Lørdag 24. juli 1943, dagbombing

På dette tidspunkt i krigen var konvoiene svært utsatt. Tyskernes u-båter var fortsatt effektive i å hindre forsyninger til britene og Kola-halvøya. U-båtbasen Dora I var nettopp blitt ferdig, og denne uken i krigen  var det intens bombing mot tyske mål, blant annet mot Hamburg, Herøya og Trondheim. Mot Trondheim kom 45 B-17 (Flying Fortress), 24 fra 100th Bomb Group og 21 fra 95th Bomb Group. Dette var det første angrepet Eighth Air Force Bomber Command (fra februar 1944 "Eighth Air Force") gjorde på norsk jord.

Under: Fra Nasjonalbiblioteket, Bergens Tidende, 26. juli 1943

,

Over: Dekor på et av bombeflyene som deltok i angrepet på Dora. Flying Fortress B-17F 'Cuddle Cat' 335th BS, 95th BG, 8AF USAAF.

Attribution-NonCommercial 4.0 International (CC BY-NC 4.0)

Fjæregata endres

Under: Det kan være utfordrende å kjenne seg igjen på bildet under slik det fremstår i februar 2021. Den rosa veggen til venstre på bildet er Skomakergården den skomaker Aalberg holder til i Fjæregata 3. Husene rett frem tilhører Gregus' gate, mens Innherredsveien 50 er gården til høyre med den buede inngangen. I byggegropen vil det vårparten 2022 stå hus på fem etasjer. Foto: Bjørn Lien.

Under: Fjæregata fra Innherredsveien; nr. 50 til høyre. Byggetomt midt på bildet. Spiret til Bydelshuset kan skimtes i enden av Fjæregata. I nr. 50 har nok noen fra tid til annen gruet seg en smule, idet minst to tannleger har hatt sitt virke der. Foto: Bjørn Lien.

Gunnerus: Innherredsveien ca. 1919

Anker Maalø tok dette innholdsrike bilde av Innherredsveien ca. 1919.Fra høyre har vi Elias Ebsteins ganske nye forretning i Innherredsveien 37 med "skotøi" og manufaktur og Bakkestrandens Fiskutsalg. På venstre side den flotte kiosken som stod i mange år, trafon, pissoiret og nedkjørselen til Strandveien. Fortsatt i 1919 preges Innherredsveien av trehusbebyggelse, og det er noen år før Innherredsveien 50 med Laugsands apotek kommer opp..

---

Elias Ebstein kom forøvrig til Trondhjem fra Riga, og bodde for det meste frem mot Den andre verdenskrig med sin familie i Nedre Møllenberg gate 79. Elias Ebstein ble sammen med sønnen Josef arrestert og sendt til Auschwitz, hvor faren ble gasset ved ankomst 1. desember 1942, mens Josef levde noen få uker til. Broren Evert var allerede da omkommet. Som lettmatros på "MT Nina Borthen" ble han med ned da tankeren i oktober 1940 ble torpedert. Per Øverland har i historieglimt 234 kort beskrevet Ebsteins historie. Lenken fører til oversikt over Per Øverlands 300 historieglimt, og det er kun å bla seg til historieglimt 234, som er i PDF.

Gunnerus: Fagerlid (Jebeveien)

Lademoen var for drøyt hundre år siden ikke kun dårlige boliger à la "villa gjennomtrekk". Som i dag er området rundt Rosendal preget av flotte villaer fra tiden rundt 1890-1930.

"Rentier Smith's villa Fagerli (Fagerlid) i Jebeveien 4 på Strinda. Fagerlid var parsell av Perstua som opprinnelig hørte til Rønningen. I 1873 ble eiendommen delt i to, Fagerli Østre og Fagerli vestre. Smith kjøpte eiendommen og brukte den som landsted. Foran inngangspartiet står tre voksne og to barn, antagelig familien Smith, og en hund. Familiegruppe."

Huseier Smith står oppført som "rentier", gjerne i dag kalt "rentenist", en som livnærer seg av livrente.

Fotograf: Erik Olsen. Datert: 1880-1910.

Gunnerus: Nyhavna

Dette flotte bildet er tatt av Fjellanger Widerøe, tidsangivelse er satt til 1960-0970. Her er fortsatt idyllen syd for bryggeriet.

