienske Salaten - til forbedring av helsa – så lenge de måtte bo og leve rett under den ufyselige svarte fabrikkrøyken fra stedets eget Lilleby Smelteverk.

For de fleste av disse høy på pæra småhuseierne der oppe på Rønningsletta, hadde egentlig ikke annet å skryte av, enn en del Syrintrær ved siden av noen sjeldent blomstrende Forglem Meg Ei, noen halvdaue Revebjeller, ett par dårlig malte flaggstenger og Brendlands bittelille melkebutikk på den andre siden av grusveien langs bilverkstedet til Gaden & Larsen.

Resten var bare all Smeltverksrøyken og og den skumle og leirete Labekken.

For all handelsnæringen som fant sted på rette siden av jernbanelinjen, hadde sitt tilhold nede på Lilleby:

Like nedenfor kjendisbutikken hennes salatproduserende fru Skelvan, Garn og Broderisten Sakshaug og Frukt og Godteristen Spjelkavik, hadde skråtobakk- tyggende ”Ett Øres Olsen” klart å få seg en plass bak den trange disken i kiosken på andre siden av gaten til Lade Fabrikker – etablert i 1920 - som det fremdeles står skrevet i muren rett over kontordøra.

På andre siden av den smale grusveien, rett over snertne Spjelkaviks Frukt og Godteri, drev den noe storvokste fruen Ranveig Hernes sitt ganske så kjølige melkeutsalg - på hjørnet av en av ”Galmonsgatas” mange fireetasjers leiegårder.

Like rundt hjørnet - i Ladevei`n 4 luktet det alltid frodig, nymalt kaffe – og det allerede ute på fortauet til gamle Serine Tillers ”Krambod”. På andre siden av Lillebyskolen hadde fiskehandler Hvidsand sitt beskjedne fiskutsalg - der den romslige båtkaren tilbød levende individer – hentet opp fra fjorden tidlig på morraskvisten rett utenfor sin egen lille hyttekåk ute i Børsabergan.

Vegg i vegg med Hvisands Fisk og Vildt hadde Ole Sjøvik Ladeveiens eneste kolonial og tobakksforretning – stedet der ingen guttonger stakk innom mer enn en gang -.

I Tolvas første etasje, hendte det at den snille melkedamen, Berntsenkjærringa, kunne gi ei lita ekstra ause med melk oppe i aluminiumsbøtta til noen trengende – hvis hun på forhånd var gjort kjent med at ikke alt sto så bra til bak melkekundens fire vegger.

Handelsvirksomheten der inne blant Lillebys gater og streder var stor i de riktig gamle dager. Men for svært mange av beboerne, var fru Skjelvans nymotens og egenproduserte Italienske Salat, det mest ettertraktede brødskivpålegget - og mange omtenksomme husmødres gledelige og overraskende innslag ved søndagenes frokostbord.

Skribenten glemmer aldri barndomstidens Italienske Salat fra Skjelvans lille Delikatesse Salong der inne på Lilleby. Av pengemessige årsaker var det bare salat nok på ei eneste brødskive til hvert av familemedlemmene ved søndagenes frokostbord – oppe i fjerdeetasjen i Ladeveien 12.

I de årene musikanten bodde nede i Italia, var vi stadig på utkikk etter den samme kvalitetsmessige og velsmakende Italienske Salaten som fantes der oppe i hjembyens fødested inne på Lilleby.

Bedre Italiensk Salat kunne ikke skaffes i de tider – og da fra Skjelvan ble stedt til hvile borte på den fredelige Lademoen Kirkegård, tok hun salatoppskriften med seg i graven. Men minnene lever.

Roar Struck: Anno 1958: Kjekke jenter fra Voldsminde

Jentene på bildet er som følger:

Fra venstre: Solveig Struck, Evy Jarstrand og Kirsten Iversen.

Bildet er fra 1958 og bildet et tatt på hjørnet av Thomas von Westens gate og Innherredsveien. Bak ser vi forretningen til Gullsmed Stensrud. Det var en populær forretning på Voldsminde. I 1940- og 50-årene bodde mange barnefamilier på Voldsminde, så det krydde av barn, og mange kjekke jenter vokste opp der. På bildet ser vi tre av disse jentene som bodde i Thomas von Westens gate. Alle tre gikk på Lilleby skole i rene pikeklasser.

Evy Jarstrand og Solveig Struck hadde lærerinne Heglum som klasseforstander, og Kirsten Iversen som gikk i parallellklassen, hadde lærerinne Nordstrand som klasseforstander. Hun var forøvrig søster av overlærer Birger Nordstrand på Lilleby skole. De tre jentene gikk ut av 7. klasse i 1960. Bildet er tatt på en kjølig høst- eller vårdag, og jentene er godt og pent kledd. Dette var før boblejakkenes tid, og det ble brukt mere klær av ull, og kåper var vanlig blant jenter. Evy og Solveig ser ut til å bruke den type mer tradisjonelle klær, mens Kirsten er iført duffelcoat. Det var et klesplagg som nettopp var kommet på moten, og som ble meget populært. Barn fra Voldsminde var i disse årene forholdsvis velkledde.

Det lå nok ikke mye prestisje og motejag bak her, men heller at foreldrene ønsket at barna skulle se ordentlig ut. Voldsminde hadde en ganske ressurssterk befolkning. Fra noen magre etterkrigsår, etter 1945, så skjedde det etter hvert en solid velstandsøkning for folk flest på Voldsminde, som gjorde det mulig å utstyre barna med skikkelige klær.

En ganske betydelig andel av elevene på Lilleby skole i 1940- og 50-årene bodde på Voldsminde. For å bruke den klassen jeg gikk i, som et eksempel. Det var klasse 7 B, som gikk ut av 7. klasse 1956. Klasseforstander var lærer Harald Haugen. Dette var en ren gutteklasse, og det var i 1956 22 gutter i klassen. Av disse var 7 fra Voldsminde (herav en fra det gamle Voldsminde – Parowgården). Over 30 prosent av elevene i denne klassen bodde på Voldsminde.  Denne høye prosentandel av Voldsminde-barn i denne klassen gir kanskje en viss indikasjon på at Lilleby skole hadde et solid innslag av barn fra Voldsminde i 1940- og 1950-årene. Så Voldsminde-barna satte sitt preg på Lilleby skole, og mange har gode minner derfra.

Roar Struck

Per Øverland: Historieglimt 199 - Victoria Bachke til Ringve

I dette historieglimt forteller Per Øverland om Victoria Bachke, som i midten av det forrige århundre regjerte på Ringve.

God fornøyelse!

Bente Kleiven: Bilder fra Ulstadløkkveien, ca. 1930

Bente Kleivens besteforeldre, Eline Berntine og Paul Bernhardt Nilsen, bodde i Rosenvinges gate 18 før de flyttet til Ulstadløkkveien 16 ca. i 1928. De hadde 9 barn. Bildet over er fra Ulstadløkkveien 16.

 Over: Barna i gården er fra 1927,

Ulstadløkkveien 16;  Irene Nilsen, Turid Trondsen, Jorun Nilsen, Bjarne Trondsen, Jenny Wahl, Laura Nilsen.

Over: Her er de fem yngste, fotografert i bakgården, Rosenvinges gate 18, som grenset mot bryggeriet.

Foran: Irene, Sverre, Jorun, Bak: Laura og Odd. Bildet er tatt ca. 1928.

Bilder og historier søkes!

I 2017 er det 100 år siden Ulstadløkkveien 14-32 sto ferdig. Ulstadløkken borettslag (som i dag utgjør nr 14-32) ønsker å markere dette med en skikkelig jubileumsfestival lørdag 10. juni. Arrangementskomitéen er i denne forbindelse på jakt etter gamle bilder (utendørs som innendørs), filmer, historier, tidligere beboere eller annen informasjon relatert til Ulstadløkkveien 14-32 og Ulstadløkken forøvrig. Alt er av interesse og mottas med stor takk. Bidrag kan sendes til ellen.haugland@gmail.com.

Per Øverland: Historieglimt 198 - Karin Lysø som sosialarbeider

Sosialarbeideren Karin Lysø har satt spor etter seg på Lademoen. Ved siden av å være drivkraften i Lademoen servicesentral fra starten på midten av 1990-årene var hun også fødselshjelper for Lademoen velforening og bydelsavisa Lamonitten. Hun var en sosialarbeider som ikke kun fungerte bak kontorpulten, men også deltok i mange aktiviteter i nærmiljøet.

God fornøyelse!

Terje Wangberg: Aller Første JULEKONSERT.
I året 1950

Lademoen kirke, julen 2014. Foto: Bjørn Lien.

Som en svært sanginteressert guttunge fra Ladeveien der inne på Lilleby, var jeg blitt med som glad korgutt i det nystartede Guttekoret hans organist Ivar Johannes Bonsaksen, der borte i den storslagne Lamokjerka.
Det var en flokk på omlag førti mer og mindre sangglade Lamogutter som stilte til det aller ”første møtes sødme” i Johanneskapellet på en mandagskveld i september måned klokken fem.

Etter en kort opptaksprøve, ble det treogtredve korgutter, som av dirigent Bonsaksen fikk sine navn notert i en velformet protokoll – gitt som gave til det nystartede koret, av den svært interesserte skreddermester Olav Wiksen – mannen som senere ble menighetens faste Klokker og ansvarlig leder av kontoret ved Sogneprest-boligen i Innherredsveien 100.
Selv om den aller første korprøven i dette Johanneskapellet - kirkerommet med de steinharde trebenkene og ved hjelp av et ganske elendig lite harmonium - som vi mest robuste av korguttene kalte for ”salmesykkel” - ble sangtimene svært spennende og det selv om det i september måned virket ganske forunderlig å skulle begynne innøvingen av julesanger. Men korleder Ivar Johannes hadde for lengst fastlagt sine planer, om at Lademoen Kirkes Guttekors aller første offentlige opptreden, skulle være en Julekonsert i deres egen kirke – og det allerede i dette inneværende året 1950.
Korprøvene ble lagt opp slik at Sopranene skulle ha sine øvelser hver mandag og fredag klokken fem – Altene klokken seks, mens de seks viktige mannsstemmene - som ifølge dirigent Bonsaksen også hørte med i ett klassisk guttekor - skulle ha sine øvelser hver onsdags kveld klokken sju.

