Lademoen Historielag ønsker å
ha denne siden som et kontaktpunkt for interesserte i
Lademoen og bydelens historie. Det inviteres til å sende
inn bilder og tekst til nettsiden, slik at flere kan
lære mer om Trondheims mest spennende og sjarmerende
bydel. Bilder, tekst og kommentarer sendes
bjorn@lademoenhistorielag.com
eller til Lademoen Historielag v/ Bjørn Lien,
Strandveien 13, 7067 Trondheim. |
|
 |
Holocaust-dagen
27. januar
Som kjent ble Auschwitz 27.
januar 1945 frigjort. I løpet av dødsleirens funksjon ble anslagsvis 1,1 million
jøder fra hele Europa drept der.Heller ikke Lademoen ble uberørt i så henseende.
Eksempelvis ligger utenfor Innherredsveien 53 snublesteinene til Klara Gurewitz,
hennes ektemann Josef og hans bror Michael. I likhet med en rekke jødiske
trodhjemmere ble de arrestert og fraktet fra Oslo med "Gotenland", "Monte Rosa"
og "Donau" og videre med tog til Auschwitz. Klara Gurewitz fra Innherredsveien
53 ble gasset ved ankomst 3. mars 1943, med blant andre Cissi Klein, hennes
17-årige bror Abraham og far Wulf. Julius Paltiel var forøvrig med samme
tranport, men han overlevde og kunne vitne om redslene.
Våren 1942 måtte alle
jøder i Norge fylle ut et spørreskjema, hvoretter de ble registert. Innen et år
var de fleste drept i Auschwitz. Nettsiden
https://www.snublestein.no/ inneholder mye
nyttig informasjon.
På den jødiske kirkegård på
Lademoen finnes en minnetavle med navn på 120 trondhjemske jøder som ble drept
av nazistene.
Under: Birkenau
(Auschwitz II). Foto: Bjørn Lien.

Under: Kopi av
spørreskjemaet til Klara Gurewitz. Disse skjemaer var nyttige instrumenter i
jakten på jødene. Ill.: Jødisk museum, Trondheim.

Under: Snublesteinen til
Klara Gurewitz. Foto: Jødisk museum, Trondheim.


Over: Strandveien fra
nr. 11 og nordover. Med Halvorsenbakken, Struckhjørnet og Meråkerbanen i
bakgrunnen. Foto: Bjørn Lien.
Naboland
Naboland er et nytt
prosjekt, hvor alle som har minner fra Lademoen kan legge ut historier, bilder
og video. Følgelig kan slike minner leses og sees av alle. I lokalhistorisk
sammenheng kan et slikt verktøy brukt tiktig bli en skatt for bydelen vår.
Mer info om Naboland:
http://naboland.no/index.php

Knut Martin
Stene: Klassebilde Lademoen skole, 1. klasse, 1956
Om noen har navn på
elevene, så send dem gjerne til
bjorn@lademoenhistorielag.com.

Årsmøte og valg i Lademoen Historielag.
Tid: Tirsdag 12. oktober 2021 kl. 19.00
Sted: Lademoen Bydelshus

Byarkivet: Lilleby skoles
musikkorps
Bildet er tatt 17. mai 1972 av Fritz
Digre. Trikkeskinner, flagg på verandaer, slengbukser.

Innherredsveien blir miljøgate:

