Gunnerus: Nerlamon ca. 1970

Det er kanskje noen som strever litt for å orientere seg i forhold til nedenstående foto. Det er gått noen år siden det så slik ut på Lademoen.Tidsangivelse er ca. 1960-1970.

Lademoen Historielag ønsker alle venner av trivelige Lademoen og bydelens farverike historie en god førjuls- og julehøytid!

Einar Brendboe: Juleminne fra Lademoen

Høydepunktet for oss barna var når det var juletrefest og storsalen i bedehuset ble tatt i bruk, og jeg som liten gutt syntes det var en voldsomt stor sal.

Gang rundt juletreet og etterpå bakkelse fra H. Sands bakeri, og en liten flaske Eventyrbrus fra Aktiebryggeriet inne på Lamon.

Det var så mye boller at det kom i store kasser fra bakeriet, herlig, syntes jeg!

Tænk dæ å få eta så my du villa av bollan te`n Hybert, himmelsk!

Det var bestandig mange barn der når det var tilstelninger i bedehuset i Fjæregata.

Jeg fikk ikke varig skade av å gå der, men derimot tror jeg det var en fin ballast å ha med seg senere i livet.

Over: Lademoen Bydelshus, 1996. Anne Værnes.

Buranbanen åpner - fra 24. november 1956

Under: Avbildet er Johnny Trana, Srvid Andreasen og Tore Aalberg. Nevnt er også banemester Thingstad. Fra Adresseavisen.

Byarkivet: Brodals gate 5

Fra Byarkivet: "Brodals gate er en blindvei fra Strandveien sørøstover mot jernbanelinja. Gaten ble oppkalt etter familien Brodal, som eide grunnen i området.

Brodals minne gnr 9/78, tidligere eiendom på Lademoen. Utskilt fra Valhalla i 1873 og solgt til Arnt A. Brodal. Ble senere overtatt av bakermester Christian Brodal og deretter kjøpmann Albert Brodal. I begynnelsen av 1900-tallet ble husene revet for å gi plass til Meråkerbanen.

Valhalla var et tidligere landsted på Lademoen der hvor Brodals gate 2-8 ligger i dag. (Kilde: Trondheim byleksikon, 2008)". Fotograf: Kjell Andresen.

1925: Tvangsauksjoner på Lademoen

Det kan leses mye ut fra gamle kunngjøringer i avisene. Fredag 25. februar er et godt eksempel, når det i en enkelt kunngjøring opplyses at ikke færre enn 14 eiendommer skal under hammeren påfølgende mandag - mange av dem på Nerlamon.. I tillegg kunngjøres samme dag flere andre tvangsauksjoner på andre deler av Lademoen. Alle grunnet skyld til kemneren, og mønsteret er det samme også andre steder i Trondhjem.

Bare i Biskop Darres gate 6 bodde i 1928 i henhold til Adressebok for Trondhjem fra 1928 seks voksne i forgården, mens fire voksne bodde i bakgården. Med rimelig store barneflokker er det ikke vanskelig å tenke seg til at denne tiden må ha vært rimelig problematisk for mange her. Økonomien i Norge var i motbakke, og bare noen år tidligere fikk hver tredje elev offentlig bespisning på Lilleby skole. På Bispehaugen var tallet 3 %.

Under: Fra Trondhjems Adresseavis, 25. februar 1925.

Byarkivet: Strandveien/Dora 1964

Fra Byarkivet: På Nyhavna ligger ubåtbunkerne som ble bygget under andre verdenskrig av tyskernes Organisation Todt, Einsatzgruppe Wiking. Dora 1, som vi ser på bildet, ble påbegynt i 1941 og ferdigstilt i 1943. Dora 1 ble brukt som dokk for Kriegsmarinens ubåter som skulle overhales eller repareres. Anlegget ble tatt over av den norske marinen etter krigen. Anlegget ble senere ombygd til sivile formål, og fikk etter hvert to nye etasjer.

Byarkivet: Bakkaunet - fasade Stadsingeniør Dahls gate 54

Bakkaunet (av gårdsnavnet Bakke og norrønt auðn, 'ødegård'), Stadsingeniør Dahls gate 54, gnr. 411/39. Bakkaunet var opprinnelig det øvre bruket på gården Skyås, som i middelalderen hørte under Bakke kloster. Ca. 1680 kjøpte lagmann, kanselliråd Peter Drejer gården. Han eide også Rønningen og Persaunet og drev alle tre gårdene under ett.

 Bakkaunet var underbruk under Rønningen til 1802, da den ble solgt til kjøpmann Mats Jenssen; hans arvinger eide den til 1847, da den ble overdratt til kjøpmann Anton Getz. Her ble hans sønn, Bernhard Getz, født. Han ble en av Norges fremste jurister og bekledde embedene som riksadvokat og professor. Familien Getz satt med gården til 1907, da den ble solgt til et konsortium bestående av J. F. Bratt, Bjarne Lysholm og Ivar Lykke. 1927 ble Bakkaunet overtatt av firmaet Rachow og Iversen. Gården ble utparsellert i 1920- og 1930-årene. Bakkaunet hadde opprinnelig et areal på 120 daa dyrket mark. Til gården hørte husmannsplassene Bjørnplass, Kolbjørnsplass, Ladebroen, Lademoen og Rønningsgrinden.

 Hovedbygningen ble oppført 1847 (ark. H. E. Schirmer) i én etasje av laftet tømmer. Huset har fullt utnyttet loftsetasje. Det har saltak, horisontalpanel og høy midtark som spenner over tre av første etasjes 7 vindusakser. Midt på nordfasaden finnes en balkong med støåejernsrekkverk, mens en smal, svallignende veranda løper langs hele vestgavlen. Bygningen ble fredet 1927.

Bakkaunet var opprinnelig et frittliggende landsted like utenfor bygrensen. Hovedbygningen inngikk frem til slutten av 1930-årene i et typisk trøndersk firkanttun, men ligger nå anonymt i et villakvarter, etter at borgstuen, som den siste av utbygningene, ble revet i begynnelsen av 1970-årene. Foruten hovedbygningen er også den 80 m lange Bakkaune allé bevart. Denne ble 1948 overtatt av kommunen, etter flere forsøk på å hugge alleen og bebygge arealet. Alleen er fredet.

Kilde: Bratberg, Terje: Trondheim byleksikon (Oslo 2008)

Under: Stadsingeniør Dahls gate 54. Byarkivet. Foto: Morten Kerr. Juli 1982.

Strandveien og Nyhavna - status

Nyhavna og området vest for Strandveien mot Ladehammeren har siden Dora ble bygget vært et typisk havneområde, og delvis preget av aktører på jakt etter billig areal. Arealdelplanen fra 2016 legger opp til endring av dette. Det skal kunne bygges høyt her. De fleste aktører får ikke fornyet sine leieforhold med Trondheim havn. Diskusjonen pågår om området skal bli et sjarmløst lattested, med betong, stål og glass, hvor lite skjer etter kontortid. Den diskusjonen skal vi her la ligge. Det kan jo også bli riktig så fint.

Inntil videre er det lite som er skjedd. Jernbanesporet går fortsatt inn på Nyhavna. Strandveiens vestside er rimelig urørt frem mot Ladehammerkaia. Nyhavna (og Lademoen forøvrig) er som før velegnet for søndagspromenader.

Det er imidlertid planer for elektrifisering av lina nordover, og arbeidet er allerede startet i Stjørdal. "Spor 2" er ikke skrinlagt, og vil kunne ta med seg endel trehus (minst ett på bildet). Det er lagt opp til 7+ etasjer rundt der Mekonomen i dag ligger, litt lavere rundt Dora I. Mot Ladehammerkaia legges opp til høy bebyggelse, hvilket er dårlig nytt for dem som allerede har kjøpt seg leilighet i husene som er under bygging nord for det gamle Vinmonopolet i Strandveien. De risikerer å ha utsikt til en byggetomt i årene fremover mens Nyhavna bygges. Og når byggingen er ferdig vil de se rett inn i 7+ etasjer nede på kaia. Lite av dette hadde forøvrig prominent plass i prospektet.

Under: Strandveien nordover fra Halvorsenbakken, november 2020. Foto: Bjørn Lien.

Klaus Forbregd: Byggeplass Bjarne Wist/Thomas Hirsch gate

Nedenstående bilde er fra 1959, tatt av Klaus Forbregd. Giver er Grete Forbregd. Bildet er fra NTNU Universitetsbiblioteket.

Bildet viser de tyskbyggede husene i Thomas Hirsch gate. Byggearbeidene skyldes Bjarne Wist sitt anlegg.

Per Øverland 90 år

Over: Per Øverland korrekt antrukket som den helårssyklist han er.

Per Øverland fyller 13. oktober 90 år. I drøyt halvparten av disse har han sammen med sin Aase Karine bodd i Dalen Hageby, og levert betydelige bidrag til livet i Østbyen. I 2017 kunne Aase Karine og Per feire diamantbryllup.

Han har i flere perioder vært formann i Lademoen menighetsråd og nestformann i Trondheim kirkelige fellesråd. Fra 1999 har han vært ansvarlig for Lademoen kirkes småskrifter, og har skrevet lokalhistorie for Lade og Lademoen. Utover dette har han i flere perioder vært leder i nåværende Lademoen Bydelshus, og var sentral i arbeidet for å få det gamle menighetshuset til å bli et reelt bydelshus.

I 2000 var han delaktig i å starte Lademoen Historielag, på hvis nettside hans 300 lokalhistoriske historieglimt er å finne – det siste ble ferdig så sent som i år.

Ved siden av historieglimtene, som forøvrig leses av mer enn 50.000 årlig, står Per Øverland bak en imponerende produksjon. Et enkelt søk på Nasjonalbiblioteket viser drøyt 550 tidsskrift og bøker.

Per Øverland mottok i 2015 Kongens fortjenstmedalje.

---

Et resymé av Per Øverlands CV:

Per Øverland er Oslogutt, født 13. oktober 1930. Han tok examen artium på reallinjen ved Oslo Katedralskole i 1949, og avtjente verneplikten i Brigade 501 med tjenestested i Flensburg. I 1953 tjenestegjorde han som sykepleier ved det norske feltsykehuset i Korea, Nor MASH. I 1956 tok han teologisk embetseksamen og ble ordinert til prest i 1958 i Oslo Domkirke. I 1960 tok han magistergraden i teologi (STM) ved Union Theological Seminary i New York City. Etter å ha vært studentprest i Oslo og Trondheim fra 1957 til 1965 gikk han over i undervisningsstilling ved Norges Lærerhøgskole i Trondheim. Han fortsatte ved Universitetet i Trondheim, senere NTNU, med særlig ansvar for undervisning og forskning i etikk og kirkehistorie i 44 år. Han var medlem av det første interimsstyret for Universitetet, og var styremedlem i Studentsamskipnaden og i Stiftelsen Studentbyene i Trondheim. Han var dekanus ved Det historisk-filosofiske fakultet 1990-1992 og var rektor ved Universitetet i Trondheim, Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH) fra 1993 til 1995.

Per Øverland har også vært sekretær i Trondheim og omland prestelag, og medlem av landsstyrene i Norsk-kinesisk forening og i Norges Rytterforbund.

Vi gratulerer jubilanten!

Universitetsbiblioteket: Innherredsveien 50

Tekst fra Gunnerus: "Bygården på hjørnet av Fjæregata og Innherredsveien midt i bildet. Ladejarlen apotek i 1. etasje. Tannlege R. Ulvestad og doktor W. Larssen hadde kontor i bygningen. Statue av Ladejarlen i en nisje på hjørnet. Bil med skilt U 6200 parkert i gata. Inngang kolonial M. Aastrand. Brannhydrant. Bildet er tatt fra krysset hvor Kirkegata ender ut i Innherredsveien. Flere mennesker spaserende langs veien. Skaper: Hassel, Adam Chr.
Schrøder Fotograf tidligere eier av samlingen."

Bildet skal være fra 1930-tallet.

Årsmøte

I år er det 20 år siden Lademoen Historielag ble dannet. I moderne tid har laget for det meste eksistert på nettet og med noen få medlemsmøter. Det viktigste bidrag har uten tvil vært Per Øverlands 300 historieglimt, som ligger på vår nettside.

Det er ingen tvil om at Lademoens farverike og interessante historie fortjener større aktivitet og bredde. Det inviteres derfor til årsmøte og valg tirsdag 22. september kl. 19.00 i Lademoen Bydelshus.

Under: Anton Kalvaas gate. De første kommunale arbeiderboliger i byen. Foto: Byarkivet; fotograf og dato ukjent.

Byarkivet: Brodals gate 8

Brodals gate er en blindvei fra Strandveien sørøstover mot jernbanelinja. Gaten ble oppkalt etter familien Brodal, som eide grunnen i området.

Brodals minne gnr 9/78, tidligere eiendom på Lademoen. Utskilt fra Valhalla i 1873 og solgt til Arnt A. Brodal. Ble senere overtatt av bakermester Christian Brodal og deretter kjøpmann Albert Brodal. I begynnelsen av 1900-tallet ble husene revet for å gi plass til Meråkerbanen.

Valhalla var et tidligere landsted på Lademoen der hvor Brodals gate 2-8 ligger i dag. (Kilde: Trondheim byleksikon, 2008).

Det foreligger ikke dato for bildet, ei heller navn på fotograf. Eier er Byarkivet.

Byarkivet: Innherredsveien, Buran, 1975

Bildet under viser trehus, brustein, Falkens flotte Land-Rover 88 Series II (som hadde tilhold på Voldsminde), trikkskinner, trikkrefuge med sandkasse, brannbil og en Mazda 929. Ikke lenge etter forsvant trehusene, trikken og dens refuge.

Over: Foto: Birgit Piene (1902-1989).

Merknad fra Byarkivet: En samling lysbilder som bygger på søstrene Birgit og Walborg Pienes samling, og er supplert med bilder fra bl.a. Byantikvaren. Søstrene Piene avfotograferte systematisk hus og miljøer før det var for sent på '60-tallet. Hver gang det ble varslet riving rykket Birgit ut med sitt kamera, for så å komme tilbake senere for å fotografere det som ble oppført på samme tomt. Bildene Birgit Piene tok ble i 1989 gitt som gave til kommunearkivet, med ønske om at de ble brukt i foredragsøyemed.

Mellomveien 17-19 til Svartlamon?

Det er i år 50 år siden den første av disse to blokkene startet sitt liv, da tilhørende Boligstiftelsen for  trygdeboliger i Trondheim kommune - nå: Boligstiftelsen i Trondheim.

5. desember 1970 flyttet de første inn i nr. 17, mens nr. 19 stod ferdig noe senere. Blokkene har tilsammen 48 leiligheter, hver på 48 kvm. Alle leiligheter har veranda. Innskudd var opprinnelig kr. 6000,- og husleien kr. 300,-.

I forbindelse med at Trondheim kommune nå nedskalerer sin utleievirksomhet av boliger besluttet i januar 2020 Boligstiftelsen i Trondheim og Svartlamon boligstiftelse i et felles styremøte å innlede et samarbeid og da konkret om et prosjekt om fremtidig bruk av boligblokkene i Mellomveien.

Under: Mellomveien 17-19. Foto: Trondheim kommune, teknisk. Byarkivet.

Byarkivet: Innherredsveien ved Rosendal

Under: Bildet er tatt av Johan Alme (1909-1995), og det er datert grovt 1954-1968.

Merknad fra Byarkivet: "Fra Byantikvarens lysbildesamling. Bildene er tatt av Johan Alme (1909 - 1995) og er donert til Trondheim kommune av Tore Sørung. Johan Alme var butikksjef hos Kjeldsberg i Olav Tryggvasons gate og senere bestyrer i forretningskjeden Easy A/S. Bildene er merket Trondheim 1954 - 1968."

Per Øverland: Historieglimt 300 - Bispehaugen skole

Per Øverland har valgt å avslutte sin gave til Østbyen og Trondheim forøvrig bestående av 300 historieglimt med et historieglimt om Bispehaugen skole. Skolen startet sitt liv i en tid med enorm vekst i Østbyen, og det ble på få år bygget en rekke skoler her.

God fornøyelse!

P.S. Bispehaugen skole har fostret mange enere, og skolekorpsets suksess har nok medført økt rivalisering. Én fornøyelig historie i så henseende stammer fra Lademoen, og kom fra Torbjørn Torgersen, den første leder i Lademoen Historielag. Det skal på Lademoen ha gått rykter om at en elev ved Bispehaugen kunne "veppe" basse 5000 ganger. Mange på Lademoen skal imidlertid ikke ha festet lit til påstanden. Ikke fordi elever ved Bispehaugen ikke var gode i basse. Tvilen gikk mer på om elever på Bispehaugen var i stand til å telle til 5000.

Over: Klaus Forbregd: Bildet viser en gutt i knebukse og hvit skjorte med ransel på ryggen som står i skolegården til Bispehaugen skole. Første skoledag. August, 1959. Fra NTNU, Universitetsbiblioteket.

Buran I.L. og Inter Buran Mikro (IBM) - en kort historikk

Før Strandveiparken i 2003 ble regulert som park var det stor aktivitet her. Det var en lurvete og sliten grusbane her, og et lite lekeområde delvis bekostet av Gunnar Jensen, som i mange år drev Karosseriservice. På fotballbanen trente to ganger i uka IBM (Inter Buran Mikro), som aldersmessig var fra 4-5 år opp til at de kunne trene blant storungene i Buran I.L. på Buranbanen. De som etter hvert trente IBM var Sanna og Anita Malik, mens Stefan Acheampong fra 2002 trente Buran I.L. Alle tre fikk Lamoprisen for spesielt god nærmiljøinnsats. Også Emil Gjøvikli ble etter hvert trener for Buran I.L.