Guttekordirigent Ivar Johannes krevde presise oppmøter.
De høytidsstemte korguttene ble tydelig både overrasket og begeistret, da de ved den første korprøven i ett kirkens guttekor, fikk opplæring i sangene ”Alle gutter opp til sang” og ”O, du mitt sukkergryn”.
Ivar B.`s egen komposisjon – den gregorianskinspirerte Cantate Domino, ble tidlig innøvd som prosesjonssang, mens det tok litt lengre tid med ”Den Hellige Stad” og med guttesopranen Svein Lange som solist.
De tre andre av guttekorets solister - Per Olav Tiller, Helge Johansen og Terje Wangberg - fikk hver sin julesang å øve på, og julekonsertens program ble stadig mer krevende etter hvert som julemåneden desember nærmet seg.
Vekselsangen ”Folkefrelsar til oss kom” - skrevet av den eldgamle tysk/italienske herremannen Ambrosius fra året 397 e.Kr. - skulle bli konsertens åpningskomposisjon, og da med broder Einar Bonsaksen ved orgelet. Denne vakre sangen skulle etter korguttenes prosesjon synges fra kirkens fine alterparti.
Ved siden av sang av både guttesolistene og dirigentfruen, sopranen Margrethe Bonsaksen, ville også organistbroder Einar fremføre julemusikk fra galleriet.
Guttekoret på Lademoen, øvde iherdig hele førjulstiden - to ganger hver uke – av og til også på onsdager sammen med mannsstemmene.

For programmet var krevende for dette nystartede gutte-koret, der sangene blant mange andre også var ”Stille Natt” av den tyske Franz Gruber og middelaldersalmen”Ett barn er født i Betlehem”. Guttesangerne plagdes en del med den finske komponisten Armas Maasalos vakre ”Stilla,Stilla, Juleklockan tonar hen” og likedan med den krevende og vakre ”En rose er utsprungen” av tyskeren Michael Praetorius.
Men det som ble den mest arbeidssomme komposisjonen, var den krevende Julemotetten av den norske, velkjente organisten ved Vår Frelsers Kirke nede i hovedstaden, Eyvind Alnæs – for her var det med både solist og orgelledsagelse.
Den siste søndagen før jul var det innkalt til en ekstra korprøve etter høymessetid – og Guttekorets Julekonsert var annonsert i dagspressen til å finne sted klokken sju.
Alle i den fullsatte Lademoen Kirke, fikk oppleve Adventstidens storslagne høytidsstund, da Lademoen Kirkes Guttekor avsluttet sin Julekonsert med ”Julemotett” av Eyvind Alnæs:

(Sopr.solo Margrethe Bonsaksen)
Å se, en Herrens engel sto for dem –
og Herrens herlighet lyste om dem,
og de ble meget forferdede.
Men engelen sagde til dem:
Forferdes ikke –
for se, jeg forkynner eder en stor glede,
som skal vederfares alt folket:
Eder er i dag en Frelser født,
Kristus, Herren i Davids Stad.

(Lademoen Kirkes Guttekor – Einar Bonsaksen, orgel)
Lov Herren, lov Gud i hans helligdom!
Himmelens mektig hvelving
pris ham for hans verk –
for hans velde og makt,
for hans velde og makt.
Pris ham med lurklang,
pris ham med harpe og zither !
Pris ham med pauker og dans
strengelek og fløytenes klang !
(Mannstemmer:)
Pris Ham med lurklang,
pris ham med klokker og pauker!
(Hele Guttekoret:)
Alt som lever
love Herren – priser Gud.
Priser Gud !

Det nystartede Lademoen Kirkes Guttekor aller første Julekonsert hadde samlet en fullsatt katedral i det vakre Gudshuset der inne på Eli Plass i Østbyen.
Anerkjennelsen over konserten var meget stor blant de mange tilhørerne. Begeistringen for at også Østbyen omsider hadde fått sitt eget Guttekor økte betraktelig – og stadig flere sangglade korgutter søkte om å bli medlem. Først i Begynnerkoret og etter ett år som sanger i LKG`s Hovedkor.

Per Øverland: Historieglimt 197 - Dronning Maud på Lademoen

I dette historieglimt forteller Per Øverland om bakgrunnen til Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning på Dalen.

God fornøyelse!

Arnulf Hogstad: 7 B, Lademoen skole, 1959

Det er nesten en sjeldenhet at vi kan bringe bilder fra Lademoen skole, men Arnulf Hogstad har sendt oss et flott bilde som kan rette noe på balansen...:

Over: 4. rekke: Alf Ronald Johannesen - Karl Georg Kirkreit - Jostein Braset - Hans Martin Lervik - Tore André Mehlhgård - Roar Johnsen - Karl Helge Almaas.

3. rekke: Torgeir Iversen - Kjell Johannes Myhre - Frank Ottar Røberg - Knut Harald Nicolaysen - Trygve Ottem - Tore Waagen - Tor Anton Solberg.

2. rekke: Frank Moksnes - Finn Nilsen - Folkvard Samdal (klasseforstander) - overlærer Henmo - lærer Nesje - Arnulf Hogstad, Harry Wågbø.

1. rekke: Kjell Hukkelås - Roald Marwin Olsen - Asbjørn Halvorsen - Arve Solberg - Tor Næss - Kjell Holm - Harald Rokswåg - Jan Ove Sæther.

Terje Wangberg: Lærerne ved Lilleby skole ca. 1935

Over: Lærerstaben ved Lilleby skole, ca. 1935.

Svartlamon fra lufta

Morten Flagstad  har i dag (14. desember 2016) strukket litt på beina og filmet Svartlamon og nybyggingen der fra lufta.

God tur!

Roar Struck: 1953 – Lademoen kirkes guttekor på sangertur

Bildet er tatt på Steinvikholmen i Åsenfjorden i Skatval i 1953. Alle de vi ser på bildet er folk fra Lademoen og alle har tilknytning til Lademoen kirkes guttekor. Midt i bildet ser vi korets dirigent Ivar Bonsaksen. Ved siden av han står undertegnede, Roar Struck. Foran oss står en av Bonsaksens sønner. De vi ellers ser på bildet er en blanding av korgutter, mannsangere i koret og foreldre. Flere av foreldrene var blant Bonsaksens solide støttespillere. Noen vil nok kjenne seg igjen på bildet. Koret sang både i kirker og forsamlingshus på denne turen til Nord-Trøndelag.

Men selvsagt var det slik det sømmer seg for et kirkekor, lagt inn et besøk på Steinviksholmen, hvor ruinene etter Steinvikholm slott ligger. Dette er et sted som har sin plass i Norges historie og i kirkehistorien. Det var også i Bonsaksens ånd at medlemskapet og korvirksomheten skulle være av både sosial og lærerik karakter. Bildet viser deltagerne på turen ved denne omvisningen på Steinvikholmen. I Wikipedia finner vi bl.a. følgende om Steinvikholmen:

"Steinvikholm slott er en slottsfestning på Skatval i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Steinviksholmen ligger i Åsenfjorden, en arm av Trondheimsfjorden. Slottet ble oppført av Norges siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektsson i Nidaros.

Under reformasjonen i 1536-1537 søkte Olav Engelbrektsson ly i festningen og flyttet også St. Olavs skrin og andre kostbarheter dit. 1. april 1537 stevnet erkebiskopen ut av fjorden for siste gang, før han dro videre til Sverige og senere Belgia. St. Olavs skrin på Steinvikholmen ble snart ødelagt av danske styrker. Den innerste trekisten med helgenkongens legeme ble værende på borgen til 1564. Den ble da flyttet til tilbake til en offentlig grav i Nidarosdomen. Graven ble lukket i 1568 og etter hvert glemt."

For de vitebegjærlige korguttene fra Lademoen, var nok dette en spennende historikk. Det var en bakgrunn, som var med på å gi en helt spesiell opplevelse, når vi vandret omkring slottsruinene på Steinvikholmen. Korguttene som var med på denne turen for 63 år siden, husker tilbake på dette med glede.

Jeg tror at som var til stede på korets forestillinger i Nord-Trøndelag, var imponert over guttekorets kvalitet og repertoar. Under Bonsaksens kyndige ledelse hadde guttekoret opparbeidet et høyt nivå.

Guttekoret høstet mange rosende ord på hjemmebane, i Lademoen menighet, når vi sang ved høymesser, koralaftener, konserter og andre tilstelninger i menigheten. Når koret opptrådte utenfor Lademoen menighet, det være seg i innland eller utland, fikk koret også mye ros for sin flotte sang.

I den forbindelse vil jeg ta frem et sitat fra Danmarksturen. Sitatet finner vi på nettsiden til Lademoen Historielag, under Per Øverlands Historieglimt nr. 76 med overskrift: "Lademoen kirkes guttekor ble 25 år i 1975". Sitatet stod å lese i en dansk avis etter konserten i Herning i Danmark. Sitatet er som følger:

"Ingen kan stå for gutter, der synger på norsk. Saa mange mennesker som St.Johanneskirken i Herning kunne rumme, med alle klappestoler taget i bruk, fik leilighed til at glæde seg over Lademoen Kirkes Guttekors koncert i aftes. Koncertens fine standard skyldes den meget musikalske familie Bonsaksen, hvorav  organist Bonsaksen har æren for korets præstasjoner, der er opparbeidet under hans dirigentstok."

Roar Struck

Per Øverland: Historieglimt 196 - Lademoens første sogneprest

I dette Historieglimt møter vi Simon Emmanuel Jørgensen (1846-1937), som hadde en fortid som misjonær på Madagaskar.

God fornøyelse!

