Hjemmeside Lademoen Historielag

Klingenbergløkken. Villahage, kjøkkenhage med personer, muligens eiendommen Engum, a. 1912. Mannen med fotoapparat er kontorsjef Emanuel E. Petersen som drev agenturforretning i Kjøpmannsgata. Damen som sitter og hekler, er hans kone Agnes Petersen, som hadde den første danseskole i Trondheim. Barna er Gunver, gift Hammer (bosatt i Göteborg), Ethel bosatt i Kjøbenhavn, Helmuth, død i Oslo ca. 1975-76. Mannen med skalk til høyre er Emanuel E. Pedersens far fra Kjøbenhavn. I dag er eiendommen Gamle Kongevei 68, hjørnet Gamle Kongevei/Bakkauneveien. Huset i bakgrunnen er Villa Asklund.

Over: Auschwitz-Birkenau. Rampen til venstre på bildet, også kalt "den ungarske rampen", ble først tatt i bruk i mai 1944, da tyskerne skulle gjøre plass for og ta livet av drøyt 430.000 ungarske jøder. Tidligere ankomster til Birkenau (Auschwitz II) kom via en rampe på baksiden av porten vi ser i enden av sporet. Fra mai 1944 kunne man kjøre togene direkte inn i Birkenau kun noen hundre meter fra gasskamrene. Foto: Bjørn Lien.

Lørdag 25. februar er det minnemarkering på den jødiske gravlund på Lademoen i anledning at det nå er 80 år siden transportskipet "Gotenland" forlot Norge med den andre store transporten av norske jøder. Via Stettin og Berlin endte transporten 3. mars 1943 opp i Auschwitz. Fra Auschwitz Chronicle (Danuta Czech), 3. mars 1943:

Flere av de trondhjemske jøder var med "Gotenland", blant andre Cissi Klein og Julius Paltiel, sistnevnte hadde fangenummer 105362, og overlevde krigen.

Charles Efraim Rosenberg - https://www.snublestein.no/Charles-Efraim-Rosenberg/p=488/

Det blir taler fra ordfører Rita Ottervik, journalist og forfatter Geir Svardal, styremedlem i Det jødiske samfunn i Trondheim Joachim Isaksen, og styremedlem i Jødisk museum Trondheim Daniel Johansen. Det blir også musikk ved klarinettist Kirsti Nørstebø, og høytlesning fra På tross av alt (Vera Komissar) ved skuespiller Kari Melhuus Jenssen. Markeringen avsluttes med kaddish (minnebønn) ved Ralph Buchmann, forstander i Det jødiske samfunn i Trondheim.

Dette er et av de flere hundre luftfotos som Vilhelm Skappel tok over Trondheim tidlig på '50-tallet. I forkant ser vi Strandveien, bryggeriet til venstre, jernbanespor. Husene inntil bryggeriet forsvant etter eksproprieringen tidlig på '70-tallet. Så mye er forandret at det kan være vanskelig å orientere seg. Blant annet er butikkene langs Strandveiens østside borte.

"Pissoir i smijern med utsmykking og rund trafokjosk på hjørnet av Strandveien og Innherredsveien. Steinheller foran inngangen til pissoiret. Værpil på toppen av trafokiosken." Foto: Dag Nilsen. Mye kan tale for at bildet er fra 1972 eller senere, idet merket på trafoen med "Stem NEI!" nok dukket opp i forbindelse med EF-avstemningen høsten 1972.

Gamle lok Di3, som i 2001 ble pensjonert, i hvert fall hva gjelder ordinær drift er for tiden på tur Hamar - Bodø - Hamar i regi av Norsk Jernbanemuseum. To Di3 kjører i tospann, så det blir heldigvis endel lyd. Tirsdag 24. januar passerte lokene Lademoen stasjon på vei nordover, mens retur vil skje 27. januar ca. 17.20 på vei sydover, før turen dagen etter ca. kl. 10.50 går tilbake til Hamar. Det er det flotte stålvognsettet som benyttes. Di3 har en Detroit totakts V-16 , og har udiskutabelt det røffeste soundtrack av dieselene som har hatt sitt virke på Lademoen. På denne turen deltar 3.642 og 3.616.