Over: Oktober 2003: "Farverik fotball" i Strandveiparken. Med fotball, trampoline og scene. Foto: Carl-Erik Eriksson.

Over: Inter Buran Mikro (IBM) trener på grusbanen i Strandveiparken. Straffespark-trening - ingen dro hjem uten å ha scoret.

På Buranbanen var det så mange at de trente i to skift, og deltok i turneringer. Buran I.L. deltok i 2004 i det uhøytidelige VM i fotball for barn i Sverige.

Sommers tid var det ikke mer organisert enn at treneren kunne sprette ball i asfalten i Strandveien, og før han nådde Buranbanen hadde nok barn hørt lyden av fotball til at vi kunne fylle to lag.

Jevnt over deltok det som var av barn her i bydelen på disse treningene.

Grusbanen i Strandveiparken ble også starten for Lamon basselag, som i starten i 2000 spilte fotball og basse.

Imidlertid ble Buranbanen på 2000-tallet sterkt beskåret da kommunen anla en barnehave der. Samtidig ble Buran I.L. av mer eller mindre ”voksne” bit for bit presset av banen, og tilbudet forsvant for godt etter barnehaveutbyggingen i 2006, samt at Buranbanen året før i en periode ble anleggsplass. Buran I. L. ble senere nedlagt.

Under: 7. april, 2006: Klipp fra Adresseavisen/nb.no. Emil Gjøvikli og Anita Malik.

Inter Buran Mikro mistet banen i Strandveiparken da parken i 2006 skulle bli ”bymessig”. Denne aldersgruppen spiller ikke basketball.

Etter dette forsvant det utendørs gratis idrettstilbudet for de minste i området.

Under: Utklipp Adresseavisen 20. juli 2005/nb.no. Buran Idrettslag prøver seg på baseball som sommeraktivitet. Med Anniken Amble og Stefan Acheampong.

Per Øverland: Historieglimt 299 - Ivar Matlaus bokkafé

Det er mange på Lademoen som ikke kjenner til Ivar Matlaus bokkafé, og sikkert færre som vet noe om mannen bak navnet. I sitt nest siste historieglimt forteller Per Øverland om begge.

God fornøyelse!

Under: Bilder fra Ivar Matlaus. 2018. 31. mars 2018 ble du ønsket velkommen med gratis kaffe & boller med rosiner av en blidspent og frivillig østlending. Foto: Bjørn Lien.

Melk på Lademoen i 1937

Om du i dag skal fylle opp med h-melk, ost og fløte kan du ta en tur til Bunnpris på Buran, Rema ved Bassengbakken og kanskje Svartlamon samvirkelag. I 1937 fant man meieriprodukter blant annet her:

Bodsberg Meieri leverte til Ulstadløkkveien 7

Heimdal Meieri til Strandveien 5 og til Biskop Sigurds gate 9

Trondheims Meieri til Biskop Darres gate 12 og til Biskop Sigurs gate 7

Og Hølonda Meieri leverte til Ladeveien 12!

Under: Fra Dagsposten, juni 1937:

Per Øverland: Historieglimt 298 - År og dag på Lademoen

Etter dette historieglimt gjenstår kun to, så hvilke emner har Per Øverland gjemt unna for oss? Svaret får vi løpet av juni.

I 298 drøfter han blant annet hvordan vi deler inn tid og hvorfor.

God fornøyelse!

Under: En av klokkeskivene i Lademoen kirke. Foto: Bjørn Lien.

Per Øverland: Historieglimt 297  Soga um Lade

Anders Todals bok "Soga um Lade" fra 1935 er fokuspunkt for Per Øverlands historieglimt 297. Den beskriver utviklingen på Lade fra jarlene nordfra kom, og forteller om handel, eiendoms- og maktforhold.

Anders Todals bok ligger fritt tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettside: https://www.nb.no/items/84733c1da9ed7b9a01b9bab4f51c1b8f?page=0&searchText=%22soga%20um%20lade%22

God fornøyelse!

Over: Området opp for Korsvika med bebyggelse. Til venstre, Kjerringberget. Helt til høyre Sjømenns aldershjem. Foto: Hilfling-Rasmussen, 7. juni 1939.

Adresseavisen, 13. februar 1941:

"Lilleby skole åpner mandag.

Som den vakreste og meste moderne skole

Elektrisk opvarming, nytt lysanlegg, W.C. og "løpedusj""

I likhet med endel andre skoler i byen fikk også Lilleby skole merke den andre verdenskrig. Noen elever måtte starte sin skolegang på Finnes barnehjem fordi tyskerne skulle bruke skolen. Overlærer Øren ble arrestert og plassert på Falstad.

Men i februar 1941 var nyoppusset og skulle igjen være skole - for en kort stund. Adresseavisen skriver:

”Den første skolen som blir tatt i bruk efter frigivelsen er Lilleby skole. Mandag slåes dørene op for de første elever som da tar i bruk annen og tredje etasje og noe av første. I løpet av 14 dager vil hele skolen være i full sving fra tak til kjeller – og hvilken skole! De barneøinene som skal skue inn i dette skoleparadis vilde vi gi meget for å se mandag.” Avisen skriver også: ”Det er lagt en smak for dagen i farvevalget som med ett slag vil gjøre Lilleby til Trondheims vakreste skole.”

Skolen hadde også fått sandkasser foran kjellerviduene

Løpedusj: Elevene løper gjennom en flislagt passasje hvor tynne vannstråler kommer fra én eller begge sider.

Per Øverland: Historieglimt 296 - Michelin-stjerne på Lilleby

I sitt foreløbig femte siste historieglimt omtaler Per Øverland restauranten Credo på Lilleby og dennes Michelin-stjerne.

God fornøyelse!

Over: Credo på Lilleby. Foto: Bjørn Lien.

Lademoen,1775: Auksjon over beslaglagt HB

I 1775 var det smått med smarttelefoner, app'er og trådløse nett. Adresseavisen var i sin 9. årgang for den som kunne lese (gotisk) og hadde råd til den.

Gjengir kunngjøring fra 1775, hvor både språk og prosedyre er noe anderledes enn dagens:

Tronhiems Kongelige allene privilegerede Adresse-Contoirs Efterretninger, Fredagen den 8. Decembr 1775:

"Til Liebhabernes Efterretning, bekiendtgjøres herved, at den 11te i denne Maaned, bliver paa Ting-Stædet Lademoen, udi Lensmanden Baard Wolds huus, ved Auction bortsolgt nogle Bøtter confisqeret hiembrendt Brendeviin, og endeel i stykker slagen Kaaber Brendeviins-Kander. Auctionen begyndes klokken 2 samme Dag. Trondhiem den 2den Decembr. Ao. 1775."

God feiring!

Over: Fra Lademoen Bydelshus, 2013. Foto: Bjørn Lien.

Byarkivet: Innherredsveien 68B-72 mai 1979

Foto: Birgit Piene

Notat fra Byarkivet om bildet: En samling lysbilder som bygger på søstrene Birgit og Walborg Pienes samling, og er supplert med bilder fra bl.a. Byantikvaren. Søstrene Piene avfotograferte systematisk hus og miljøer før det var for sent på 60-tallet. Hver gang det ble varslet riving rykket Birgit ut med sitt kamera, for så å komme tilbake senere for å fotografere det som ble oppført på samme tomt. Bildene Birgit Piene tok ble i 1989 gitt som gave til kommunearkivet, med ønske om at de ble brukt i foredragsøyemed.

----

I skrivende stund er det allerede 41 år siden bydelen vår mistet denne fine rekken med tregårder.

Byarkivet har samlet en god del interessant stoff om prosessen:

"Adresseavisen 16. mars 1979 s. 2:

 Arkitektstudenter vil kjempe for Lademoen

 I kveld åpnes en utstilling i «Lamostua» som i tekst og bilder prøver å anskueliggjøre problemene omkring Lademoen som boligområde og den forestående utvidelsen av Innherredsveien. Ansvarlige for utstillingen er en gruppe arkitektstudenter fra NTH og aksjonskomiteen for bevaring av Lademoen.

 Hovedankepunktet mot utvidelse av Innherredsveien er at den bygger på foreldede forutsetninger. Mens Norsk Vegplan II i sin tid regnet med betydelig vekst i besøksfrekvens til Midtbyen, viser tallene fra utstillerne at personbesøket har gått ned med 22 pst. i perioden 1970-76. Biltrafikken har sunket med 21 pst., fra 73 800 besøk med privatbil i 1970, til 58 100 i 1976. Tilsvarende tall gjelder for syklister, gående og kollektiv trafikk.

 Et annet ankepunk mot Innherredsvei-utvidelsen er at den fører til riving av bolighus og delvis oppspising av parken. Utstillerne spør hvordan det blir å bo i kvartalene innover, hvor attraktiv parken kommer til å bli og om det er forsvarlig at barnehagen får lekeplass ut mot E6. Det hevdes at kommunens planer ikke tar hensyn til beboerne i strøket.

 I stedet for utbygging, stiller arkitektstudentene opp et annet alternativ. Det går ut på å beholde Innherredsveien som nå, men med reversibelt midtfelt. Mellomveien er tenkt reservert for kollektivtrafikk, mens tungtrafikken ledes rundt havnen. En slik plan for å bevare Lademoen som boligområde, med servicefunksjoner og friarealer intakt, forutsetter også andre tiltak. Desentralisering av sentrum, utbygging av kollektivtrafikken og nei til flere parkeringsplasser i sentrum hører med for å gjøre bildet komplett.

 Øke trivselen

 Utstillingen viser hvordan tiltak kan øke trivselen i området. Situasjonen i dag kjennetegnes av stor trafikk i flere gater, isolasjon park - boligområde og parkering som hindrer barn, fotgjengere og syklister. Det utstillerne ønsker, er at Mellomveien, Ulstadløkkveien og Østersunds gate stenges for gjennomkjøring av privatbiler. Dessuten vil de tverrstille parkeringsplassene. Dermed er håpet å få mindre fart på trafikken, nye lekeområder og bedre forhold for fotgjengere, syklister og kollektivtrafikk.

 Hvorfor byfornyelse? Utstillingen antyder følgende svar: Nye boligområder må legges langt fra sentrum. Et nytt område krever veier, skoler, butikker, institusjoner og servicetilbud. Dessuten gjør avstanden til bykjerne / arbeidsplasser at mye energi brukes til transport. Slike kostnader er ikke nødvendige ved en eventuell Lademo-fornyelse. Til dettekommer etter utstillernes mening argumenter som trivsel og nabokontakt.

 Aksjonskomiteen og utstillernes mål er å få ny behandling i bystyret av Innherredsvei-utvidelsen. Hvor realistisk dette er, vites ikke. Håpet står nå til en underskriftskampanje som de håper vil ha sin virkning på kommunalpolitikerne. Utstillingen er gitt aksjonskomiteen fordi arkitektstudentene etter hvert som de arbeidet med prosjektet, kom ned på bevaringstanken. Studentenes hovedarbeide er likevel en planutarbeidelse på flere hundre sider. Denne skal brukes på et seminar i Oslo om byfornyelse.

 FNL

 Adresseavisen 4 mai 1979 s. 3:

 Nok et hus fjernet i Innherredsveien

 Nok et hus ble revet i Østbyen torsdag. Det var Innherredsveien 68A som allerede ved 9-tiden om morgenen var redusert til et ynkelig skue. Tre timer tidligere ble ca. 25 overnattende husokkupanter vekket av politiet, som ga dem tre kvarter til å komme seg ut av huset. Klargjøring til rivning forløp uten problemer av noe slag, slik at arbeidet kunne starte presis.

På forhånd var det knyttet endel tvil omkring hvordan man rent rivningsteknisk skulle klare å få ned 68A uten å gjøre skade på det tilstøtende 68B, hvor eieren fortsatt ikke har akseptert ekspropriasjon og hvor leilighetene er bebodd. Imidlertid, mannen bak gravemaskinspakene visste tydeligvis hva han gjorde og huset ble rasert på en tilfredsstillende måte.

 Trafikken forbi rivingsstedet var stor i morgentimene, grovarbeidet foregikk nettop fra kl. 07-09, men bortsett fra en støvsky nå og da var rivningen til liten sjenanse for bilister og kollektivtrafikk på vei inn mot sentrum. Rundt 15 politimenn var tilstede før rivningen tok til. Etterhvert som det ble klart at noen konfrontasjon med demonstrantene ikke var aktuelt, ble antallet redusert.

 Det var innkalt til pressekonferanse tidlig på morgenkvisten i «Lamostua», et informasjonssenter og tilholdssted for motstandere av Innherredsvei-utbyggingen. Denne ble det ikke noe av, kommunens rivningstempo kom nok overraskende på demonstrantene. På tross av at en viss resignasjon var å spore hos flere av de demonstrantene vi snakket med torsdag, er det helt klart at motstanden mot rivningen fortsetter. Det er valgt en foreløpig aksjonsledelse og internt diskuterer man nå hvilke virkemidler som kan tas i bruk mot fortsatt rivning av hus i Innherredsveien.

 Det er Innherredsveien nr. 70 og 72 som nå står for tur til å rives. Problemet for demonstrantene er at de ikke vet når kommunen slår til. De vil nå ta sikte på å ha folk på stedet døgnet rundt, slik at de uansett når anleggsmaskinene kjøres opp skal kunne forhindre rivning. Passiv motstand, f.eks. ved å lenke seg sammen, er det flertallet satser på, men det skal finnes enkelte demonstranter som ønsker å ta i bruk «mer drastiske virkemidler». Torsdag ble det ringt inn en anonym beskjed til politiet om at det i huset som skulle rives befant seg en bombe, men denne trusselen ble ikke tatt alvorlig.

 FNL

  Adresseavisen 8 mai 1979 s. 28:

 Brannvesen og politi mot 16 husokkupanter

 Rask aksjon før rivingen i Innherredsveien

 Rivingsarbeidet iInnherredsveien i Trondheim tilspisset seg. Mandag formiddag måtte en stor politistyrke settes inn for å få fjernet nærmere 20 ungdommer som hadde forskanset seg i eiendommene Innherredsveien 70 og 72. Etter tre kvarter var 16 protesterende unge bragt inn i politibilene, og rivingen tok til.

 Aksjonen mandag forløp ikke uten en viss dramatikk da to av demonstrantene kom seg opp på taket av Innherredsveien 72. Et par hundre nysgjerrige fulgte politiets jakt på taket. Den siste okkupanten vegret seg for lovens lange arm, og lot seg skli nedover taket mot et takvindu. Med et velrettet spark knuste han vindusruten, snodde seg gjennom vinduet og ned i loftsetasjen. Her sto imidlertid politiet klar, og kunne geleide den siste gjenstridige husokkupant over i en ventende politibil.

 Fem minutter senere klapret gravemaskinen ut av bakgården, stanset på fortauet foran «Lamostua» og hadde på kort tid «spist seg» gjennom veggen med dunder og brak.

 Forelegg

 Politiet rykket ut med et mannskap på 16 ved 11-tiden etter å ha blitt anmodet om assistanse fra entreprenøren som foretar rivingsarbeidet. Ved ankomsten forsøkte politiet å snakke med okkupantene, men fikk ingen respons på oppfordringen om å komme ut av husene.

 Politiet gikk da til aksjon og tok seg inn i husene fra to kanter. Politiet måtte imidlertid gi tapt overfor solide sperringer opp til 2. etasje. Folk fra brannvesenet med motorsag greide å forsere trappen, og dermed tok det ikke lang tid før politiet hadde kontroll over ungdommene som hadde barrikadert seg i 2. etasje.

 De 16 som ble innbragt til politikammeret fikk forelegg med bøter fra 200 til 500 kroner. Omtrent halvparten vedtok bøtene, sier politifullmektig Per Johan Jensen ved Trondheim Politikammer.

 - Demonstrantene består av en uensartet gruppe med en del skoleelever ned til 16 år gamle, yrkesaktive og noen uten fast arbeid. Den eldste var ikke over 25 år.

- Venter dere nye demonstrasjoner av denne typen?

- Det har tidligere vært mindre episoder i forbindelse med rivingen i Innherredsveien, men det som skjedde mandag betrakter jeg som et siste forsøk fra okkupantenes side. Politiets aksjon må betegnes som vellykket, og det kom i det hele tatt ikke til håndgemeng. Noen måtte bæres ut, og et par måtte hentes ned fra taket, men i det store og hele gikk det fredelig for seg, sier politifullmektig Per Johan Jensen.

 Av Tore Stuberg og Kjell A. Olsen

Kilder

 - Lars Fasting: Trondheims bybilde - Innstilling om verneverdige bygninger og bygningsmiljøer i Trondheims sentrale områder (Trondheim 1976)

- Adresseavisen 16. mars 1979 s. 2: ´Arkitektstudenter vil kjempe for Lademoen´

- Adresseavisen 4 mai 1979 s. 3: ´Nok et hus fjernet i Innherredsveien´

- Adresseavisen 8 mai 1979 s. 28: ´Brannvesen og politi mot 16 husokkupanter´

- Wilhelm K. Støren: Sted og navn i Trondheim (Trondheim 1983)

- 01.03.1986 Adresseavisen s. 11: ´Tugthuset trøndersk´ [Birgit og Walborg Piene viste sine lysbilder under årsmøtet i Foreningen til norske fortidsminnemerkers bevaring - Den Trønderske Avdeling]

- 19.04.1989 Adresseavisen s. 3: Birgit Piene viser lysbilder fra gamle og nye Trondheim i Domkirkens Menighetshus

- 17.11.1989 Adresseavisen s. 15: Dødsannonse - Birgit Piene (1902-1989)

- 26.03.1994 Adresseavisen - UKE-Adressa s. 16-17: ´Den levende byhistorien´ [Om Isachsen og Nordmarks lysbildeforedrag «En vandring fra 1960 og frem til i dag»]

- 15.06.1996 Adresseavisen s. 2: ´De samler på den gamle by´

- Terje Bratberg: Trondheim byleksikon (Oslo 1996)

- 08.06.1998 Adresseavisen s. 19: Dødsannonse - Walborg Piene (1899-1998)

- 08.02.2000 Adresseavisen s. 36: ´Med blikk for forandring´ [Haldis Isachsens lysbildeforedrag «Trondheim før og nå» basert på Birgit Pienes bilder]"

Fritt Folk: 18. oktober 1944

Alle aviser, ikke bare NS-avisen Fritt folk, kunngjorde i oktober 1944 det samme påbudet om at "villagriser" skulle slaktes. Delvis hadde dette bakgrunn i at disse grisene åt for mye mat, spesielt potet.