Terje Wangberg: Lademoen Kirkes Guttekor som "Posepilta"

Lademoen Guttekor er tidligere omtalt i Historieglimt nr. 76 av Per Øverland i forbindelse med 25-årsjubiléet i 1975. Denne gang har vi fra Terje Wangberg mottatt herlige bilder og et referat fra guttekorets oppsetning "Fra posepiltenes dager" av Ivar Johannes Bonsaksen:

”Posepiltan innpå Lamon”

Den meget aktive dirigenten for Lademoen kirke Guttekor, Ivar Johannes Bonsaksen, var allerede et par år etter starten i 1950 i gang med å realisere sine planer om et syngespill med guttesangerne.

Bonsaksen var godt kjent med Kristian Kristiansens forfatterskap om Adrian Posepilts liv og virke i byen ved Nidelva, og valgte å arrangere og komponere sang og musikk til det han kalte for ”Fra Posepiltenes Dager”.

Handlingen skulle finne sted blant Kjøpstadens både fattige og rike mennesker, men aller mest om de fattige og vanligvis hjemløse Posepiltene – og da ganske sentralt om rikmannsdatteren Dora – sunget og spilt av Helge Johansen – som blir kurtisert av og forelsket i posepilten Georg – med 12-åringen Terje Wangberg som syngende, tidligere posepilt.

Alle guttekorsangerne fikk roller, enten i små grupper eller som sanglige solister.

Sangspillet begynte med en messe i en av gamlebyens kirker og utviklet seg til et folkeliv ute på byens torg – med musikk, sang og dans. Posepiltenes liv i fattigdom, med tigging rundt om i byens gater og streder gir både glede og sorg gjennom tale, sang og musikk – der den rare fattiggutten Thomas – spilt av Asbjørn Thingstad fra Ulstadløkkveien – blir en gjennomgående, komisk krabat under hele forestillingen. Kostymene var sydd av medlemmene i korets mødreklubb, og de mange kulissene var laget av bassanger Hofstad fra Mellomveien – forøvrig en utmerket pianist, trekkspiller og ivrig frelsesarmésoldat.

Som dyktig klaverakkompagnatør medvirket organisten i Bakke kirke, Einar Bonsaksen, mens dirigent Ivar ledet det hele med sikker hånd – godt skjult bak en av kulissene.

De tre avisene – Adresseavisen, Arbeideravisa og Nidaros sine beryktede musikkanmeldere ga både sangsolistene og guttekoret fra Lademoen stor ros for fremførelsen av syngespillet ”Fra Posepiltenes Dager”.

Over: Dora og Georg (Helge Johansen og Terje Wangberg) til venstre. Fra 1953.

Over: Dora og Georg spilt av Helge Johansen fra Rønningssletta og Terje Wangberg fra Ladeveien.

Over: Foran "Børnehuset".

Over:Terje som Georg posepilt.

Over: "Fra Posepiltenes dager" ble først fremført i Folkets Hus og senere i Studentersamfundet.

God fornøyelse!

Stig Arnulf Stenberg: Foto fra Bergs Maskin

Bildet er antagelig fra før 1940. De navn som er kjent på bildet er mannen med hatt og snadde til venstre, innehaver Erling Berg, (1894-1964), og mannen i bakerste rekke helt til høyre uten hodeplagg, Tor Øystein Stenberg, onkel til Stig Arnulf Stenberg.

Noen som har flere navn eller annen info knyttet til bildet eller arbeidsplassen?

Per Øverland: Trondhjemssjømann som slave 1769-1772

I dette Historieglimt får vi innblikk i historiene til to norske slaver i Alger. Vetle Lid Larssen har skrevet «1001 natt. Den ukjente historie om to norske slaver i Alger». De to norske er bergenseren Christian Børs og trondhjemmeren Niels Moss.

God fornøyelse!

Stig Arnulf Stenberg: Foto fra Gregus gate 11, 1924

Sender ett bilde av mine onkler og tanter. Min far Waldemar Arnulf i 1. rekke.

Familien Stenberg bodde i Gregus gate 11.

Mine besteforeldre Helga Signe og Thore Joacim Stenberg var eiere av denne gården.

 Morsomt bilde med stort spenn i alder noe som sikkert var vanlig på denne tiden.

Familien Stenberg - alle 11 barna.

 1. rekke: Ingrid, Eva Marie, Bergliot Louise med Jarle Brynjulf på fanget, Waldemar Arnulf, Tor Eystein sittende på fanget til Valborg.

 2. rekke: Johan Fridtjof, Helga Johanne, Henrik Andreas, Torbjørn Marius – 1. mai 1924, Trondhjem  

Per Øverland: Historieglimt 194 - kvinnelig industriarbeider minnes

I heftet Arbeidsfolk. Arbeidermiljø i Trondhjem omkring 1915, Trondheim 1981, er det gjengitt flere intervjuer og minneoppgaver fra kvinnelige industriarbeidere. Per Øverland forteller om historien til en anonym kvinnelig industriarbeiders beretning. Hun ble født i 1900, og startet i arbeidslivet etter konfirmasjonen.

Over: Fra Trondhjem Preserving. Foto fra Jacob Kjos-Hanssen.

God fornøyelse!

Einar Glomstad: 6 C, Lilleby skole, 1969

Einar Glomstad: 1. klasse, Lilleby skole, 1963

Einar Glomstad har sendt oss et flott bilde av førsteklassinger i fin stil fra første skoledag i 1963.

Toril Sundberg, Harald Vårvik (kunstneren bak kong Olav i Stiftsgårdsparken), Arild Engesbakk, Dagfinn, Rune Weidemann, Terje Sneeggen, Lars Austad, Einar Glomstad, Sylvi Laugen og ukjent. Vi håper noen kan supplere med navn.

Send gjerne til bjorn@lademoenhistorielag.com.

Per Øverland: Historieglimt 193 - Kjelsmed ved TMV

Karl Nordtvedt arbeidet ved ved TMV fra 1918 til innpå 1970-årene. I dette historieglimt får vi innblikk i hvordan det var å arbeide ved TMV i hans periode gjennom heftet Arbeidsfolk. Arbeidermiljø i Trondheim omkring 1915, Trondheim 1981.

God fornøyelse!

Terje Wangberg: Lavein og Galmonsgata

Denne gang har vi fått en artig beretning om karakterer på Lilleby, hvordan livet kunne være der og hvordan naboskap kunne fortone seg.

Følg ellers Terje Wangberg på http://smafolkidrommeland.blogspot.no/

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 192 - Reinabanen

Over: Reinabanen, muligens fra åpningen i mai, 1926.

Reinabanen har en ærerik historie med verdensrekord i CV'en sin. I tillegg startet flere olympiske deltagere sine karrièrer her, og selvsagt også Hjalmar Andersen.

God fornøyelse!

Godsterminalen på Nyhavna

Noen refererer til den gamle godsterminalen som "Tollpost" eller kun "Terminalen", og den har vært her siden 1980-tallet, mens Tollpost startet her 1. juli 1966. Mange har hatt jobben sin her, men nå er den historie.

Som kjent skal Nyhavna under kniven, og vi begynner å se små tegn til dette. Det vi vet om området er at det lengst syd på bildet under vil komme spor to: Jernbaneverket planlegger to spor fra Sentralstasjonen til Steinkjer. Utifra arealplanen for Nyhavna planlegges bygging i høyden (8-9 etasjer) langs Meråkerbanen, samt langs Strandveien fra undergangen og forbi Ramp.

Fotos: Bjørn Lien.

Per Øverland: Historieglimt 191 - Yrkesskolen på Lademoen 1810-1839

Denne gang tar Per Øverland med oss til den spede start av yrkesskole i Østbyen. Det var en start i motbakke.

Foto: Trondheim Byarkiv.

God fornøyelse!

Terje Wangberg: Rønningssletta -

ettertraktet for arbeidsfolk - et paradis for barna

Terje Wangberg er vokst opp et steinkast fra Rønningssletta, og er følgelig ikke ukjent med området.

Her er en lenke til en flott artikkel fra Wangbergs side.

Terje Wangberg er forøvrig bokaktuell...

God fornøyelse!

Kjell Egil Sterten: Akerselvas bruer og fosser

En utflyttet lamogutt har bosatt seg i Oslo, og skrevet en bok om Akerselvas bruer og fosser. Det synes vi såvidt interessant at vi bringer et utdrag fra forfatteren. Lenken til PDF.dokumentet finner du her.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 190 - Lademoen Asyl

En svært interessant beretning om Lademoen barnehave fra starten i 1893, og til i dag. Den ligger som nabo til Lademoen Bydelshus i Østersunds gate 3.

God fornøyelse!

Fraflyttet lamonitt med hjemlengsel?

Lademoen Historielag inviterer på en halvtimes biltur på Lademoen

Svært få bor lenge her på Lademoen. Én av årsakene er at det er mange små boliger her, slik at når familier skal stiftes flytter mange til mindre sentrale strøk. Mange tidligere lamonitter og medlemmer vi er i kontakt med bor på Gjøvik, Sverige(!), Oslo, Hokksund, Mo i Rana, Molde, Lade og andre mindre sentrale steder.

Som en service til disse satte vi en GoPro på et panser og kjørte en liten runde på Lademoen. Vi har sendt snutter til noen få, og konklusjonen er at vi skal lage flere.

God fornøyelse!

Voldsminde 1946: Smågutter i pent antrekk.

På bildet er vi:

Til venstre: Roar Struck  - til høyre: Jan Fredrik Johnsen

Bildet er fra 1946, for 70 år siden, og tatt på hjørnet av Thomas von Westens gate og Innherredsveien. Jeg antar bildet er tatt på en vanlig søndag. Bildet er ikke tatt på 17.mai, for da ville guttene ha vært utstyrt med norske flagg og med 17. mai-sløyfer. 