Over: Gamle rør i Biskop
Grimkjells vei skiftes ut. I forbindelse med at Innherredsveien blir miljøgate
skal mer enn 100 år gamle rør skiftes ut. På bildet holder man på å legge en
rørstruktur under toglinjen på vei til Biskop Sigurds gate - mens togene er i
full drift. Rør fra fra Strandveien er skiftet ut. Foto: Bjørn Lien.
Byarkivet:
Sodemanns gate
Sodemanns gate, Lademoen, 7042, fra
Strandveien til General von Kroghs gate; oppkalt 1899 etter skoleinspektør, cand.
theol. Jacob Hersleb Sodemann (1780-1850). Sodemann var 1811-49 den første
inspektør ved Trondhjems borgerlige Realskole. Han var en sterk tilhenger av
norsk selvstendighet og ble valgt til vervet som stortingsmann 1814. Han nektet
som den eneste av stortingsmennene å sverge troskapsed til det svensk-norske
kongehus.
Gaten ble før 1899
uoffisielt kalt Leistads gate, etter familien Leistad, som bebodde flere hus i
gaten.
Kilde: Bratberg, Terje -
Trondheim byleksikon (Oslo, 2008) s. 489.
Byarkivet:
Indherredsveien 1907 - fersk "brostensbelægning"
Det skulle komme trikk, og
byen var lei av nedslitt "Indherredsvei" - innlegg i Trondhjems Adresseavis, 26.
september 1902:
"Hvor
nødvendig Brolægningen af Indherredsveien var, bærer den Del af Gaden som endda
er ufærdig, et talende Bevis for. Der er visse Grænser for, hvor stor Tafik en
Gade med Grusfyldning kan taale. Benyttelsen af Indherredsveien overgik langt
den Grænse. Man bliver nu fri en stor Del af det Gadesmuds, som fra
Indherredsveien tidligere droges med Kjøreredskaberne indover Byen."
Under: Innherredsveien
med fast dekke og trikkespor, 1907. Gråmølna til høyre, som den gang var "Politistation".
Byarkivet, ukjent fotograf.

Makeskifte
gir golfbane på Svartlamon

Svartlamon boligstiftelse overtar
sannsynligvis uten motytelse alt areal
som tidligere tilhørte «Kolonien», og
som i 1974 ble ekspropriert til fordel
for Aktiebryggeriet eller E. C. Dahls
bryggeri. Grunnen er en mulig feilaktig
dom, som riktignok ble anket, men anken
ble aldri tatt stilling til. Prosessen
med eksproprieringen skal derfor føres
påny, men da til høsten i Stjørdal
herredsrett grunnet habilitet.
Daglig leder i Svartlamon boligstiftelse,
Kathrine Emilie Standal, sier i en
pressemelding at dette er kommet brått
på boligstiftelsen, men at hun er
overlykkelig over sjansen til nå å
realisere golfbanen som man i lang tid
har ønsket seg på Svartlamon. «Vi må
bare innse at gjennomsnittsalderen her
nå øker, og at tiden nå er moden for å
bygge landets første økologiske golfbane.
I planene inngår at «Ramp» skal drifte
klubbhus og restaurant, som vil ligge
der Svartlamon kulturbarnehave i dag
ligger. «Barnehaven har gjort jobben
sin», hevder Standal, «så nå legger vi
ned denne, og erstatter det ledige
arealet med noe som det er mer bruk for.
Vinklubben og luftebanen for hundene
trenger også plass. Et langt liv med vår
musikksmak har dessuten medført endel
tinnitus,, så støyende barn er således
nok mindre egnet enn en goldbane,
fremholder daglig leder Standal.» «Ramp»
skifter samtidig navn til «Café
Bouquet», og de hvite dukene er allerede
bestilt, sier Standal begeistret.
Illustrasjon: Gunnerus - Det meste av
det arealet som Svartlamon
boligstiftelse nå sannsynligvis overtar
er innenfor den røde rammen.
Gunnerus: Reina, ca. 1953-1954
"En liten
jente står et sted i kvartalet Strandveien / Reina (tidligere
Marcus Thranes gate og Gerhard Schønings gate) / Rosenvinges
gate på Lademoen. Bildet er tatt i forbindelse med Sverre
Pedersen boligundersøkelse.
Gatestumpen
Reina gikk mellom Strandveien 47 og 49 opp til General von
Kroghs gate. Den bar navnet Gerhard Schønings gate i årene
1899-37, og Marcus Thranes gate i årene 1937-66. Fra 1966 fikk
gata navn etter Reina idrettsplass."
.
Universitetsbiblioteket: Arbeidergata
"Arbeidergata,
tidligere Suhms gate, på nedre Lademoen fotografert ned mot
Strandveien. Nede i gata står en bil. Bilen er en Ford A 1928-30
Phaeton (åpen 4-dørs 5-seter). Det store, hvite huset til høyre
for bilen er hjørnehus mot Rosenvinges gate, og hadde adresse
Rosenvinges gate 23. Her var A. Schjerves kolonialhandel.
Murhuset i enden av gata, er en del av Dora-anlegget som ligger
langs Nyhavna. Helt til høyre, Aktiebryggeriet i Strandveien.
Helt til høyre, med et stort nettinggjerde rundt, General von
Kroghs gate 18. Bildet er tatt i forbindelse med Sverre Pedersen
boligundersøkelse."

