Hjemmeside Lademoen Historielag

Roar Struck: Klassetur til Steinkjer - 1956

Klasse 7 B, Lilleby skole, våren 1956

Første rekke fra venstre: Per-Ole Andersson, Robert Walstad, Dagfinn Magne Harbak.

Annen rekke: Karl Heinz Lorentschat, Gerhard Meyer Johansen, Emil Hårstad, Reinhard Pettersen, Frederick (Freddy) Vollmer, Ole Dagfinn Berg, Ulf Guttormsen.

Bak: Terje Rolf Berg og Roar Andersson. Foto: Roar Struck.

Til venstre (løpende): Jan Otto Besvold.

Foran: Robert Walstad.

Første rekke fra venstre: Ulf Guttormsen, Frederick (Freddy) Vollmer, Reinhard Pettersen, Tore Meistad.

Bak fra venstre: Kjell Nervik, Hans Helge Hansen, Terje Rolf Berg, Dagfinn Magne Harbak. Foto: Roar Struck.

Bildene er tatt fra klasseturen som klasse 7B var på i 1956. Turen gikk til Steinkjer med buss, og turen var tatt i forbindelse med klassens avslutning av 7 års skolegang ved Lilleby skole. På bildene ser vi 16 av de 22 guttene fra klassen som var med på turen. Tore Eid fra klassen var også med på turen, men han kom ikke med på noen av disse to bildene. Tore ble sogneprest i Lademoen sogn. Bildene ble tatt av undertegnede, Roar Struck.

I Steinkjer besøkte selvsagt klassen den nye og flotte svømmehallen. Lilleby skole vant svømmemesterskapet for Trondheims-skolene, jeg mener det var i 1955. Flere av guttene fra klassen deltok her på vinnerlaget til Lilleby skole. Klassen hadde hatt noen fine år på Lilleby skole og guttene i klassen minnes disse årene med glede. Klassen var preget av kameratskap og samhold. Klasseforstander var lærer Harald Haugen og overlærer var Birger Nordstrand. Flere av guttene har holdt en viss kontakt med hverandre i årene etter Lillebytiden. Denne kontakten førte til at klassen kunne markere 50-års jubileum i 2006 for avslutningen fra Lilleby skole i 1956. Og 2016 møttes klassen og markerte 60-årsavslutningen fra Lilleby skole. Ved begge disse jubiléer ble Lilleby skole besøkt. I 2006 møtte 15 av de 22 guttene fra klassen fra 1956 og i 2016 møttes 10 av guttene. De var da voksne menn rundt 74 år, som tilhører krigsgenerasjonen født i 1942.

Ved 60-årsjubiléet i september 2016 var flere av gutten fra klassen falt bort. Som rimelig er ved slike jubileer så mintes man skoletiden. Interessen for hva gamle skolekamerater har bedrevet med, etter at veiene skiltes ved avslutningen av Lilleby skole i 1956, var også til stede.

Guttene fra klasse 7B, Lilleby skole 1956, var nok rimelig godt utstyrt med talent og ressurser. Og det var en ballast guttene hadde tatt vare på. Dette bidro til at følgende uttalelse ble skrevet av undertegnede i referatet etter 60-års jubiléet i 2016:

"Dette er for så vidt en gledelig historie om en gutteklasse som gikk ut fra Lilleby skole for 60 år siden, i 1956. Det kan ligge så mange årsaker bak dette. Guttene hadde fordel av å vokse opp i en god og fremgangsrik tid for Norge, som gav muligheter for den oppvoksende generasjon. En faktor her, kan også være det gode nærmiljø og det gode skolemiljø guttene vokste opp i." Referatet er å finne på hjemmesiden til Lademoen Historielag.

Per Øverland: Historieglimt 211 - Orgelet i Bakke kirke

I dette Historieglimt 211 får vi innblikk i orgelet i Bakke kirke, eller rettere sagt, alle fire som har vært der siden 1768.

Over: Orgelet i Bakke kirke. Foto: Bjørn Lien.

Over: Orgelet i Vestvik kirke, Framverran, som opprinnelig stod i Bakke kirke. Foto: Bjørn Alexander Bratsberg.

God fornøyelse!

Honningproduksjon på Lademoen!

Helt fra starten har det vært matauk på Lademoen, som så mange andre steder. Økonomien har ikke alltid vært sjenerende god, så litt "gratis" mat har ikke vært av veien.

På Svartlamon samvirkelag selges nå Lamohonning produsert lokalt; så den er rimelig kortreist. På Svartlamon har man også eggproduksjon og flere steder man dyrker for eksempel salat.

Eksempel på lokal matproduksjon fra nesten 100 år siden kan vi se på bildene under. Bildene er tatt ca. 1920, og er fra familien Schjerves bakgård. Her ser vi eggprodusenter og man dyrker jord. Foto: Trondheim Byarkiv.

Per Øverland: Historieglimt 210 - Falkentrioen

Per Øverlands Historieglimt 210 handler om Lademoens idrettslige stolthet. Falkentrioen med Henry Wahl, Sverre Farstad og Hjalmar Andersen (Hjallis).

God fornøyelse!

Over: Medlemsbladet til Falken fra 1948. Utlånt av Lars K. Brechan.

Per Øverland: Historieglimt 209 - Alterbildet i Bakke kirke

Over: Alterbildet i Bakke kirke. Foto: Bjørn Lien.

I Historieglimt 209 får vi innsyn i Bakke kirkes alterbilde, malt av Gustav Adolph Lammers (1802-1878). Han var utdannet både som arkitekt, kunstmaler og teolog. Samme mann har også malt alterbildet i Hospitalskirken.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 208 - Forandringenes tid på Lademoen

Denne gang tar Per Øverland oss gjennom de mange endringer bydelen vår har gjennomgått siden starten i 1890-årene.

Over: Lademoen skole, 17. mai 1928. Foto: Trondheim Byarkiv.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 207 - Sverre Pedersen, patriot og europeer

I flere Historieglimt har vi fått stifte bekjentskap med Pedersen-familien på "Sandstad" - den flotte eiendommen i Ladeveien 5 som fortsatt står der i sin prakt med lysthus midt blant betong. Denne gang forteller Per Øverland om Sverre Pedersens rolle både lokalt og i europeisk sammenheng.