Begge guttene begynte på Lilleby skole. Jan Fredrik gikk på Lilleby skole i årene 1948 til 1955 og hadde lærer Sandberg som skoleforstander. Undertegnede, Roar Struck, gikk på Lilleby skole i årene 1949 til 1956 og hadde lærer Haugen som klasseforstander.  De to forretningene som man ser i bakgrunnen på bildet er frisørsalongen til frisør Grande og den andre en fiskebutikk hvor det på skiltet over vinduet står "Korsnes". 1946 var det første etterkrigsår, og innbyggerne på Voldsminde, både voksne og barn, kunne puste lettet ut etter flere år med tysk okkupasjon. Voldsminde og Lademoen hadde tyske militære installasjoner og tyske militære representanter både fra den tyske Kriegsmarine og fra den tyske Wehrmacht (tyske hær), ubehagelig nær innpå seg gjennom mange krigsår. Innbyggerne  på  Voldsminde hadde bl.a. opplevd flyalarmer og flyangrep, og beinhard tysk militær kontroll med at blendingspåbud ble overholdt. Barn på Voldsminde var i 1940- og 1950-årene, alltid pent kledd og oppdresset på søndager. Det kan man vel også si om disse to guttene på bildet. Undertegnede er ganske tradisjonelt antrukket med sort bukse, hvit skjorte og sløyfe. Det som var mer uvanlig, er hodeplagget undertegnede bærer på bildet – en slags alpelue, men mer utformet som en beret. Jan Fredrik bærer matrosdress. Dette var et populært antrekk for gutter på Voldsminde på den tiden. Selv hadde jeg også matrosdress.                                                                                                                                                    

Historien bak matrosdressen er interessant. Wikipedia skriver følgende om dette:

”Finklær  for barn.

Da barneklær ble en selvstendig del av klesmoten på 1800 - tallet, og overklassebarna fikk plagg som skilte fra klærne til de voksne, etterlignet ofte moteskaperne arbeidsplaggene til de lavere samfunnsklassene. Dette gjaldt ikke minst småbarnas matrosdresser, busseruller med store krager kantet med striper og andre sjømannsplagg. Dette var penklær inspirert av særlig de britiske sjømannsuniformene. De toneangivende samfunnsklassene kom blant annet i kontakt med sjøfolk gjennom sine årlige ferier ved kysten. Matrosdresser ble særlig vanlig for små gutter fra 1890- til 1930-tallet, men har blitt båret siden også.”

Vi ser i Wikipedia-historikken at matrosdressen for små gutter startet som antrekk for gutter i overklassen, men denne mote spredte seg så til de bredere lag av befolkningen. I den forbindelse kan man se at mange familier på Voldsminde tydeligvis likte denne moten, og utstyrte sine sønner med matrosdress.

Roar Struck

Terje Wangberg: Enkgata

"ÆNKGATA" som vi ongan alltid sa, hadde muligens navnet sitt på grunn av at det en gang var så mange enker som bodde oppover den smale veistumpen - som bare strakk seg hundre meter i retning øst – fra den andre siden av Lavein 12. Fra soverommet i fjerde etasjen i Tolva, våknet jeg alltid som guttonge med sikten mot toppen av de digre, flotte Lønnetrærne, ved Enkgatas nærmeste hageflekk.

Ladeveien mot nord. Tolva ligger ca. midt på husrekka, og Enkgata går der inn til høyre. Foto: Bjørn Lien.

På begge sider av den trange veibiten lå det velstelte småhus, med blomstrende hager og flotte, flerfargede syrintrær. Veien tok sin slutt oppe ved Jernbanelinja.

Eiendommen innom hagegjerdet på venstre side av Enkgata eides av Marie og Sverre Pedersen. Hun lærer på Døveskolen og Sverre var den landskjente flyger(?). De to bodde i andre etasje av hovedhuset. I første etasjen residerte fullmektig Emanuel Eide som var ansatt på Lade fabrikker, kona og sønnen Rolf, populært kalt Pluto. I bakgården bodde også en ansatt ved Lade Fabrikker, populære Leif, med kone og sønn. På samme side av Enkgata bodde en ansatt hos Bokhandler Brun på Torget, Arnold Halving - og i huset ovenfor der igjen, Vognmann Fissum. I det øverste huset – nærmest jernbanen bodde familien Weiseth med sønnene Tor og Otto – og her levde også huseier Åse Stensvold sitt lange liv - med sin digre og ufordragelige sjæferhund. En gang i tiden – som guttongen – bodde også den senere ordfører Marvin Wiseth og broren Asbjørn  i dette huset. Nedover veien på Enkgatas høyre side bodde familien Vagnild - med den studerende sønnen kalt Pottifar, som seinere ble populær skolemester i Hof nede i Vestfold.

I det lille huset nedenfor levde en av Ravnkloas fiskehandlere, Gunnar Ileby og sønnen Per som skulle komme til å bli en velkjent fotballspiller fra Lilleby. I det nederste huset – med hagegjerdet  mot Lilleby skole, bodde den vennligsinnede  salgsmannen Arne Stene med sin vakre hustru og den ikke mindre skjønne datter Hildegunn – ei svært populær lita Pi, blant oss gutongan der inne på herlige Lilleby.

Den andre familien i dette huset - med den store hagen med så mye rabarbra - var familien Ole Evensen med kona født Wirum fra Wesselsgata - og deres sønn Tore. De flyttet senere til sitt nyoppsatte hus like ved Isaksengården nede i Korsvika – der Tore Wirum Evensen ble en svært dyktig svømmer, badevakt og livredder. Tore døde desverre i svært ung alder. Min beste kamerat og i mange år en dyktig sangerbror fra Guttekoret borte i Lamokjerka.

Dette var ”Soga om Enkgata” i gamle dager, der inne på Lilleby. Bare Pedersengården befinner seg muligens på samme plass – den skal være fredet. Alt det andre er for lengst revet. Litt av uthuset ved Marvins barndomshjem kan muligens fremdeles sees.

Dette er bare noen selvopplevde gamle følelser for Lavein og Enkgata, fra mitt Østby-besøk kalt ”På gjengrodde stier” – sammen med Korsvikingen Per Isaksen i 2014.

Lilleby endres

Byggarbeidene på Lilleby er allerede godt i gang, og det kan allerede være vanskelig å orientere seg. På bildet over ser vi motorverkstedet til Cylinderservice i forgrunnen, og Stjørdalsveien til høyre på bildet.

Dakota-navnet er ivaretatt idet veistumpen vest for Stjørdalsveien 9 A-C nå er skiltet "Dakota".

Fra

Brit Aavatsmark

med navn fra

Lisbeth Dalquist Homme

bringer vi klassebilde av 7B fra Lilleby skole anno 1961.

1. rad fra venstre: Turid Jensen, Lisbeth Dalquist, Anne Lise Waage, Jorunn Strøm, Anne Margrete Frimann, Anne Aasberg, Linda Stenberg, Eva Andersen.

 2. rad fra venstre: Lærer Reidar Lysklæt, Jens Nerøien, Overlærer Jack Ragnvald Moe, Berit Winsnes Forseth, Kirsten Heglum, Kvithyll og Odd Egil Wanvik

 3. rad: Kari, Eriksen, Heidi Lian, Ingunn Johnsen, Anne Grete Køhler, Karin Lernes, Edith Jacobsen, Brit Lysklæt, Sonja Kystad, Ingrid Olsen.

 4. rad: Bjørg Iversen, Wally Esp, Bjørg Kjelsås, Aud Harbak, Marit Dahl, Gerd Sæter, Elisabeth Åhlstedt, Helen Moe, Laila Bersås, Elin Lystad. 

---

NB!

7B piker 55 år senere (12 av dem) den 25. oktober 2016.

 Fra venstre: Marit Dahl (Pettersen),  Aud Harbak, Jorunn Strøm, Sonja Kystad (Elvedal, Eva Andersen (Eggan) Helen Moe (Kvam), Wally Esp (Lorentzen), Laila Bersås (Kvande), Elisabeth Åhlstedt (Dyrnes) Lisbeth Dalquist (Homme), Brit Lysklæt (Avatsmark).

Sittende fra venstre: Lærer gjennom 7 år Berit Winsnes Forseth og Anne Grethe Køhler

Kjell Egil Sterten: April 1957 - Nic'en Johansen til 4 B, Lilleby skole

I 1957 fikk vår klasse storfint besøk av Norges Fotballforbund, med Generalsekretær Nic. Johansen i spissen. Alle guttene fikk hver sin lærebok i fotballspillets kunst og regler. I boken lå en personlig hilsen til hver av guttene. Besøket skyldes nok vår fotballgale lærer Nyenget? Han tok oss ofte ned til fotballøkka på nedsiden av skolen, når norsk- og mattetimene ble for kjedelige. Jeg er nr. 2 fra høyre på nederste bilde.

Per Øverland: Historieglimt 189 - Lade kirke av Johan B. Rian

Fra Lademoen menighets julenummer i 1967 hitsettes en artikkel av daværende residerende kapellan Johan B. Rian om Lade kirke.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 188 - Lade diakoniforening 50 år i 2002

Her får vi tilgang til blant annet hvor den fortsatt levende diakoniforeningen startet ved noe så enkelt som en telefon fra sognepresten tilbake i 1952, samt inntektsgrunnlag fra starten og funksjon.

Stiftelsesmøtet var i Sjømenns aldershjem.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 187 - Kollektivtransport på Lade og Lademoen

Per Øverland forteller oss her om historikken fra omnibuss med hest til trikken.

Bildet over er fra Byarkivet. Påskrift skal være:

"Det er sluttet kontrakter med Strømmens Værksted og A/S Norsk Elektrisk & Brown Boveri, Oslo, om levering av 6 boggisporvogner sommeren 1955. Vognene, som blir 12,5 meter x 2,6 meter med plass for ca. 85 passasjerer, vil koste ca. 300.000,- pr. stk." Er satt i drift den : 9-H-55 Linje 2.

God fornøyelse!

Eksproprieringen av Brodals Minde

Det har gjennom årene vært skumlet litt hva gjelder eiendommen Brodals Minde, og hvordan Strandveien Auto AS kom til å eie denne.

Lademoen Historielag har i denne sammenheng kommet over en interessant artikkel fra 1998, skrevet av Espen Hernes og utgitt i ”Giljotin”, nr. 22 i 1998. Der går Hernes langt i å antyde urent trav i prosessen. Følgende er delvis et resymé av nevnte artikkel:

Den gamle kolonialen til Samuel Almaas i Strandveien ble i 1977 solgt til Strandveien Auto, men sistnevnte kunne ikke umiddelbart rive gården, idet det skal ha foreligget en klausul om at kolonialen kunne drives så lenge eierne levde, eventuelt orket. Kolonialen ble nedlagt i 1982, og gården revet for å gi plass til Strandveien Autos utvidelse.