Over:
Ukjent fotograf, tatt høsten 1953.
Roar Lien: Avgangsklasse Lademoen skole, 1955
Klasseforstander var Folkvard Samdal.

Byarkivet: Aktiebryggeriet, 1964
Sceneskifte
i Strandveien. I dette bildet fra januar, 1964, ser vi starten
på slutten av Reina. E.C. Dahls skal i løpet av de neste årene
gjennom en stor ekspansjon, hvilket var dårlig nytt for naboene
i syd. Bildet har ukjent fotograf.

Dombing av Dora - lørdag 24. juli 1943
Dette var
det eneste massive angrep mot Trondheim fra Eighth Air Force
Bomber Command under krigen. Flyene var Boeing B-17, og mot Dora
kom opprinnelig 45. Det amerikanske tap var kun ett skadet fly,
og fire av mannskapene ble skadet. Tapene forøvrig blant
flymannskapene forøvrig var massive, spesielt mot mål som
Schweinfurt, Regensburg og hamburg. Flyet til venstre på bildet
fikk navnet Damifino II. Det ble kom til England og ble
satt opp i 100th Bomb Group på Thorpe Abbotts (Norfolk) 10. juni
i 1943. Allerede 24. september samme år ble Damofino ii skutt
ned over Den engelske kanal under en øvelse.
Svært mange
av bombeangrepene var mot u-båtbaser som Kiel, Lorient, Saint-Nazaire
og Bordeaux. Å ta ut u-båter, baser og verksteder var godt nytt
for norske sjøfolk, for våre største tap under krigen var
nettopp blant disse.

Over:
DAMIFINO 230259 XR-N å vei til Trondheim. Bildet er muligens
tatt over den norske fjellheimen før flyene på bildet under sees
over Aukra, Like etterpå kom flyene inn over Selva og flugte
Trondheimsfjorden inn. De ble skutt på fra Hysnes.
Attribution-NonCommercial 4.0 International (CC BY-NC 4.0)

Over: Flying Fortress
B-17F 42-30161 'Cuddle Cat' 335th BS, 95th BG, 8AF USAAF.
Overflies Trondheim, Norway. NB! Det er Aukra flyet er rett
over.
Attribution-NonCommercial
4.0 International (CC BY-NC 4.0)
Lørdag 24. juli 1943, dagbombing
På dette
tidspunkt i krigen var konvoiene svært utsatt. Tyskernes u-båter
var fortsatt effektive i å hindre forsyninger til britene og
Kola-halvøya. U-båtbasen Dora I var nettopp blitt ferdig, og
denne uken i krigen var det intens bombing mot tyske mål,
blant annet mot Hamburg, Herøya og Trondheim. Mot Trondheim kom
45 B-17 (Flying Fortress), 24 fra 100th Bomb Group og 21 fra
95th Bomb Group. Dette var det første angrepet Eighth Air Force
Bomber Command (fra februar 1944 "Eighth Air Force") gjorde på
norsk jord.
Under:
Fra Nasjonalbiblioteket, Bergens Tidende, 26. juli 1943
,

Over: Dekor på et av
bombeflyene som deltok i angrepet på Dora. Flying Fortress B-17F
'Cuddle Cat' 335th BS, 95th BG, 8AF USAAF.
Attribution-NonCommercial 4.0 International (CC BY-NC 4.0)
Fjæregata endres
Under:
Det kan være utfordrende å kjenne seg igjen på bildet under slik
det fremstår i februar 2021. Den rosa veggen til venstre på
bildet er Skomakergården den skomaker Aalberg holder til i
Fjæregata 3. Husene rett frem tilhører Gregus' gate, mens
Innherredsveien 50 er gården til høyre med den buede inngangen.
I byggegropen vil det vårparten 2022 stå hus på fem etasjer.
Foto: Bjørn Lien.