Over: Sverre Pedersen. Foto: Byarkivet.

God fornøyelse!

Terje Wangberg: Lademoen kirkes guttekor 17. mai 1951

Vi har mottatt et flott bilde fra Terje Wangberg fra 17. mai 1951. På plakaten står det "Vi støtter kirken!", med en mulig dobbel betydning. Den gang var Lademoen kirke foreslått revet fordi tårnet var begynt å synke. Heldigvis ble løsningen flere år med stabilisering, og kirken kunne gjenåpnes senere på 1950-tallet.

Fra Terje Wangberg:

"Tenorsangeren Asbjørn Fætten forrest. Til venstre for han korgutt Knut Sverre Sørensen som omkom da han fikk spissen av ei panserskøyte inni seg. Jeg går etter Fætten. Plakaten bæres av Erik Fagervoll og foran han går Bjørn Pettersen - etter Kjell Hågensen og Tore Malvik. Forrest til høyre korgutt Lynum.(Plakaten er tegnet av bassanger Hofstad og viser ett svært skeift kirketårn med en korgutt som støtter det med begge hendene - mye latter blant togets tilskuere.) Guttekoret sang etterpå fra kortribunen på Katedralskolens store gårdsplass."

God fornøyelse!

Roar Struck: Lilleby skole, fredag 9. september 2016.

Klasse 7 B, Lilleby skole, fra 1949 til 1956, hadde 60-årsjubileum for avslutningen fra Lilleby skole i 1956, og besøkte Lilleby skole.

Bildet er fra Lilleby skole. Vi ser en gruppe elever fra Lilleby skole gjøre seg klar til å synge. Læreren til venstre er klar til å bidra med sin gitar. Rektor Sissel Thoresen Busch gir litt bakgrunnsstoff både om elevene og om hva som skal fremføres. Tilhørerne er en gruppe tidligere elever som gikk ut fra Lilleby skole i 1956 og som i forbindelse 60-årsjubilèet besøkte Lilleby skole. Klasse 7B hadde i 1956 22 elever, alle gutter, og av disse var 7 falt bort. 10 av de gjenlevende 15 guttene, stilte på 60-årsjubiléet. Bildet er levert av Ole Dagfinn Berg fra klassen.

Lademoen Historielag hadde for en tid tilbake et referat på hjemmesiden fra dette jubileum, med bilder av guttene fra klassen. Rektor Thoresen Busch informerte oss om dagens Lilleby skole, og hun tok oss med på en omvisning på skolen. Det var vemodig for guttene å se igjen sine gamle klasserom og skolegården, og mange minner ble vekket til live. Vi var også innom skolekontoret og kikket på det flotte bildet av klasse 7B fra 1956, også inneholdende navn på elever, lærere og overlærer. Klasseforstander var Harald Haugen og overlærer var Birger Nordstrand. Dette bildet ble i sin tid gitt til Lilleby skole fra de tidligere elevene i klasse 7B. Det var fredag og vanlig skoledag da vi besøkte skolen, og det gjorde at vi fikk hilst på noen av lærerne og fikk litt informasjon om undervisningen. Vi fikk også hilst på noen elever. Dette gjorde vår vandretur på skolen meget interessant. Vi fikk se lærere og elever i aktivitet og vi fikk følt skolen litt på pulsen. Et høydepunkt var det da rektor presenterte oss for en gruppe elever som skulle synge for oss. En lærer skulle bidra med gitarspill.

Elevene som sang hadde en meget lydhør gruppe tilhørere, i elevene fra Lilleby skole fra 60 år tilbake. Vårt inntrykk av denne opptreden, var at her behersket gruppen fra Lilleby skole både sang og spill på et utmerket måte. Det er klart at mye er forskjellig fra dagens Lilleby skole, og den Lilleby skole vi gikk på for over 60 år siden. Men vi kjente oss igjen på mye. Omvisningen og orienteringen vi hadde på skolen sammen med rektor Thoresen Busch, ga oss noe nærkontakt både med elever og lærere. Det gjorde at vi satt igjen med et inntrykk av at Lilleby skole er en skole med et godt og inkluderende miljø, hvor både elever og lærere trives, og hvor tilegning av kunnskaper har høy prioritet. Vi, de gamle elevene fra Lilleby skole, sluttet oss til rektors håp om at den omfattende boligbygging som pågår i skolens naboskap på Lilleby, vil bidra til befolkningsøkning, og nye og flere elever til Lilleby skole.

Lilleby skole er en gammel skole, over 100 år gammel, med en fortid den kan så absolutt være bekjent av. Vår oppfatning etter besøket på skolen, var at Lilleby skole har en god fremtid og mange fremgangsrike år foran seg, som skole for de kommende generasjoner av barn på Lademoen.

Roar Struck

Tidsbilde: "Ænkgata", 19. mars 2017

Den lille, koselige gatestumpen i Ladeveien vis-à-vis nr. 10-12 inneholdt noen hus med adresse Ladeveien 3 A og muligens opp til og med C. Man minnes å ha vært på boligvisning oppe i gatestumpen så sent som i 1998. Da var det to hus innerst i gatestumpen. Forfatter og kantor Terje Wangberg er som kjent vokst opp i nr. 12 eller "Tolva", og han refererer til gatestumpen som "Ænkgata".

Slik er "Ænkgata" pr. i dag:

Over: "Ænkgata" pr. 19. mars 2017. Eiendommen "Sandstad" til venstre.

Over: "Ænkgata" pr. 19. mars 2017. Foto: Bjørn Lien.

Per Øverland: Historieglimt 206 - Navn på Rønningssletta

I dette Historieglimt får vi hilse på endel navn knyttet til Rønningssletta, som i dag er et område i stor endring.

Over: Et av de flotte gamle husene i Stjørdalsveien bevares midt blant alt nytt. Foto: Bjørn Lien.

God fornøyelse!