Samuel Almaas testamenterte sine 10 gårder til sine 12 barn. Men Brodals Minde var utelatt i testamentet. Den ene sønnen, Gunnar Almaas, endte opp med Strandveien 33.

Brodals Minde, derimot, var ikke nevnt i testamentet, og Gunnar Almaas’ sønn, Terje Almaas, skal inntil 1997 ha trodd at han, sammen med de andre etterkommerne etter Samuel Almaas, eide den drøyt 100 kvadratmeter store tomta. Denne skulle på et tidligere stadium ha vært benyttet som stall.

Vinteren 1997 skal Terje Almaas ha kommet over informasjon om at Strandveien Auto allerede 14 år tidligere hadde fått ekspropriert tomta. Dette kom som en overraskelse, siden Strandveien Auto av Terje Almaas så tidlig som i 1979 hadde fått avslått et tilbud om å få kjøpt Brodals Minde. Etter dette hørte han aldri mer hverken fra Strandveien Auto eller Trondheim kommune.

Over: Brodals Minde er den avlange eiendommen som delvis kommer under daværende Strandveien Autos bygning - nåværende Svartlamon kunst- og kulturbarnehage.

Så hva skjedde 14 år tidligere? I 1983 søker advokat Harald Krogstad på vegne av Strandveien Auto om Bygningsrådets samtykke til å foreta ekspropriasjon av Brodals Minde. Det viser seg at advokatens svoger er fungerende rådmann i Trondheim kommune, Erik Helgesen, og sistnevnte signerer følgende brev på vegne av Trondheim kommune:

”Som hjemmelshaver til eiendommen står Samuel Almaas, som døde 23.2.42. Hans hustru Oline Almaas, som satt i uskiftet bo, døde 20.1.50. I følge advokat Harald Krogstad, som opptrer på vegne av Strandveien Auto A/S ble ikke Brodals Minde gjenstand for skifte ved Oline Almaas’ død, og dagens eiere er således Samuel og Olines barn og deres arvinger… Samuel og Oline Almaas hadde 12 barn, hvorav flere har emigrert til bl.a. Canada og Australia. Flere av disse barna er døde og etterlater seg et ukjent antall arvinger. Det vil således være å sette i gang et stort og vanskelig apparat å oppspore samtlige av dagens eiere av Brodals Minde, hvilket ville være nødvendig dersom det skal avtales en kjøpesum for eiendommen og skjøte til Strandveien Auto. Det er i det hele tatt et spørsmål om en slik fremgangsmåte et praktisk gjennomførbar. Overfor advokat Harald Krogstad har vi derfor foreslått at Strandveien Auto søker om Bygningsrådets samtykke til å foreta en formell ekspropriasjon av Brodals Minde i medhold av bygningslovens § 39, nr. 2….Før saken forelegges Bygningsrådet til avgjørelse, ønsker vi deres eventuelle merknader til søknaden fra Strandveien Auto A/S…”. Brev et er adressert til tre av Terje Almaas’ onkler.

Over: Terje Almaas i dag.

Terje Almaas var selv kritisk til vanskelighetsgraden av å kontakte etterkommerne, idet han selv og de fleste andre bodde i Trondheim.

I 1986 kommer advokat Harald Krogstad på besøk til 90 år gamle Olaf Almaas, onkel av Terje Almaas, som bor på Laugsand Aldershjem. Krogstad får hans signatur, og er også eneste vitne til signeringen.  Olaf Almaas dør kort tid etter. På skjøtet har 90 år gamle Olaf akseptert en pris på kr. 10.000,- som uavkortet skal gå til vedlikehold av familiens gravsted. Kvadratmeterprisen ble dermed kr. 100,-.

Over: Strandveien 33 til høyre på bildet. Revet 1982/83. Postkort 1903.

I 1995 trakk assisterende rådmann Erik Helgesen seg under behandlingen av Strandveien 25 a og b, og inhabilitet ble oppgitt som grunn; han var jo svogeren til den ene parts advokat, H. Krogstad. Under behandlingen av Brodals Minde var han svoger til samme advokat som bistod samme klient, men habilitet var ikke da noe problem.

______

Kilder:

·         Klage til Stortingets Ombudsmann for forvaltningen fra Svartlamon beboerforening

·         Skjøte på eiendommen Brodals Minde, gnr. 415, bnr. 162 av 11.03.86

·         Brev fra Trondheim kommune – Teknisk avdeling til advokat Harald Krogstad med beskjed om godkjennelse til ekspropriering av eiendommen Brodals Minde, av 18.08.86

·         Brev fra Trondheim kommune – Teknisk avdeling til Frithjof, Olav og Helge Almaas med spørsmål om samtykke om ekspropriasjon av eiendommen Brodals Minde, 17.03.98

·         Folk & røvere nr. 24 - 1998

Roar Struck: Fødselsdagsselskap på Voldsminde - 1955

Barna på bildet er:

Foran fra venstre: Jan Arne Jensen, Karl Edgar Thomsen, Eli Ramstad, Solfrid Nilsen.

Bak fra venstre: Frank Thomsen, Solveig Struck, Kirsten Iversen,  Gunbjørg Dahlberg, Kari Nilsen.

Bildet er tatt 7. juli 1955, for 61 år siden, i Thomas von Westens gate, på Solveig Struck sin 9-års fødselsdag.

Det bodde mange barnefamilier på Voldsminde i 1940- og 50-årene. Voldsminde var barnerikt. Titt og ofte kunne man observere små grupper av selskapskledde barn, slik man ser på bildet. Alle skjønte at her var det et fødselsdagsselskap på gang. Barna på bildet er ute og leker i gaten, etter at de har kost seg inne med bløtkake og brus. Denne type servering var sett på som litt luksuriøst på den tiden, i en sparsom etterkrigstid, og var selvsagt da populært hos barna. Fødselsdagsselskapene var derfor begivenheter barna satte stor pris på. Vi ser da også at barna på bildet tydeligvis har det trivelig sammen. Gjestene i disse selskapene var gjerne naboer, venner og familiemedlemmer.

På Voldsminde i 1940- og 50-årene var barna ved selskapelige anledninger velkledd. Slik er det også med barna på dette bildet. Selv om mange familier på Voldsminde hadde trange familiebudsjetter i de første år etter krigen, så fant man alltid plass til å prioritere skikkelige klær til barna. Foreldrene på Voldsminde var nøye på at deres barn alltid skulle se skikkelig og velstelte ut. Vi ser at flere av pikene på bildet har store hårsløyfer som var typisk for denne tiden. Pikene har også på seg meget kledelig og tidstypiske kjoler. 3-hjulsykkelen som gutten på bildet holder i, ser vi er av meget enkel, men solid 1950-talls modell.

Roar Struck

Øystein Berg: Ole Andreas og Lovise Mathilde Berg

Øystein Berg har sendt oss et tidsbilde fra 1880-årene og fremover - delvis på Lademoen. Det er historien om hans farmor og farfar, født henholdsvis i Trondhjem og i Stjørdal. For en stor del bor de i Østersunds gate 16.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 186 - Kjerringberget på Lade

I dette Historieglimt tas vi med til sagnet om Kjerringberget, som gjengitt i "Julehilsen fra Lademoen menighet" fra 1959.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 185 - Bakkestrandens Bedehus 50 år i 1936

Over: Lademoen Bydelshus i september 2016. Foto: Bjørn Lien.

I Historieglimt 185 tar Per Øverland oss med til 1936 og jubiléet til Bakkestrandens Bedehus, i dag kalt Lademoen Bydelshus.

God fornøyelse!

Øystein Berg: Skolebilde Lademoen skole

Fra Øystein Berg har vi mottatt en artikkel som gir et godt tidsbilde fra perioden 1880 til midten av det forrige hundreår, samt noen flotte bilder.

I første omgang viderebringer vi et foto fra skolegården på Lademoen skole, ca. 1933-35.

Lademoen skole, ca. 1933-35.  Øystein Bergs far Alf M. Berg, født 9.1.1921, er i ca 5. rekke, ca nr 6 fra høyre.  Noen som kjenner noen navn?

Under: Utsnitt av Alf M. Berg. Han spilte fotball for Freidig før krigen.

Per Øverland: Historieglimt 184 - Tante Kikki på Lademoen

Over: Søstrene Holm på trappen til Finnes barnehjem. Tante Kikki er andre person fra venstre.

I dette Historieglimt forteller Per Øverland om Kristine Holm, eller "tante Kikki", som hun gjerne ble kalt. Hun hadde sin funksjon på Lademoen barnehave.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 183 - Gabriel Kielland på Lademoen

I sitt 183. Historieglimt presenterer Per Øverland oss for Gabriel Kielland. Mange vil kjenne igjen navnet som mannen bak de fabelaktige glassmaleriene i Nidarosdomen, men han har også en fortid her på Lademoen

God fornøyelse!

Over: H. W. Finnes barnehjem, bilde tatt 1911. Eier: Byarkivet.

Per Øverland: Historieglimt 182 - Lademoen Bydelshus

Det er vel knapt noen med fartstid fra Lademoen som ikke i én eller annen sammenheng har vært innom Lademoen Bydelshus, det være seg i forbindelse med konserter, fødselsdager, juletrefester, søndagsskole, barneteater, dans og mye annet.

Vi takker Per Øverland for hans 182. historieglimt(!).

God fornøyelse!

Jacob Kjos-Hanssen 1926-2016

Jacob var en de første medlemmer i Lademoen Historielag. Som tidligere fabrikksjef ved Preservingen kjente han Lademoen godt, hvilket vi har kunnet dra nytte av ved hans foredrag - det siste i 2014 i Lademoen kirke. Jacob næret en stor kjærlighet overfor de mange som han gjennom tidene delte arbeidsplass med.

Jacob Kjos-Hanssen lot Lademoen Historielag få tilgang til mangt fra Preservingen, som han hadde reddet fra en ublid skjebne. Endel av denne skatten kan du finne her.