Under:
Fjæregata fra Innherredsveien; nr. 50 til høyre. Byggetomt midt
på bildet. Spiret til Bydelshuset kan skimtes i enden av
Fjæregata. I nr. 50 har nok noen fra tid til annen gruet seg en
smule, idet minst to tannleger har hatt sitt virke der. Foto:
Bjørn Lien.

Gunnerus: Innherredsveien ca. 1919
Anker Maalø
tok dette innholdsrike bilde av Innherredsveien ca. 1919.Fra høyre har vi Elias
Ebsteins ganske nye forretning i Innherredsveien 37 med "skotøi" og manufaktur
og Bakkestrandens Fiskutsalg. På venstre side den flotte
kiosken som stod i mange år, trafon, pissoiret og nedkjørselen til Strandveien.
Fortsatt i 1919 preges Innherredsveien av trehusbebyggelse, og
det er noen år før Innherredsveien 50 med Laugsands apotek
kommer opp..
---
Elias
Ebstein kom forøvrig til Trondhjem fra Riga, og bodde for det
meste frem mot Den andre verdenskrig med sin familie i Nedre Møllenberg gate 79.
Elias Ebstein ble sammen med sønnen Josef arrestert og sendt til
Auschwitz, hvor faren ble gasset ved ankomst 1. desember 1942,
mens Josef levde noen få uker til. Broren Evert var allerede da
omkommet. Som lettmatros på "MT Nina Borthen" ble han med ned da
tankeren i oktober 1940 ble torpedert. Per Øverland har i
historieglimt 234 kort beskrevet Ebsteins historie.
Lenken fører til oversikt over Per Øverlands 300 historieglimt,
og det er kun å bla seg til historieglimt 234, som er i PDF.

Gunnerus: Fagerlid (Jebeveien)
Lademoen
var for drøyt hundre år siden ikke kun dårlige boliger à la
"villa gjennomtrekk". Som i dag er området rundt Rosendal preget
av flotte villaer fra tiden rundt 1890-1930.
"Rentier
Smith's villa Fagerli (Fagerlid) i Jebeveien 4 på Strinda.
Fagerlid var parsell av Perstua som opprinnelig hørte til
Rønningen. I 1873 ble eiendommen delt i to, Fagerli Østre og
Fagerli vestre. Smith kjøpte eiendommen og brukte den som
landsted. Foran inngangspartiet står tre voksne og to barn,
antagelig familien Smith, og en hund. Familiegruppe."
Huseier
Smith står oppført som "rentier", gjerne i dag kalt "rentenist",
en som livnærer seg av livrente.
Fotograf:
Erik Olsen. Datert: 1880-1910.

Gunnerus: Nyhavna
Dette
flotte bildet er tatt av Fjellanger Widerøe, tidsangivelse er
satt til 1960-0970. Her er fortsatt idyllen syd for bryggeriet.

Dagsavisen 11. november 1935 - Sportsklubben National fra
Rønningssletta fyller 15 år
Nationalkameratene forbindes ofte med Hallset, men starten var
inne på Rønningssletta i 1920. Klubben flyttet i 1968 til den "nye"
bydelen på Byåsen. I dag er hovedtyngden på fotball og håndball,
men friidrett var lenge med i klubben. Rolf Bolling var på
1970-tallet en av Trondheims beste kulestøtere, og Magnus
Henriksen var i en årrekke styremedlem i Trondheim
friidrettskrets, og tok forøvrig idrettsmerket over 50 ganger.
Andre som i moderne tid har vært innom Nationalkameratene er
Steffen Iversen, Jørn Jamtfall,
Michael Jamtfall og Mushagalusa
Bakenga.