Det var ganske strenge regler for hold av dyr, ikke minst omsetning av dyr/kjøtt.

Den andre verdenskrig på Lademoen:

Advarsel til befolkningen

Med Dora under bygging og fangeleire flere seteder i Østbyen er det ikke å undres over at noen forsøkte å stikke noen brødskalker eller annet til noen av de utsultede slavearbeiderne. Det er også mange beretninger om lokale barn som har gitt mat til russiske krigsfanger og fått tresløyd som takk. Noen ganger så nok fangevokterne bort, men vi vet at det kunne vanke straff både til fanger og givere.

Som kjent fór ikke tyskerne med løsprat når det var snakk om straff.

Per Øverland: Historieglimt 295 - Takling på Bakklandet

Det er alltid en opplevelse å la Per Øverland ta seg med tilbake i tiden, det være seg i forhold til de rent historiske fakta han formidler, men nesten like mye hans behagelige språk. Dette historieglimt er intet unntak; vi får bli med til da seilskip ble bygget og reparert på Bakklandet. Vi lærer om seil, skipstyper og funksjoner.

God fornøyelse!

Under: I Historieglimt 295 refererer Per Øverland til Jacob Maschius stikk av Trondheim anno 1674. Vedlegger fra Universitetsbiblioteket, NTNU.

Innlegg i Tidens Krav, 6. mars 1922

I anledning den internasjonale kvinnedagen bringer vi et leserinnlegg som 6. mars 1922 stod i Tidens Krav:

God feiring!

Per Øverland: Historieglimt 286 - Ladekart fra 1866

I utgave 286 av Per Øverlands historieglimt får vi være med på en vandring gjennom landskapet fra 1866, og vi får inntrykk av hvor gårder som Rosenlund, Sundlands Minde og Lykkens Prøve lå.

God fornøyelse!

Under: Kartutsnitt fra Universitetsbiblioteket.

Universitetsbiblioteket: Nyhavna 9. juni 1953

Dette er et av mange luftfotos tatt av Vilhelm Skappel i årene 1952-1953. Bildet viser jernbanespor, aktivitet på havna, fabrikkpiper og Gassverket er med. Helt i forgrunnen ser vi nye eksempler på matauk, hvilket går igjen i mange av bildene fra Østbyen fra den tiden.

Billedtekst fra NTNU: Industriområdet i Ladalen: Gassverket på Jarlheimsletta i Jarleveien 8 med administrasjonsbygg, retorthuset og gasstank i forgrunnen, Vinmonopolet bak og Aktiebryggeriet til venstre. Nyhavna, Ladehammerkaia, Stiklestadveien og Strandveien. Ladehammeren til høyre. Bildet er tatt mot nordvest. Gassverket på Lade ble oppført i 1914-1920, arkitekt: Sverre Pedersen. Det ble gradvis tatt i bruk fra 1916, bombet under krigen, gjenoppbygd og i drift igjen fra 1946, nedlagt i 1954.

Per Øverland: Historieglimt 285 - To samtaler på Lade

Dette historieglimt dreier seg om to oppdiktede samtaler fra Håkon Jarls tid. De kan likevel fortelle noe om tiden og rammen samtalene er tatt fra. Teksten er fra Adam Oehlenschlägers skuespill i fem akter "Hakon Jarl Hiin Rige". Samtalene er mellom to treller og to søstre. Den ene trellen er Kark, som ikke lenge etter lider en ublid skjebne.

God fornøyelse!

"Lithografi som viser Lade, med kirken, gårder, en vei med hester og vogner, folk som jobber ute på jordet med hesjing. I forgrunnen lyststedene Saxenborg og Rosenlund og alléen mellom dem. I bakgrunnen f.v.: lystgårdene Lade, Ringve og Devle." Tittel: "Hlade Gaard og kirke seet fra Rønningen". Litografi av J. M. Berg. Tidsangivelse 1870-1891. Universitetsbiblioteket.

Per Øverland: Historieglimt 284 - Søppeltømming i Østbyen

Avfallshåndteringen i Østbyen er her beskrevet fra fra tidlig kildesortering, via kolera, forurensede brønner, Floridakysten og til dagens system.

God fornøyelse!

Under: Den flotte KK-vognen representerte et fremskritt med skrutank. Foto: Trondheim renholdsverk ved Jan Terje Andersen.

Sissel Thoresen Busch: Jubilanter Lade Fabriker A.S.

Vedlagte foto er av 25- og 30-årsjubilanter ved bedriften. 28. april 1951.

Over:

3. rekke: Anton Vaagen, Einar Appelbom, Harald R. Fritzvold, Torleif Krog.

2. rekke: Trygve Wiggen, Edvard Norum, Johan Leistad, Hilmar Møsth, Haakon Olaussen, Karsten Sæther, Treidar Gulbrandsen.

1. rekke: Johan Hassel, Lauritz Lauritzen, Hilda Moe, Emanul Eide, Olaf Gjerstad.

Per Øverland: Historieglimt 283 - Kornmagasinet på Lademoen

Kornmagasin var en sikkerhet landet hadde for å sikre samfunnet i forbindelse med uår i landbruket. Norges første kom i Ulvik i Hardanger i 1775. Lademoens kornmagasin ble etterfulgt av et på Tyholt gård. I 1842 ble Strindens sparebank åpent på Eli Plads med grunnfond fra salget av kornet og kornmagasinet på Tyholt.

God fornøyelse!

Over: Vallersund gård. Det innringede stabburet ble i sin tid benyttet som kornmagasin). Dette kornmagasin hadde stenplate som ekstra gulv i tilfelle noen noen skulle bore seg vei inn til kornet. Foto: Dag Balavoine.

Togdagen gav fullt hus!

Det var helt stille under Terje Fossums interessante foredrag, Jernbaneklubben solgte bøker og medlemskap og vi fikk smake lekker mat fra Ari og Lui. På det meste var vi 70 som hadde en trivelig ettermiddag i Lademoen bydelshus.

Takk til alle bidragsytere!

Over: Kokk Lui med menyen.

Over: "Vohveli" - finsk variant av vaffel med havre må vi ha mere av i Bydelshuset!

Per Øverland: Historieglimt 282 - Bakke kloster på Bakklandet

Bakke kloster lå der Bakke gård i dag ligger - til venstre når vi går opp Nonnegata fra Innherredsveien. Klosteret har en rik historie som Per Øverland forteller om sitt 282. historieglimt

God fornøyelse!

Over: Vår Frue kirke. Stein fra Bakke kloster ble benyttet til utvidelsen av Vår Frue. Foto: Bjørn Lien.

Togdag - sisteliteninfo

Over: 21. april 2015 - di4 på vei over Strandveien til Bodø. Foto: Bjørn Lien.

NB! Jernbaneklubben kommer med togbøker!!

Lademoen Bydelshus åpner dørene søndag 26. januar kl. 15.50.

Terje Fossum forteller om NSB på Lademoen og litt til.

Det vil bli vist stillbilder og litt video blant annet av av følgende:

type 30a (damp)

di3 (diesel)

di4 (diesel)

skiftelok type 8 (damp)

type 17 (damp)

type 30b (damp)

type 32 (damp)

type 63 (Stortysker - damp)

Fri adgang - salg av karbonade, stekt løk og erterstuing.

Nå er den her - Togdag på Lademoen!

Søndag 26. januar kl. 16.00 arrangerer Lademoen Historielag i samarbeid med NSB-guide Terje Fossum togdag viet NSB's historikk i bydelen vår. Terje vil fortelle om togets rolle her, og vi vil få se bilder, video og høre(!) gromlyd fra togtyper som er og var kjent her. Vi har blant annet opptak av Stortyskeren, Di 3, Di4, BM 92 og BM 93. Lademoen Bydelshus har lydanlegg som ikke gjør skam på noen av lokene.

Kokk Lui vil selge fra samme meny som ble benyttet på åpningsferden av Nordlandsbanen til Bodø i juni 1962, det vil si karbonade, erterstuing og løk.

Togdagen er gratis og åpen for alle. Hjertelig velkommen!

Over: Terje Fossum.

Over: Damplok med mannskap fotografert i Strandveien, ca. 1910. Foto fra Wenche Pleym.

Per Øverland: Historieglimt 281 - Den tyske flyhangaren på Lade

Hangaren på Lade har det siste året høstet endel oppmerksomhet. Det har vært knyttet spenning til hvordan den vil se ut, men like mye til hvor mange kjøpesenter byen trenger samt også til selve reguleringssaken. Etter å ha levd i relativ anonymitet i 70 år er restene av hangaren og området rundt omskolert til kjøpesenter. Resultatet kunne ha vært langt verre; det er lett befriende å se noe annet enn rette vinkler og kjedelig materialvalg på denne type konstruksjoner.

God fornøyelse!

P.S. Som anført er dette Per Øverlands 281. historieglimt. Som en kuriositet kan nevnes at dette er det første historieglimt hvor samme mann også har levert det sedvanlige foto som pleier ledsage hans historieglimt.

Over: Hangaren på Lade. Foto: Per Øverland.

Lilleby smelteverk, 4. desember 2014.

Lønnsomhetsspøkelset har innhentet det gamle smelteverket, og en stor arbeidsplass er forsvunnet. Demontering er på det meste fullført, og en lang industrihistorie i Østbyen er over. Foto: Bjørn Lien.

Under: 4. desember 2014 gjenstår få strukturer inne i hallene. Foto. Bjørn Lien.

Lademoen Historielag ønsker alle venner av Lademoen og bydelens farverike historie en god julefeiring!

Den tradisjonelle juletrefesten på Lademoen er lørdag 4. januar kl. 16.00 i Lademoen kirke. Julebarn i alle aldre er hjertelig velkommen! Det blir gang rundt juletre, leker, noe å bite i og kaffe.

Selveste julenissen med assistent er ventet litt utpå!

Per Øverland: Historieglimt 280 - Da Bakke kirke hadde egen salmebok

Vi feirer 4. søndag i advent 2019 og da er det vel naturlig å gå inn i julen med Per Øverlands Historieglimt 280(!), som handler om det spesielle at Bakke kirke hadde sin egen salmebok. Det er rart i dag å tenke seg til at en menighet skulle ha sin egen salmebok. Årsaken til dette forteller Per Øverland oss i utgave 280 av sine historieglimt.

God fornøyelse!

Over: Fra "Salmer og aandelige Sange især til Festerne" - Nasjonalbiblioteket.

Per Øverland: Historieglimt 279 - Hellige Anna menighet på Bakke

I dette historieglimt lærer vi om vår russisk-ortodokse nabo, som holder til i Bakke kirke.

Under: Fra Tretjakovgalleriet i Moskva. Foto fra Per Øverland.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 278 - Hesteomnibus på Lademoen

I over åtte år hadde vi noe så eksotisk som "hesteomnibus" på Lademoen! Hesteomnibusen gikk i rute via Bakke bro og Torvet til Ilevollen. Tre slike vogner var i bruk, og  gikk halvtimesruter. Taksten var 10 øre for voksen og halvparten for barn.

God fornøyelse!

Over: Hesteomnibus ved Ilaparken, i bakgrunnen nordre Ilevollen. Fotograf: Olav P. Skjevlo. Giver er Henriette Riis. Eier er NTNU, Universitetsbiblioteket.

Under: Dette er fra matauken til familien Schjerve, og vi ser en omnibus i bakgården. Bildet er fra 1920. Familien Schjerve, som også drev dagligvareforretning på Nerlamon, skal ha benyttet omnibusen som lysthus. På bildet under ser vi Henry Schjerve til venstre. Henry Schjerve står forøvrig bak mange bilder fra Nerlamon helt frem til 1980. Foto: Schjerve senior. Byarkivet.

Per Øverland: Historieglimt 277 - Hans Christian Hagerup-Lyngvær

Fra Aukra, bodde delvis i Østersunds gate, ble "nesten" stortingsmann. Mest kjent som arbeideragitator, og var innom hardt kroppsarbeide som rallar og murer. Bildet under er av Trondhjems Formannskap, tatt 11. eller 12. november i 1905, året før Hagerup-Lyngvær døde, bare 50 år gammel. Foto: Byarkivet; Aune.

God fornøyelse!

Idyll fra Lademoen kirkeallé, ca. 1961

Denne herlige, antagelig søndagspyntede sommer-ungen er Lillian Årlie. Ellers ser vi klestørk, beplantede verandaer, og ikke en bil! Foto fra sommer-ungen selv.

Per Øverland: Historieglimt 276 - Det mosaiske gravstedet på Lademoen

I det sydvestlige hjørne av Lademoen kirkegård finner vi det mosaiske gravsted på Lademoen. Gjennom historieglimt 276 lærer vi det nærmere å kjenne.

Over: Det mosaiske gravsted på Lademoen ligger inntil Thomas von Westens gate. Foto: Bjørn Lien.

Over: Minnesmerket over de jødiske falne under Den andre verdenskrig ble avduket i 1947. Foto: Bjørn Lien.

Wenche Pleym: L. Hagen frukt/tobakk i Strandveien 19

Vedlagte foto fra Wenche Pleym viser noe som nok var en barnemagnet, en liten forretning som hadde CHOCOLADE!

Det er nok ikke mange som husker denne butikken. Noen minnes Strucks forretning, herav "Struckhjørnet", mens man i dag har "Banana Moon" der, som selger klær, LP'er, røkelse og mye annet. Den knallblå fasaden av i dag er nok noe mer farverik enn tidligere.

L. Hagen drev butikken sin fra 1915 og til Struck overtok. Det var den tiden du kunne kjøpe lodd fra det statlige Pengelotteriet i slike små butikker, som hadde alt mulig. Nysgjerrige testosteronbombe kunne her strekke seg og få et glimt av voksenverdenens Cocktail og Verdensrevyen oppe i hyllene. Gamle utgaver av slike omsettes forøvrig fortsatt. Hvem husker ikke Detektivmagasinet, Western, Davy Crockett, Miki, På vingene, Romantikk, Stomperud og utallige pocketbøker? Frukt & tobakkbutikkene var en egen spennende drømmeverden!

Per Øverland: Historieglimt 275 - Lademoens første organist

I utgave 275 stifter vi bekjentskap med en nordlending hvis organistkarrière skulle føre ham til Trondhjem, Leipzig, videre rundt i Norge før han endte opp i Chicago. I mellomtiden rakk han å bo Nordtvedts gate på Nerlamon.

Igjen et interessant historieglimt fra Per Øverland! God fornøyelse!

Over: Utboksen til det flotte orgelet i Lademoen kirke. Foto: Bjørn Lien.

Wenche Pleym: Strandveien og Halvorsenbakken ca. 1910

Vedlagte bilde har vi fått av Wenche Pleym. Hennes bestefar, malermester Albert Fredrik Hagen, eide både Strandveien 19 (der det er butikk i sokkelen) og Østersunds gate 2 (rett til høyre for gasslykten). Wenche Pleym har forøvrig bodd i begge hus. Sistnevnte gård brant i 1968, og ble aldri gjenoppsatt. I dag er utgjør mesteparten av den tomta den lille parken som i 2002 av daværende varaordfører Sandven ble døpt Gullparken. Gamle Lilleby skolekorps spilte.

Bildet er en skatt! Vi ser detaljer på den flotte gasslykten. Vannposten nederst i Halvorsenbakken måtte være der idet innlagt vann for mange fortsatt var en uoppnåelig luksus.  Artig er det også å se butikken i sokkelen ved "A. Elstad". De har "fedevarer" og "ved og "kul". På veggen kan det se ut som at det står "Guttesøm". Det kan se ut som at damplokets mannskap poserer.

Tusen takk for det flotte bildet!

Sissel Thoresen Busch: Pakking av "Signal" tannpasta på Lade Fabrikker

Den som har noen år på baken vil nok huske SIGNAL tannpasta med sine røde og hvite striper. Noen har sikkert "operert" slike tuber for å avsløre hemmeligheten med stripene. Vedlagte foto viser pakking av de magiske tubene på Lade Fabrikker. Selve bygningen ligger fortsatt i Jarleveien 4-6.

Under: 1962. Fra venstre: Anne Lise Rønning, Eva Horwath, Waldemar Johannesen.

Per Øverland: Historieglimt 274 - Johanneskapellet på Lademoen

Johanneskapellet er ikke en frittstående bygning, men ligger i det nordøstlige hjørne som en integrert enhet av Lademoen kirke. Johanneskapellet har stort sett vært benyttet som et altnuligrom.

På ett tidspunkt laget Gunvar Lium og Per Øverland et bibliotek der med donerte bøker fra Per Øverland.

God fornøyelse!

Over: Lademoen kirke med Johanneskapellet nærmest. Foto: Alkis Moraitis.

Over: Johanneskapellet som møterom og bibliotek. Bildene på motsatt vegg er laget av Bjørn Bjørneboe. Foto: Bjørn Lien.

"Svartlamon lever"

Mange etterlyser fortsatt dette pionérverket som kom ut i 1997 idet mange hadde gitt opp. Redaktør var Kim Småge. Blant de litterære bidragsyterne var Birger Sivertsen, Fredrik Skagen, Bernt Erik Mattson, Espen Hernes, Roy Krøvel og Stein Roll.