Per Øverland: Introduksjon til Lademoen - på Youtube

Som kanskje noen har fått med seg vil Lademoen Historielag utover året legge ut Lademo-vandringer med og av Per Øverland. Fra før har vi lagt ut mer enn 200 Historieglimt av samme mann, mens det nye er at vi nå legger ut Lademo-vandringer med Per Øverland på Youtube. Så langt har vi lagt ut videoer om Boligan, Lademoen kirke og en biltur på Lademoen, mens vi nå legger ut introduksjonen.

Det er ikke noe meny for disse, så det er kun å gå inn på https://www.youtube.com/ og søke på Lademoen Historielag.

God fornøyelse!

Innspill:

Lars R. Bang: "Riv skiten?"

Mange har nok undret seg over hva som skal bli ut av Nedre Møllenberg 99-101. I mange år har kontrasten mellom disse gamle trehusene og nabolaget blitt større, og lite har skjedd. Lars R. Bang har i likhet med mange synspunkter på dette (tekst og bilder: Lars R. Bang):

______________

Med jevne mellomrom gjenoppstår diskusjonen om byggene i Nedre Møllenberg gate 99 og 101, og problemstillingen forblir den samme: Riv skiten? Eller kan man pålegge huseieren et restaureringsprosjekt, som må kunne sies å være økonomisk ugunstig?

Å sette seg inn i dette problemet på en tilstrekkelig måte er vanskelig, siden saken har minst to sider og at det er vanskelig å finne ut av byggenes historie.

Det antas at de ble oppført på samme tidspunkt som resten av det opprinnelige nabolaget, mest sannsynlig ble husene flyttet fra et annet sted i byen og gjenreist på tomten en gang i perioden 1880-1885.

To faktorer ser ut til å bekrefte dette:

Husene er ikke bygget i en stil som var typisk for Møllenberg på slutten av 1800-tallet.
Trevirket i husene er bitt undersøkt ved NTNU og kan dateres ytterligere 50 år tilbake.

Mine erindringer om disse byggene starter tilbake til sommeren i 1978 da jeg var 4 år gammel.

En venninne av min mor bodde i Nedre Møllenberg gate 94, og sønnen i huset og jeg, besøkte jevnlig Frukt & Tobakk-kiosken som lå i kjelleren på 101.

Der fikk vi kjøpt «Stjernepose» med Kiss-kort og assortert godterier, som vi satt og spiste i ettermiddagssolen på fortauskanten utenfor.

Hvilken tilstand husene hadde på den tiden bør jeg ikke si noe om, men jeg husker at de så gamle og slitte ut den gangen også.

Møllenberg og Lademoen var ikke den bydelen man viste frem til besøkende, området var nærmest som et slumstrøk å regne.

Like vel var det noe sjarmerende med denne gamle og slitte trehusbebyggelsen i området, selv om en del av beboerne kunne virke skremmende for små barn på oppdagelsesferd.

Det jeg i alle fall husker, var at bakgården var meget penere på slutten av 70-tallet, enn slik den fremstår i dag.

Når det kommer til husenes tilstand i dag, så har jeg som nabo noen ting å melde.

Byggene er et trist syn der de står og har ut i fra mitt personlige synspunkt, vært rivningsklare siden slutten av 90-tallet.

Om det er riktig å rive dem, er et annet spørsmål.

Husene ble en stund etter at Bjørnstad kjøpte dem, tilbakeført til antikvarisk verdi klasse C og dette kan jeg forstå at skulle vise seg å bli et irritasjonsmoment for Bjørnstad.

På kjøpstidspunktet var byggene ikke ansett for å være av antikvarisk verdi og Bjørnstad kjøpte byggene i den hensikt å rive rønnene og bygge nytt.

Før den planen ble satt til verks, valgte kommunen på nytt å verne byggene.

Nå skal jeg ikke spekulere i hvorfor, men jeg stiller gjerne spørsmål om hva det er som gjør disse husene verneverdige? Og hvorfor kommunen har avslått Bjørnstads gjentatte tilbud om å flytte husene, slik at de kan restaureres, bevares og benyttes et annet sted?

Undersøker man saken nærmere, finner man ut at Sverresborg folkemuseum har fått et tilbud om å overta husene, noe de av forståelige grunner høflig takket nei til.

Videre finner man ut at det på flere tidspunkt har vært foreslått, å flytte husene til en egnet tomt på Svartlamon og at det faktisk ble inngått en muntlig avtale med Trondheim kommune om dette.

Tar man kommunens raushet med å gi tillatelser til nybygg på de nærliggende tomtene, blir det enda vanskeligere å forstå kommunens bastante oppfatning av at husene for en hver pris må restaureres og bevares på den tomten de står.

Særlig med tanke på at husene opprinnelig ikke er bygd på tomten og de ikke har noen særpreg knyttet til områdets byggestil.

Slik som husene ser ut i dag, er jeg langt i fra sikker på om en restaurering er noen god ide.

Trevirket er i meget dårlig forfatning etter flere tiårs forfall og manglende vedlikehold, grunnmuren er i en tilstand som gjør det uforsvarlig å sette i gang restaureringsarbeider uten grundige forbedringer.

Det er liten tvil om en restaurering av disse byggene vil bli en krevende oppgave, i tillegg til å bli et meget ugunstig prosjekt hva økonomi angår.

I mellomtiden har krangelen gått sin gang og Trondheims kommunes vilje til å finne en løsning på problemet, ser ut til å være innelåst bak en dør i byggets bakgård.

Hva er det som gjør at disse husene må bevares?

Og hva er det som gjør at de må bevares på den tomten de står på?

Det er to spørsmål jeg ikke klarer å finne noen fornuftige svar på.

En ting er i alle fall sikkert, det er at det er kun Bjørnstad som har lagt frem forslag om en løsning på denne langvarige krangelen.

Kommunen har ikke bidratt med annet enn å sette seg på bakføttene og avvise alle forsøk på å komme frem til en løsning, når de ikke har spradet rundt som hodeløse høns og ombestemt seg på uklart grunnlag.

Så lenge begge partene i saken nekter å forandre standpunkt i saken, nyter jeg den flotte utsikten hver gang jeg går ut døren og håper på at byggene ikke blir ført opp på ønskelisten til en hobbypyroman.