Vi legger ut to videoer fra passering Lademoen stasjon på vei nordover 24. januar (ha på lyd!):

Video 1: https://www.youtube.com/watch?v=v3eshzHKQI4&list=TLPQMjQwMTIwMjPLJXr5ARL1tA

Dette bildet er av Banan-Matthiessens lokale på Nyhavna, nærmere bestemt i Losgata 3. I noen av vinduene ser vi Chiquita-merket, som fra 1967 erstattet "Fyffes" som bananmerket hos Banan-Matthiessen. Til venstre kan en av kullhaugene til Dyre Halse skimtes. Utenfor ser vi noe som kan se ut som en Wartburg 312 , samt to Opel Kadett A.

Andreas Eliassen Grini: Klassebilde Lilleby skole - årgang 1925

Klassebilde tatt på Lilleby skole, antakelig på midten av 1930-tallet. Usikker på akkurat når, men Knut Eliassen (første rad, helt til høyre) , som så vidt jeg vet er eneste gjenlevende fra bildet, er i alle fall årgang 1925, og jeg vil anslå elevene til å være rundt 10 år.

Han bodde ulike steder før og under krigen, men hovedsakelig i Ladeveien 10. Vokste opp hos besteforeldrene der, hvor bestefaren først hadde en kolonial i General Kroghs gate før han ble nattportier på Grand Hotel. Bestemoren var "butikkjomfru" og hjemmeværende. Ellers arbeidet og bodde farfar, altså Knut, i Trondheim hele livet og jobbet på Ørens mekaniske og på Marintek. Flyttet opp til Persaunet på 1950-tallet, hvor han ennå bor.

Byarkivet:

Sverre Pedersens boligundersøkelser - besøk på Reina

Det er ikke kun idyll å lese fra besøkene i boliger i Marcus Tranes gate, Rosenvinges gate, Arbeidergata og General von Kroghs gate. Men interessant og forverikt er det.

Avgangsklasse Lilleby 1962

Denne fine gjengen møttes 24. september på Lilleby skole drøyt femti år etter at de gikk ut i 1962.

Øverst fra venstre: Henry Sigmund Bjørvik, Ragnar Haagensen, Kjell Østby, Harald Wold, Finn Berg, Sven Moe.

Rekke 3: Reidun Engum, Øivin Bjerkås, Brit Danielsen, Toril Antonsen, Randi Lund

Solveig Svedjan, Ragnhild Strømsem, Anne-Lise Meidel Johansen, Ruth Berg

Eli Ramstad og lærer Inger Marie Wanvik.

Jentene er navngitt med pikenavn.

Holocaust-dagen 27. januar

Som kjent ble Auschwitz 27. januar 1945 frigjort. I løpet av dødsleirens funksjon ble anslagsvis 1,1 million jøder fra hele Europa drept der.Heller ikke Lademoen ble uberørt i så henseende. Eksempelvis ligger utenfor Innherredsveien 53 snublesteinene til Klara Gurewitz, hennes ektemann Josef og hans bror Michael. I likhet med en rekke jødiske trodhjemmere ble de arrestert og fraktet fra Oslo med "Gotenland", "Monte Rosa" og "Donau" og videre med tog til Auschwitz. Klara Gurewitz fra Innherredsveien 53 ble gasset ved ankomst 3. mars 1943, med blant andre Cissi Klein, hennes 17-årige bror Abraham og far Wulf. Julius Paltiel var forøvrig med samme tranport, men han overlevde og kunne vitne om redslene.