Lademoen Historielag takker for ditt bidrag, humør, din innsats og og ditt engasjement, Jacob!

Roar Struck: Bilde av gutter og bil

Guttene på bildet er fra venstre Tor Hilmo og Roar Struck. Bak er U-6505, Plymouth P5 Special. Veteranbilguru Jomar Dahle kan opplyse at bilen hadde en sideventilert rekkesekser 3,2 liters motor med hele 88 hestekrefter.

Bildet er fra 1952. Bildet er fra Thomas von Westens gate. På den tiden var ikke de nye blokkene på Voldsminde bygget.  I bakgrunnen ser vi Innherredsveien og ovenfor ser vi skog- og friluftsområdet Kuhaugen. Dette var for øvrig et meget populært og mye benyttet friluftseldorado for barna på Voldsminde.  I dette område hadde tyskerne under krigen en luftvernartilleristilling. Vi på Voldsminde kalte dette stedet for Kanonhaugen. Denne kanonstilling var en del av et tysk militært forsvarssystem med luftvernkanoner, som skulle forsvare den tyske marinebasen Dora på Nyhavna på Lademoen mot allierte flyangrep. En lignende luftvernartilleristilling hadde også tyskerne på Ladehammeren, nær Nyhavna.  Gjerdet som vi ser til høyre på bildet er deler av gjerdet til entreprenørbedriften A/S Jernbeton. Denne bedriften hadde sitt store lagerområde på det område hvor de nye Voldsminde-blokkene senere ble bygget.  Gjerdet er for øvrig forsynt med piggtråd. Gjerdet fra bilen og i retning Innherredveien er gjerdet til gatens tørkeplass for klær. Vi ser en dør i gjerdet like bak bilen på bildet. Dette er inngangen til et område som innbyggerne i Thomas von Westens gate hadde til disposisjon som tørkeplass. Denne ble mye benyttet av husmødrene i Thomas von Westens gate. Tørkeplassen ble benyttet store deler året – fra tidlig om våren til sent på høsten. Det kunne bli trangt om plassen i tørkerommene i kjellerne, derfor kom tørkeplassen godt med. Ofte var tørkestativene fullt belagt med klær til tørk. På Voldsminde vasket mødrene ofte og mye. Vasken skjedde for hånd og i store kar, slik av dette var hardt og slitsomt manuelt arbeid. Da den automatiske vaskemaskin ble tatt i bruk utover i 1950-årene ble dette arbeidet lettere. 

I den tidens familiemønster på Voldsminde var mange, antagelig de aller fleste husmødre, hjemmearbeidende. Matlaging, renhold og vask av tøy var aktiviteter som tok mye tid. Selv om både barns og voksnes klær ikke var av siste mote og kunne være meget velbrukt, så skulle klærne være rene og hele. Dette gjaldt enten antrekket skulle brukes til fritid eller til mere festlige anledninger. Bak på bildet ser vi to små bygninger med skrått tak som er bygget inntil tregjerdet. Inne i disse små bygningene var avfallsdunker hvor folk kvittet seg med avfall. Tømming av disse dunker ble besørget av ansatte fra renholdsetaten i Trondheim kommune.                                                                                    

På Voldsminde var man nøye med at omgivelsene og nærmiljøet skulle være rent og ryddig. Det var en myndig vaktmester for Voldsminde-komplekset, som hadde et oppsyn med disse ting. Hans navn var Kristiansen. Det ble ikke tolerert at rot fløt omkring. Beboere, barn eller voksne, som syndet mot dette, fikk fort klar beskjed fra naboer eller vaktmester om å skjerpe seg på dette området. Og dette var klare meldinger som ble etterkommet. Det store leiegårdskomplekset på Voldsminde var et uttrykk for moderne og banebrytende boligbygging i Norge da det ble oppført fra 1935. Arkitekt var Sverre Pedersen, professor ved arkitektavdelingen ved Norges Tekniske Høyskole (NTH), og en av landets fremste byplanleggere. Sverre Pedersen var forøvrig trondhjemsgutt, fra Lademoen. Han var født i 1882 og vokste opp i Ladeveien 5 (Sandstad) på Lilleby. Dette var en eiendom som hans far og farbror, losene Pedersen, hadde kjøpt.  

Jeg har i ettertid hørt at kjellerne på Voldsminde ble konstruert og beregnet til å fungere som tilflukts- og dekningsrom i krigssituasjoner. Dette kan jeg ikke bekrefte riktigheten av. Men etter det jeg har brakt i erfaring, kan jeg bekrefte at vi som oppholdt oss i dekning i disse tilfluktsrom under krigen, når flyalarm var varslet, følte at disse kjellerne ga oss rimelig god sikkerhet og trygghet mot flyangrep.  Den tyske marinebasen, Dora, på Nyhavna på Lademoen, var de allierte flyenes bombemål. Vissheten om at Voldsminde lå i god avstand fra Nyhavna, bidro nok også til å skape en trygghetsfølelse blant innbyggerne på Voldsminde, når de var i dekning i tilfluktsrommene. 

Bilen på bildet var en av de få biler som fantes på Voldsminde i årene like etter krigen.  Jeg kan ikke huske annet enn at i Thomas von Westens gate fra den tid bildet ble tatt, i 1952, så var det toppen 4 til 5 familier som hadde bil. Det betyr at av 78 hushoIdninger i gaten, så var det 4 til 5 husholdninger som disponerte bil. Med andre ord så var det en meget lav biltetthet. 4 til 5 biler fordelt på 78  husholdninger, betyr at ca. 5-6 % av husholdningene i Thomas von Westens gate disponerte bil. I de andre deler av Voldsminde så var nok også biltettheten på samme nivå som i Thomas von Westens gate, antar jeg. Den tids Voldsminde bestod av 302 leiligheter eller husholdninger, slik at antallet biler på Voldsminde i 1952 lå anslagsvis rundt 15-20 stykker, i henhold til mine beregninger.

 Tallmateriale av i dag indikerer at anslagsvis 70-75 % av de som i dag bor i en husholdning på Voldsminde eier bil. Disse sammenligningstall illustrerer den dramatiske økningen i bilhold på Voldsminde fra tiden like etter krigen og frem til i dag. Det var i 1940- og 1950-årene selvsagt ikke vanskelig å finne parkeringsplass på Voldsminde. Bilene ble parkert i gatene, slik vi ser på bildet. Dette gikk bra så lenge det var få biler.  De byplanleggere, arkitekter og ingeniører, som planla og bygde Voldsminde før krigen, i årene 1935 til 1938, hadde vært forutseende med mangt og mye. Men parkeringsplasser til beboerne hadde de nok ikke tenkt på. Men det ser ut som om dagens Voldsmindebeboere har løst parkeringsbehovet på en fornuftig måte.

Fra krigens avslutning i 1945 og frem til 1952 var det nok bare en beskjeden øking av antall biler på Voldsminde. Videre frem til 1960 var øking av antallet biler på Voldsminde også beskjedent. Det prosentvise antall av husholdninger som disponerer bil (biltettheten)  på Voldsminde vil neppe øke noe særlig utover dagens høye nivå i årene fremover. Trondheim har blant annet en ambisjon om å sikre nullvekst i personbiltrafikken i årene som kommer.

I 1960 skjedde det en ting som endret bilholdet og økte antallet biler ganske dramatisk i Norge. Rasjoneringen av personbilen ble opphevet 1. oktober 1960. I prinsippet var bilen tilgjengelig for alle fra den dato. Denne opphevelsen medførte en meget rask øking i tallet på registrerte biler. Da dukket det etter hvert opp mange nye biler på Voldsminde. Min far var en av dem som da kjøpte bil. Han kjøpte en Ford Anglia. Disse bilene med det spesielle bakvinduet, var populære på den tid. Bilen vi ser på bildet var eiet av Arvid Engesbak. Han bodde med sin familie i Thomas von Westens gt 6. I henhold til bilens registeringskort så har bilen data som følger:

Registreringsnummer: U-6505 

Fabrikkmerke: Plymouth (Chrysler)

Årsmodell: 1938

Typemerke: P5 Special

Arvid Engesbak kjøpte bilen allerede i juni 1946. Kanskje er den bilen vi ser på bildet, den første bilen, som ble kjøpt etter krigen av en innbygger på Voldsminde. (Arvid Engesbak drev Vulkaniseringskompiet i Søndre gate. Red.)

For de som er interessert i Voldsmindes historie fra 1940 og 1950 årene, anbefales å lese historiefremstillingen "Minner fra Voldsminde". Her forteller Voldsminde-guttene Egil Furunes, Tore Eid og Bjørn Heglie om Voldsminde og sin oppvekst på Voldsminde i disse årene. Fortellingene til disse tre karene om et Voldsminde både i krig og fred, er meget levende, spennende og interessante. Man finner frem til denne unike Voldsminde-historie ved å gå inn på nettstedet "Minner fra Voldsminde – Lademoen historielag".

Blant Per Øverlands mange flotte og interessante historieglimt fra Lademoen, finner vi også historieglimt nr. 55 med tittel "Voldsminde" og historieglimt 179 med tittel " Sverre Pedersen på Lademoen".  Dette anbefales lest av alle historieinteresserte. Også dette stoff finner vi på nettsiden til Lademoen historielag.

Roar Struck

Per Øverland: Historieglimt 181 - Sverre Pedersen på Lade

Dette er det fjerde og foreløbig siste historieglimt om Sverre Pedersen, denne gang med fokus på Lade kirke og Lade Gård som "Fondmotiv". God fornøyelse!

"Lade Kirke med sit vakre Taarn...", skriver Sverre Pedersen. Foto: Bjørn Lien.

Roar Struck: Barn på "Rampen" i 1951 og Voldsminde i krigsårene.

Barna på bildet er som følger:

Første rekke fra venstre: Kari Nilsen, Tore Nilsen, Solveig Struck, Sissel Hågensen.

Bak fra venstre: Knut Terje Skjærvold, Frank Thomsen, Per Hybertsen, Roar Struck, Jan Fredrik Johnsen, Svend Emil Aunan.