Til sist vil jeg nevne at det finnes ingen hjemmel i norske lover eller kommunale vedtekter, som gir kommunen myndighet til å pålegge huseier å restaurere byggene og da får det gå som det går.

Dermed får vi håpe at kommunen tar til vettet og enten innvilger en rivingstillatelse, eller aksepterer tilbudet om å få husene flyttet til en annen tomt.

Sistnevnte løsningsmodell gir i det minste kommunen uavgjort i en 20 år lang meningsløs stillingskrig, for husene vil aldri bli bevart om kommunen ikke aksepterer en flytting av husene.

Det vil vind, vær og råte sørge for, enten de liker det eller ikke.

Per Øverland: Lademoen kirke, video

Per Øverlands serie med Lademo-vandringer på video er nå kommet til Lademoen kirke.

God fornøyelse!

Over: Lademoen kirke. Foto: Alkis Moraitis.

Ragnar Tørstad: Avgangsklassen, 7A, Lademoen skole, 1961

5. rekke, fra venstre: Kjell Brå, Gunnar Nilsen, Ronald Meidal, Svein Seem, Per Kristian Skauge.

4. rekke: Erik Karlsson, Roar Jørgensen, Kjell Aune, Frode Wedul, Rolf Kværnes, Jan Husby.

3. rekke: Anders Andersen, Johnny Adsen, Knut Nilsen, Ragnar Tørstad, Arnfinn Sivertsen, Arngeir Berg, Harald Sundseth.

2. rekke: Godtfred Bøkseth, Svein Ivar Ask, Frank Helland, Odd Almaas, Ulf Melkstavik.

1. rekke: Eivind Frost,Tore Larsen, lærer Arnfinn Solberg, Stig Sneeggen, Harry Magnussen.

Lademoen på Youtube

Lademoen Historielag vil i 2017 legge ut flere videoer om Lademoens historie på Youtube. Det er Per Øverland som har hatt idéen til prosjektet, og det er også han som vil lede seerne gjennom de forskjellige videoer. Samme mann har også skrevet manus.

Over: Anton Kalvaas gate. Foto: Bjørn Lien.

Først ute er en video om de første kommunale arbeiderboliger i Trondhjem - i Anton Kalvaas gate på Lademoen.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 205 - Kongen gjør ære på Per Øverland

For de som er kjent med Per Øverlands innsats her på Lademoen burde det ikke komme som noen overraskelse at han omsider skulle få Kongens heder. Det skjedde i 2015. Bildet over er fra mottagelsen høsten samme år.

Pers imponerende CV er som vanlig på toppen av oversikten over historieglimtene.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 204 - Veinettet

I dette historieglimt fra Per Øverland får vi lære om veinettet på Lademoen, blant annet bakgrunnen for "gate" og "vei", samt hvorfor disse brukes forskjellig.

Over: Innherredsveien, Buran, 1979. Foto: Byarkivet.

God fornøyelse!

Roar Struck: 60-årsjubileum avgangsklasse Lilleby skole

Lilleby skole fredag 9. september 2016

Klasse 7 B, Lilleby skole - 1949 til 1956, markerte at det var 60 år siden klassen gikk ut fra Lilleby skole

Foran fra venstre: Tore Eid, Roar Struck, Roar Andersson, Ole Dagfinn Berg, Robert Walstad.

Bak fra venstre: Karl Heinz Lorentschat, Hans Helge Hansen, Magne Dagfinn Harbak.

Foran fra venstre: Emil Hårstad, Roar Struck, Tore Eid, Robert Walstad. Bak fra venstre: Ole Dagfinn Berg, Karl Heinz Lorentschat, Magne Dagfinn Harbak, Roar Andersson, Gerhard Meyer Johansen.

Bildene er levert av Ole Dagfinn Berg fra klassen. De 10 guttene på bildene gikk ut fra Lilleby skole i 1956 i klasse 7B. Guttene tilhører 1942-generasjonen, slik at de runder 75 år i 2017. Klassen markerte i 2006, 50-årsavslutningen fra Lilleby skole. Det var den gang 15 som deltok. Klassen møttes også den gang på Lilleby skole, og fikk omvisning der. Om kvelden var det et klassearrangement med ektefeller, på et utested i Trondheim sentrum.

Arrangementskomitéen for 2016-markeringen besto av Tore Eid, tidligere sogneprest i Lademoen sogn, og Roar Struck. Vi hadde klart å samle 10 av guttene. Det syntes vi var bra. Av de 22 guttene fra klassen i 1956 var 7 falt bort. 1 hadde vi ikke adresse på og 4 hadde ikke anledning til å komme, slik at det ble 10 som møttes. Programmet på fredag 9. september 2016 var som følger: " Oppmøte kl. 10.00 på Lilleby skole. Orientering om Lilleby skole i dag, ved rektor Sissel Thoresen Busch. Deretter omvisning på skolen. Etterpå var det lunch og kaffe på Laugsand helse og velferdssenter i Thomas von Westens gate, og kameratslig samvær frem til kl.18.00".