Våren 1942 måtte alle jøder i Norge fylle ut et spørreskjema, hvoretter de ble registert. Innen et år var de fleste drept i Auschwitz. Nettsiden https://www.snublestein.no/ inneholder mye nyttig informasjon.

På den jødiske kirkegård på Lademoen finnes en minnetavle med navn på 120 trondhjemske jøder som ble drept av nazistene.

Under: Birkenau (Auschwitz II). Foto: Bjørn Lien.

Under: Kopi av spørreskjemaet til Klara Gurewitz. Disse skjemaer var nyttige instrumenter i jakten på jødene. Ill.: Jødisk museum, Trondheim.

Under: Snublesteinen til Klara Gurewitz. Foto: Jødisk museum, Trondheim.

Over: Strandveien fra nr. 11 og nordover. Med Halvorsenbakken, Struckhjørnet og Meråkerbanen i bakgrunnen. Foto: Bjørn Lien.

Naboland

Naboland er et nytt prosjekt, hvor alle som har minner fra Lademoen kan legge ut historier, bilder og video. Følgelig kan slike minner leses og sees av alle. I lokalhistorisk sammenheng kan et slikt verktøy brukt tiktig bli en skatt for bydelen vår.

Mer info om Naboland: http://naboland.no/index.php

Knut Martin Stene: Klassebilde Lademoen skole, 1. klasse, 1956

Om noen har navn på elevene, så send dem gjerne til .

Årsmøte og valg i Lademoen Historielag.

Tid: Tirsdag 12. oktober 2021 kl. 19.00

Sted: Lademoen Bydelshus

Ulstadløkken ved Mellomveien ca. 1920-årene. Lademoen skole kan skimtes til venstre i bildet. "Boligan" eller "Sing-Sing". Populært navn på de første kommunale arbeiderboligene som ble reist 1913 - 1915 på Ulstadløkken. Ligger mellom Ulstadløkkveien og jernbanelinjen. Foto og tekst: Byarkivet.

Byarkivet: Lilleby skoles musikkorps

Bildet er tatt 17. mai 1972 av Fritz Digre. Trikkeskinner, flagg på verandaer, slengbukser.

Innherredsveien blir miljøgate:

Over: Gamle rør i Biskop Grimkjells vei skiftes ut. I forbindelse med at Innherredsveien blir miljøgate skal mer enn 100 år gamle rør skiftes ut. På bildet holder man på å legge en rørstruktur under toglinjen på vei til Biskop Sigurds gate - mens togene er i full drift. Rør fra fra Strandveien er skiftet ut. Foto: Bjørn Lien.

Byarkivet: Sodemanns gate

Sodemanns gate, Lademoen, 7042, fra Strandveien til General von Kroghs gate; oppkalt 1899 etter skoleinspektør, cand. theol. Jacob Hersleb Sodemann (1780-1850). Sodemann var 1811-49 den første inspektør ved Trondhjems borgerlige Realskole. Han var en sterk tilhenger av norsk selvstendighet og ble valgt til vervet som stortingsmann 1814. Han nektet som den eneste av stortingsmennene å sverge troskapsed til det svensk-norske kongehus.

Gaten ble før 1899 uoffisielt kalt Leistads gate, etter familien Leistad, som bebodde flere hus i gaten.

Kilde: Bratberg, Terje - Trondheim byleksikon (Oslo, 2008) s. 489.

Byarkivet: Indherredsveien 1907 - fersk "brostensbelægning"

Det skulle komme trikk, og byen var lei av nedslitt "Indherredsvei" - innlegg i Trondhjems Adresseavis, 26. september 1902:

"Hvor nødvendig Brolægningen af Indherredsveien var, bærer den Del af Gaden som endda er ufærdig, et talende Bevis for. Der er visse Grænser for, hvor stor Tafik en Gade med Grusfyldning kan taale. Benyttelsen af Indherredsveien overgik langt den Grænse. Man bliver nu fri en stor Del af det Gadesmuds, som fra Indherredsveien tidligere droges med Kjøreredskaberne indover Byen."