Dagsavisen 11. november 1935 - Sportsklubben National fra Rønningssletta fyller 15 år

Nationalkameratene forbindes ofte med Hallset, men starten var inne på Rønningssletta i 1920. Klubben flyttet i 1968 til den "nye" bydelen på Byåsen. I dag er hovedtyngden på fotball og håndball, men friidrett var lenge med i klubben. Rolf Bolling var på 1970-tallet en av Trondheims beste kulestøtere, og Magnus Henriksen var i en årrekke styremedlem i Trondheim friidrettskrets, og tok forøvrig idrettsmerket over 50 ganger. Andre som i moderne tid har vært innom Nationalkameratene er Steffen Iversen, Jørn Jamtfall, Michael Jamtfall og Mushagalusa Bakenga.

Da 4 km jernbaneskinner fra Dunderlandsdalen berget Lademoen kirke

Før jul i 1949 ble det i Lademoen kirke oppdaget en sprekk i buen over søndre tverrskip. Det ble med én gang bygget forstøtninger under buen, og det ble improvisert slik at gudstjenester kunne skje i kirkens vestende. Man oppdaget at kirken sank under tårnet. Målinger viste at man måtte ca. 48 meter ned for å finne fjell. Lademoen hvilte på grus og kvikkleire.

Under: Fra Adresseavisen, 16. oktober 1951

I årene frem til 1955 pælet man ned 4 kilometer jernbaneskinner som skulle stabilisere kirkebygget. Anbudet gikk til A/S Anlegg, og prisen kom seg på en halv million kroner. I tillegg måtte kirken restaureres innvendig. I Adressevisen kunne man melde at det var 20-30 meter tykt kvikkleirelag under kirken, og at tårnet var en halv meter ute av lodd.

Jernbaneskinnene kom fra den smalsporede underlandsdalen, og skinnene veide 35 kg pr. meter. Hver skinne måtte tåle 120 tonn for å stabilisere kirkebygget.

Under: Lademoen kirke fotografert fra Våttahaugen i 2011. Foto: Bjørn Lien.

Bidrag fra Einar Brendboe og Terje Fossum.

Skoggruppa på Lademoen er til for barn på Lademoen, og målet er å øke interessen for friluftsliv og natur. Idéen dukket opp i 2006 da Statskog ringte ringte daværende leder i Lademoen velforening, og ville gi bort en gapahuk slik at barn og unge på Lademoen kunne få tilgang til mer turliv og natur. Mange telefoner senere ble Skoggruppa slilt ut fra velforeningen, og takket være en positiv skogsjef i Trondheim kommune, Ole-Johan Sætre, fikk man gapahuken på plass ved Herjuvatnet, 45 minutters gange fra Øydal ved Jonsvatnet. Der har Skoggruppa leirplassen sin, døpt Bjørnehiet, med gapahuk, kanoer, grillI og flytebrygge. I forbindelse med montering av Bjørnehiet fikk Skoggruppa mye hjelp av daværende Arbeid og kompetanse, Willy Mørch og Statskog.

Faste støttespillere for Skoggruppa på Lademoen er Trondheim kommune, Lilleby skole og Lademoen menighet.

Allerede høsten 2006 hadde Skoggruppa sin første tur til flotte Mjovatnet, som tilhører Årlivoll skole på Fannrem. Siden da har Skoggruppa tatt med hundrevis av barn og unge på flere moskussafarier, havfiske fra Titran, kanotur ved Femunden og andre fine steder i nærområdet.

På http://skoggruppa.com er lenker til de fleste av turene.

Under: Leder i Skoggruppa på Lademoen Inger Kjærvik Olsen.

Johan Løkhaug og Per Øverland Gater, gårder og Ynglingen på Lademoen

Dette er en egodbit av et hefte som Per Øverland for noen tid siden lot trykke opp, og gav til Lademoen menighet. Såvidt vites finnes det kun i PDF.

God fornøyelse!

Under: Bakkaune er også omhandlet nevnte hefte.

Fra Universitetsbiblioteket, NTNU: Veimester Kroghs gate i forgrunnen, med Ole Vigs vei som går ut i Stadsingeniør Dahls gate opp i venstre bildekant.

Starten på 302 blokkleiligheter på Voldsminde

Avisen Ny Tid bragte 30. januar 1930 nyheten om blokkbebyggelse på Voldsminde. I løpet av årene 1935-1938 skulle "Voldsmindekomplekset" få 302 leiligheter. Det ble bygget på grunnen til Voldsminde gård, men også Rappbanen gikk med.