Da
4 km jernbaneskinner fra Dunderlandsdalen berget Lademoen kirke
Før jul i
1949 ble det i Lademoen kirke oppdaget en sprekk i buen over
søndre tverrskip. Det ble med én gang bygget forstøtninger under
buen, og det ble improvisert slik at gudstjenester kunne skje i
kirkens vestende. Man oppdaget at kirken sank under tårnet.
Målinger viste at man måtte ca. 48 meter ned for å finne fjell.
Lademoen hvilte på grus og kvikkleire.
Under:
Fra Adresseavisen, 16. oktober 1951

I årene
frem til 1955 pælet man ned 4 kilometer jernbaneskinner som
skulle stabilisere kirkebygget. Anbudet gikk til A/S Anlegg, og
prisen kom seg på en halv million kroner. I tillegg måtte kirken
restaureres innvendig. I Adressevisen kunne man melde at det var
20-30 meter tykt kvikkleirelag under kirken, og at tårnet var en
halv meter ute av lodd.
Jernbaneskinnene kom fra den smalsporede underlandsdalen, og
skinnene veide 35 kg pr. meter. Hver skinne måtte tåle 120 tonn
for å stabilisere kirkebygget.
Under:
Lademoen kirke fotografert fra Våttahaugen i 2011. Foto: Bjørn
Lien.

Bidrag
fra Einar Brendboe og Terje Fossum.
_bbb.jpg)
Skoggruppa
på Lademoen er til for barn på Lademoen, og målet er å øke
interessen for friluftsliv og natur. Idéen dukket opp i 2006 da
Statskog ringte ringte daværende leder i Lademoen velforening,
og ville gi bort en gapahuk slik at barn og unge på Lademoen
kunne få tilgang til mer turliv og natur. Mange telefoner senere
ble Skoggruppa slilt ut fra velforeningen, og takket være en
positiv skogsjef i Trondheim kommune, Ole-Johan Sætre, fikk man
gapahuken på plass ved Herjuvatnet, 45 minutters gange fra Øydal
ved Jonsvatnet. Der har Skoggruppa leirplassen sin, døpt
Bjørnehiet, med gapahuk, kanoer, grillI og flytebrygge. I
forbindelse med montering av Bjørnehiet fikk Skoggruppa mye
hjelp av daværende Arbeid og kompetanse, Willy Mørch og Statskog.
Faste
støttespillere for Skoggruppa på Lademoen er Trondheim kommune,
Lilleby skole og Lademoen menighet.
Allerede høsten 2006 hadde Skoggruppa sin første tur til flotte
Mjovatnet, som tilhører Årlivoll skole på Fannrem. Siden da har
Skoggruppa tatt med hundrevis av barn og unge på flere
moskussafarier, havfiske fra Titran, kanotur ved Femunden og
andre fine steder i nærområdet.
På
http://skoggruppa.com er lenker
til de fleste av turene.
Under:
Leder i Skoggruppa på Lademoen Inger Kjærvik Olsen.
.jpg)
Johan Løkhaug og Per Øverland Gater, gårder og Ynglingen på
Lademoen
Dette er en
egodbit av et hefte som Per Øverland for noen tid siden lot
trykke opp, og gav til Lademoen menighet. Såvidt vites finnes
det kun i PDF.
God
fornøyelse!
Under:
Bakkaune er også omhandlet nevnte hefte.
Fra
Universitetsbiblioteket, NTNU: Veimester Kroghs gate i
forgrunnen, med Ole Vigs vei som går ut i Stadsingeniør Dahls
gate opp i venstre bildekant.

Starten på 302 blokkleiligheter på Voldsminde
Avisen Ny
Tid bragte 30. januar 1930 nyheten om blokkbebyggelse på
Voldsminde. I løpet av årene 1935-1938 skulle "Voldsmindekomplekset"
få 302 leiligheter. Det ble bygget på grunnen til Voldsminde
gård, men også Rappbanen gikk med.