Rektor Thoresen Busch holdt en meget interessant orientering om skolen, for en lydhør forsamling av tidligere elever. Vi fikk med oss at dagens Lilleby skole nok er en ganske annen skole, enn den skole vi kjente for 60 år tilbake. I dag er Lilleby skole en liten skole i Trondheims-målestokk, med én klasse i hvert trinn. På det meste hadde Lilleby skole 1000 elever. Her kan innskytes at i 1956 var det 4 klasser som gikk ut av Lilleby skole, 2 gutteklasser og 2 pikeklasser. Hver klasse hadde noen og tjue elever. Videre er Lilleby skole i dag preget av et stort elevmessig, etnisk og språkmessig mangfold, og med elever som representerer store deler av kloden. Her beherskes mer enn 20 språk. Tidene har forandret seg. Men vår oppfatning var at selv om dette mangfold bød på utfordringer, så hadde Lilleby skole klart å håndtere dette på en god og romslig måte. Disse holdninger, kombinert med en dyktig og interessert lærerstab, gjorde at rektor kunne fortelle om en skole med et godt miljø for læring og hvor elevene trives. På spørsmål om Lilleby skole fortsatt var truet av nedleggelse var rektor klar på at trusselen om nedleggelse er å anse som bortfalt for godt. Lillebyområdet er preget av en omfattende boligbygging, og dette vil øke befolkningsantallet. Lilleby blir som en ny bydel. Rektor håpet her at mange barnefamilier ville velge å bosette seg på Lilleby, det ville gi mange nye elever til Lilleby skole. Roar Struck overrakte rektor blomster på vegne av klassen, og takket for den fine mottagelsen guttene hadde fått på skolen, samt for den interessante informasjon om skolen. Struck ga så et lite tilbakeblikk på klassen og på Lilleby skole for over 60 år siden. Mye var forskjellig fra i dag, men på et område kjente vi igjen Lilleby skole fra vår tid på skolen. Det var viktigheten av å ha en dyktig og interessert lærerstab. Det hadde vi også på Lilleby skole, den gang vi var elever. Struck nevnte som en indikasjon på dette, at i 1956 begynte 8 av guttene i klasse 7B, og 4 av guttene fra klasse 7A på realskolen ved Trondheim Katedralskole. Det ble den gang stilt ganske høye eksamenskrav for å bli opptatt der. De 12 guttene fra Lilleby skole som begynte på "Katta", utgjorde over 25 % av elevene fra de to gutteklassene i 1956. Rektor Thoresen Busch fant det interessant å få historikk om skoleliv og elever på Lilleby skole fra "gamle dager".

Her kan tillegges at i 1961 avla 7 av disse guttene fra Lilleby skole examen artium ved Trondheim Katedralskole. Året etter avla enda en av guttene examen artium ved "Katta". Disse guttene gikk etter examen artium, videre til høyskoler og universiteter.

2 av guttene ble professorer innen sine fagområder. En fra klasse 7B, ble professor i psykologi ved Universitetet i Bergen og en fra klasse 7A, ble professor i medisin ved Radiumhospitalet i Oslo. Undertegnede, Roar Struck, begynte på Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen, etter å ha tatt befalsskole i Hæren og gjennomført tjeneste som troppsbefal ved Brigaden i Nord-Norge i Indre Troms. Jeg ble uteksaminert som siviløkonom i 1968, og er i dag pensjonist fra Den Norske Bank (DNB).

Når det gjaldt omvisningen på skolen så kjente guttene fra 1956 seg godt igjen. Klasserom og gymsal lå der som i gamle dager, og mange minner ble frisket opp under omvisningen.

Guttene fra klasse 7B, Lilleby skole 1956, var nok rimelig godt utstyrt med talenter og ferdigheter. De av guttene som ikke begynte på "Katta" i 1956, valgte andre utdannelsesmuligheter og andre gikk ut i arbeidslivet. Guttene i klassen benyttet seg av, og tok godt vare på de muligheter som åpnet seg i Norge i etterkrigsårene, når det gjaldt arbeidsliv og skolegang.

Skuer vi tilbake til disse guttenes gjøren og laden etter tiden på Lilleby skole, kan vi nok bruke det litt forslitte uttrykk og si at dette er gutter som har gjort det godt i livet, i de forskjellige samfunnsroller de har befunnet seg i. Talentene og interessene har vært mangfoldig. Trondheim Katedralskole satte pris på ha guttene fra Lilleby skole som elever. Guttene fra Lilleby fant seg godt til rette på "Katta". Ellers finner vi guttene fra klassen på flere arenaer, og på så vidt forskjellige arenaer som idrettsadministrasjon, politikk og underholdning. Her kan nevnes Robert Walstad, primus motor gjennom mange år innen boksesporten i Trondheim. Ulf Guttormsen, stortingsmann for Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag i perioden 1989 til 1997. Torbjørn Strøm, musiker gjennom 1960- og 70 årene i det kjente dansebandet "Gluntan" fra Trondheim. Ulf og Torbjørn hadde dessverre ikke muligheter for å delta på 60-års markeringen. 3 av guttene i klassen var for øvrig sangere i Lademoen Kirkes Guttekor.

Dette er for så vidt en gledelig historie om en gruppe gutter som gikk ut fra Lilleby skole for 60 år siden. Det kan ligge så mange årsaker bak dette. Guttene hadde fordel av å vokse opp i en god og fremgangsrik tid for Norge, som ga muligheter for den oppvoksende generasjon. En faktor her, kan også være det gode nærmiljø og det gode skolemiljø vi vokste opp i.

I sum kan dette være elementer som har bidratt til at guttene i klasse 7B fra 1956 har holdt kontakt og har kunnet møtes til en hjertelig sammenkomst etter 60 år.

Roar Struck

Per Øverland: Historieglimt 203 - Foki på Lade

Det er kanskje ikke i dag så mange som kjenner til at LadeTorget har huset "Fiske- og Kjødhermetik Industri" - Foki. Her får vi et innblikk i Fokis historie fra starten i 1914.

God fornøyelse!

Stig Arnulf Stenberg: To bilder fra Marøs bilverksted 1931

"Muligens en T-Ford / Pedalford med tre ukjente peroner som kanskje noen av leserne kjenner navnene på?

(NB! Fra bilentusiast Jomar Dahle har vi opplyst at det kan dreie seg om en Citroën C4, 1926-modell.)

På dette bildet sitter Waldemar Arnulf Stenberg bakerst på motorsykkelen.

Vil tro at samtlige personer er mekanikere ved Marøs Bilverksted."

Fra Stein Tranvik har vi fått opplyst at bilen er eiet av Erling Marø, og at det trolig er han som sitter bak rattet.

Videre at motorsykkelen er en Indian. Den var eid av Lorentz Schifte, Gamle Kirkevei 12B.

"Under: Min far Waldemar Arnulf Stenberg, 16 år, sittende på motorsykkel Indian 1200m3."

Per Øverland: Historieglimt 202 - 25. oktober 1706

Dette Historieglimt handler blant annet om hvordan man i praksis fordelte den "byrde" det logistisk var å skulle få prestene rundt om til kirker og kapeller. Dokumentet gir et interessant innblikk i hvordan det kunne være for 300 år siden.

