Jula e ferdig og det har lakka ut på etterjulsvinteren, snøen laver ned og viseverten måker snøen opp etter veggen så den isolerer litt for kulden som slår inn i de dårlig isolerte husene på Lamon. Gradestokken kryper godt under minus ti grader, da fikk vi ikke lov til å rive ned snøen som var langs veggen. Men etter hvert ble det for mye snø inne i de trange gårdsrommene og den måtte kjøres ut.

I Ramphålet hadde vi port, den var snøfri og det var ett problem når snøen i bakgården skulle kjøres ut på kjelke, først ble det lagt ett snølag på betong gulvet så kjelken skulle gli godt. Verten hadde en stor slede (Bomme) som ble brukt og det var de største og sterkeste som ble satt til å dra kjelken med snø.

Det var stor stas for barna som ble med på kjøringa, kassen ble fylt med snø og på toppen var det mange barn som ville sitte på.

Det gikk ut av porten i full fart og bortetter Strandveien forbi melkeutsalget med fru Svendsen i vinduet og i stor fart og forbi Doinnerbenken, for oss som satt oppe i kjelken var det våre hverdagshelter som dro kjelken.

Vi viste ikke så mye om at Albert og Sverre Farstad var verdens og europamestre både i vektløfting og på skøyter, for oss i Ramphålet var de naboer og sønner av verten Martin Farstad som eide gården.

Sverre satte olympisk rekord på 1500 meter i OL 1948 i St. Moritz og Albert var vektløfter og hadde mange nasjonale og internasjonale mesterskap. De to brødrene var også med i flere idretter og de var våre helter og forbilder den gang det var snø i bakgården.