Under: Innherredsveien med fast dekke og trikkespor, 1907. Gråmølna til høyre, som den gang var "Politistation". Byarkivet, ukjent fotograf.

Makeskifte gir golfbane på Svartlamon

"En liten jente står et sted i kvartalet Strandveien / Reina (tidligere Marcus Thranes gate og Gerhard Schønings gate) / Rosenvinges gate på Lademoen. Bildet er tatt i forbindelse med Sverre Pedersen boligundersøkelse.

Gatestumpen Reina gikk mellom Strandveien 47 og 49 opp til General von Kroghs gate. Den bar navnet Gerhard Schønings gate i årene 1899-37, og Marcus Thranes gate i årene 1937-66. Fra 1966 fikk gata navn etter Reina idrettsplass."

"Arbeidergata, tidligere Suhms gate, på nedre Lademoen fotografert ned mot Strandveien. Nede i gata står en bil. Bilen er en Ford A 1928-30 Phaeton (åpen 4-dørs 5-seter). Det store, hvite huset til høyre for bilen er hjørnehus mot Rosenvinges gate, og hadde adresse Rosenvinges gate 23. Her var A. Schjerves kolonialhandel. Murhuset i enden av gata, er en del av Dora-anlegget som ligger langs Nyhavna. Helt til høyre, Aktiebryggeriet i Strandveien. Helt til høyre, med et stort nettinggjerde rundt, General von Kroghs gate 18. Bildet er tatt i forbindelse med Sverre Pedersen boligundersøkelse."

Sceneskifte i Strandveien. I dette bildet fra januar, 1964, ser vi starten på slutten av Reina. E.C. Dahls skal i løpet av de neste årene gjennom en stor ekspansjon, hvilket var dårlig nytt for naboene i syd. Bildet har ukjent fotograf.

Dette var det eneste massive angrep mot Trondheim fra Eighth Air Force Bomber Command under krigen. Flyene var Boeing B-17, og mot Dora kom opprinnelig 45. Det amerikanske tap var kun ett skadet fly, og fire av mannskapene ble skadet. Tapene forøvrig blant flymannskapene forøvrig var massive, spesielt mot mål som Schweinfurt, Regensburg og hamburg. Flyet til venstre på bildet fikk navnet Damifino II. Det ble kom til England og ble satt opp i 100th Bomb Group på Thorpe Abbotts (Norfolk) 10. juni i 1943. Allerede 24. september samme år ble Damofino ii skutt ned over Den engelske kanal under en øvelse.

Svært mange av bombeangrepene var mot u-båtbaser som Kiel, Lorient, Saint-Nazaire og Bordeaux. Å ta ut u-båter, baser og verksteder var godt nytt for norske sjøfolk, for våre største tap under krigen var nettopp blant disse.

Over: DAMIFINO 230259 XR-N å vei til Trondheim. Bildet er muligens tatt over den norske fjellheimen før flyene på bildet under sees over Aukra, Like etterpå kom flyene inn over Selva og flugte Trondheimsfjorden inn. De ble skutt på fra Hysnes. Attribution-NonCommercial 4.0 International (CC BY-NC 4.0)

Over: Flying Fortress B-17F 42-30161 'Cuddle Cat' 335th BS, 95th BG, 8AF USAAF. Overflies Trondheim, Norway. NB! Det er Aukra flyet er rett over.

På dette tidspunkt i krigen var konvoiene svært utsatt. Tyskernes u-båter var fortsatt effektive i å hindre forsyninger til britene og Kola-halvøya. U-båtbasen Dora I var nettopp blitt ferdig, og denne uken i krigen var det intens bombing mot tyske mål, blant annet mot Hamburg, Herøya og Trondheim. Mot Trondheim kom 45 B-17 (Flying Fortress), 24 fra 100th Bomb Group og 21 fra 95th Bomb Group. Dette var det første angrepet Eighth Air Force Bomber Command (fra februar 1944 "Eighth Air Force") gjorde på norsk jord.