God fornøyelse!

Terje Christiansen: 6 A, Lilleby skole, 1960:

Fra Terje Christiansen har vi mottatt flere interessante bilder fra 1960/61.

God fornøyelse!

Over: Dette var nest siste året gjengen var samlet, nå var det tid for avslutningsfotografering av ex 6.klassinger. En lang sommerferie lå foran oss før vi tok fatt på 7. og siste år i Folkeskolen.

Første rekke fra høyre: Arne Johan Nilsen, Ragnar Olsen, Kåre Ophus, Leif Arne Walstad.

Andre rekke: Knut Ivar Moe, Sigmund Hultgren, Gunnar Olav Nilsen, Knut Almaas, Bjørn Sundt.

Tredje rekke: Magne Berge, Harry Munkvold, Tor Arnold Gjersvold, Harry Lysø, Steinar Brensholm,

Øystein Wahl, Ole Jostein Wilmann, Roar Sundberg, Knut Ivar Bakken.

Siste rekke: Otto Israelsson, Willy Ettesvold, Steinar Strøm, Rolf Østbye, Tore Olsen, Trond Helland, Ole Hagen, Jan Arnfinn Skjærvik, John Lundemo og lærer Odd Egil Wanvik.

Dette var en bra supergjeng, ja. Mange gode og svært fornøyelige minner fra disse årene 1954-1961.

______

Tekst med navn er for en stor del fra John Gjermund Lundemo.

Over:

På slutten av 7. klasse i 1961 dro deler av 7A gutter på klassetur. Denne gjengen har her gjort oppstilling utenfor toget som førte dem til Dombås hvorfra de tok toget videre til Åndalsnes.

1. rekke fra v.: Harry Munkvold, Gunnar Nilsen, Leif Arne Walstad, Ragnar Olsen og Steinar Strøm.

2. rekke fra v.: Øystein Wahl, Sigmund Hultgren, Terje Christiansen, Aage Eriksen, Arne Johan Nilsen og Bjørn Sundt.

3. rekke fra v.: Knut Ivar Bakken, lærer Odd Egil Wanvik, Ole Andreas Hagen og Otto Israelsson.

I togvinduet bak fra venstre: Tore Olsen.

Over: Her har deler av gjengen tatt oppstilling bak på konduktørvogna på toget som førte dem ned til Åndalsnes.

Helt foran Ragnar Olsen så følger i 1. rekke fra v: Willy Ettesvold, Harry Munkvold, Leif Arne Walstad, Terje Gunnar Christiansen.

2. rekke fra v.: Ole Andreas Hagen, Sigmund Hultgren og Knut Ivar Bakken.

Over: Her har en kvartett tatt oppstilling for fotoseanse mest sannsynlig på hurtigrutekaia i Molde.

Fra V: Leif Arne Walstad, Terje Christiansen, Willy Ettesvold og Bjørn Sundt.

Over: Sjefen sjøl, lærer Odd Egil Wanvik som døde i mars 2016, 82 år gammel.

Over: 1. rad fra v.: Sigmund Hultgren, Gunnar Olav Nilsen, Arne Johan Nilsen, Harry Munkvold, ukjent dame, Øystein Wahl, Ragnar Olsen, Leif Arne Walstad og Steinar Strøm.

2. rad fra v.: Terje Gunnar Christiansen, Willy Ettesvold, Tore Olsen, Aage Eriksen,

Bakerst fra v.: Knut Almaas, Harry Munkvold, Otto Israelsson, Ole Andreas Hagen, Knut Ivar Bakken og Knut Ivar Moe og ukjent dame.

Over: Her har gutta stilt seg opp til fotografering utenfor Molde Domkirke.

Foran fra v.: Terje Gunnar Christiansen, Gunnar Olav Nilsen, Ragnar Olsen, Sigmund Hultgren.

Rekke 2 fra v.: Roar Sundberg, Aage Eriksen, Ole Andreas Hagen og Arne Johan Nilsen.

Bakerst fra v.: Otto Israelsson, Øystein Wahl og Ole Andreas Hagen.

Over: Tre glade musikanter har tatt oppstilling på Lademoen, to med nye uniformer i anledning Lilleby Skoles Musikkorps jubileum. 17. mai 1960.

Fra venstre: Gunnar Olav Nilsen, Terje Gunnar Christiansen og foran Rolf Johannessen.

Over: Dette bildet er mest sannsynlig tatt på 1930-tallet i Lamofjæra(?). Er det noen som har kunnskap om hvem disse den gang unge damer er?

Roar Struck: Voldsminde anno 1954

Nye boligblokker under bygging på Voldsminde. Gutter med sykler og Sykkel-Hansen.

Over: På bildet: Til venstre: Roar Struck – til høyre: Tore Nilsen.

Bildet er fra 1954, fra 63 år tilbake, og det er fra Thomas von Westens gate. Midt i bildet ser vi undertegnede Roar Struck og Tore Nilsen med sine sykler. I bakgrunnen ser vi en av de få biler, som folk i Thomas von Westens gate disponerte den gang. Gjerdet vi ser er mot entreprenørbedriften AS Jernbeton. Bygningen med spisstak som vi ser i bakgrunnen er en silo, og bygningen lå på bedriftsområdet til AS Jernbeton. Videre ser vi to av de nye blokkene i Lademoen Kirkeallé under bygging. I dag er mye av det vi ser på bildet, en del av det fine boligområdet på Voldsminde. Syklene som guttene har er av enkle tidstypiske modeller.

Min sykkel var anskaffet for noen år tilbake. Jeg husker ikke hvor min far kjøpte denne sykkel. Men det jeg husker tilbake på er at hver gang det var noe feil med sykkelen og den trengte reparasjon, så var det avgårde med sykkelen til Sykkel-Hansen i Innherredsveien 25, for å få den satt i stand. Der ble vi møtt av den alltid like hyggelig og blide tusenkunstneren Gustav Lundemo, som regjerte i verkstedet i bakgården. Gustav ordnet det meste. Det var fullt kjør i verkstedet til Sykkel-Hansen året rundt. Det offisielle navnet på forretningen var John Hansens Sportsforrening AS.