Som
tradisjonen er fikk blokkene også der i starten et tilnavn -
Etiopia. Grunnen var at blokkene ble satt opp omtrent samtidig
med Italias ekspansjonskrig mot landet. Det er ikke kjent hvor
lenge dette navnet satt igjen.
I forhold
til mesteparten av bygningsmassen ellers på Lademoen måtte det
ha vært en luksus å flytte inn på Voldsminde i romslige
leiligheter med bad og veranda, sentralt plassert med god
kommunikasjon. Rikelig med uteområder for lek var det også.
Området er jo fortsatt attraktivt, og det skader nok ikke at
Innherredsveien i 2021 skal gjennomgå en vesentlig oppgradering!
Under:
Voldsminde. Fotograf: Schrøder. Nasjonalbiblioteket. Ingen
tidsangivelse er gitt, men det kan se ut som at arbeidsfolk tar
en pause utenfor Voldsminde Farvehandel, som åpnet 21. mai 1935.

Voldsminde
Farvehandel kom inn i "Voldmindekomplekset" omtrent fra første
dag. Tirsdag 21. mai 1935. Mange har nok råd fra Finn
Kristiansen, som i en årrekke arbeidet der. I henhold til
vedlagte annonse gav farvehandelens betjening til og med "en
grei kundeservice" - intet mindre! Fra Arbeider-Avisen 20. mai
1935.

Byarkivet: Innherredsveien, 1974
Under: I
dette bildet tatt av
Birgit Piene
(1902-1989) ser vi blant annet en Peugeot 404 med maiblomst i
grillen, en BMW 02-serie, en NSU Prinz, en Opel Commodore, en
kvinne med slengbukse i samtale med en mann med hatt, trafoen
ved Strandveien og såvidt skiltet til Rosenborg bensinstasjon.
Midt i bildet
farvehandelen til Hermann Nielsen, adresse Innherredsveien 47 i
krysset med Kirkegata. Høsten 1973 vedtok Bygningsrådet å gi
tillatelse til rivning av Innherredsveien 37-45 for å gi plass
til utvidelsen av Innherredsveien. 7. august 1974 fulgte
Innherredsveien 47 etter, da rivningtillatelsen ble gitt også
for denne gården etter at eiendommen var blitt ekspropriert.
Farvehandelen flyttet i denne perioden til Burangården, og var
der da Hermann Nielsen Farvehandel i 1976 kunne feire
50-årsjubileum.

NB! Stoff fra tidligere år er flyttet for
å gjøre startsiden lettere å laste ned. Oversikt over slikt
finnes
her.
Gunnerus: Buran - Østbyens største lekeplass?
Ved siden
av å ha huset et utall mennesker huskes Buran av mange for å
vært en stor lekeplass. Buranbanen har jo vært arena for
ishockey, losing, fotball, men det steinbruddet og skogsområdet
rundt har sett mang en unge. I tillegg var "Staten" og andre
bakker velegnet for rattkjelker og sparker. Nå, i 2021, skal
Buranbanen bygges om, og moderniseres, og det kan bli spennende
å se resultatet.
Vedlagte
foto er tatt ca. 1965-1970.

"Byggebeltet"
på Bakkaune får gatenavn
Den som tar
seg en tur i strøket syd for Rosendal teater vil legge merke til
at mange av de snart 100 år gamle husene har navn tydelig merket
over inngangspartiet. Husnavnet var adressen. Våren 1932 skulle
gatene husene lå i få navn, men heldigvis er husnavnene beholdt.
Strinda formannskap vedtok 6. mai 1932 36 nye gatenavn, men
selvsagt ikke én gate/vei med kvinnenavn. Det skulle ta noen før
dette skjedde både i Strinda og Trondheim. Så de som fikk gate-/veinavn
etter seg var godseier og politiker Hans Finne, kapellan Thomas
Hirsch, lagmann Dreyer og andre prominente menn.
Under:
Utklipp fra Nidaros.