Som tradisjonen er fikk blokkene også der i starten et tilnavn - Etiopia. Grunnen var at blokkene ble satt opp omtrent samtidig med Italias ekspansjonskrig mot landet. Det er ikke kjent hvor lenge dette navnet satt igjen.

I forhold til mesteparten av bygningsmassen ellers på Lademoen måtte det ha vært en luksus å flytte inn på Voldsminde i romslige leiligheter med bad og veranda, sentralt plassert med god kommunikasjon. Rikelig med uteområder for lek var det også. Området er jo fortsatt attraktivt, og det skader nok ikke at Innherredsveien i 2021 skal gjennomgå en vesentlig oppgradering!

Under: Voldsminde. Fotograf: Schrøder. Nasjonalbiblioteket. Ingen tidsangivelse er gitt, men det kan se ut som at arbeidsfolk tar en pause utenfor Voldsminde Farvehandel, som åpnet 21. mai 1935.

Voldsminde Farvehandel kom inn i "Voldmindekomplekset" omtrent fra første dag. Tirsdag 21. mai 1935. Mange har nok råd fra Finn Kristiansen, som i en årrekke arbeidet der. I henhold til vedlagte annonse gav farvehandelens betjening til og med "en grei kundeservice" - intet mindre! Fra Arbeider-Avisen 20. mai 1935.

Byarkivet: Innherredsveien, 1974

Under: I dette bildet tatt av Birgit Piene (1902-1989) ser vi blant annet en Peugeot 404 med maiblomst i grillen, en BMW 02-serie, en NSU Prinz, en Opel Commodore, en kvinne med slengbukse i samtale med en mann med hatt, trafoen ved Strandveien og såvidt skiltet til Rosenborg bensinstasjon.

Midt i bildet farvehandelen til Hermann Nielsen, adresse Innherredsveien 47 i krysset med Kirkegata. Høsten 1973 vedtok Bygningsrådet å gi tillatelse til rivning av Innherredsveien 37-45 for å gi plass til utvidelsen av Innherredsveien. 7. august 1974 fulgte Innherredsveien 47 etter, da rivningtillatelsen ble gitt også for denne gården etter at eiendommen var blitt ekspropriert. Farvehandelen flyttet i denne perioden til Burangården, og var der da Hermann Nielsen Farvehandel i 1976 kunne feire 50-årsjubileum.

NB! Stoff fra tidligere år er flyttet for å gjøre startsiden lettere å laste ned. Oversikt over slikt finnes her.

Gunnerus: Buran - Østbyens største lekeplass?

Ved siden av å ha huset et utall mennesker huskes Buran av mange for å vært en stor lekeplass. Buranbanen har jo vært arena for ishockey, losing, fotball, men det steinbruddet og skogsområdet rundt har sett mang en unge. I tillegg var "Staten" og andre bakker velegnet for rattkjelker og sparker. Nå, i 2021, skal Buranbanen bygges om, og moderniseres, og det kan bli spennende å se resultatet.

Vedlagte foto er tatt ca. 1965-1970.

"Byggebeltet" på Bakkaune får gatenavn

Den som tar seg en tur i strøket syd for Rosendal teater vil legge merke til at mange av de snart 100 år gamle husene har navn tydelig merket over inngangspartiet. Husnavnet var adressen. Våren 1932 skulle gatene husene lå i få navn, men heldigvis er husnavnene beholdt. Strinda formannskap vedtok 6. mai 1932 36 nye gatenavn, men selvsagt ikke én gate/vei med kvinnenavn. Det skulle ta noen før dette skjedde både i Strinda og Trondheim. Så de som fikk gate-/veinavn etter seg var godseier og politiker Hans Finne, kapellan Thomas Hirsch, lagmann Dreyer og andre prominente menn.

Under: Utklipp fra Nidaros.

Byarkivet: Arbeidergata

Byarkivet: "Arbeidergata var ei gate på Lademoen som gikk fra Strandveien til General von Kroghs gate; der hvor E. C. Dahls bryggeri holder til i dag. Gaten het opprinnelig Suhms gate i tiden 1899-1937 og var oppkalt etter historikeren Peter Frederik Suhm (1728-1798)."

Idylliske og farverike Østersunds gate. Men hvor gammel er den?