Over: Dekor på et av bombeflyene som deltok i angrepet på Dora. Flying Fortress B-17F 'Cuddle Cat' 335th BS, 95th BG, 8AF USAAF.

Under: Det kan være utfordrende å kjenne seg igjen på bildet under slik det fremstår i februar 2021. Den rosa veggen til venstre på bildet er Skomakergården den skomaker Aalberg holder til i Fjæregata 3. Husene rett frem tilhører Gregus' gate, mens Innherredsveien 50 er gården til høyre med den buede inngangen. I byggegropen vil det vårparten 2022 stå hus på fem etasjer. Foto: Bjørn Lien.

Under: Fjæregata fra Innherredsveien; nr. 50 til høyre. Byggetomt midt på bildet. Spiret til Bydelshuset kan skimtes i enden av Fjæregata. I nr. 50 har nok noen fra tid til annen gruet seg en smule, idet minst to tannleger har hatt sitt virke der. Foto: Bjørn Lien.

Anker Maalø tok dette innholdsrike bilde av Innherredsveien ca. 1919.Fra høyre har vi Elias Ebsteins ganske nye forretning i Innherredsveien 37 med "skotøi" og manufaktur og Bakkestrandens Fiskutsalg. På venstre side den flotte kiosken som stod i mange år, trafon, pissoiret og nedkjørselen til Strandveien. Fortsatt i 1919 preges Innherredsveien av trehusbebyggelse, og det er noen år før Innherredsveien 50 med Laugsands apotek kommer opp..

Elias Ebstein kom forøvrig til Trondhjem fra Riga, og bodde for det meste frem mot Den andre verdenskrig med sin familie i Nedre Møllenberg gate 79. Elias Ebstein ble sammen med sønnen Josef arrestert og sendt til Auschwitz, hvor faren ble gasset ved ankomst 1. desember 1942, mens Josef levde noen få uker til. Broren Evert var allerede da omkommet. Som lettmatros på "MT Nina Borthen" ble han med ned da tankeren i oktober 1940 ble torpedert. Per Øverland har i historieglimt 234 kort beskrevet Ebsteins historie. Lenken fører til oversikt over Per Øverlands 300 historieglimt, og det er kun å bla seg til historieglimt 234, som er i PDF.

Lademoen var for drøyt hundre år siden ikke kun dårlige boliger à la "villa gjennomtrekk". Som i dag er området rundt Rosendal preget av flotte villaer fra tiden rundt 1890-1930.

"Rentier Smith's villa Fagerli (Fagerlid) i Jebeveien 4 på Strinda. Fagerlid var parsell av Perstua som opprinnelig hørte til Rønningen. I 1873 ble eiendommen delt i to, Fagerli Østre og Fagerli vestre. Smith kjøpte eiendommen og brukte den som landsted. Foran inngangspartiet står tre voksne og to barn, antagelig familien Smith, og en hund. Familiegruppe."

Huseier Smith står oppført som "rentier", gjerne i dag kalt "rentenist", en som livnærer seg av livrente.

Dette flotte bildet er tatt av Fjellanger Widerøe, tidsangivelse er satt til 1960-0970. Her er fortsatt idyllen syd for bryggeriet.

Dagsavisen 11. november 1935 - Sportsklubben National fra Rønningssletta fyller 15 år

Nationalkameratene forbindes ofte med Hallset, men starten var inne på Rønningssletta i 1920. Klubben flyttet i 1968 til den "nye" bydelen på Byåsen. I dag er hovedtyngden på fotball og håndball, men friidrett var lenge med i klubben. Rolf Bolling var på 1970-tallet en av Trondheims beste kulestøtere, og Magnus Henriksen var i en årrekke styremedlem i Trondheim friidrettskrets, og tok forøvrig idrettsmerket over 50 ganger. Andre som i moderne tid har vært innom Nationalkameratene er Steffen Iversen, Jørn Jamtfall, Michael Jamtfall og Mushagalusa Bakenga.