I sommersesongene fikk vi våre sykler reparert og om vinteren fikk vi ski ordnet og våre skøyter slipt. Sykkel-Hansen var gjennom mange år, nesten å betrakte som en institusjon for den oppvoksende generasjon i Østbyen. Her fikk man kjøpt det man trengte av sportsutstyr, alt fra sykler og ski til lommelykter og batterier.

Og ikke minst viktig – her fikk man reparert dette sportsutstyret, når ting var gått i stykker. Regningen for slike reparasjonsoppdrag var nok overkommelig for de fleste.

Kravene til sportsutstyr som folk på Lademoen hadde den gang Sykkel-Hansen drev sin virksomhet, var nok beskjedne, sett med dagene øyne. Mange familiebudsjetter var trange og barnefamiliene var tallrike. Sykkel-Hansen, som solgte sportsutstyr av god kvalitet til fornuftige priser, ga nok sitt bidrag til at det var økonomisk mulig for mange familier på Lademoen og Møllenberg, å anskaffe slikt utstyr til den oppvoksende generasjon. Mange barn på Lademoen kunne nok takke John for hans generøsitet når det gjaldt å gi kreditt, som gjorde at deres foreldre fikk mulighet til å kjøpe sykler til sine håpefulle. For mange familier den gang, var anskaffelse av sykkel et økonomisk løft. Sannsynligvis var det ikke store summer John måtte avskrive her. Folk flest på Lademoen hadde en klar holdning til at man skulle svare for sine forpliktelser, og at gjeld skulle gjøres opp. John hadde økonomien under full kontroll, og under disken hadde han en bok hvor han nøye førte oversikt over alle kredittsalg og nedbetaling av disse. Forretningens hovedgrossister i Trondheim var Lefstad Sport og Axel Bruun, som var kjent for utelukkende å forhandle sportsutstyr av god kvalitet.

Gjenbruk var i den tiden et viktig stikkord. Sportsutstyr gikk i arv, gjerne fra eldre søsken til yngre søsken. Minst mulig skulle kasseres. Her kom Gustav Lundemo og hans reparasjonsverksted inn i bildet. Sykler, ski og skøyter og annet sportsutstyr som ble arvet, var ofte meget slitt og hardt brukt. Gustav Lundemo med sin tålmodighet og tekniske kunnskaper, fikk gjennom årene reparert og rustet opp mye nedslitt sportsutstyr, slik at det ble fullt brukbart. Således ble levetiden av mye nedarvet sportsutstyr forlenget, til glede for mange familiebudsjetter og til glede for yngre søsken eller andre som arvet eller fikk brukt sportsutstyr. Selv har jeg et lite eksempel her. Jeg hadde terrengski som fungerte utmerket til vanlig skigåing, men jeg ønsket også å kjøre slalåm og utforrenn. Dette ordnet Gustav ved å montere et par bøyler på skiene, til ekstra feste for bindingene. Dette gjorde at skistøvlene ble bedre festet til skiene, og det gikk greit å kjøre slalåm og utfor.

Med disse skiene fikk jeg for øvrig 7. plass (klasse 10-12 år) i 1953, i øvelsen Utforrenn under den årlige skidagen med konkurranser, vi hadde i Lademoen Kirkes Guttekor. Svært mange som bodde i Østbyen hadde årene frem til 1972 kundeforhold med Sykkel-Hansen, og fikk derved kontakt med de to hyggelige og dyktige karene i forretningen, John Hansen og Gustav Lundemo. Mange på Lademoen har gode minner fra Sykkel-Hansen. Noen data omkring John, Gustav og Gustavs hustru Oline, er som følger.

John Hansen: I Gunnerusbiblioteket – NTNU, finner vi følgende: John Hansen – forretningsdrivende (f. 8/12-1896 – d. 1979). Drev sportsforretning i Innherredsveien 25. Han var kjent som "Sykkel-Hansen". John Hansen Sportsforretning AS hadde et eget merke av sykler "Trond". Forretningen hadde reparasjonsverksted i bakgården. Forretningen ble avviklet i 1972. John Hansen var i mange år medlem av Lademoen Menighetsråd, og i yngre år var også John med i styret i Lademoen kristelige ungdomsforening, som hadde lokaler på Nedre Møllenberg.

Gustav Lundemo: Gunnerusbiblioteket – NTNU, finner vi følgende: Gustav Adolf Lundemo – sykkelreparatør (f. 13/12-1904 - d. 1975). Giftet seg med Oline 3/8-1935. Ingen barn. Gustav arbeidet i mange år hos John Hansens Sportsforretning AS i Innherredsveien som altmuligmann, frem til han gikk av med pensjon i 1971. Han var sønn av skomakermester John August Lundemo f.1877 og hustru Gina f.1878 i Moss. Han vokste opp som nr. 4 i en søskenflokk på 12.

Når det gjelder Gustavs hustru, Oline, så finner vi følgende i Gunnerusbiblioteket – NTNU:

Oline Sofie Lundemo. Kom fra Rissa, født Moe. Arbeidet på Misjonskaféen i Trondheim. Både Oline og Gustav var praktiserende kristne og var aktivt med i Trondheim Indremisjon, Salem. Familien Lundemo bodde i Klostergata 26, da Gustav ble født. I 1908 flyttet de til Mellomveien 12. I 1909 flyttet de tilbake til Klostergata 26, og i 1916 flyttet de til Ladeveien 10. Gustav som da var 12 år, begynte på Lilleby skole. I 1917 flyttet familien til Anton Kalvaas gate, og her bodde Gustav frem til han giftet seg med Oline i 1935. Gustav begynte hos Sykkel-Hansen da forretningen ble etablert, antagelig i begynnelsen av 30-årene. Før den tid arbeidet han som verkstedarbeider. Gustav arbeidet hos Sykkel-Hansen til han gikk av med pensjon. Gustav og Oline bodde i Asylveita, i en fin bygård som de eide der. Der drev Oline utleie av hybler. Det var en virksomhet som nok ga Gustav og Oline en fin ekstrainntekt.