Barna på bildet er mellom 4 og 10 år gamle. De aller fleste av disse barna er født under krigen, 1940-45. Disse barna er i dag, i 2016, mellom 69 og 75 år.  Bildet skal være fra 1951, for 65 år siden, og bildet et tatt på et område, som i dag er innlemmet i Lademoen kirkegård. Dette området ble kalt for "Rampen", og dette området var avgrenset av den Mosaiske kirkegård, bebyggelsen langs Innherredsveien og Thomas von Westens gate. I utstrekning var området ca. 30 m bredt langs Thomas von Westens gate, og ca. 60 -70 m langt, i flukt med den Mosaiske kirkegård.

Frem til midten av 1950–årene, da det ble en del av kirkegården, var dette et populært og mye benyttet friområde for barn fra Voldsminde. Det lå blant annet en liten fotballbane her. Under krigen hadde mange familier fra Voldsminde, kaninbur her. Her ble det avlet kaniner som igjen ga et meget velkomment tilskudd til kostholdet i mange familier. Kaninene ble holdt i bur, spikret av trekasser og med en nettingdør i front. Under krigen gjaldt det å holde sulten fra livet og da kom både kaninkjøtt og svenskesuppe godt med. Sulten lå nok ikke langt unna for mange på Voldsminde under krigen, men folk var oppfinnsomme og hadde evnen til å skaffe seg mat av et eller annet slag. Det ble til og med dyrket tomater og agurker i verandakassene på Voldsminde. All denne energi og matauk for å skaffe dagens føde, førte nok til at de av barna på bildet, som ble født under krigen, ganske sikkert fikk den mat og ernæring de trengte i krigsårene. Barna på Voldsminde var prioritert når det gjaldt mat, og barnefamilier fikk derfor også tildelt matrasjoneringsmerker som skulle bidra til å sikre et forsvarlig kosthold. Voldsminde hadde en ressurssterk befolkning.                       

Flyalarm ble under krigen varslet med uling fra sirener.  Barn på Voldsminde i krigsårene, blant dem undertegnede født i januar 1942, hadde den skremmende opplevelse av i all hast, å bli tatt med ned i tilfluktsrom av sine foreldre når flyalarmen gikk. På Voldsminde var vaskekjellerne utstyrt slik at de kunne fungere som tilfluktsrom. Beboerne hadde utstyrt tilfluktsrommene med madrasser og stoler, og som beskyttelse mot gass tildekket man vinduene med tepper som var fuktet med vann. Foran kjellervinduene var det satt opp kasser med sand for å beskytte mot splinter.

Den store marinebasen som Deutsche Kriegsmarine hadde på Nyhavna, Dora 1 og 2, var et prioritert mål for allierte bombefly. Denne marinebasen var et av de største havneanlegg tyskerne bygget for ubåter.  Ubåtene herfra utgjorde en stor trussel for de allierte skipskonvoiene som seilte langs norskekysten på vei til Murmansk. Disse skipene var lastet med alle typer alliert krigsmateriell som ble benyttet av Den russiske hær (Røde Arme) i de harde kampene på Østfronten i Russland. Ved flyalarm, dvs. varsel om flyangrep, utløste tyskerne ved hjelp av kjemikalier er kraftig røykutvikling. Røykteppet skulle bidra til å gjøre det vanskelig for angripende bombefly å finne de objekter de skulle bombe. Tyskerne hadde kraftige lyskastere med lysstråler som sveipet over himmelen for å oppdage angripende bombefly. Tyskerne hadde luftvernkanoner både på Kuhaugen og Ladehammeren. Røykteppet og den litt sure lukten av dette, kunne ligge over Voldsminde i lang tid etter at signalet " Faren over" var gitt. Enkelte ganger kunne oppholdet i tilfluktsrommene bli kortvarig for Voldsminde-innbyggerne , da det raskt ble signalisert "Faren er over". Andre ganger kunne man bli sittende i timevis i tilfluktsrommene. Heldigvis var det som oftest falsk alarm. Men en gang var det alvor. Lørdag kl. 14.14, 24. juli i 1943 ble Nyhavna på Lademoen angrepet av 41 amerikanske bombefly – kalt "Flyvende festninger – Flying Fortress" fra den 8. amerikanske luftflåte med baser i England.

WikiStrinda skriver bl.a. følgende om denne hendelse:" Det ble sluppet til sammen 316 bomber, hver på 250 kilo. På bakken var skadene omfattende. Alle de seks marineverkstedene på Ladehammerkaia var ødelagt. Kriegsmarineverft  Drontheim’s  hovedkvarter på Vinmonopolet var utbrent, og det var store skader på anlegg over Ladehammeren. 43 bomber rammet sivilt norsk område. Gassverket var totalskadet, og bomber hadde falt så langt østover som Bromstad og Charlottenlund. I alt 31 tyskere og 8 norske sivile mistet livet i flyangrepet. Noen av de omkomne var nordmenn i tysk tjeneste. Men to av dem, et ungt par, var blitt drept da Villa Heimhug på Charlottenlund fikk en fulltreffer. På Nyhavna hadde bombene senket en slepebåt, en tysk ubåt (U-622), og skadet en tysk jager (krigsskip)". Her kan bemerkes at Gassverket som ble truffet lå i Ladeveiens og Lilleby skoles nære naboskap. Lade kirkegård fikk også merke bombingen. Ubåtanleggene Dora 1 og 2, som huset mange ubåter, kom tydeligvis godt ifra dette allierte bombeangrep, da disse anleggene nærmest var å anse som bombesikre. Takene på disse bunkerne er 3.5 m tykt  og består av armert betong og veggene av armert betong er 3 m tykke. Et stort flyangrep mot Trondheim ble avbrutt i 1944.           

WikiStrinda skriver følgende om dette:"22. november 1944 ble Trondheim spart for massiv ødeleggelse. Et større angrep var underveis den dagen, men de 171 Lancaster bombeflyene fra "Royal Airforce" slapp aldri noen bomber. Tyskernes tåkelegging over Trondheim var effektiv, og britene hadde streng ordre om ikke å blindbombe en vennligsinnet norsk by". Det er klart at Nyhavna på Lademoen var et viktig bombemål her. I sum kan en kanskje si at befolkningen på Lademoen slapp rimelig greit unna alliert flyaktivitet under krigen. På bildet av Voldsminde-barna ser vi til venstre en tysk militærbrakke bak kirkegården. Den ble senere revet. Et lite stykke bak denne militærbrakken lå en leir med russiske krigsfanger. Til høyre på bildet ser vi en stor boligeiendom som grenser opp mot Innherredsvegen. Den var eiet av Trondheim kommune, så vidt jeg husker, og dette var bolig for prester og sognepresten i Lademoen menighet. Bak barna og bak kirkegården kan vi skimte 5 hus som ligger på rekke og rad. Dette var tyske offisersboliger som ble bygget i Thomas Hirsch’ gate.

Det var jo ikke lang veien herfra og ned til marinebasen på Nyhavna.  I det tyske militærhierarkiet var ubåtvåpenet i Kriegsmarine høyt rangert. Tyske marineoffiserer skulle derfor bo bekvemt og leve bekvemt når de ikke var tjeneste. Jeg antar at det i den tyske mannskapsbrakken til venstre på bildet, bodde menige tyske soldater, som fungerte som vaktmannskaper og som kokker og tjenestepersonell for marineoffiserene i husene ved siden av. Disse representantene for Deutsche Kriegsmarine var et nært naboskap til Voldsminde under krigen. Det var jo litt av et naboskap - merkelig å tenke på. Her bodde det ganske sikkert flere tyske marineoffiserer som titt og ofte la ut på tokt med sine ubåter og andre marinefartøyer fra Nyhavna på Lademoen. Toktene gikk til Atlanterhavet utenfor norskekysten hvor de jaktet på og senket alle typer allierte skip, herunder norske, enten skipene gikk i frakt med vanlige varer, eller de fraktet krigsmateriell til Murmansk i Russland. Særlig ubåtene senket mange allierte skip og tok livet av et stort antall allierte sjøfolk. De allierte konvoiene var sterkt bevoktet av allierte krigsskip, heriblant norske. Derfor ble mange av de tyske marinefartøyer som angrep disse konvoiene, senket av allierte krigsskip. Mange tyske marinefolk omkom her. Derfor kan vi nok anta at flere av de marineoffiserer som bodde i forlegningene ved Lademoen kirkegård, aldri kom tilbake til Trondheim etter tokt. De hadde fått sine våte graver ute i Atlanteren.

Ut fra det man husker, har hørt og lest om krigsårene, kan man nok hevde at Lademoen og befolkningen på Lademoen hadde krigen tett innpå seg på mange måter. For de som er interessert i Voldsmindes historie i fra 1940 og 1950 årene, anbefales å lese historiefremstillingen "Minner fra Voldsminde". Her forteller Voldsmindeguttene Egil Furunes, Tore Eid og Bjørn Heglie om Voldsminde og om sin oppvekst på Voldsminde i disse årene. Fortellingene til disse tre karene er meget levende, spennende og interessante. Man finner frem til denne unike Voldsmindehistorie ved å gå inn på nettstedet "Minner fra Voldsminde – Lademoen historielag".

Roar Struck

Under: Flyalarm er varslet. Røyklegging av Voldsminde er på gang, ved Thomas von Westens gate.

Terje Wangberg: "Nokka ska vi levva av".

Levende fortalt fra livet på og rundt Lade Fabrikker.

Over: Pakking av Signal tannkrem, Lade Fabrikker, 1962. Fra venstre: Anne Lise Rønning, Eva Horwath og Waldemar Johansen. Fra Sissel Thoresen Busch.

Per Øverland: Historieglimt 180 - Sverre Pedersen på Bakke

Dette er det tredje Historieglimt om Sverre Pedersen i denne omgang - denne gang om Bakke.

Over: Postkort poststemplet julaften 1906 fra Kjøpmannsgata mot Bakke-siden. Eier: Trondheim Byarkiv.

God fornøyelse!