Før jul i 1949 ble det i Lademoen kirke oppdaget en sprekk i buen over søndre tverrskip. Det ble med én gang bygget forstøtninger under buen, og det ble improvisert slik at gudstjenester kunne skje i kirkens vestende. Man oppdaget at kirken sank under tårnet. Målinger viste at man måtte ca. 48 meter ned for å finne fjell. Lademoen hvilte på grus og kvikkleire.

I årene frem til 1955 pælet man ned 4 kilometer jernbaneskinner som skulle stabilisere kirkebygget. Anbudet gikk til A/S Anlegg, og prisen kom seg på en halv million kroner. I tillegg måtte kirken restaureres innvendig. I Adressevisen kunne man melde at det var 20-30 meter tykt kvikkleirelag under kirken, og at tårnet var en halv meter ute av lodd.

Jernbaneskinnene kom fra den smalsporede underlandsdalen, og skinnene veide 35 kg pr. meter. Hver skinne måtte tåle 120 tonn for å stabilisere kirkebygget.

Under: Lademoen kirke fotografert fra Våttahaugen i 2011. Foto: Bjørn Lien.

Skoggruppa på Lademoen er til for barn på Lademoen, og målet er å øke interessen for friluftsliv og natur. Idéen dukket opp i 2006 da Statskog ringte ringte daværende leder i Lademoen velforening, og ville gi bort en gapahuk slik at barn og unge på Lademoen kunne få tilgang til mer turliv og natur. Mange telefoner senere ble Skoggruppa slilt ut fra velforeningen, og takket være en positiv skogsjef i Trondheim kommune, Ole-Johan Sætre, fikk man gapahuken på plass ved Herjuvatnet, 45 minutters gange fra Øydal ved Jonsvatnet. Der har Skoggruppa leirplassen sin, døpt Bjørnehiet, med gapahuk, kanoer, grillI og flytebrygge. I forbindelse med montering av Bjørnehiet fikk Skoggruppa mye hjelp av daværende Arbeid og kompetanse, Willy Mørch og Statskog.

Faste støttespillere for Skoggruppa på Lademoen er Trondheim kommune, Lilleby skole og Lademoen menighet.

Allerede høsten 2006 hadde Skoggruppa sin første tur til flotte Mjovatnet, som tilhører Årlivoll skole på Fannrem. Siden da har Skoggruppa tatt med hundrevis av barn og unge på flere moskussafarier, havfiske fra Titran, kanotur ved Femunden og andre fine steder i nærområdet.

Dette er en egodbit av et hefte som Per Øverland for noen tid siden lot trykke opp, og gav til Lademoen menighet. Såvidt vites finnes det kun i PDF.

Fra Universitetsbiblioteket, NTNU: Veimester Kroghs gate i forgrunnen, med Ole Vigs vei som går ut i Stadsingeniør Dahls gate opp i venstre bildekant.

Avisen Ny Tid bragte 30. januar 1930 nyheten om blokkbebyggelse på Voldsminde. I løpet av årene 1935-1938 skulle "Voldsmindekomplekset" få 302 leiligheter. Det ble bygget på grunnen til Voldsminde gård, men også Rappbanen gikk med.

Som tradisjonen er fikk blokkene også der i starten et tilnavn - Etiopia. Grunnen var at blokkene ble satt opp omtrent samtidig med Italias ekspansjonskrig mot landet. Det er ikke kjent hvor lenge dette navnet satt igjen.

I forhold til mesteparten av bygningsmassen ellers på Lademoen måtte det ha vært en luksus å flytte inn på Voldsminde i romslige leiligheter med bad og veranda, sentralt plassert med god kommunikasjon. Rikelig med uteområder for lek var det også. Området er jo fortsatt attraktivt, og det skader nok ikke at Innherredsveien i 2021 skal gjennomgå en vesentlig oppgradering!