Nasjonalbiblioteket har boken fritt tilgjengelig for norske ip-adresser. Du finner boken her - https://www.nb.no/items/352d0530a36f78a320377df3fc941461?page=0&searchText=

Per Øverland: Historieglimt 273 - Ei dyne

I dette historieglimt tar Per Øverland oss med i hverdagslivet og like godt inn den tredjedel av livet vårt som handler om søvn og hvile. Vi blir også med til dunværet Lånan i Vega kommune.

God fornøyelse!

Over: Dunværet Lånan i Vega kommune. Foto: Arne Nævra.

Byarkivet: General von Kroghs gate 9-17

Henning Meyer tok dette, og vi har dessverre ikke bedre tidsangivelse enn 1970-1990. Om du har flere opplysninger om bilder, send gjerne til .

Eier: Byarkivet.

Per Øverland fyller 89 år!

Forfatter av mer enn 300 historieglimt. Per Øverland har vært med og ledet Lademoen Historielag, Lademoen menighet og Lademoen Bydelshus. Fortsatt er han etterspurt som foredragsholder (allerede dagen etter fødselsdagen holder han foredrag om Lade kirke i Lade kirke).

Aase-Karine og Per kunne forøvrig i 2017 feire diamantbryllup.

Statistikken viser at Pers historieglimt i gjennomsnitt leses av nærmere 50.000 årlig.

Per Øverland mottok i 2015 Kongens fortjenstemedalje.

 Et resymé av hans CV kan leses via denne lenke.

Vi sender våre hjerteligste gratulasjoner til Per Øverland, som er bursdagsbarn 13. oktober!

Over: Per Øverland fotografert i Strandveiparken i april 2019. Foto: Bjørn Lien.

Per Øverland: Historieglimt 272 - Bakklandsgutten Lauritz Sand

Lauritz Sand er ofte omtalt som Norges mest torturerte mann. Hans bakgrunn er både spennende og tragisk - vokst opp på Nedre Bakklandet, offiser for Nederland, plantasjedrifter i sydøst-Asia, motstandsmann og torturert og nesten drept under krigen.

Per Øverland: Historieglimt 271 - Thomas von Westens gate på Voldsminde

Trondhjemsgutten Thomas von Westen er mest kjent som samemisjonær og prest. I Historieglimt 271 kan vi bli nærmere kjent med ham.

God fornøyelse!

Over: Thomas von Westens gate tatt fra Innherredsveien og nordover, september 2019. Foto: Bjørn Lien.

Per Øverland: Historieglimt 270 - Gisle Johnsons gate på Voldsminde

I historieglimt 270 gis vi innblikk i teologen og professoren Gisle Johnsons liv og virke.

Over: På Voldsminde fikk Gisle Johnson etter seg kun en gruslagt og hullete gatestump som går i rett vinkel mot Grundtvigs gate (sic!). Foto: Bjørn Lien.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 269 - Grundtvigs gate på Voldsminde

Historieglimt 269 er viet Grundtvig, selv om mannen ikke har en fortid på Lademoen. Men gatenavnet er hans, og de fleste av oss har sunget salmene hans!

God fornøyelse!

Over: Grundtvigs gate fra Lademoen kirkeallé, september 2019. Foto: Bjørn Lien.

Over: Grundtvigs gate fra Mellomveien, september 2019. Foto: Bjørn Lien.

Filialen i Mellomveien 6 - hva/hvem har vært her før?

Over: I et drøyt år har Sjur Almskår (over) holdt til på hjørnet Mellomveien/Biskop Sigurds gate, hvor han selger nydelig brød Eidum gårdsbakeri, samt andre lokalproduserte godbiter innen blant annet ost, pølser og is. Foto: Bjørn Lien.

Tidligere holdt familien Malik til her. På Facebook-siden til Lademoen Historielag etterlyser vi hvem som har holdt til på dette hjørnet fra tilbake i tid. Er noen kjent med dette?

Per Øverland: Historieglimt 268 - Hans Nielsen Hauges gate på Voldsminde

Her forteller Per Øverland blant annet om da Nielsen Hauge satt i arresten på Voldsminde, men også om hans kamp mot Konventikkelplakaten. Det er kanskje denne siden ved Nielsen Hauge mange husker best fra skolen. Imidlertid er hans karrière bredere enn som så.

God fornøyelse!

Over: Grovt innrammet sees Hans Nielsens gate. Bildet er tatt fra kirketårnet. Lademoen kirkeallé går fra midt på bildet nederst og opp til kapellet. Tatt høsten 2016. Foto: Bjørn Lien.

Over: Hans Nielsen Hauges gate tatt fra Lademoen kirkeallé, september 2019. Foto: Bjørn Lien.

Over: Hans Nielsen Hauges gate fra Innherredsveien, september 2019. Foto: Bjørn Lien.

Klasse 7 B, Lademoen skole

Denne flotte gjengen hadde 6-8. september 2019 jubileum! Dette er avgangsklasse 7 B fra Lademoen , 1959. Bildet er tatt i Lamoparken.

Fra Arnulf Hogstad:

"Hallo folkens! Vi gutta fra Lademoen hadde en todagers feiring i helga. 60 år siden vi gikk ut folkeskolen. Vi gikk på Lademoen folkeskole fra 1952-59. Det var i den tiden da skolegården var delt i to. Jenter på én side og gutter på den andre. Vi var på skole også på lørdager. Vi var 27-29 gutter i klassen. Vi er 20 som lever. Fredag hadde vi guttas kveld på Lille London. Det var 13 som møtte. På lørdag møttes vi i parken ved skolen. Spaserte inn til Lilleby hvor vi kjøpte lunch på Jossa. Om kvelden var det middag på Graffi (gamle Carl Johan). Her var det 8 damer som var med sine menn. Fin helg!"

Karl Georg Kirkreit, Gamle Kongevei 7, Roar Johnsen, Biskop Sigurds gate 11, Karl Helge Almaas, Gamle Kongevei 36, Jan Ove Sæther, Fjæregata 4,

Finn Nilsen. Weidemannsveien 39, Frank Ottar Røberg, Innherredsveien 64, Torgeir Iversen, Mellomveien 6, Arnulf Hogstad, Gamle Kongevei 29

John Gjermund Lundemo er gått bort

John Gjermund, som nylig gikk bort, var i sine siste år leder for Lademoen historielag. Han var ekte lamonitt med bakgrunn fra "Boligan" og Lilleby skole, og han var stolt over sin bakgrunn herfra.

Som leder i Lademoen Historielag var han initiativrik og et oppkomme av farverike idéer. Han kunne snakke lenge om minner fra Lademoen, om det var damplokenes konsekvens for klesvasken langs "Lina", Rosendal kino eller Sykkel-Hansens innholdsrike forretning. Som mange vet arbeidet hans onkel på verkstedet til John Hansen.

John Gjermund vil bli savnet.

Per Øverland: Historieglimt 267 - Biskop Darres gate på Lademoen

Over: Byarkivet: Biskop Darres gate 10-16. Fotograf: Kjell Andresen, 1978. Biskop Darres gate ble anlagt tidlig på 1800-tallet, og ble uoffisielt kalt Myhres gate eller Myregaten, etter handelsmann Ove J. Myhre. Myhre drev sin forretning i gaten, men mistet borgerskapet etter en konkurs og måtte derfor drive utenfor bygrensen. I 1889 fikk gaten navnet Biskop Darres gate, etter Biskop Hans Jørgen Darre (1803 - 1874).

Per Øverland forteller i Historieglimt 267 om Biskop Darre og hans virksomhet her før hans død i Spania i 1874.

Per Øverland: Historieglimt 259 - Hans Rød på Lade

Her gir Per Øverland oss innblikk i livet til Hans Rød, den danske offiser som etter hvert gjorde trønder av seg. Han satte spor etter seg på godt og vondt. Hans Rød hadde base på både Stor-Fosna og Lade. Han er begravet i Nidarosdomen.

God fornøyelse!

”Ladejarlen” til Svartlamon!

(God idé, kanskje, men det var nok årets aprilspøk...)

Harald Samuelsens ”Ladejarlen” skal nå – etter mange års ”landflyktighet” - tilbake til Lademoen. Statuen begynte sitt liv på hjørnet i Innherredsveien 50 i krysset med Fjæregata. Etter at apoteket flyttet til Valentinlyst ble statuen med dit før den ble flyttet til haven til Laugsand i Thomas von Westens gate. I vinter tilskrev Svartlamon kulturstiftelse styret ved Laugsand og bad om at skulpturen ble flyttet utenfor Ramp i Strandveien. Resultatet er at ”Ladejarlen” skal avdukes under Svartlamodagen lørdag 25. mai av styremedlem i Laugsand, lokal PJ Stein Ellinggard.

PJ Ellinggard opplyser i den forbindelse at han ser de historiske linjer, og ser frem til at ”Ladejarlen” nå får sin fortjente plass på Lademoen! Foto:  Henning Meyer - Byarkivet.

Nasjonal Samling på Lademoen

Over: Fra Adresseavisen 30. november 1942.

Nazistpartiet på Lademoen er det ikke skrevet svært mye om. Men i likhet med resten av Trondheim var Vidkun Quislings Nasjonal Samling representert også her. Administrativt utgjorde Trondheim én krets, som var delt inn i seks lag, hvor Lademoen var 6. lag. De øvrige var Ila, Midtbyen, Bispehaugen, Bakklandet og Singsaker. Strinda lag av NS var stort, og dekket Lade og resten av Strinda kommune.

NS-lagene hadde månedlige møter, og stort sett hver for seg. På Lademoen møttes nazistene på privatadresser, mens 5. lag på Bispehaugen gjerne møttes på kaféen i det gamle slaktehuset i Gryta. En gang i blant var det fellesmøter, og da i Handelsstanden hus eller i Studentersamfundet. Referater fra møtene i Nasjonal Samling er få, idet brenning av bevis var prioritert aktivitet da krigen gikk mot slutten.

Over: Solkorset var flittig benyttet under krigen. Fra Adresseavisen, april 1943.

Lademoen lags første "lagfører" bodde i Mellomveien, og falt som frontkjemper i 1943 ved Riga. Han ble 19. mars 1943 minnet sammen med to andre falne frontkjempere fra Lademoen under et stort møte i Handelsstandens hus.

"Lagfører" i siste halvdel av krigen meldte seg inn i NS i januar 1942, ble samtidig med i hirden, og senere ble han med i marinehirden.

"Lagførerne" var ikke alene. Det bodde organiserte nazister over hele Lademoen; Østersunds gate, Innherredsveien, Grundtvigs gate, Lademoen kirkeallé, Ladeveien bare for å nevne noen. Men ikke i tett befolkede Boligan eller på Nerlamon, såvidt vi kan finne ved å gå gjennom i møteinnkallinger.

Også barna her på Lademoen ble organisert innen nazistpartiet. Det fantes "småhird", "jentehird", "unghird" og flere andre. Det var "sommerleiker", konkurranser, uniformer og flaggborger. Konkurransene kunne være inndelt som "Lengde, småhird 10-14 år. 1) xx, yy 3,39, utfra de resultatlister som foreligger.

"Lagfører" på Lademoen frem til krigsslutt fikk i rettsoppgjøret to års straffarbeid, men han var relativt aktiv og fikk i tillegg inndragning av kr. 14.000,-. En av hans arbeidsoppgaver var å tvangsutskrive nordmenn til arbeidstjeneste hos den tyske krigsmakt.

Per Øverland: Historieglimt 258 - Et dramatisk øyeblikk

Var Skule innom Lademoen/Møllenberg like før han skulle hugges ned utenfor Elgeseter kloster i mai 1240? Per Øverland skriver om dette i historieglimt 258.

God fornøyelse!

Torbjørn Torgersen: Fra "koloni" til arbeiderbydel

Heftet "Fra "koloni" til arbeiderbydel" av Torbjørn Torgersen har lenge vært etterspurt, men et opptrykk er oss bekjent ikke planlagt. Imidlertid har Nasjonalbiblioteket lagt heftet ut på sin nettside, og det er tilgjengelig fra norske ip-adresser. En enkel måte å finne heftet er ved å klikke på denne lenken.

Heftet ble i 1997 utgitt av Trondheim AOF, og redaktør var Frank Skaufel. Dette er anbefalt lesning for alle med interesse for Lademoen.

Torbjørn Torgersen var i 2000 med på å starte Lademoen Historielag. Han hadde bakgrunn fra Nordtvedts gate.

Under: Som gammel lamonitt behersket Torbjørn Torgersen bassekunsten. Her i aksjon i Strandveiparken i juni 2002, 72 år gammel.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 257 - Slaget på Strindfjorden

Maktkamp, Strindfjorden, kong Sverre og baglerne er i fokus i historieglimt 257. Strindfjorden strekker fra Ladehammeren østover mot Tautra, og er arena for slaget mellom kong Sverre og baglerne i 1199.

Over: Østenden av Strindfjorden. Tatt fra Leksvik mot Tautra. Foto: Bjørn Lien.

God fornøyelse!

John Gjermund Lundemo: Familiebilde 1909

Bildet under er av familien Lundemo tatt i 1909. Min morfar John August Lundemo til høyre var skomakermester, og drev egen bedrift frem til han ble pensjonist. Han og min mormor Gina Lundemo (f. Andersen) fikk 12 barn, hvorav 11 vokste opp.

Stående bak fra venstre: Gunlaug f. 27.01 1899 Ragnhild f. 17.08 1900.

2. rekke fra venstre: Domkirkearbeider Ole Lundemo, Gina Lundemo f 23.02 1878, John August Lundemo f. 0108 1877

1. rekke fra venstre: Gustav Lundemo f. 03.12 1904 (drev verkstedet hos John Hansens Sportsforretning som tidligere er omtalt på Lademoen Historielags sin side), Hans Lundemo f. 20.08. 1908,

 John Ingvar Lundemo f. 08.07 1903 og Inger Marie Lundemo f. 23.05 1906

Familien bodde i Anton Kalvaas gate fra 1925. Leiligheten ble i 1958 overtatt av min mor, som bodde der frem til sin død i 1976. Leiligheten var dermed bebodd av en Lundemo i 51 år.

Jan Aunaas: Nidars fotballag anno 1947

I forbindelse med Lademoen Historielags første utstilling i Lademoen Bydelshus i 2000 gav han oss noen bilder fra sin bakgrunn på Lademoen. Han vokste opp i Østersunds gate 5 B, og arbeidet tidlig i sin karrière på Nidar i Ulstadløkkveien. Først ut av bildene er et bilde av Nidars bedriftslag i fotball.

1. rekke fra venstre: Gunvar Henriksen, Rolf Spjøtvold, Simonsen, Jan Aunaas.

2. rekke fra venstre: Gunnar Hatling, Olaussen, Johan Wiggen, Henry Møst, Olaf Eriksen, Arnfinn Hjulstad.

Per Øverland: Historieglimt 256 - Idrett i politisk spenningsfelt

Over: Reinabanen. Bildet er tatt i forbindelse med Gatestafetten i 1939. Foto: Klaus Forbregd/NTNU Universitetsbiblioteket.

Utgave 256 av Per Øverlands imponerende produksjon av historieglimt med bakgrunn fra og rundt Lademoen er viet idretten og konfliktene som preget norsk idrettsliv frem til etter Andre verdenskrig. Også på Lademoen var konfliktene mange og store. Selv arbeideridretten var en tid todelt; én som var kommunistisk og en sosialdemokratisk.

God fornøyelse!

Torleif Johansen, født 18.06.39: Oppvekst i Ulstadløkkveien

Jeg synes det er moro å lese om Ulstadløkkveien og Lademoen. Jeg bodde i Ulstadløkkveien 13, men under krigen flyttet jeg til nr. 10 til min onkel og tante Olga og Johan Dahl, hvor jeg bodde til 1954, og gikk på Lilleby skole.

 Bildet som legges med er fra bakgården i nr. 13 av meg og min far Toralf Johansen.  

Husker mye fra den tiden både på godt og vondt.

 Nå bor jeg i Østfold med familien, og er aktiv kommunepolitiker.

 Jeg er Lademo-gutt fra gærne siden av toglinja. Født i 1939, husker en del fra det daglige, gikk på Lilleby skole, mye erting, også fra lærere.

 Boligforhold. Vi var 6-8, noen ganger opptil 12 personer, når sjøfolka var hjemme, på 2 rom og kjøkken med toalett i gangen.

 Vi var flinke til å skaffe oss lommepenger, da togene kjørte sakte forbi oss, og vi hoppet på de åpne vognene og kasta av koks og kull, som vi etterpå samlet opp i bøtter og solgte. Pengene brukte vi på Burankaféen, hvor vi som regel kjøpte smørbrød med pølse og erterstuing.

Vi gutta og jentene i Ulstadløkkveien var flinke til å lure oss inn på Rosendal kino ved at én kjøpte billett og hadde opp utgangsdøra til resten av oss. Vi var også flinke til å skaffe oss sjokolade på Nidar sjokoladefabrikk ved å klatre over gjerdet hvor det sto sekker med feilvare, som vi åpnet og tok med oss.

Ofte kriget vi mot gutta fra Singsaker og da vant vi som regel, for vi hadde utstyr fra Nyhavna, militærjakker og bajonetter.

I paviljongen i parken hadde vi mye moro (klining). Vakta prøvde å jage oss, men han var ikke flink til å løpe.

Om søndagene tok vi trikken til Betel i Prinsens gate, hvor vi fikk boller og kakao. Det var populært for oss alle.

Vi var en meget sammensveiset gjeng i gata.

Mange av oss drev med idrett, og var medlem i Ørn (fotball). Det var mange som ikke hadde fotballsko. Da brukte vi militærsko, som vi slo pappspiker i sålen på. Da fikk vi godt feste. Banebelegget besto av koksgrus. Flere av oss drev også med boksing i B30. Vi drev også med vektløfting på Reina.
Noen av oss drev også med svømming fra Ravnkloa til Munkholmen.