Roar Struck: Dirigent Ivar J. Bonsaksen og Lademoen Kirkes Guttekor (LKG) på sangertur

Bildet er fra sangerturen Lademoen Kirkes Guttekor hadde til Nord-Trøndelag i 1953, så langt jeg husker. Vi ser dirigent Ivar J. Bonsaksen i kjent og kjær positur, i front av to rekker med korgutter. Jeg mener å gjenkjenne de to guttene som står først i hver rekke, til å være dirigent Bonsaksens sønner. Guttene står oppmarsjert klar til å gå inn i en kirke eller forsamlingslokale hvor man skulle synge. Noen vil sikkert kjenne igjen bygningene og således stedet som vises på bildet. Det ser ut som om oppstillingen av korguttene her i to rekker, er organisert etter alder. Fremst i rekken kommer de yngste guttene og lengre bak de eldre. På bildet ser vi kun de yngste guttene i koret. Det er gutter født i årene 1944 og 1945. De var altså den gang mellom 8 og 9 år gamle. I dag, i 2016, er disse karene vel 70 år gamle.  Selv om det er 63 år siden bildet ble tatt, føler jeg meg sikker på at guttene på bildet og alle oss andre som var sangere i kirkens guttekor, minnes tilbake på disse årene med glede.

Dirigent Ivar J. Bonsaksen huskes nok av alle tidligere korgutter, både med respekt og glede. Han var en dirigent, en korleder og ungdomsleder med kvalitet og med fine lederegenskaper. På midten av 1950-tallet besto Lademoen Kirkes Guttekor (LKG) av vel 70 guttestemmer og 10 mannsstemmer. På bildet av guttekoret tatt i 1955 ser vi koret i denne størrelse. Dette bildet er å finne på hjemmesiden til Lademoen historielag. Terje B. Wangbergs artikkel på historielagets hjemmeside med tittel "LKG – HVA VAR VEL  DET" tar for seg guttekorets tilblivelse og interessante historikk. Denne historikk fra Terje, blir nok lest med stor glede av så vel tidligere korgutter, som av de tilhørere som fikk den gode opplevelse av å høre guttekoret synge, enten det var i Lademoen kirke eller på andre arenaer. Terje skriver at dirigent Bonsaksens alt fra starten vektla at medlemskapet og korvirksomheten også skulle være av både sosial og lærerik karakter. Guttekoret arrangerte hyggekvelder, og skidager og idrettsdager var årlige innslag.

Syngespillet "Fra Posepiltenes dager", som Terje er inne på, var et løft og en utfordring, ikke bare for dirigent og korgutter, men også for foreldre som var aktive med produksjon av drakter og diverse arrangørmessige opplegg. Hele koret deltok i syngespillet.

Hovedrollene med solosang, hadde Terje B. Wangberg som Adrian Posepilt og Helge Johansen som den trondhjemske rikmannsdatteren Dora. Resten av korguttene, herunder undertegnede, utgjorde den store flokken av trondhjemske fattiggutter, kalt posepilter. Alle guttene i kirkens kor skulle ha en rolle i syngespillet – det var i Bonsaksens ånd.

Historien som syngespillet omhandler, er tatt fra Trondheim på slutten av 1600-tallet, for over 300 år siden. Guttene bodde på Blådegnhuset som det ble kalt på folkemunne, og det var et barnehjem for gutter. Guttene fikk en form for undervisning på Katedralskolen, og hadde også lov til å be om almisser gjennom sang. Guttene ble kalt blådegner på grunn av de blå og grå vadmelsuniformer de bar, eller posepilter, som er dansk for fattiggutt. Det de fikk av almisser puttet de ned i posene. Adrian Posepilt gjorde forøvrig, takket være sangstemmen og sin intellektuelle begavelse, steg oppover på den sosiale rangstigen, som ellers ville vært utenkelig for et foreldreløst barn på 1600-tallet.

At forestillingen gjorde stor suksess i Trondheim er kanskje unødvendig å nevne. For de guttene i koret som deltok, ble nok også dette et minne for livet. Denne spennende historien om disse syngende og fattige guttene fra gamle dagers fascinerende Trondheim, er skrevet av den kjente trondheimsforfatteren Kristian Kristiansen.

Roar Struck

Litt kuriosa

Lademoen i tiåret før 1900: Mangler vann, kloakk, skole, post og kirke. Bydelen har ca. 80 brønner, hvorav nesten  samtlige i 1895 ble kategorisert som ”urene”. Annenhver husholdning har gris og høns, og det florerer med sykdom, sosiale problemer og elendige hygieniske forhold. Det av Trondheims latrineinnhold som ikke får plass på jordene blir dumpet i Lamofjæra, hvilket er godt merkbart, spesielt ved fjære sjø.

Det kan se ut som at da Trondheims befolkning i 1897 klippet snoren ved åpningen av Bakke bro - og i nysgjerrighet krysset Nidelven -  oppdaget man Lademoen. I hvert fall kan det virke slik om man studerer de neste års byggeaktivitet, for på syv år kom følgende:

• 1899: Lademoen postkontor - forøvrig nedlagt 2001

• 1900: Lademoen brannstasjon - nedlagt 1963

• 1900: Lademoen politistasjon - nedlagt 1958

• 1902: Lademoen kirkegård

• 1904: Lademoen jernbanestasjon - nedlagt 1967, og gjenoppstått som holdeplass (leskur) i 2007

• 1905: Lademoen kirke

• 1906: Lademoen skole - ble ungdomsskole i 1967, og nedlagt i 1993

På denne tid hadde Østbyen ca. 17.000 innbyggere, hvilket utgjorde halvparten av byens befolkning. Men det var viktig å holde denne nye bydels befolkning adskilt fra resten av byen, så derfor kom Lademoen skole i 1905, og allerede seks år senere kom Lilleby skole.

I tillegg fikk Trondheim på den tid et stadig større behov for arbeidsplasser. Det ble derfor en presserende oppgave for byens politikere å sikre at de som skulle fylle disse jobbene fikk egnet sted å bo – og det måtte selvsagt være vekk fra den øvrige befolkning. Dermed fikk Trondheim i 1913 sitt "Soweto-dokument" i form av Reguleringsplan nr. 306, hvor det blant annet står:

Det manglet bare piggtråden! Arbeiderbefolkningen skulle pr. reguleringsplan holde hus på Østbyen! Og denne reguleringsplan gjelder fortsatt i Trondheim kommune. Vi har (2010) på Lademoen 408 kommunale boliger mens for eksempel Nardo har to. Soweto-dokumentet av 1913 sørget for det. Hadde Sør-Afrika fortsatt hatt apartheid kunne Lademoen ha vært vennskapsbydel med Soweto...

Ved å sørge for å eie brorparten av boligene i en enkelt bydel, sikret kommunen kontroll over hvor ”Arbeiderbefolkningen” skulle bo – og ikke bo. Kommunen kom til å bli den klart største boligbesitter på Lademoen, og mange av kommunens mer enn 400 boliger her er fra starten av 1900-tallet. De disponeringer som ble gjort for mer enn 100 år siden har konsekvenser også i dag. Lamon er fortsatt byens verste bydel innenfor de fleste sosialfaglige mål:

• dårligst på inntekt

• nest dårligst på utdanning

• flest antall familier med enslig forsørger (71 %)

• 1 av 4 flytter hvert år

• Men vi er til gjengjeld på toppen når det gjelder grov vold.

Hus bygd på Nerlamon fra 1900 var jevnt over av luguber kvalitet, dårlig isolering, høye driftsutgifter – i likhet med i dag. Det sies at dersom man i enkelte hus tok av tapet/pappen kunne man se ut. Store familier var regelen, og følgelig trangboddhet

Husleie i de første arbeiderboliger i Anton Kalvaas gt. var kr. 28,- - i dagens penger blir det 1428,-. Hvem betaler det idag? Trondheim kommune tar idag 3129,- for samme leiligheter.

Hvem bodde her i starten?

Berit Austengs "Sosiale forhold ved Lilleby skole 1911 – 1921" sier mye om det. Hun har samlet data om Lilleby skole første år, og samlet disse i en svært interessant rapport. Her er noen smakebiter:

Det er ikke foretatt grundige statistiske undersøkelser om hvem som bodde på Lademoen fra århundreskiftet og frem til krigen. Vi kan få et innblikk ved å se på Lilleby skoles tall. Hvem var foreldrene? Ledigheten var jevnt over stor i Østbyen, men følgende yrker er oppført under ”Foresatte”:

Menn:

kaiarbeider, ølkjører, reisende, repslager, bergmand, klinker, tjener, høvelmester, kjedelsmed, snekker, bakersvend, stryker, vintapper, forgylder, bybud, graver, sildesjauer, bedstemand, repslager, garver, vedhugger, kobberslager, stenarbeider, bordskriver, barberer, domkirkearbeider, bruspakker, jernstøber, løsarbeider, skredder, sjauer, sporskifter, vognmand, bødtker

Kvinner:

kone, enke, pike eller ”fraværende fra hjemmet hele dagen”.

Sykefraværet på Lilleby var fra starten verst i byen. Jentene varierte mellom 6 og 9 prosent, og guttene noe mindre. Dette hadde nok flere årsaker, noen måtte pleie syke familiemedlemmer, egen sykdom, manglende klær/sko. Spanskesyke, difteri, lungebetennelse etc. går igjen. Instruks for vaktmester var at temperatur om vinteren skulle være 14 grader...

Over 30% av elevene på Lademoen og Lilleby skoler hadde utøy i en telling fra 1919.

Skofond – i 1919 var det på drøyt 1900,-. Også tilskudd fra Trondhjem Brendevinsamlag med kr. 1000,-.

1915: 30 % får offentlig bespisning på skolen, mens Bispehaugens tall er 3%.

Fosformaling

Fra "Engelandlied"

Fra hula

Lademoen skole, 7A 1954-1955

Lademoen skole, 7B 1954-1955

Lademoen skole, 7A piker, 1954-1955

Avgangsklassene Lademoen skole, 1955, på Lerkendal i 2005

Tor Haugnes, Georg Toldnes, Harald Martinsen, Bjørn Bergmann, Ove Skjevig, Emil Vold, Harry Martinsen, Jonny Ålberg og Unni Magnussen.