Under: Voldsminde. Fotograf: Schrøder. Nasjonalbiblioteket. Ingen tidsangivelse er gitt, men det kan se ut som at arbeidsfolk tar en pause utenfor Voldsminde Farvehandel, som åpnet 21. mai 1935.

Voldsminde Farvehandel kom inn i "Voldmindekomplekset" omtrent fra første dag. Tirsdag 21. mai 1935. Mange har nok råd fra Finn Kristiansen, som i en årrekke arbeidet der. I henhold til vedlagte annonse gav farvehandelens betjening til og med "en grei kundeservice" - intet mindre! Fra Arbeider-Avisen 20. mai 1935.

Under: I dette bildet tatt av Birgit Piene (1902-1989) ser vi blant annet en Peugeot 404 med maiblomst i grillen, en BMW 02-serie, en NSU Prinz, en Opel Commodore, en kvinne med slengbukse i samtale med en mann med hatt, trafoen ved Strandveien og såvidt skiltet til Rosenborg bensinstasjon.

Midt i bildet farvehandelen til Hermann Nielsen, adresse Innherredsveien 47 i krysset med Kirkegata. Høsten 1973 vedtok Bygningsrådet å gi tillatelse til rivning av Innherredsveien 37-45 for å gi plass til utvidelsen av Innherredsveien. 7. august 1974 fulgte Innherredsveien 47 etter, da rivningtillatelsen ble gitt også for denne gården etter at eiendommen var blitt ekspropriert. Farvehandelen flyttet i denne perioden til Burangården, og var der da Hermann Nielsen Farvehandel i 1976 kunne feire 50-årsjubileum.

NB! Stoff fra tidligere år er flyttet for å gjøre startsiden lettere å laste ned. Oversikt over slikt finnes her.

Ved siden av å ha huset et utall mennesker huskes Buran av mange for å vært en stor lekeplass. Buranbanen har jo vært arena for ishockey, losing, fotball, men det steinbruddet og skogsområdet rundt har sett mang en unge. I tillegg var "Staten" og andre bakker velegnet for rattkjelker og sparker. Nå, i 2021, skal Buranbanen bygges om, og moderniseres, og det kan bli spennende å se resultatet.

Den som tar seg en tur i strøket syd for Rosendal teater vil legge merke til at mange av de snart 100 år gamle husene har navn tydelig merket over inngangspartiet. Husnavnet var adressen. Våren 1932 skulle gatene husene lå i få navn, men heldigvis er husnavnene beholdt. Strinda formannskap vedtok 6. mai 1932 36 nye gatenavn, men selvsagt ikke én gate/vei med kvinnenavn. Det skulle ta noen før dette skjedde både i Strinda og Trondheim. Så de som fikk gate-/veinavn etter seg var godseier og politiker Hans Finne, kapellan Thomas Hirsch, lagmann Dreyer og andre prominente menn.

Byarkivet: "Arbeidergata var ei gate på Lademoen som gikk fra Strandveien til General von Kroghs gate; der hvor E. C. Dahls bryggeri holder til i dag. Gaten het opprinnelig Suhms gate i tiden 1899-1937 og var oppkalt etter historikeren Peter Frederik Suhm (1728-1798)."

Under: Østersunds gate fra Fjæregata og østover. Foto: Bjørn Lien, 10. januar 2021

Gaten fikk navnet sitt så tidlig som 17. juni 1886, under et "Repræsentantsmøde ". Flere andre andre gater, bruer og steder på Øya og Lademoen fikk navn den dagen. En innvending mot at Østersunds gate ble på Lademoen var at når man først skulle vise oppmerksomhet mot et av våre nabolands byer burde det være til fordel for noe større enn en gatestump på Lademoen, men slik gikk det. Gaten gikk jo ned til "Merakerbanens Station", og da var det kanskje rimelig med "Østersunds gade"?