Det er mange gode minner fra Ulstadløkkveien, men også om mye fattigdom, vold og fyll.

Per Øverland: Historieglimt 255 - Bakke og Lademoen menigheter

Over: Forfatteren fotografert i tårnet på Lademoen kirke. Foto: Bjørn Lien.

I Historieglimt 255 leser vi om menighetene på Bakklandet og Lademoen.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 254 - Små bedrifter på Lademoen

Per Øverland forteller her om de mange småbedrifter i bydelen vår, såsom melkutsalg, fiskmatforretninger, apotek, bakerier, kolonialer og "cycleforretninger".

God fornøyelse!

Fra NTNU, Universitetsbiblioteket: Helt til venstre, uthus i Strandveien 65. Det hvite huset til venstre med 3 vinduer gikk under navnet Cardinali-huset. Det hadde adresse Arbeidergata 3, tidligere Suhms gate. Familien som bodde her, var av italiensk avstamming og het Chardinali. Til venstre sees et mørkt tak, dette var Ekligården. Nabohuset til Chardinali-gården er Arbeidergata 1. Videre mot høyre, det hvite huset til kolonialhandler A. Schjerve. Dette lå på hjørnet av Rosenvinges gate og hadde adresse Rosenvinges gate 23. I bakgrunnen av gata er Krogh-bakken. Bilen som er parkert i gata tilhørte kjøpmann Henry Schjerve. Det er telefonstolper i gata. Gata gikk fra Strandveien til General von Kroghs gate. Gateløpet ble regulert bort etter 1950, og er i dag gjenbygd. Inntil 1938 het gata Suhms gate. Fotograf ukjent. Fra 1953.

Per Øverland: Historieglimt 253 - Trondheim Asylselskap 150 år i 1977

I nr. 253 av sine Historiglimt forteller Per Øverland om Trondheim Asylselskap og spesielt Lademoen Barnehage. Spesielt fikk barnehagen en vanskelig tilblivelse.

God fornøyelse!

Over:  En lastebil med folk fra Lademoen Narnehage. Bildet er tatt i Nordre gate mot krysset med Dronnings gate. Butikkene er Ivar Ballangrud, Ragnhild Langes EFTF. og Old England. Det står i billedteksten fra NTNU at bildet er tatt en 17. mai på 1940-tallet. Folk står med regnklær. Om det var regnvær kan det utelukke 1945 som hadde finvær. Det kan ikke være 17. mai 1940-1944. 17. mai 1945 hadde finvær, hvilket også gjaldt 1946 og 1948.

Billedtekst fra NTNU Universitetsbiblioteket: Opptog. Lastebil med barn og voksne fra Lademoen barnehage. Regnjakker. Flagg. Tilskuere i bakkant. Regnværsdag. Bilen: U-5418 står i hvem eier bilen 1948 som GMC lastebil, eier Johan Hegge jr., Øvre allé 3. Trolig årsmodell 1927-29.

Per Øverland: Historieglimt 252 - Livet i Strandveien

Tidligere klokker og prest Leif Fosse har skrevet om livet i og rundt Strandveien 72, også kalt Ynglingen. Per Øverland har hentet frem Fosses artikkel fra Lademoen menighets julehilsen i 1959.

God fornøyelse!

Over: Her ser vi styret i Ynglingen fra jubiléet i 1930. Leif Fosse er nederst til høyre, mens noen vil dra kjensel på John Hansen i midten på bakerst rad. Sistnevnte er også kjent som "Sykkel-Hansen". Legg merke til at en av kvinnene bar speideruniform. NTNU, Universitetsbiblioteket.

Per Øverland: Historieglimt 251 - Otto Nielsen fra Nonnegata 24

Otto Nielsen burde være kjent for de fleste. Per Øverland forteller her kort om hans plass i norsk kulturliv, samt hans bakgrunn noen meter borti nabolaget her.

God fornøyelse!

Over: Her vokste Otto Nielsen opp. Bildet viser Nonnegata 20-28, og er tatt i 1952 i forbindelse med Sverre Pedersens boligundersøkelse. NTNU, Universitetsbiblioteket.

Juletradisjon: Spekulasi

Bildet under viser 2006-utgaven av kakegrisene til daværende Rosenborg Dampbakeri. Årets er ikke like rosa, men har som tidligere utgaver et tykt lag mørk sjokolade foran og bak. Spekulasi-deigen kom visstnok til byen med jødisk innflyttere i tiden rundt 1900. Magnus Helgesen forteller at de tidligere laget trekantede bakverk med samme deig som de kalte jødekaker.

Per Øverland: Historieglimt 250 - Ladetorget 100 år

Per Øverland skriver i Historieglimt 250 om Ladetorget som bygning, som i 2017 fylte 100 år. Selve kjøpesenteret må nok vente en stund med å feire en slik celeber alder!

God fornøyelse!

Over: Ladetorget, 2017. Foto: Bjørn Lien.

Einar Brenboe: Solberg og holka

Det var slutt på sommersesongen og kommunearbeider Solberg har lagt bort kost og spade for i år; det var Solberg som hadde roden fra undergangen til Aktiebryggeriet med vedlikehold av fortau og hestgata. Han kostet og måkte hestmøkk fra gampene som fraktet gods på Lamon. Det lakket mot jul og snøen dalte ned mot den frosne marken, fortauet ble måket med snøskuffe som var laget ved Trondhjems Ingeniørvesens avdeling nede på Rosenborgskaia. Det var et snekker- og lagerlokale som kommunen rådde over, det ble på folkemunne kalt Skuret.

Solberg hadde kledd seg godt for kulden og holdt fin orden i bydelen Lamon for snø. Nede ved undergangen dukket vognmann Røstad opp med sin hest og slede, på sleden var det flere trekasser med lokk og skråtak med metallbeslag så vann ikke skulle trenge inn i kassene. De ble plassert på forskjellige steder langs Strandveien, og kassene ble fylt med sand. Etter noen dager med kulde og fin snø kom det mildvær og regn, krisen var fullkommen og holka var ett faktum. Solberg kom på nytt innover i Strandveien med en flatspade på skulderen og åpnet lokket på en av kassene med sand, tok skikkelig med sand på spaden og gikk til fortauet. I baklomma dro han opp ett redskap som lignet en slags kniv av tre, den også laget ved Trondhjems Ingeniørvesens avdeling nede på Rosenborgkaia. Med en nesten dansende bevegelse vispet Solberg sanden fra spaden som da var kommet under armen med bladet i fartsretningen bortover fortauet, og holka har fått sand på seg fra et miljøvennlig redskap fra Skuret. Dette er et sandslyngeverktøy fra skuret.

Ha en fin førjul og tenk på Solberg når dieseldyrene sprer sand og eksos i byen der Domen holder vakt!

Annet stoff fra Einar Brendboe finner du her!

Per Øverland: Historieglimt 249: Østbyens første kvinnelige sokneprest

Over: Hilde Rosenkrantz. Foto: Bjørn Lien.

I dette historieglimt får vi hilse på Hilde Rosenkrantz. God førnøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 248: Tilfluktstårn på Ladehammerkaia

I Historieglimt 248 kommer Per Øverland inn på de to særegne tårn som nok mange har lagt merke til på Ladehammerkaia, kanskje på vandring rundt Ladehammeren ved starten på Ormen Langes vei. Det gjenstår å se hvordan de vil fremstå når utbyggingen på Nyhavna er ferdig.

God fornøyelse!

Over: Et av to tårn på Ladehammerkaia. Foto: Bjørn Lien.

Over: Begge tårn slik de ligger langs sydsiden av Ormen Langes vei. Foto: Bjørn Lien.

Tore Eid: Familien Pevik

Familien Pevik ble under Den andre verdenskrig rammet på brutalt vis . De fleste kjenner nok navnet Johnny Pevik, men i denne interessante artikkel kommer Tore Eid inn på hele familien og deres tilknytning til Lademoen.

Over: Johnny Pevik. Foto fra Greta Hangerhagen.

Per Øverland: Historieglimt 247 - Arbeiderboliger på Lademoen

Fra NTNU: "Oversiktsbilde sett fra tårnet på E. C. Dahls bryggeri mot bakgårdshagene til Rosenvinges gate, Kolonien og oppover mot Lade Fabriker til venstre og Trikkestallen til høyre på bildet. Parseller med frukttrær og bærbusker. Tørkestativ. Drivhus." Foto: Universitetsbiblioteket, NTNU. Fotograf: Dag Nilsen, ca. 1970.

Sing-Sing, Boligan; våre første kommunale arbeiderboliger, ca. 1915. Foto: Bjørn Lien.

Per Øverland: Historieglimt 246 - Slaget ved Austerlitz

Slaget ved Austerlitz assosieres normalt med La Grande Armée, 1805; Napoleon og Triumfbuen, og er i vår lokalhistoriske sammenheng noe perifert. Imidlertid skriver Per Øverland i Historieglimt 246 om bakgrunnen for veggdekoren i Napoleonrommet på Lade gård.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 245 - Lademoen NS, Lag 6

Per Øverland har tidligere skrevet om familien Ebstein, som før den annen verdenskrig hadde forretning i Innherredsveien 37. Familien bodde i Nedre Møllenberg gate 79. Faren, Elias, endte sitt liv i Auschwitz-Birkenau etter ankomst 1. desember i 1942. Sønnen Josef var med i samme transport fra Oslo, og døde fem uker senere i samme leir. Hans bror  Evert døde i oktober året før som mannskap på M/T Nina Borthen, som ble torpedert av azistene vest for Irland. Ingen overlevde.

Mange tror fortsatt at krigen for Lademoens del kan oppsummeres ved snublesteinene i Innherredsveien og Dora I og II.

Imidlertid var ikke krigen så perifer. Nazistpartiet Nasjonal samling var representert her på Lademoen. Nasjonalsosialister møttes her, marsjerte her og - ikke minst - bodde her. Og noen reiste fra Lademoen til Østfronten i Hitlers tjeneste.

Medlemsmøter i Trondheim NS, Lag 6, trakk folk fra hele Lademoen, som fra Østersunds gate, Mellomveien, Innherredveien, Ladeveien og General von Kroghs gate. Den første lagfører NS hadde på Lademoen bodde en stund i Mellomveien 23 og døde syd for Leningrad under Operasjon Polarstjerne i 1943. Lagfører det meste av krigen bodde i Østersunds gate 15.

Per Øverland: Historieglimt 244 - Ladestien

Ladestien er en av Trondheims best besøkt attraksjoner. Med et rikt dyre- og fugleliv trekker stien folk året rundt.

Over: En av Ladestiens beboere. Foto: Bjørn Lien.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 243 - Laugsand

I dette Historieglimt forteller Per Øverland om apoteker Aasmund Laugsands liv og virke

Over: Laugsands apotek i Innherredsveien 49 før det ble flyttet over til Innherredsveien 50. Tatt ca. 1906-1910. Foto: NTNU, Universitetsbiblioteket.

God fornøyelse!

John Gjermund Lundemo:

Lilleby skole - avgangsklasse 7A gutter 1961

      7 A 1961:
1. rekke fra v: Gunnar Olav Nilsen, Terje Gunnar Christiansen, Arne Nilsen, Kåre Ophus, Ragnar Olsen, Leif Arne Walstad, Harry Munkvold, Åge Eriksen

2. rekke fra v: Lærerne Lysklett, Larsen, klasseforstander Odd Egil Wanvik, overlærer Jac. Ragnvald Moe, Ivar Arnljot, Larsen og elev Trond Helland

3.rekke fra v: John Gjermund Lundemo, Ole Andreas Hagen, Otto Hansson, Tore Olsen, Steinar Brensholm, Knut Ivar Bakken, Jostein Willman, Rolf Østbye, Harry Lysø

4, rekke fra v. Roar Sundberg, Knut Ivar Moe, Magne Berge, Knut Almaas,

    Tor Arnold Gjersvoll, Øystein Wahl, Steinar Strøm, Sigmund Hultgren, Bjørn Sundt , Willy Ettesvold    

58 år  etter at vi gikk ut fra Lilleby Skole i 1961 møttes  vi til  en mimrekveld  3. mai 2018

Klassen vår  var opprinnelig på 30 elever, åtte er døde og av gjenlevende 22 møtte 15 til denne kvelden..

Vi møttes på Lilleby Skole  hvor vi ble tatt i mot av konstituert rektor  Thomas Mæhlen,  som viste oss rundt på skolen.

Seansen på skolen ble avsluttet på lærerværelset hvor vi fikk servert kaffe og noe å bite i.

Siste gang vi var samlet var i 1980,  til tross for at det er gått 38 år siden vi var samlet sist  virket det som om vi hadde møtt hverandre dagen i forveien.

 Kvelden ble avsluttet med middag på E C Dahls (Aktiebryggeriet)  pub og kjøkken.

Her ble det prat og oppfriskning av gamle historier fra skoletiden, dette ble gjort både med ord og i bilder. Terje og Ole imponerte for øvrig  stort med sin lokalkunnskap om datidens "Nerlamon"

Om tre år håper vi å kunne feire 60 års jubileum. I denne forbindelse ble det  fra Arne fremsatt  forslag om at dette kan markeres ved at vi tar reprise på skoleturen vi hadde i 7. klasse 

Denne turen gikk med tog  til Dombås/Åndalsnes,  bussÅndalsnes/Molde og hurtigruta fra Molde til Trondheim  

Som en kuriositet legges klassebildet fra 1961 med, noen som kjenner igjen gutta anno 2018 ?

Foran fra venstre: John Lundemo, Ole Hagen, Arne Jakobsen, Ole Jostein WIllman, Harry Lysø og Tor Gjersvoll.

2. rekke fra venstre: Harry Munkvoll , Knut Ivar Moe, Arne Nilsen, Kåre Ophus, Knut Ivar bakken, Terje Christiansen, Knut Almås, Ragnar Olsen og Rolf Østby.

Rivingen av Stjørdalsveien 5 - alle foto: Gørild Frøya Tordenskiold Saur

Stjørdalsveien 5 ble i 1954/1955 satt opp av A. Mendelsohn & Sønner, som drev konfeksjonsfabrikk til midten av 1970-tallet, da Cylinderservice flyttet inn. I senere år  holdt Trondheim Taekwondo-klubb til her.

Bygningen ble revet i sist vinter (2018).

Byvandring i regnvær og god stemning

Her er noen bilder fra byvandringen på Lilleby 23. juni. Våre flotte guider var Elsa Johnsen og Gerd Aakre, som tok oss med tilbake til et annet Lilleby.

Vandringen endte på Finnes kafé, hvor kontaktinfo, bilder og artikler ble utvekslet.

Tusen takk til venninnene Elsa og Gerd!

Over: Oppstart i Ladeveien.

Over: "Ænkgata".

Over: En ivrig Per Isaksen deltok i vandringen, som delvis gikk via hans gamle skolevei fra Korsvika til Strindheim skole.

Over: Gerd og Elsa, flinke guider.

Over: Guide Gerd.

Over: Morgenduggen hadde klumpet seg noe...

Byvandring Lilleby!

Lørdag 23. juni kl. 12.00 vil Elsa Johnsen (t.h.) og Gerd Aakre være trivelig vertskap på "gamle" Lilleby.

Oppmøte utenfor Ladeveien 2 ved undergangen på Lilleby, ca. 50 meter syd for Lilleby skole. Vandringen er åpen for alle.

Velkommen!

Per Øverland: Historieglimt 242 - Refleksjoner over lokalhistorien

I dette historieglimt setter Per Øverland lokalhistorien i bredere perspektiv.

Per Øverland. Foto: Bjørn Lien.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 241 - Lademoen i byhistorien

Fra å være en fotnote i byhistorien ble Lademoen mer sentral etter hvert som industrien vokste til.

Over: Defilering på Reinabanen en gang på '30-tallet. Foto: NTNU, Universitetsbiblioeteket.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 240 - Kirkeklokkas historie

Kirkeklokkene ble raskt prioritert i Europa etter år 500, og i Norge etter kristningen. Du finner mer interessant stoff i Per Øverlands historieglimt.

Over: Lade kirkes gamle klokke, som i dag står i våpenhuset. Foto: Bjørn Lien.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 239 - Kjeldsbergs kaffebrenneri

En fordel ved å bo på Lademoen som aldri nevnes i noe eiendomsmeglerprospekt er den nydelige duften som blir oss til del når det brennes nede hos Kjeldsberg. I tillegg er det nesten alltid vestavind her, så det er vi som blir tilgodesett.

Per Øverland bringer oss litt om bakgrunnen til firmaet.

Over: Det "brennes" hos Kjeldsbergs kaffebrenneri på Nyhavna. Foto: Bjørn Lien.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 238 - Kirkeklokkene i Lade, Lademoen og Bakke kirker

De fleste som bor i Østbyen har vel stiftet bekjentskap én eller flere av kirkeklokkene her, idet de i mange år har vært en del av lydbildet. Per Øverland gir oss her historien bak dem.

Over: Per Øverland i klokketårnet i Lademoen kirke.

God fornøyelse!

Svartlamon jubilerer i 2018

I år er det 20 år siden bystyret vedtok ny reguleringsplan samtidig som Strandveien Auto ble kjøpt ut. Lademoen Historielag vil i løpet av året bringe bilder fra en bydel som i økende grad er blitt en ressurs på Lademoen. I løpet av årene har Svartlamon funnet sin form, og fremstår i dag som en sjarmerende del av Lademoen med engasjement og puls.

Påskeaften var vi innom Ivar Matlaus Bokkafé i Strandveien, hvor vi ble ønsket velkommen med gratis bakverk, kaffe og tilgang til biblioteket.