Under: Østersunds gate fra Fjæregata og østover. Foto: Bjørn Lien, 10. januar 2021

Gaten fikk navnet sitt så tidlig som 17. juni 1886, under et "Repræsentantsmøde ". Flere andre andre gater, bruer og steder på Øya og Lademoen fikk navn den dagen. En innvending mot at Østersunds gate ble på Lademoen var at når man først skulle vise oppmerksomhet mot et av våre nabolands byer burde det være til fordel for noe større enn en gatestump på Lademoen, men slik gikk det. Gaten gikk jo ned til "Merakerbanens Station", og da var det kanskje rimelig med "Østersunds gade"?

En av de første ganger Østersunds gate ble nevnt i noen avis var i en annonse for "Skrædder Møllerop, Østersunds gade, Rosenborg" i Trondhjems Adresseavis. Rosenborgnavnet er seiglivet her på Lademoen. Rosenborgkaia og Rosenborg bensinstasjon lå jo i grenseland. Trondhjems Adressebog nevner gaten første gang i 1896. Utfra aviser og adressebøker kan det se ut til at Østersunds gate vokste fra vest. Lademoen Bydelshus kom opp i 1887, mens barnehaven i 1893 (Trondhjems Asylselskab).

Murgården Østersunds gade 22 er nevnt i en annonse fra 1913:

"Leiligheter paa 2 og 3 Vær,. Kjøkken, Kogegas, Vand,W.C., færdig til Indflytning15 Februar, i Østersunds Gade- - Henv. Murm. Jensen, Telefon 2032"

Det finnes utleieannonser for tregården nr. 18 så tidlig som 1902, hvilket kan indikere at trehusbebyggelsen i Østersunds gate kom først og møtte mutgårdene i Ulstadløkkveien fra ca. 1911 og fremover. Etter storbrannen på Møllenberg 1899, hvor 18 hus gikk med kom jo også restriksjoner i forhold til trehusbebyggelse i sentrale strøk.

Tore Solum: Brannen i Østersunds gate 2

Fredag 6. desember 1968: Vi sto uten for bedehuset i gata og så på brannen ned på Nyhavna. Et gnistregn jeg aldri har sett maken til hverken før eller senere. Så ser jeg plutselig det kommer røyk fra undersiden av takrenna på nr 2. Jeg sier at noen må varsle brannmannskapet nede på Nyhavna at det brenner her også. (Det var ingen flammer å se da). Etter en stund kommer en stigebil og stopper utenfor bedehuset og begynner å legge ut slanger. Men før de setter på vann trekker de slangene inn igjen og kjører bort. Da tok det en stund til før sivilforsvaret kom med en liten lastebil. De hadde med seg noen slanger som de fikk koblet til uttak i kummen. Da hadde det gått så lang tid at det det hadde tatt godt fyr i gården. Selv loftsetasjen i nr 4 ble vel også skadet, mener jeg å huske. Vi i nr. 6 måtte også ut for noen timer før vi kunne flytte inn igjen. Fikk vel senere høre at grunnen til at stigebilen kjørte av gårde var at de hadde fått melding om brann i Blindes Hus ved Buranbanen. Men det viste seg å være falsk melding. Kunne Østersunds gate 2 ha vært reddet? Ikke godt å si, men jeg har aldri sluttet å tenke på denne episoden. Den kommer hver gang jeg ser bilder fra området der på Lademoen.

Under: Utklipp fra Adresseavisen lørdag 7. desember 1968. Fra Nasjonalbiblioteket.

Gunnerus: Nyhavna/Strandveien 1965

I dette bildet fra Gunnerus-samlingen ser vi et sjeldent glimt av Østersunds gate 2 (innringet), som brant før jul i 1968. Rett nedenfor står også den gamle trafoen. Ellers er farvebruken mye godt den samme som i dag. Området på Nyhavna må ha vært magnet for nysgjerige barn. Det er langt flere jernbanespor enn i dag. I Strandveien 23 er det fortsatt farvehandel.

Gunnerus: Lademoen vestover mot Nyhavna

Under: 2021 innledes med et bilde er tatt fra Gunnerus-samlingens luftfotosamling. Årstall er romslig satt til "1960-1970", men det burde finnes spor på bildet som kan gi bedre tidsangivelse? Send gjerne tips til bjorn@lademoenhistorielag.com.