Vi vet mindre om John Hansen. Han var født i Trondheim i 1896. I en folketelling fra 1910, finner vi at han bodde på Nyborg 6 i Strinden kommune. Han er oppført som enslig og det står at han hjelper til hjemme. Strinden var den gang en landbrukskommune. Kanskje kan vi spekulere i om han var sønn på et husmannsbruk eller småbruk.

For de som ønsker å vite mer om historien om Sykkel-Hansen så henvises til en flott artikkel John Gjermund Lundemo har om dette tema. Artikkelen er å finne på hjemmesiden til Lademoen Historielag. Tittelen på artikkelen er som følger: Erindringer om John Hansens Sportsforretning; også kjent som "Sykkel-Hansen". Sammen med artikkelen er det også med et bilde i farger som viser eiendommen i Innherredsveien 25, hvor Sykkel-Hansen holdt til. Bildet er tatt av Arnulf Hogstad. Denne eiendommen ble revet i forbindelse med utvidelse av E6. Videre finner vi sammen med denne artikkelen, et bilde av John Hansen.

John Gjermund Lundemo har for øvrig vært en meget nyttig kilde, i forbindelse med min artikkel her:

Over: Oline og Gustav Lundemo

Bilde: Gunnerusbiblioteket – NTNU

___

John Gjermund Lundemo:

Erindringer om John Hansens Sportsforretning; også kjent som "Sykkel-Hansen"

Foto: Arnulf Hogstad

Denne butikken lå i Innherredsveien 25, det vil si rett overfor der hvor rundkjøringa ligger i dag, butikken lå på venstre side når man kjørte nordover. Kundegrunnlaget for butikken var stort sett hele Lademoen, inkludert deler av Møllenberg og Rosenborg.

Stort sett alle visste hvem han var inne på Lademoen.

Under: John Hansen (Universitetsbiblioteket, NTNU)

Første gang jeg var innenfor veggene til Sykkel-Hansen kan jeg ha vært omtrent 5 år gammel. Det jeg fremdeles husker godt fra den gang var den eiendommelige lukten av gummi og lær som kom fra sykkeldekk, slanger, sykler og fotballer han hadde utstilt i det lille lokalet. Skøyter hørte selvfølgelig til i vareutvalget.

Lokalet i seg selv var jo gammelt og ganske så nedslitt, men ikke helt uten sjarm av den grunn.

Lokalet han disponerte var jo ikke stort, det besto av selve butikken og et bakrom, hvor det blant annet var telefon og en arbeidsbenk.

Her hadde han en del verktøy slik at han kunne utføre forskjellige småreparasjoner.

Datidens fotballer, de er jo en historie for seg selv. Disse ble solgt i forskjellige størrelser benevnt med tall, tror at de største ballene ble omtalt som 5-ball, og var den størrelsen som ble mest brukt.

Disse var lik dagens fotballer ved at de var laget av lær, men der stopper likheten. Ballene var flate. Det ble puttet inn en "blære" i ballen som ble pumpet opp og knyttet igjen. Deretter måtte ballen tres, det var i ballen laget en del hull som man ved hjelp av en "heklenål" tredde en lærreim (tråd) gjennom hullene for å holde blæren på plass. Når luften etter hvert seg ut var det å åpne ballen, pumpe inn ny luft og tre ballen på nytt igjen.

Når man kom inn i lokalet var det på den venstre siden alltid utstilt en sykkel eller to av merket "Trond", som var John Hansens Sportsforretnings A/S eget merke.

Ski sto det utstilt året rundt.

Lageret av sykler og mye annet hadde han i bakgården.

Husker også at det på høyre side rett innenfor inngangsdøren var satt opp et slags apparat hvor man kunne få testet ut reaksjonsevnen sin; det kostet 10 øre.

Selve disken, som i hovedsak var en glassdisk var i forkant av hele lengderetningen prydet i duse farver av malte sportsmotiver av forskjellige slag. Spesielt husker jeg et parti hvor det var avbildet en fluefisker som sto midt ute i ei elv. Jeg fant dette bildet så levende at jeg aldri fikk sett nok på det.

Her lå det utstilt kniver av mange slag, lommelykter, og ikke minst et assortert utvalg av fiskekroker og sluker. På hyllene bak var det plassert batterier, fiskesneller og alt mulig rart som hørte til i en sportsforretning av denne størrelsen.

Husker at noen av disse fiskekrokene kostet to øre, og en stump nylon kostet en tiøring, et blysøkke noen ører. Deretter bars det enten ned til Rosenborgbassenget eller Brattøra for å fiske. På disken hadde han en kassett med lokk hvor det lå Gillette barberblader av forskjellige kvaliteter.

For at lokalet skulle virke større enn det var, hadde han i lokalets lengde bak disken montert en speilvegg.

Med tanke på bassespill var det her at guttene i Østbyen og Lamon ofte kom innom og kjøpte biter av sykkelslanger som ble klipt opp og omgjort til basser.

Det lå vel i sakens natur at selve butikken ikke genererte de store summene. Det skjedde nok stort sett ved bidrag fra verkstedet i bakgården hvor Gustav Lundemo regjerte. Her var det fullt kjør året rundt. Sykkelreparasjoner så lenge den sesongen varte. I vintersesongen var det montering av ski og sliping av skøyter.

Siste gang jeg var innom butikken og snakket med John var i 1971 da var han i gang med opphørssalg, husker det var med en trist følelse jeg forlot butikken den gang. En æra var slutt og bilen krevde sitt. Hele denne gamle husrekka måtte vike av hensyn til utvidelse av E6.

Mener å huske at John Hansens sportsforretning ble avviklet i 1972, selv døde han i 1979.

Det må også nevnes at John i mange år var medlem av Lademoen Menighetsråd, og at han der var delaktig i mange av de arrangementene som menigheten sto for. Det var her i John Hansens Sportsforretning en måtte henvende seg hvis man ønsket å delta på et arrangement i regi av menigheten.

I sine yngre år var John også med i styret i Lademoen kristelige ungdomsforening, som hadde lokaler på Nedre Møllenberg.