Per Øverland: Historieglimt 237 - Mellomveien

Her tar Per Øverland oss med til en av de mer sentrale veier på Lademoen. Mellomveien er i dag en 550 meter lang moderne gate, hvor mesteparten har status som miljøgate etter ombyggingen i 2002. Her finner vi Trikkestallen, Lilleby holdeplass for Meråkerbanen, Mellomveien 24 (som flere ganger er kåret som byens beste borettslag), mange pene tregårder langs veiens sydside samt bygårdene på nordsiden. Etter en massiv butikkdød her fra 1960-tallet har de siste årene sett forsiktig ny vekst. Det skal bli spennende å se hvordan utviklingen på Lilleby vil påvirke Mellomveien.

God fornøyelse!

Over: Mellomveien fra ca. 1970. Foto: Henning Meyer, Byarkivet.

Over: I bakgrunnen flotte Lilleby skole, som nå må dele litt av synsfeltet med de nye blokkene på Lilleby. Foto: Bjørn Lien.

Per Øverland: Historieglimt 236 - Matthias Conrad Peterson på Eli Plass gård

I Per Øverlands historieglimt 236 hører vi om skomakersønnen som i 1782 kom fra Schleswig-Holstein, og som skulle bli redaktør i det som skulle bli Adresseavisen. Han bodde en periode på Eli Plass gård.

Over: Eli Plass, eller Ladeparken som den i dag kalles. Foto: Byarkivet.

God fornøyelse!

Per Øverland: Harald Pedersen fra Sandstad på Lilleby

I Historieglimt 235 får vi lære om Harald Pedersen fra Lilleby. Han kom fra en begavet familie tidligere omtalt i Historieglimt 207.

Over: Harald Pedersen. Foto: NTNU, Universitetsbiblioteket/Peder O. Aune.

God fornøyelse!

Strandveien 19-21 restaureres

Du skal ikke ha vært lenge på Lademoen i dag før du legger merke "Banana Moon" med den nydelige blåfarven ved undergangen i Strandveien - kun noen meter fra gamle "Merakerbanen". Her var Struckhjørnet, og nå holder Svartlamon S-lag* til vegg i vegg - i sokkelen til nr. 21. Også "Den Frie Tanke" holdt hus her på '90-tallet.

Nå skal begges fasader skiftes ut. Om bydelen har flaks vil husene bli flyttet før Spor 2 kommer. Bane Nor kommer før eller senere med et ekstra spor på "Merakerbanen", og da legges press på flere av våre hus - og nr. 19-21 er svært så utsatt.

*Svartlamon Samvirkelag fikk i 2010 Nærmiljøprisen.

Over: I følge fagfolk som arbeider med de gamle husene er selve huskassene i god stand.

Over: Det er noen år siden noen sist så dette.

Over: Endelig skal Strandveien 19-21 få ny fasade. Dagens er noe slitt.

Per Øverland: Historieglimt 234: Ebstein på Lademoen

Over: Krysset Indherredsveien/Strandveien tatt etter 1915. E. Ebsteins forretning kan sees til høyre på bildet. Foto: Anker Maalø, NTNU, Universitetsbiblioteket.

Bakgrunn: Per Øverlands Historieglimt 234 handler om familien Ebstein. Elias Ebstein, født 1887, var innvandrer og jøde fra Riga. I likhet med mange av jødene som på den tiden kom til Trondhjem bosatte han seg i Østbyen. Han solgte sko og klær i Innherredsveien 37 – ved krysset Innherredsveien/Strandveien. Elias og kona Ida fikk seks barn – Rosa (1915), Aron (1916), Evert (1917), Inger (1919), Miriam (1922) og Josef (1927), og de bodde for det meste i Nedre Møllenberg gate 79 – noen steinkast fra Buranbanen. Etter hvert flyttet familien til Vardø og senere Kirkenes.

Under krigen kom Rosa, Aron, Inger og Miriam seg over til Sverige. Med resten av familien gikk det ikke så bra:

Høsten 1940 var 23-årige Evert mannskap på M/T Nina Borthen som en del av konvoi OB-222 på vei fra England til Cape Town. I følge loggboken til U-103 gikk u-båten 21. september 1940 ut fra Kiel på en måneds tokt på vei til Lorient i okkuperte Bretagne, og senket M/T Nina Borthen om kvelden 6. oktober. Ingen overlevde.

Moren, Ida, døde i 1941. Hun var fra 1930-tallet frem til 1941 registrert som ”landhandl. i Henningsvær i fisketiden”. Flere jøder fra Trondheim drev med dette, og levde i perioder et strevsomt liv.

Massearrestasjonen av jøder i Norge startet høsten 1942. Elias ble arrestert i oktober, mens 15 år gamle Josef med fortid på Bispehaugen skole ble tatt 26. november. Samme dag ble de transportert fra Oslo i den første store jødetransporten med ”Donau” sammen med 530 andre norske jøder, og ankom Auschwitz-Birkenau 1. desember. Flere av disse var fra Trondheim. 186 voksne menn – inkludert her 15-årige Josef - ble tatt inn i leiren og mottok numrene 79064-79249, mens 346 barn, kvinner og menn ble gasset – mest sannsynlig i Birkenau. 55-årige Elias var en av disse, mens Josef fikk fangenummer 79103, og levde noen uker til.

I følge journalen fra sykestuen i Blokk 28 i Auschwitz I (hovedleiren) dør fange 79103 der 5. januar 1943, mest sannsynlig etter en seleksjon, hvor 56 fanger drepes fordi de på kort sikt ikke kan arbeide (Auschwitz Chronicles, Danuta Czech, 1990).

Den andre store jødetransporten fra Norge skjedde i februar 1943 med ”Gotenland”. Med i transporten på 158 jøder er Julius Paltiel (105362) sammen med blant andre Cissi Klein. De ankom Auschwitz-Birkenau 3. mars.

Av 772 norske jøder deportert under Den andre verdenskrig overlevde 34.

Per Øverland: Historieglimt 233 - Marvin Wiseth

Marvin er kanskje i nyere tid den mest kjente lamonitt vi har. Det er heller ingen ulempe at Lademoens første ordfører i etterkrigstiden skulle få et godt ettermæle uten noen av de skandaler som i dag gjerne preger politikken.

Over: Marvin. Foto: Bjørn Lien.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 232 - Lademoen kulturlandskap

I Historieglimt 232 drøfter Per Øverland om hvorvidt Lademoen i det hele tatt har et kulturlandskap, og peker ut hvor vi kan finne eksempler.

Over: Lademoen park og kirke. Foto: Anton Røske. NTNU, Universitetsbiblioteket.

God fornøyelse!

NTNU, Universitetsbiblioteket: Gaden & Larsen, Lilleby

 Bildet er tatt tirsdag 9. september 1952 av Vilhelm Skappel. Her er det mye som er endret siden 1952; nesten ingen hus er fortsatt her i dag.

Et av unntakene er Finnes barnehjem, som i dag er spisested, og hvor man i dag kan få kjøpt byens tyngste (1800 gram) og beste rugbrød.

Tekst fra NTNU:

"Automobilforretningen Gaden & Larsen A/S's verksted i Stjørdalsveien 10 på Lilleby. Ladeveien i bakgrunnen med Finnes barnehjem og Jægershvile i Ladeveien 9-13, ved Ladebekken og Ladebroen. Norsk Gasaccumulator A/S i Stjørdalsveien 7 c, til høyre i bildet. Ladalen i bakgrunnen. Bildet er tatt mot vest."

God fornøyelse!

Arkivsenteret Dora:

Lunsjforedrag tirsdag 6. februar «Kilder til krigsseilerhistorie»

Tid: 11.00 – 11.45

Sted: Arkivsenteret Dora, Maskinistgata 1, 4. etasje

Foredrag ved Mari Arnekleiv Bækkelund. Mari har jobbet ved Riksarkivet siden 2011, og spesialisert seg på Riksarkivets Nortraship-arkiver. Arkivene har et omfang på over 2000 hyllemeter, og utgjør det viktigste kildematerialet til norsk krigsseilerhistorie.

Foredraget vil fokusere på de krigsseilerne som var i utenriks handelsfart under Den andre verdenskrig. Hensikten med foredraget er å gi en kort beskrivelse av Nortraship-arkivene og vise frem nyttige arkivkilder knyttet til enkeltpersoner, skip og hendelser på sjøen.

Lunsjforedraget er gratis.

Velkommen!

Per Øverland: Historieglimt 231 - Ulstadløkkveien

Les mer om Lademoens første gate med bypreg!

Over: Ulstadløkkveien østover fra Jon Raudes gate. Foto: Bjørn Lien.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 230 - Kim Småge fra Rønningssletta

Over: Per Øverland.

I dette Historieglimt treffer vi Anne Karin Thorhus, kunstnernavn Kim Småge. Hun er oppvokst på Rønningssletta, og har et rikt forfatterskap bak seg.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 229 - Lade misjonsforening

Over: Haugianeren Iver Iversen. Foto: NTNU, Universitetsbiblioteket.

Lade misjonsforening ble startet i 1849 på Moholt Vestre hos haugianeren Iver Iversen. I starten var navnet Hlade eller Strindens Hedningemisjonsforening.

God fornøyelse!

NTNU Universitetsbiblioteket: Gregus gate 12

Fra NTNU: "Gregus gate 12 var hjørnegård mot Strandveien. Bak denne til venstre er Gregus gate 10. Bak gjerdet i enden av gata går jernbanesporet. Jernbanelinja delte Gregusgt. i to. Helt til høyre i nr. 12 er det melkutsalg. På skiltet står: Udsalg af Melk & Fløde fra Spongdals Meieri, Brødvarer m.m. Jenta til v. med lys kjole og kryss er f. i 1910."

Per Øverland: Historieglimt 228 - Knut Olai Thornæs i Thornæsparken

Knut Olai Thornæs var typograf, redaktør og kommunist. Han hadde en interessant karrière i en brytningstid innen arbeiderbevegelsen. I en periode bodde han med kone og barn i Mellomveien 10.

Over: Thornæsparken ligger mellom Kirkegata og Nedre Møllenberg gate inntil Nonnegata. Foto: Byarkivet.

God fornøyelse!

Et blikk på kristenlivet på Lademoen anno 1951

Per Øverland har gitt Lademoen menighet en gave i form av at samtlige tilgjengelige menighetsblader fra Bakklandet og Lademoen er bundet inn (noen fra Bakklandet er heftet) og gitt menighetens bibliotek. Den som har lyst er velkommen til å se menighetsbladene i Lademoen kirkes kontorer.

Takk til Per Øverland!

For å belyse en smule aktiviteten fra 1951 har vi tatt for oss en enkelt uke i 1951 fra Lademoen:

Tirsdag 2. november kl. 16:

Hedningemisjonens kvinneforening

Samme dag, kl. 17: Sudanmisjonens kvinneforening hos fru Clausen, Moslings gate 4.

Onsdag 3. november kl. 17:

Kvinneforeningen "Betel" hos fru Olsen, Stadsing. Dahls gate 57.

Kl. 19: Yngre diakoniforening hos fru Andresen, Statsing. Dahls gt.

Bededag. - Fredag 5. nov. (fridag den gang):

Høymesse kl. 11. Res. kap. Olav Rustad. Aftensang kl. 18. Sokneprest Sæbø. Altergang.

Allehelgenssøndag, 7. nov.:

Høymesse kl. 11 ved sokneprest Sæbø. Altergang.

Aftensang kl. 18 ved stiftskap. Knut Rygnestad. Altergang.

Søndagsskole i kirken kl. 10, i bedehuset kl. 16 og kl. 17.

Mandag 8. nov kl. 18:

Diakonissenes strikke- og hjelpeforening i bedehuset.

Andre dager har Kvinneforeningen "Lydia" møter, likeså Finnemisjonens kvinneforening, Kvinneforeningen for Lademoen Hjem for gamle og Diakonatets kvinneforening. Ingrid Pettersen kan fortelle at da hun begynte i Lademoen kirke tilbake i 1976 var det ikke mindre enn 22 foreninger tilknyttet Lade og Lademoen kirker. I dag eksisterer fortsatt Sjømannsmisjonen.

I tillegg hadde vi aktiviteter i Lademoen bedehus, dagens Lademoen Bydelshus:

Lademoen kristelige ungdomsforening (stiftet 1890)

Der hadde hovedforening møter, men også Kvinneforeningen "Vårblomsten", Yngstes avdeling piker (10-14 år), Lilleputt (5-10 år), Yngre avdeling piker (14-18 år). I tillegg var det korøvelser der.

Per Øverland: Historieglimt 227 - Bakklandets menighetsblad

Bakklandets menighetsblads historie strekker seg helt tilbake til 1922, og vi får i Historieglimt 227 innsyn i denne frem til i dag.

God fornøyelse!

Steinar Sundberg: Reina - tidlig 1970-tall

Over: Foto tatt fra E.C. Dahls sydover Rosenvinges gate i 1970. Fotograf er Dag Nilsen. Eier er NTNU Universitetsbiblioteket.

Steinar Sundberg:

"På dette bildet ser vi Rosenvingesgata som går langs med Strandveien. Den starter ved bryggeriet og krysser Arbeidergata og går frem til Marcus Tranes gate (senere kalt Reina). Huset som det ryker av pipa på er butikken til A. Schjerve. Alt skrotet tilhører skraphandlerne Mortenholm & Reppe, som flyttet fra Nyhavna (hvor Tollpost lå) til Arbeidergata.

Helt til venstre er Tyskbygget – mitt barndoms hjem. Helt i enden er Langland & Schei. Huset som er nærmest i Strandveien er nr. 57, som var kolonial, og nr. 55, hvor Gustavson hadde sin frukt- og tobakksforretning."

Bildene under er fra Kirsti Helgesen, og fotografert er Arne Helgesen:

Per Øverland: Lade kirke

Per Øverland fortsetter sin video-serie med korte, historiske videoer fra Østbyen. Den ferskeste er om Lade kirke, og du kan finne den på denne linken.

NB! NRK sender forøvrig julegudstjeneste fra Lade kirke julaften kl. 16.00 og høytidsgudstjeneste 1. juledag kl. 11.00.

Med dette vil Lademoen Historielag ønske alle en god og fredfull jul!

NTNU Universitetsbiblioteket: Jægershvile

Vedlagte herlige foto er av den gamle husmannsplassen Jægershvile. Den lå rett ved Ladebekken, og på vedlagte foto kan du skimte Lade kirke. Per Øverland har forøvrig skrevet om Jægershvile i Historieglimt 138.

Billedtekst fra Universitetsbiblioteket:

"Gården Jægershvile lå like ved Ladebekken, øst for veien til Lade gård. I 1903 ble eiendommen kjøpt av Trondheim kommune for H.W. Finnes legat for hjemløse og nødlidende barn, og det ble reist et barnehjem på den sørligste del av eiendommen."

Foto: Eier er NTNU Universitetsbiblioteket; fotograf Anker Maalø. Ca. 1910-1930.

Per Øverland: Historieglimt 226 - Ulstadløkken Gård

Et særdeles interessant Historieglimt om en av de mer sentrale deler av Lademoen. Ulstadløkken skulle gi rom for det første bypreg på Lademoen med de karakteristiske bygninger øst i Ulstadløkkveien.

Under: Skisse av Ulstadløkken. Hovedbygningen finner du i dag i Dyrborgveien 8. Tegnet av Henrik Mathiesen. Eier: NTNU Universitetsbiblioteket.

God fornøyelse!

Terje Johnsen: 7A, Lilleby skole, 1954

1. rekke: Lærer Sandberg, overlærer Birger Nordstrand, klasseforstander Gunnar Hoff Reppe, lærer Ivar Arnljot.
2. rekke: Sverre Koxvig, Svend Moe, Jan H. Johnsen, Tor Island, Asbjørn Thingstad, Odd Skogstad,??, lærer Haugen.
3. rekke: Ebbe Berg, Kjell Lium, Bjørn Tilseth, Terje Berg, Kjell Ingebriktsvoll, Bjørn Pettersen, Anders Kvithyll.
4. rekke: Odd Løseth, Trygve Vevang, Terje Johnsen, Rolf Henriksen, Olaf Grindheim, Sverre Keiserås, Willy Leistad, Kjell Berg.
5. rekke: Wilfred Hagen, Morten Forbregd, Bjarne Scheide, Ole Johan Kollien.

NTNU Universitetsbiblioteket: "Ved Lademofjæra" - 1932

"Fire damer sitter i gresset på området nedenfor Strandveien. Fra venstre: Klarissa, Marie A, Marie K og Doris. Tre av damene strikker. O. Arnstad hadde trelastlager på området nedenfor Strandveien der Dora I senere kom. Husrekka fra høyre mot venstre: Strandveien 23, Gregus gate 12, Strandveien 25a, 25b, 27 og 29."

Og de fire strikkende damene som koset seg i Lademofjæra sommeren 1932 var:

Bangsund, Klarissa
Alternativt navn: Bangsund, Clarissa
Hadde bodd i Gregusgate, men var flyttet til Mellomila.

Almli, Marie
Bodde i Gregus gate 9

Kristoffersen, Marie
Født Ødegård. Født i Sarpsborg.
Adresse: Gregus gt. 10

Kristoffersen, Doris
Datter av Marie Kristoffersen
Adresse: Gregus gt. 10

Per Øverland: Historieglimt 225 - Historieglimt om historieperspektiv

I dette historieglimt får vi lese det mest interessante ved historiebetraktning; det å kunne se historieutvikling gjennom tid.

God fornøyelse!

Over: Strandveien; med nr. 12-18 samt bakgårder, gasslykter, brosten, gammel fin trafo og hvor Strandveien 7 fortsatt står. Foto: Trondheim Byarkiv.

Helge M. Johnson: Klassebilde Lademoen skole 10 B 1969

Helge Melandsø Johnson har sendt oss et klassebilde fra Lademoen skole, hvilket ikke skjer så ofte. Stort sett får vi mye mer stoff fra Lilleby, uten at vi helt forstår hvorfor. Vi takker Helge, og ønsker god mimring!

Per Øverland: Historieglimt 224 - Johan Widerøe Thoning Owesen

I dette historieglimt får vi lese om ham som satte av midler til et "blindeinstitutt", som skulle danne grunnlag for Dalen Blindeskole. Og litt mer!

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 223 - Dalen Prestegård

Dalen prestegård fungerte som prestegård frem til 1905, og har en interessant historie frem til da.

God fornøyelse!

Over: Lysthuset tilhørende Dalen prestegård. Foto: Trondheim byarkiv.

Anders Vinge: Klassebilde Lademoen skole

Fra Anders Vinge har vi mottatt et godt klassebilde fra Lademoen skole. Årstall er usikkert, men Anders' mormor (Erna Eriksen)er på bildet, er født i 1918, og bildet i seg selv kan indikere at det kan være snakk om avgangsklassen.

Erna Eriksen bodde i andre etasje i Strandveien 11. På bildet er hun i andre rad, rett bak læreren med bart.

Dersom noen har mer presis tidsangivelse, eventuelt navn, er vi takknemlige.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 222 - Dalen Hageby

I Historieglimt 222 får vi lese om bakgrunnen til Dalen Hageby, som ligger som en liten oase midt blant E6, kjøpesenter og Meråkerbanen. Det er i tillegg stedet hvor forfatteren av historieglimtene bor.

Over: Fra Dalen Hageby. Foto: Bjørn Lien.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 221 - Dalen Blindeskole

I dette Historieglimt 221 får vi lære om Dalen Blindeskole frem til flytting til Tambartun.

Over: Dalen Blindeskole i 1915  - eller Nordenfjeldske Blindeskole som den i en tid het. Eier: Trondheim Byarkiv.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 220 - Historieglimt om historieglimt

Dette er historieglimt nr. 220 i rekken, og det skulle bare mangle om vi ikke fikk et glimt om bakgrunnen til disse skattene bydelen vår har fått fra Per Øverland.

God fornøyelse!

Byarkivet: Nordtvedts gate 6 (foto: Henning Meyer)

Dersom vi sammenligner dette foto med andre Henning Meyer tok på Nerlamon kan det bety at bildet er fra vinteren 1979/80.

Per Øverland: Historieglimt 219 - trondhjemsrødt og berlinerblått fra Devlehavn

Denne gang får vi innblikk i brødrene Lysholms anlegg ved fabrikken "Lysholmsminde" ved Devlehavn på Lade.

God fornøyelse!

Brann i Frostaveien 5

Fra Byarkivet har vi hentet et foto fra brannen i Frostaveien 5 i 1982. På bildet ser "Buran Brukt" i første etasje, mens E. Trøbak var på hjørnet ved Levangergata.

Lademoen Historielag er (nesten) historie

Torsdag 14. september var det et godt annonsert ekstraordinært årsmøte, og manglende oppmøte gjorde at styret ikke hadde annet valg enn å avvikle. Det blir ingen temamøter, og heller ingen nye byvandringer.

Lademoen Historielag vil fremover kun eksistere som nettside og på Facebook.

Per Øverlands Historieglimt vil imidlertid komme ut som vanlig, og leseres bilder vil bli lagt ut. Det gjenstår fortsatt å lage endel videoer om Lademoens historie, og arbeidet med disse fortsetter.

Styret takker for givende år, og mange gode innspill!

Ekstraordinært årsmøte/avviklingsmøte

Torsdag 14. september kl. 19.00 er det ekstraordinært årsmøte/avviklingsmøte i Lademoen Historielag i Lademoen Bydelshus, Østersunds gate 1. Dagens styre slutter etter mange trivelige år, og vi håper nye krefter vil finne glede i bydelens historie, samt bidra til å forme veien videre.

Velkommen!

Terje Johnsen: Lilleby skolekorps 1951:

Fra Terje Johnsen har vi mottatt et flott foto av Lilleby skolekorps anno 1951. Han har sendt oss endel navn, og vi er takknemlige for suppleringer.

1. rekke:   Asbjørn Thingstad, Terje Johnsen, ( Arne Berg?),  XX, XX.

                      2. rekke:  Kjell Nilsen, Svein Winther, XX, Einar Envik, Kjell Berg, Tor Andersen, XX.

                      3. rekke:  Per Roksvåg, Jan Grindheim, Tore Wiggen, Reidar Roksvåg, XX.

Per Øverland - Historieglimt 218 - Da Norge ble styrt fra Lade

Her får vi et interessant innsyn i blant annet Johan Vibes liv og virke.

Dette er også en lenke til mer enn 200 Historieglimt ført i pennen av Per Øverland.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 217 - Striden om Lademoen beiteland

I Historieglimt 217 får vi innsikt i den langvarige striden om beitelandet på Lademoen, og om hvordan eierne på nord- og sydsiden av Lademoen stridet om eierskap og rettigheter.

Over: Gardemoens grunn; midt i nedslagsfeltet for det som var stridens eple i Per Øverlands artikkel, selv om gården på den tid neppe eksisterte. Eier: Trondheim Byarkiv.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 216 - Anders Buen på Lademoen

Over: Bauten over Anders Buen i Lamoparken (1938). Bronserelieffet av Alessandro Santi, ansatt ved Nidarosdomens restaureringsarbeider 1910-1948. Foto: Bjørn Lien.

I dette Historieglimt forteller Per Øverland om Anders Buens oppvekst og karrière.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 215 - Monument over en bryggesjauer på Lademoen

Her får vi historien bak de to til venstre på bildet under (som egentlig er én og samme mann) - bryggesjauer Oluf Hansen Hammer. Bildet er fra altertavlen i Lademoenkirke. Foto: Bjørn Lien.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 214 - Bakke reperbane

I dette Historieglimt får vi lese om tre hundre års drift av reperbane på Bakke, og får kunnskap om stry, hamp og tjære.

Over: Bakke reperbane med Østre bad, tatt før 1973. Eier: Trondheim Byarkiv.

God fornøyelse!

Terje Wangberg: To festbilder fra Lade Fabriker

Over: Fra julefest 22. desember 1951.

Under: Ansatte ved Lade Fabriker under karneval ca. 1935. Navn fra Inger Anne Pallin.

Sissel Thoresen Busch: Lade Fabriker

Vi legger ut nok et flott bilde fra Lade Fabriker hentet fra albumet til Sissel Thoresen Busch. Vi legger det parallelt ut på vår Facebook-side, og vil etter hvert samle opplysninger vi får ut på nettsiden.

Terje Wangberg: Verksmester Johan  Wangberg, Lade Fabriker

Johan Gunerius levde fra februar i 1908 til i februar 1971. Vokste opp i Mellomveien 8 i fattige kår, og med ni søsken i begynnelsen på ett rom og kjøkken i Helga Olsson-gården.

Begynte som eldstemann i barneflokken som visergutt og fikk jobb på Lade i helt ung alder. Der arbeidet han seg opp til å ende som regulær såpekoker, ble arbeidsformann, drev privatskolering ved Norsk Korrespondanseskole. Lade Fabriker ville hjelpe mannen litt videre opp på fabrikken, og kostet på ham en del studier ved Göteborgs Tekniske Högskola. Ble assisterende verksmester, før han tok over etter den avtroppende verksmesteren.

Per Øverland: Historieglimt 213 - Orgelet i Lademoen kirke

I dette Historieglimt får vi innblikk i historien bak orgelet i Lademoen kirke. For den som ikke har vært innom på en stund er orgelet slik det i dag fremstår en nytelse.

God fornøyelse!

To nye video'er fra Lademoen Historielag

Lademoen Historielag har nylig lagt ut to video'er, én om

Ulstadløkken.

Over: Fra Ulstadløkkveien. Foto: Bjørn Lien.

Den andre video'en er om

Lademoen Bydelshus.

Begge er skrevet og fremført av Per Øverland.

Over: Fra restaureringen av Lademoen Bydelshus, ca. 1993. Foto: Gisle Haugan.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 212 - Orgelet i Lade kirke

Denne gang bringer Per Øverland oss en svært så interessant beretning om orgelet i Lade kirke.

Over: Tidligere kordirigent og organist i Lade kirke, Hans Skotvold. Foto: Bjørn Lien.

God fornøyelse!

Vannraketter på Lilleby

Lademoen Historielag markerte nylig i samarbeid med 7. trinn ved Lilleby skole 330-årsdagen for Newtons 3. lov.

Vi har laget en liten video med høydepunktene.

God fornøyelse!

Lade Fabrikker

Fra Sissel Thoresen Busch har vi fått tilgang til et album med bilder fra Lade Fabrikker, det meste fra moderne tid. Sissel er datter av tidligere fabrikksjef Harald Thoresen.

___

Det første bilde er tatt fra hovedbygningen retning Ladehammeren. Vi legger alle bilder ut på vår Facebook-side, og vil etter hvert dele den informasjon som måtte dukke opp på vår nettside.

Over: Foto tatt fra Lade Fabrikker retning Ladehammeren. Foto fra Sissel Thoresen Busch.

Ekstraordinært årsmøte/avviklingsmøte

På grunn av lavt oppmøte til lagets årsmøte den 23. mai 2017, vil det i september bli avholdt ekstraordinært årsmøte/avviklingsmøte. Tidspunkt og sted vil bli kunngjort senere.

Newtons 3. lov allerede 330 år:

Behørig testet på Lilleby med vannraketter...

Over: Fra konkurransen på Lilleby skole i dag. Foto: Jostein Berg.

 Mandag 22. mai arrangerte Lademoen Historielag - i anledning i at det i år er 330 år siden Newton formulerte ”Principa” og dermed ”oppfant” tyngdekraften - rakettkonkurranse på Lilleby. Vi kjøpte inn rakettutløsere til skolen fra en vannrakettklubb i Moskva, og resten var en sykkelpumpe, litt vann og tomme brusflasker.

 Elevene på 7. trinn viste Newtons 3. lov i praksis. Barna designet sine "raketter", laget prosjektnavn og konkurrerte innen rekkevidde. Vannraketter kan oppnå 100 km/t i startfasen, men farten avtar kjapt når rakettene har dumpet drivmiddelet (vann).

Samtlige bilder tatt av Cecilie Klüver med unntak av dronebilder, som ble tatt av Jostein Berg.

Takk til Lilleby skole for godt samarbeid; klassestyrer Berit, sløydlærer Terje, inspektør Thomas og rektor Sissel!

God fornøyelse!

Brusflaske med hastverk...	Lilleby Space Center.	Berit gir instrukser.
	Fra utskytningsrampen.	Rakett på "re-entry" - overvåket av drone.		Fornøyd Sissel Rektor.	Søkkvåt Rocket Propellant Coordinator Thomas.

 ”Rakettene” er vannraketter (PET-flasker), og de skytes opp ved hjelp av trykkluft og vann.

 Bakgrunnen er et ønske om å stimulere interesse for realfag, som jo er hovedgrunn til at elever dropper ut av videregående skole.

Prosjektet ble støttet økonomisk av Trondheim kommune.

Konkurransen skulle i utgangspunktet gå av stabelen på Rønningssletta, men grunnet byggeaktivitet ble arrangementet flyttet.

Bente Kleiven: Klassebilde Lilleby, 1930

"Jeg fant min mors gamle klassebilde. Du får se på navnene på lærerne, mener hun gikk på Lilleby skole og at dette er tatt i 1930, da de gikk ut 7. klasse.

Min mor er Laura Nilsen, f. 1915, hun var 8 da hun begynte på skolen, i 1923, og 7 år på skolen blir vel 1930!"

Lest: "Mang ei hærlig stund" - Petter Helland

Det er ikke ofte Lademoen Historielag omtaler bokutgivelser, men gjør et unntak i forbindelse med Petter Hellands 400 sider store bok "Mang ei hærlig stund".

Årsaken er at boken er en god hyllest til fotballbyen vår og bringer en god del artig stoff fra Lade og Lademoen både fra før og etter krigen. Boken kom ut like før jul, og utgis av Communicatio forlag.

Gaute Myhre forteller om selskapets historie fra 1857 til opphør i 1985.
Myhre har et mangeårig ansettelsesforhold i NFDS å se tilbake på, samt at han skrev boken «Blå Horisont» i anledning NFDS' 150-årsjubileum.

Foredraget foregår i Trondhjems Sjøfartsmuseums lokaler i Kjøpmannsgata rett nord for Royal Garden.

Tirsdag 14. mars kl. 18.00

Gratis inngang. Sjøfartsmuséet selger kaffe.

Per Øverland: Lademoen bydel blir til 1893

Over: Trikkehallen, 1914. Byarkivet.

I Historieglimt 200 forteller Per Øverland om tilblivelsen av Lademoen som bydel, hvor vi blant annet får innblikk i idrett, politikk og vannposter(!).

God fornøyelse!

Terje Wangberg: Den italienske salat på Lilleby

Den nyoppfundne og svært så velkomponerte middelhavsantydede - og Lilleby-produserte ITALIENSKE SALATEN - var laget av dyktige fru Skjelvan, ved hennes lille Delikatessebutikk - som lå like nedenfor Lamo-trikkens endeholdeplass der inne på Lilleby.

Fru Skjelvans Italenske Salat ble allerede få dager etter krigsavslutningen i det Herrens år 1945, en etter hvert svært så etterspurt delikatessesuksess blant både unge og de riktig gamle av Ladeveiens, Gardermoensgatas, Enkgatas og Rønningslettas leiegårdsbeboere.

Også inne på resten av Lademoen, kom det etter hvert til å befinne seg mengder av tilbedere av dette fornøyelige Italienske Salatproduserte vidunderet, blant de mange salatelskelige husstandene - med velkjente navn som både Olsen, Karlsen, Hansen og Nilsen.

Likedan de som var adskillig færre, men som hver fredag pusset kobberskiltet på inngangsdøra med godkjent stålull av merket Brillo, og med navn som Widding, Segtnan, Wangberg, Malskait, Skansen, Jeremiassen, Høvik, Ekle, Evensen, Tovik, Gjerstad, Knutzen, Wahl, Berntsen, Olaussen, Stensvold og Vagnild.

Husverten i Lavein tolv - hainn Julius Hernes, var på fornavn med alle, for Jullen gikk husleierunden den første i hver måned med en ferdigutskrevet kvittering for de treogførti kronene – og samtidig medbringende sin egen families rosende omtale av Den Italienske Skjelvansalaten. Vel og merke de gangene stemningen mellom leieboer og husleieinnkrever tilfeldigvis kunne være vennligsinnet tilstede i slike trange økonomiske tider.

For også i de dager var reklamens makt stor:

Ved siden av den håndskrevne vindusplakaten, sørget fru Skjelvan personlig for at Den Italienske Salaten ble emballert i små, tiltalende pakkenelliker av datidens litt for stive, men helt små pappskåler, dekorativt holdt sammen av en rødfarget gummistrikk.

Av litt ondskapsfulle, konkurrerende nabokjøpmenn, skulle den fargeglade emballerende gummien mest sannsynlig ulovlig vært skaffet til veie som noen gjenlagte remedier, etter de tyske soldatenes ulovlige hybelopphold borte på Lilleby skole i denne fem års alt for lange krigstiden. Fru Skjelvan påsto at dette kun var innmarie påstander og ondskapsfullt toillprat fra`n kjøpmann Ole Sjøvik borti Lavein seks.

De to små vegg i vegg butikkene til Skjelvans Delikatesse - Frøken Sakshaug Garn & Broderi - og Spjelkavik Frukt og Godteri, ga allerede i de første salat- produserende dagene, også sine egne kunder nyss om den sensasjonelt velsmakende Italienske Salaten som var kommet i produksjon vegg i vegg inne på det svært så trange bakrommet hos Skjelvans Delikatessebutikk.

Det varte derfor ikke så lenge før kundeforholdene økte - også blant beboerne oppe på Voldsminde, ute på Buran og nede på Svartlamon. Det samme skjedde også blant de litt overlegne beboerne i de vakre og velholdte trehusene oppe i både Enkgata og på Rønningsletta – hos huseiere inne i sine egne små hager med både grønne plener, Keiserkroner og Kornblomster, hvite hagestakitter og en og annen flaggstangen.

Det ble fort kjent at noen leieboere blant Ladeveiens entusiastiske Italienske Salatelskere – slike familiefolk med bare to rom og kjøkkens leiligheter i fire etasjers leiegårder- utstyrt med bare en liten altan og en aller så liten blomsterkasse med blomkarse og kanskje en stemorsblomst – disse bomisunnelige krabatene fant ut, at disse småsnobbete Rønningslettafolkene sikkert hadde behov for store mengder av den sunne, friske og nyproduserte Skjelvanske Italienske Salaten - til forbedring av helsa – så lenge de måtte bo og leve rett under den ufyselige svarte fabrikkrøyken fra stedets eget Lilleby Smelteverk.

For de fleste av disse høy på pæra småhuseierne der oppe på Rønningsletta, hadde egentlig ikke annet å skryte av, enn en del Syrintrær ved siden av noen sjeldent blomstrende Forglem Meg Ei, noen halvdaue Revebjeller, ett par dårlig malte flaggstenger og Brendlands bittelille melkebutikk på den andre siden av grusveien langs bilverkstedet til Gaden & Larsen.

Resten var bare all Smeltverksrøyken og og den skumle og leirete Labekken.

For all handelsnæringen som fant sted på rette siden av jernbanelinjen, hadde sitt tilhold nede på Lilleby:

Like nedenfor kjendisbutikken hennes salatproduserende fru Skelvan, Garn og Broderisten Sakshaug og Frukt og Godteristen Spjelkavik, hadde skråtobakk- tyggende ”Ett Øres Olsen” klart å få seg en plass bak den trange disken i kiosken på andre siden av gaten til Lade Fabrikker – etablert i 1920 - som det fremdeles står skrevet i muren rett over kontordøra.