Byarkivet: Arbeidergata

Idylliske og farverike Østersunds gate. Men hvor gammel er den?
Under:
Østersunds gate fra Fjæregata og østover. Foto: Bjørn Lien, 10.
januar 2021

Gaten fikk
navnet sitt så tidlig som 17. juni 1886, under et "Repræsentantsmøde
". Flere andre andre gater, bruer og steder på Øya og Lademoen
fikk navn den dagen. En innvending mot at Østersunds gate ble på
Lademoen var at når man først skulle vise oppmerksomhet mot et
av våre nabolands byer burde det være til fordel for noe større
enn en gatestump på Lademoen, men slik gikk det. Gaten gikk jo
ned til "Merakerbanens Station", og da var det kanskje rimelig
med "Østersunds gade"?
En av de
første ganger Østersunds gate ble nevnt i noen avis var i en
annonse for "Skrædder Møllerop, Østersunds gade, Rosenborg" i
Trondhjems Adresseavis. Rosenborgnavnet er seiglivet her på
Lademoen. Rosenborgkaia og Rosenborg bensinstasjon lå jo i
grenseland. Trondhjems Adressebog nevner gaten første gang i
1896. Utfra aviser og adressebøker kan det se ut til at
Østersunds gate vokste fra vest. Lademoen Bydelshus kom opp i
1887, mens barnehaven i 1893 (Trondhjems Asylselskab).
Murgården
Østersunds gade 22 er nevnt i en annonse fra 1913:
"Leiligheter paa 2 og 3 Vær,.
Kjøkken, Kogegas, Vand,W.C., færdig til Indflytning15 Februar, i
Østersunds Gade- - Henv. Murm. Jensen, Telefon 2032"
Det finnes utleieannonser
for tregården nr. 18 så tidlig som 1902, hvilket kan indikere at
trehusbebyggelsen i Østersunds gate kom først og møtte
mutgårdene i Ulstadløkkveien fra ca. 1911 og fremover. Etter
storbrannen på Møllenberg 1899, hvor 18 hus gikk med kom jo også
restriksjoner i forhold til trehusbebyggelse i sentrale strøk.
Tore Solum: Brannen i Østersunds gate 2
Fredag 6. desember 1968: Vi sto uten for bedehuset i gata og så
på brannen ned på Nyhavna. Et gnistregn jeg aldri har sett maken
til hverken før eller senere. Så ser jeg plutselig det kommer
røyk fra undersiden av takrenna på nr 2. Jeg sier at noen må
varsle brannmannskapet nede på Nyhavna at det brenner her også.
(Det var ingen flammer å se da). Etter en stund kommer en
stigebil og stopper utenfor bedehuset og begynner å legge ut
slanger. Men før de setter på vann trekker de slangene inn igjen
og kjører bort. Da tok det en stund til før sivilforsvaret kom
med en liten lastebil. De hadde med seg noen slanger som de fikk
koblet til uttak i kummen. Da hadde det gått så lang tid at det
det hadde tatt godt fyr i gården. Selv loftsetasjen i nr 4 ble
vel også skadet, mener jeg å huske. Vi i nr. 6 måtte også ut for
noen timer før vi kunne flytte inn igjen. Fikk vel senere høre
at grunnen til at stigebilen kjørte av gårde var at de hadde
fått melding om brann i Blindes Hus ved Buranbanen. Men det
viste seg å være falsk melding. Kunne Østersunds gate 2 ha vært
reddet? Ikke godt å si, men jeg har aldri sluttet å tenke på
denne episoden. Den kommer hver gang jeg ser bilder fra området
der på Lademoen.
Under: Utklipp fra Adresseavisen
lørdag 7. desember 1968. Fra Nasjonalbiblioteket.

Gunnerus: Nyhavna/Strandveien
1965
I dette bildet fra
Gunnerus-samlingen ser vi et sjeldent glimt av Østersunds gate 2
(innringet), som brant før jul i 1968. Rett nedenfor står også
den gamle trafoen. Ellers er farvebruken mye godt den samme som
i dag. Området på Nyhavna må ha vært magnet for nysgjerige barn.
Det er langt flere jernbanespor enn i dag. I Strandveien 23 er
det fortsatt farvehandel.

Gunnerus: Lademoen
vestover mot Nyhavna
Under: 2021 innledes med et
bilde er tatt fra Gunnerus-samlingens luftfotosamling. Årstall
er romslig satt til "1960-1970", men det burde finnes spor på
bildet som kan gi bedre tidsangivelse? Send gjerne tips til
bjorn@lademoenhistorielag.com.

|