En av de første ganger Østersunds gate ble nevnt i noen avis var i en annonse for "Skrædder Møllerop, Østersunds gade, Rosenborg" i Trondhjems Adresseavis. Rosenborgnavnet er seiglivet her på Lademoen. Rosenborgkaia og Rosenborg bensinstasjon lå jo i grenseland. Trondhjems Adressebog nevner gaten første gang i 1896. Utfra aviser og adressebøker kan det se ut til at Østersunds gate vokste fra vest. Lademoen Bydelshus kom opp i 1887, mens barnehaven i 1893 (Trondhjems Asylselskab).

"Leiligheter paa 2 og 3 Vær,. Kjøkken, Kogegas, Vand,W.C., færdig til Indflytning15 Februar, i Østersunds Gade- - Henv. Murm. Jensen, Telefon 2032"

Det finnes utleieannonser for tregården nr. 18 så tidlig som 1902, hvilket kan indikere at trehusbebyggelsen i Østersunds gate kom først og møtte mutgårdene i Ulstadløkkveien fra ca. 1911 og fremover. Etter storbrannen på Møllenberg 1899, hvor 18 hus gikk med kom jo også restriksjoner i forhold til trehusbebyggelse i sentrale strøk.

Fredag 6. desember 1968: Vi sto uten for bedehuset i gata og så på brannen ned på Nyhavna. Et gnistregn jeg aldri har sett maken til hverken før eller senere. Så ser jeg plutselig det kommer røyk fra undersiden av takrenna på nr 2. Jeg sier at noen må varsle brannmannskapet nede på Nyhavna at det brenner her også. (Det var ingen flammer å se da). Etter en stund kommer en stigebil og stopper utenfor bedehuset og begynner å legge ut slanger. Men før de setter på vann trekker de slangene inn igjen og kjører bort. Da tok det en stund til før sivilforsvaret kom med en liten lastebil. De hadde med seg noen slanger som de fikk koblet til uttak i kummen. Da hadde det gått så lang tid at det det hadde tatt godt fyr i gården. Selv loftsetasjen i nr 4 ble vel også skadet, mener jeg å huske. Vi i nr. 6 måtte også ut for noen timer før vi kunne flytte inn igjen. Fikk vel senere høre at grunnen til at stigebilen kjørte av gårde var at de hadde fått melding om brann i Blindes Hus ved Buranbanen. Men det viste seg å være falsk melding. Kunne Østersunds gate 2 ha vært reddet? Ikke godt å si, men jeg har aldri sluttet å tenke på denne episoden. Den kommer hver gang jeg ser bilder fra området der på Lademoen.

Under: Utklipp fra Adresseavisen lørdag 7. desember 1968. Fra Nasjonalbiblioteket.

I dette bildet fra Gunnerus-samlingen ser vi et sjeldent glimt av Østersunds gate 2 (innringet), som brant før jul i 1968. Rett nedenfor står også den gamle trafoen. Ellers er farvebruken mye godt den samme som i dag. Området på Nyhavna må ha vært magnet for nysgjerige barn. Det er langt flere jernbanespor enn i dag. I Strandveien 23 er det fortsatt farvehandel.

Under: 2021 innledes med et bilde er tatt fra Gunnerus-samlingens luftfotosamling. Årstall er romslig satt til "1960-1970", men det burde finnes spor på bildet som kan gi bedre tidsangivelse? Send gjerne tips til .

Byarkivet: "Arbeidergata var ei gate på Lademoen som gikk fra Strandveien til General von Kroghs gate; der hvor E. C. Dahls bryggeri holder til i dag. Gaten het opprinnelig Suhms gate i tiden 1899-1937 og var oppkalt etter historikeren Peter Frederik Suhm (1728-1798)."

Kontaktinfo: