Denne høsten er det 100 år siden 60 familier flyttet inn i nye 2-roms leiligheter på det som den gang het Ulstadløkken,  gatens navn ble senere Gunnerus’ gate. Fra og med 1938 fikk den navnet Anton Kalvaas gate.  Lademoen Historielag har i denne anledning foretatt noen dypdykk i historien om hvordan og hvorfor  disse boligene ble bygd. Og hvem visste vel bedre til denne historien enn daværende statsarkitekt Sverre Pedersen som både tegnet og prosjekterte disse leilighetene.

Vi  har derfor gleden av å presentere historien om bolian med Sverre Pedersens egne ord.

Historien er tatt ut av hans historie om Boligsaken i Trondhjems kommune til og med år 1917.

Håper at de som besøker våre nettsider vil finne glede og nytte  av og lese denne historien.

Trondheim, 18. september 2015

John Gjermund Lundemo

Over: Plakett, Anton Kalvaas gate. Foto: Bjørn Lien

Historien om Boligan

I forbindelse med utredninger om hvor fremtidens arbeiderboliger skulle ligge er det interessant å se litt på hva det står i Reguleringsplan nr 306 fra 1913:

Til arbeiderboliger egner seg for tettbebyggelse kommunens eiendom Ulstadløkken på begge sider av Jernbanelinjen. Samt deler av kommunens eiendom Rosenborg. En bør kanskje forutse at det må bli Østbyen som i fremtiden vil komme til å avgi plass for arbeiderbefolkningen og ønskelig hadde det derfor vært om kommunen hadde eid noe mer tomteområde der inne.

Første gang man i Trondheim kommunes trykte dokumenter fant denne boligsaken nevnt, er i en innstilling som styret i Trøndernes fagforbund den 4 desember 1895 sendte magistrat og formannskap.

Fagforbundet var en sammenslutning av de fleste fagforeninger i byen, hvor boligspørsmålet i en tid hadde vært diskutert og hvor det hersket stor enighet om at bolignøden var stor og at kommunen derfor burde tre støttende til.

Etter som byen utviklet seg og arbeiderbefolkningen tiltok i antall økte behovet for små leiligheter mer og mer.

Over: "Projekteret Arbeiderboligbebyggelse paa Ulstadløkken". Trondheim Byarkiv.

Oppførelse av hus

1910 danner et merkeår i boligsakens historie i Trondheim kommune. Riktignok ble det dette år ikke bygget noen boliger og heller ikke de påfølgende år 1911 og 1912. Men den skandinavisk - finske konkurranse om en byplan for Trondheim fant sted dette året.

Over: Ulstadløkken 1915. Foto: Trondheim Byarkiv.

Resultatet av planen forelå senhøstes 1910 og i februar 1911 på begynte man planen ved statskonduktørkontoret.

Over: Ulstadløkken 1917. Foto: Trondheim Byarkiv.

Under utarbeidelsen av den endelige plan fikk Trondheim kommunes jordpolitikk sin begynnelse. Utarbeidelsen av planen varte i to år og i denne perioden ble det kjøpt opp en rekke eiendommer, dels for å kunne sikre gjennomførelsen av planen, men også for at man skulle ha tomter som egnet til en rasjonell boligbygging. Disse første årene gikk kommunen til innkjøp av 735000m2 til en total pris på kr 900 000  

Prisene som ble betalt var gjennomgående rimelige.

Med dette var grunnmuren lagt for Trondheim kommunes boligpolitikk.

Det er tre ting i en bykommune som henger sammen, og som ikke kan  skilles ut uten skade for byen;

1.  Byplanen

2.  Jordpolitikken

3 . Boligsaken

Allerede våren 1910 hadde den gamle oppnevnte boligkomité fra 1901 gitt ønske om kommunal boligbebyggelse i det boligmangelen hadde økt.

Men man hadde besluttet å utsette saken til byplanen var utarbeidet. Den 4. oktober 1911 sendte Arbeiderpartiets formannskapsmedlemmer  et forslag som gikk ut på en bevilgning kr 100 000 til oppføring av arbeiderboliger.

Som en følge av dette nedsatte formannskapet en komité bestående av Ivar Lykke,  H. O. Oppdal, L  Alstad,  Bauck,  Henrik Ouren og Johan Bruun som fikk i oppgave å fremlegge forslag til utnyttelse av kommunens tomter og samtidig ta boligspørsmålet under overveielse.

Det som videre skjedde var at denne komiteen den 1. oktober 1913 fremla forslag om bygging av 10 leiegårder på Ulstadløkken.

Magistraten og formannskapet ble bemyndiget til å foreta det som var nødvendig med hensyn til administrasjon av gårdene og bortleie av boligene til familier s små kkår som det står i dokumentet

Husleien måtte ikke settes høyere enn det som var nødvendig for å dekke skatter, avgifter, forretning og amortisering av lån samt nødvendig vedlikehold.

I kommunestyremøte den 6. november 1913 ble det enstemmig vedtatt å oppføre 60 småleiligheter i 10 oppganger på kommunens grunn på Ulstadløkken for en samlet sum på kr 230 000

Dette var første gang at Trondheim Kommunestyre ga bevilgning til oppføring av arbeiderboliger, 18 år var gått siden den første henstilling kom til kommunen om å ta boligsaken opp til behandling.

De tegningene som lå til grunn for bevilgningen på kr 230 000 til oppføring av disse leilighetene var utført stadskonduktørens kontor og utført  av Sverre Pedersen.

Som det fremgår av illustrasjonen ble husene planlagt i tre etasjer i høyden. Tomten var slik utformet det oppsto 2 blokker. En blokk med 7 innganger med 6 leiligheter i hver og en blokk med 3 innganger med 6 leiligheter i hver oppgang. Til sammen 60 leiligheter.

Hver inngang inneholdt altså 6 leiligheter, som var gruppert 2 og 2 i hver etasje. Hver leietaker fikk dermed disponere de felles ytre rom som størhus og tørkelem en hverdag i uka.

Leilighetene ble bygd gjennomgående gjennom huset fikk dermed lys fra begge sider og kunne dermed gjennomluftes.

Som tegningen viser består leilighetene av en kjøkkenstue med skyllerom og spiskammer. I skyllerommet var det meningen at man kunne foreta småvask, potetskrelling og andre husarbeider som var forbundet med ubehagelig lukt eller smuss.

Fra samtlige rom i leiligheten var det luftavtrekk. For disse leilighetene som var små og ofte bebodd av flere mennesker var det av stor betydning at man hadde en effektiv ventilasjon.

Leilighetene var ut i fra datidens ventilasjon, areal og bekvemmeligheter lot en familie som ikke var så altfor tallrik føre et menneskeverdig liv. Om antallet av familiemedlemmer kom så høyt som til 11 ble den for liten.

Leilighetene ble påbegynt i 1914 og sto ferdig til høsten 1915 klare for innflytting.

Over: Kjøkken, anno 1915. Foto: Schrødersamlingen.

Etter datidens kroneverdi kostet hver leilighet ca kr 4500 inkludert tomteverdi, gateopparbeidelse mm Husleien den første tiden var på kr 28.00 pr måned.

Over: Kjøkken; årstall ukjent. Foto: Schrødersamlingen.

Selv om man den gang fant de totale byggekostnadene høye var det tvilsomt om kommunen noensinne i det man anså for å være en overskuelig fremtid ville kunne bygge  leiligheter av denne art bygget til en så lav pris.

Leilighetene ble straks bebodd av  60 familier som alle hadde til felles at de kom fra dårlige boliger. Det lot seg ikke å sjekke betalingsevnen til de som søkte om bolig slik at man kunne få  tatt ut de som hadde best betalingsevne. Til det var bolignøden for stor.

Det viste seg da et år var gått sto der en ikke ubetydelig husleierestanse uoppgjort.

Så litt om arkitekten bak disse boligan:

Han het Sverre Pedersen var født i Strinda Kommune 4. august 1882.

Han fikk sin utdannelse ved arkitetavdelingen ve Trondhjems tekniske læreanstalt i årene 1897 - 1901.

Pedersen ble ansatt som bygningsinspektør ved Statskonduktørkontoret i Trondheim i 1905, i 1908 ble han avdelingsarkitekt ved samme sted før han ble satsarkitekt i Trondheim i 1914. På denne tiden var bolignøden i Trondheim akutt. Som statsarkitekt tok SP initiativ til en omfattende kommunal boligbygging.

Over: Kjøkkenkrok etter omgjøring. Foto: Schrødersamlingen.

Pedersen var opptatt hvordan folk bodde. Han la vekt på det skulle komme sol inn i beboelsesrom. at man hadde egne rom for tørking av klær osv. Menneskene skulle bo trygt og lykkelig. I forbindelse med en boligutstilling i 1938 uttalte han "Man kan drepe et menneske med en bolig som med en øks" Senere som professor ved Norges Tekniske Høgskole, lot han studentene fra tid til annen foreta boligundersøkelser i de eldre bydelene i Trondheim. Materialet er samlet i permer med fotografier , tegninger og liste over beboere i de enkelte gårder. I dag er dette arkivmaterialet av stor historisk og sosiologisk interesse.

Over: Soverom. Foto: Schrødersamlingen.

Til slutt må det nevnes at Sverre Pedersen som arkitekt og byplanlegger var engasjert i de fleste aspektene av faget:

Han tegnet boligområder og enkeltbygninger - offentlige og private, deltok i konkurranser og arbeidet med bevaring. Han underviste, skrev artikler og drev folkeopplysning. Det er likevel gjennom arbeidet med regulering av omkring 100 byer og tettsteder i Norge han har satt tydeligst spor etter seg.

Han døde 12. november 1971

Over: Grovkjøkken; anno 1915. Foto: Schrødersamlingen.

Over: Tørkeloft, 2015. Foto: Bjørn Lien.

Over: Trapp, 1915. Foto: Bjørn Lien.

Over: Trappedetalj, 2015. Foto: Bjørn Lien.

Over: Kjøkken, 2015. Foto: Bjørn Lien.

Over: Fra inngangspartiene, 2015. Foto: Bjørn Lien.

Over: Fasade mot nord, 2015. Foto: Bjørn Lien.