Litt kuriosa

Lademoen i tiåret før 1900: Mangler vann, kloakk, skole, post og kirke. Bydelen har ca. 80 brønner, hvorav nesten  samtlige i 1895 ble kategorisert som ”urene”. Annenhver husholdning har gris og høns, og det florerer med sykdom, sosiale problemer og elendige hygieniske forhold. Det av Trondheims latrineinnhold som ikke får plass på jordene blir dumpet i Lamofjæra, hvilket er godt merkbart, spesielt ved fjære sjø.

Det kan se ut som at da Trondheims befolkning i 1897 klippet snoren ved åpningen av Bakke bro - og i nysgjerrighet krysset Nidelven -  oppdaget man Lademoen. I hvert fall kan det virke slik om man studerer de neste års byggeaktivitet, for på syv år kom følgende:

• 1899: Lademoen postkontor - forøvrig nedlagt 2001

• 1900: Lademoen brannstasjon - nedlagt 1963

• 1900: Lademoen politistasjon - nedlagt 1958

• 1902: Lademoen kirkegård

• 1904: Lademoen jernbanestasjon - nedlagt 1967, og gjenoppstått som holdeplass (leskur) i 2007

• 1905: Lademoen kirke

• 1906: Lademoen skole - ble ungdomsskole i 1967, og nedlagt i 1993

På denne tid hadde Østbyen ca. 17.000 innbyggere, hvilket utgjorde halvparten av byens befolkning. Men det var viktig å holde denne nye bydels befolkning adskilt fra resten av byen, så derfor kom Lademoen skole i 1905, og allerede seks år senere kom Lilleby skole.

I tillegg fikk Trondheim på den tid et stadig større behov for arbeidsplasser. Det ble derfor en presserende oppgave for byens politikere å sikre at de som skulle fylle disse jobbene fikk egnet sted å bo – og det måtte selvsagt være vekk fra den øvrige befolkning. Dermed fikk Trondheim i 1913 sitt "Soweto-dokument" i form av Reguleringsplan nr. 306, hvor det blant annet står:

Det manglet bare piggtråden! Arbeiderbefolkningen skulle pr. reguleringsplan holde hus på Østbyen! Og denne reguleringsplan gjelder fortsatt i Trondheim kommune. Vi har (2010) på Lademoen 408 kommunale boliger mens for eksempel Nardo har to. Soweto-dokumentet av 1913 sørget for det. Hadde Sør-Afrika fortsatt hatt apartheid kunne Lademoen ha vært vennskapsbydel med Soweto...

Ved å sørge for å eie brorparten av boligene i en enkelt bydel, sikret kommunen kontroll over hvor ”Arbeiderbefolkningen” skulle bo – og ikke bo. Kommunen kom til å bli den klart største boligbesitter på Lademoen, og mange av kommunens mer enn 400 boliger her er fra starten av 1900-tallet. De disponeringer som ble gjort for mer enn 100 år siden har konsekvenser også i dag. Lamon er fortsatt byens verste bydel innenfor de fleste sosialfaglige mål:

• dårligst på inntekt

• nest dårligst på utdanning

• flest antall familier med enslig forsørger (71 %)

• 1 av 4 flytter hvert år

• Men vi er til gjengjeld på toppen når det gjelder grov vold.

Hus bygd på Nerlamon fra 1900 var jevnt over av luguber kvalitet, dårlig isolering, høye driftsutgifter – i likhet med i dag. Det sies at dersom man i enkelte hus tok av tapet/pappen kunne man se ut. Store familier var regelen, og følgelig trangboddhet

Husleie i de første arbeiderboliger i Anton Kalvaas gt. var kr. 28,- - i dagens penger blir det 1428,-. Hvem betaler det idag? Trondheim kommune tar idag 3129,- for samme leiligheter.

Hvem bodde her i starten?

Berit Austengs "Sosiale forhold ved Lilleby skole 1911 – 1921" sier mye om det. Hun har samlet data om Lilleby skole første år, og samlet disse i en svært interessant rapport. Her er noen smakebiter:

Det er ikke foretatt grundige statistiske undersøkelser om hvem som bodde på Lademoen fra århundreskiftet og frem til krigen. Vi kan få et innblikk ved å se på Lilleby skoles tall. Hvem var foreldrene? Ledigheten var jevnt over stor i Østbyen, men følgende yrker er oppført under ”Foresatte”:

Menn:

kaiarbeider, ølkjører, reisende, repslager, bergmand, klinker, tjener, høvelmester, kjedelsmed, snekker, bakersvend, stryker, vintapper, forgylder, bybud, graver, sildesjauer, bedstemand, repslager, garver, vedhugger, kobberslager, stenarbeider, bordskriver, barberer, domkirkearbeider, bruspakker, jernstøber, løsarbeider, skredder, sjauer, sporskifter, vognmand, bødtker

Kvinner:

kone, enke, pike eller ”fraværende fra hjemmet hele dagen”.

Sykefraværet på Lilleby var fra starten verst i byen. Jentene varierte mellom 6 og 9 prosent, og guttene noe mindre. Dette hadde nok flere årsaker, noen måtte pleie syke familiemedlemmer, egen sykdom, manglende klær/sko. Spanskesyke, difteri, lungebetennelse etc. går igjen. Instruks for vaktmester var at temperatur om vinteren skulle være 14 grader...

Over 30% av elevene på Lademoen og Lilleby skoler hadde utøy i en telling fra 1919.

Skofond – i 1919 var det på drøyt 1900,-. Også tilskudd fra Trondhjem Brendevinsamlag med kr. 1000,-.

1915: 30 % får offentlig bespisning på skolen, mens Bispehaugens tall er 3%.