På andre siden av den smale grusveien, rett over snertne Spjelkaviks Frukt og Godteri, drev den noe storvokste fruen Ranveig Hernes sitt ganske så kjølige melkeutsalg - på hjørnet av en av ”Galmonsgatas” mange fireetasjers leiegårder.

Like rundt hjørnet - i Ladevei`n 4 luktet det alltid frodig, nymalt kaffe – og det allerede ute på fortauet til gamle Serine Tillers ”Krambod”. På andre siden av Lillebyskolen hadde fiskehandler Hvidsand sitt beskjedne fiskutsalg - der den romslige båtkaren tilbød levende individer – hentet opp fra fjorden tidlig på morraskvisten rett utenfor sin egen lille hyttekåk ute i Børsabergan.

Vegg i vegg med Hvisands Fisk og Vildt hadde Ole Sjøvik Ladeveiens eneste kolonial og tobakksforretning – stedet der ingen guttonger stakk innom mer enn en gang -.

I Tolvas første etasje, hendte det at den snille melkedamen, Berntsenkjærringa, kunne gi ei lita ekstra ause med melk oppe i aluminiumsbøtta til noen trengende – hvis hun på forhånd var gjort kjent med at ikke alt sto så bra til bak melkekundens fire vegger.

Handelsvirksomheten der inne blant Lillebys gater og streder var stor i de riktig gamle dager. Men for svært mange av beboerne, var fru Skjelvans nymotens og egenproduserte Italienske Salat, det mest ettertraktede brødskivpålegget - og mange omtenksomme husmødres gledelige og overraskende innslag ved søndagenes frokostbord.

Skribenten glemmer aldri barndomstidens Italienske Salat fra Skjelvans lille Delikatesse Salong der inne på Lilleby. Av pengemessige årsaker var det bare salat nok på ei eneste brødskive til hvert av familemedlemmene ved søndagenes frokostbord – oppe i fjerdeetasjen i Ladeveien 12.

I de årene musikanten bodde nede i Italia, var vi stadig på utkikk etter den samme kvalitetsmessige og velsmakende Italienske Salaten som fantes der oppe i hjembyens fødested inne på Lilleby.

Bedre Italiensk Salat kunne ikke skaffes i de tider – og da fra Skjelvan ble stedt til hvile borte på den fredelige Lademoen Kirkegård, tok hun salatoppskriften med seg i graven. Men minnene lever.

Roar Struck: Anno 1958: Kjekke jenter fra Voldsminde

Jentene på bildet er som følger:

Fra venstre: Solveig Struck, Evy Jarstrand og Kirsten Iversen.

Bildet er fra 1958 og bildet et tatt på hjørnet av Thomas von Westens gate og Innherredsveien. Bak ser vi forretningen til Gullsmed Stensrud. Det var en populær forretning på Voldsminde. I 1940- og 50-årene bodde mange barnefamilier på Voldsminde, så det krydde av barn, og mange kjekke jenter vokste opp der. På bildet ser vi tre av disse jentene som bodde i Thomas von Westens gate. Alle tre gikk på Lilleby skole i rene pikeklasser.

Evy Jarstrand og Solveig Struck hadde lærerinne Heglum som klasseforstander, og Kirsten Iversen som gikk i parallellklassen, hadde lærerinne Nordstrand som klasseforstander. Hun var forøvrig søster av overlærer Birger Nordstrand på Lilleby skole. De tre jentene gikk ut av 7. klasse i 1960. Bildet er tatt på en kjølig høst- eller vårdag, og jentene er godt og pent kledd. Dette var før boblejakkenes tid, og det ble brukt mere klær av ull, og kåper var vanlig blant jenter. Evy og Solveig ser ut til å bruke den type mer tradisjonelle klær, mens Kirsten er iført duffelcoat. Det var et klesplagg som nettopp var kommet på moten, og som ble meget populært. Barn fra Voldsminde var i disse årene forholdsvis velkledde.

Det lå nok ikke mye prestisje og motejag bak her, men heller at foreldrene ønsket at barna skulle se ordentlig ut. Voldsminde hadde en ganske ressurssterk befolkning. Fra noen magre etterkrigsår, etter 1945, så skjedde det etter hvert en solid velstandsøkning for folk flest på Voldsminde, som gjorde det mulig å utstyre barna med skikkelige klær.

En ganske betydelig andel av elevene på Lilleby skole i 1940- og 50-årene bodde på Voldsminde. For å bruke den klassen jeg gikk i, som et eksempel. Det var klasse 7 B, som gikk ut av 7. klasse 1956. Klasseforstander var lærer Harald Haugen. Dette var en ren gutteklasse, og det var i 1956 22 gutter i klassen. Av disse var 7 fra Voldsminde (herav en fra det gamle Voldsminde – Parowgården). Over 30 prosent av elevene i denne klassen bodde på Voldsminde.  Denne høye prosentandel av Voldsminde-barn i denne klassen gir kanskje en viss indikasjon på at Lilleby skole hadde et solid innslag av barn fra Voldsminde i 1940- og 1950-årene. Så Voldsminde-barna satte sitt preg på Lilleby skole, og mange har gode minner derfra.

Roar Struck

Per Øverland: Historieglimt 199 - Victoria Bachke til Ringve

I dette historieglimt forteller Per Øverland om Victoria Bachke, som i midten av det forrige århundre regjerte på Ringve.

God fornøyelse!

Bente Kleiven: Bilder fra Ulstadløkkveien, ca. 1930

Bente Kleivens besteforeldre, Eline Berntine og Paul Bernhardt Nilsen, bodde i Rosenvinges gate 18 før de flyttet til Ulstadløkkveien 16 ca. i 1928. De hadde 9 barn. Bildet over er fra Ulstadløkkveien 16.

 Over: Barna i gården er fra 1927,

Ulstadløkkveien 16;  Irene Nilsen, Turid Trondsen, Jorun Nilsen, Bjarne Trondsen, Jenny Wahl, Laura Nilsen.

Over: Her er de fem yngste, fotografert i bakgården, Rosenvinges gate 18, som grenset mot bryggeriet.

Foran: Irene, Sverre, Jorun, Bak: Laura og Odd. Bildet er tatt ca. 1928.

Bilder og historier søkes!

I 2017 er det 100 år siden Ulstadløkkveien 14-32 sto ferdig. Ulstadløkken borettslag (som i dag utgjør nr 14-32) ønsker å markere dette med en skikkelig jubileumsfestival lørdag 10. juni. Arrangementskomitéen er i denne forbindelse på jakt etter gamle bilder (utendørs som innendørs), filmer, historier, tidligere beboere eller annen informasjon relatert til Ulstadløkkveien 14-32 og Ulstadløkken forøvrig. Alt er av interesse og mottas med stor takk. Bidrag kan sendes til .

Per Øverland: Historieglimt 198 - Karin Lysø som sosialarbeider

Sosialarbeideren Karin Lysø har satt spor etter seg på Lademoen. Ved siden av å være drivkraften i Lademoen servicesentral fra starten på midten av 1990-årene var hun også fødselshjelper for Lademoen velforening og bydelsavisa Lamonitten. Hun var en sosialarbeider som ikke kun fungerte bak kontorpulten, men også deltok i mange aktiviteter i nærmiljøet.

God fornøyelse!

Terje Wangberg: Aller Første JULEKONSERT.
I året 1950

Lademoen kirke, julen 2014. Foto: Bjørn Lien.

Som en svært sanginteressert guttunge fra Ladeveien der inne på Lilleby, var jeg blitt med som glad korgutt i det nystartede Guttekoret hans organist Ivar Johannes Bonsaksen, der borte i den storslagne Lamokjerka.
Det var en flokk på omlag førti mer og mindre sangglade Lamogutter som stilte til det aller ”første møtes sødme” i Johanneskapellet på en mandagskveld i september måned klokken fem.

Etter en kort opptaksprøve, ble det treogtredve korgutter, som av dirigent Bonsaksen fikk sine navn notert i en velformet protokoll – gitt som gave til det nystartede koret, av den svært interesserte skreddermester Olav Wiksen – mannen som senere ble menighetens faste Klokker og ansvarlig leder av kontoret ved Sogneprest-boligen i Innherredsveien 100.
Selv om den aller første korprøven i dette Johanneskapellet - kirkerommet med de steinharde trebenkene og ved hjelp av et ganske elendig lite harmonium - som vi mest robuste av korguttene kalte for ”salmesykkel” - ble sangtimene svært spennende og det selv om det i september måned virket ganske forunderlig å skulle begynne innøvingen av julesanger. Men korleder Ivar Johannes hadde for lengst fastlagt sine planer, om at Lademoen Kirkes Guttekors aller første offentlige opptreden, skulle være en Julekonsert i deres egen kirke – og det allerede i dette inneværende året 1950.
Korprøvene ble lagt opp slik at Sopranene skulle ha sine øvelser hver mandag og fredag klokken fem – Altene klokken seks, mens de seks viktige mannsstemmene - som ifølge dirigent Bonsaksen også hørte med i ett klassisk guttekor - skulle ha sine øvelser hver onsdags kveld klokken sju.

Guttekordirigent Ivar Johannes krevde presise oppmøter.
De høytidsstemte korguttene ble tydelig både overrasket og begeistret, da de ved den første korprøven i ett kirkens guttekor, fikk opplæring i sangene ”Alle gutter opp til sang” og ”O, du mitt sukkergryn”.
Ivar B.`s egen komposisjon – den gregorianskinspirerte Cantate Domino, ble tidlig innøvd som prosesjonssang, mens det tok litt lengre tid med ”Den Hellige Stad” og med guttesopranen Svein Lange som solist.
De tre andre av guttekorets solister - Per Olav Tiller, Helge Johansen og Terje Wangberg - fikk hver sin julesang å øve på, og julekonsertens program ble stadig mer krevende etter hvert som julemåneden desember nærmet seg.
Vekselsangen ”Folkefrelsar til oss kom” - skrevet av den eldgamle tysk/italienske herremannen Ambrosius fra året 397 e.Kr. - skulle bli konsertens åpningskomposisjon, og da med broder Einar Bonsaksen ved orgelet. Denne vakre sangen skulle etter korguttenes prosesjon synges fra kirkens fine alterparti.
Ved siden av sang av både guttesolistene og dirigentfruen, sopranen Margrethe Bonsaksen, ville også organistbroder Einar fremføre julemusikk fra galleriet.
Guttekoret på Lademoen, øvde iherdig hele førjulstiden - to ganger hver uke – av og til også på onsdager sammen med mannsstemmene.

For programmet var krevende for dette nystartede gutte-koret, der sangene blant mange andre også var ”Stille Natt” av den tyske Franz Gruber og middelaldersalmen”Ett barn er født i Betlehem”. Guttesangerne plagdes en del med den finske komponisten Armas Maasalos vakre ”Stilla,Stilla, Juleklockan tonar hen” og likedan med den krevende og vakre ”En rose er utsprungen” av tyskeren Michael Praetorius.
Men det som ble den mest arbeidssomme komposisjonen, var den krevende Julemotetten av den norske, velkjente organisten ved Vår Frelsers Kirke nede i hovedstaden, Eyvind Alnæs – for her var det med både solist og orgelledsagelse.
Den siste søndagen før jul var det innkalt til en ekstra korprøve etter høymessetid – og Guttekorets Julekonsert var annonsert i dagspressen til å finne sted klokken sju.
Alle i den fullsatte Lademoen Kirke, fikk oppleve Adventstidens storslagne høytidsstund, da Lademoen Kirkes Guttekor avsluttet sin Julekonsert med ”Julemotett” av Eyvind Alnæs:

(Sopr.solo Margrethe Bonsaksen)
Å se, en Herrens engel sto for dem –
og Herrens herlighet lyste om dem,
og de ble meget forferdede.
Men engelen sagde til dem:
Forferdes ikke –
for se, jeg forkynner eder en stor glede,
som skal vederfares alt folket:
Eder er i dag en Frelser født,
Kristus, Herren i Davids Stad.

(Lademoen Kirkes Guttekor – Einar Bonsaksen, orgel)
Lov Herren, lov Gud i hans helligdom!
Himmelens mektig hvelving
pris ham for hans verk –
for hans velde og makt,
for hans velde og makt.
Pris ham med lurklang,
pris ham med harpe og zither !
Pris ham med pauker og dans
strengelek og fløytenes klang !
(Mannstemmer:)
Pris Ham med lurklang,
pris ham med klokker og pauker!
(Hele Guttekoret:)
Alt som lever
love Herren – priser Gud.
Priser Gud !

Det nystartede Lademoen Kirkes Guttekor aller første Julekonsert hadde samlet en fullsatt katedral i det vakre Gudshuset der inne på Eli Plass i Østbyen.
Anerkjennelsen over konserten var meget stor blant de mange tilhørerne. Begeistringen for at også Østbyen omsider hadde fått sitt eget Guttekor økte betraktelig – og stadig flere sangglade korgutter søkte om å bli medlem. Først i Begynnerkoret og etter ett år som sanger i LKG`s Hovedkor.

Per Øverland: Historieglimt 197 - Dronning Maud på Lademoen

I dette historieglimt forteller Per Øverland om bakgrunnen til Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning på Dalen.

God fornøyelse!

Arnulf Hogstad: 7 B, Lademoen skole, 1959

Det er nesten en sjeldenhet at vi kan bringe bilder fra Lademoen skole, men Arnulf Hogstad har sendt oss et flott bilde som kan rette noe på balansen...:

Over: 4. rekke: Alf Ronald Johannesen - Karl Georg Kirkreit - Jostein Braset - Hans Martin Lervik - Tore André Mehlhgård - Roar Johnsen - Karl Helge Almaas.

3. rekke: Torgeir Iversen - Kjell Johannes Myhre - Frank Ottar Røberg - Knut Harald Nicolaysen - Trygve Ottem - Tore Waagen - Tor Anton Solberg.

2. rekke: Frank Moksnes - Finn Nilsen - Folkvard Samdal (klasseforstander) - overlærer Henmo - lærer Nesje - Arnulf Hogstad, Harry Wågbø.

1. rekke: Kjell Hukkelås - Roald Marwin Olsen - Asbjørn Halvorsen - Arve Solberg - Tor Næss - Kjell Holm - Harald Rokswåg - Jan Ove Sæther.

Terje Wangberg: Lærerne ved Lilleby skole ca. 1935

Over: Lærerstaben ved Lilleby skole, ca. 1935.

Svartlamon fra lufta

Morten Flagstad  har i dag (14. desember 2016) strukket litt på beina og filmet Svartlamon og nybyggingen der fra lufta.

God tur!

Roar Struck: 1953 – Lademoen kirkes guttekor på sangertur

Bildet er tatt på Steinvikholmen i Åsenfjorden i Skatval i 1953. Alle de vi ser på bildet er folk fra Lademoen og alle har tilknytning til Lademoen kirkes guttekor. Midt i bildet ser vi korets dirigent Ivar Bonsaksen. Ved siden av han står undertegnede, Roar Struck. Foran oss står en av Bonsaksens sønner. De vi ellers ser på bildet er en blanding av korgutter, mannsangere i koret og foreldre. Flere av foreldrene var blant Bonsaksens solide støttespillere. Noen vil nok kjenne seg igjen på bildet. Koret sang både i kirker og forsamlingshus på denne turen til Nord-Trøndelag.

Men selvsagt var det slik det sømmer seg for et kirkekor, lagt inn et besøk på Steinviksholmen, hvor ruinene etter Steinvikholm slott ligger. Dette er et sted som har sin plass i Norges historie og i kirkehistorien. Det var også i Bonsaksens ånd at medlemskapet og korvirksomheten skulle være av både sosial og lærerik karakter. Bildet viser deltagerne på turen ved denne omvisningen på Steinvikholmen. I Wikipedia finner vi bl.a. følgende om Steinvikholmen:

"Steinvikholm slott er en slottsfestning på Skatval i Stjørdal kommune i Nord-Trøndelag. Steinviksholmen ligger i Åsenfjorden, en arm av Trondheimsfjorden. Slottet ble oppført av Norges siste katolske erkebiskop, Olav Engelbrektsson i Nidaros.

Under reformasjonen i 1536-1537 søkte Olav Engelbrektsson ly i festningen og flyttet også St. Olavs skrin og andre kostbarheter dit. 1. april 1537 stevnet erkebiskopen ut av fjorden for siste gang, før han dro videre til Sverige og senere Belgia. St. Olavs skrin på Steinvikholmen ble snart ødelagt av danske styrker. Den innerste trekisten med helgenkongens legeme ble værende på borgen til 1564. Den ble da flyttet til tilbake til en offentlig grav i Nidarosdomen. Graven ble lukket i 1568 og etter hvert glemt."

For de vitebegjærlige korguttene fra Lademoen, var nok dette en spennende historikk. Det var en bakgrunn, som var med på å gi en helt spesiell opplevelse, når vi vandret omkring slottsruinene på Steinvikholmen. Korguttene som var med på denne turen for 63 år siden, husker tilbake på dette med glede.

Jeg tror at som var til stede på korets forestillinger i Nord-Trøndelag, var imponert over guttekorets kvalitet og repertoar. Under Bonsaksens kyndige ledelse hadde guttekoret opparbeidet et høyt nivå.

Guttekoret høstet mange rosende ord på hjemmebane, i Lademoen menighet, når vi sang ved høymesser, koralaftener, konserter og andre tilstelninger i menigheten. Når koret opptrådte utenfor Lademoen menighet, det være seg i innland eller utland, fikk koret også mye ros for sin flotte sang.

I den forbindelse vil jeg ta frem et sitat fra Danmarksturen. Sitatet finner vi på nettsiden til Lademoen Historielag, under Per Øverlands Historieglimt nr. 76 med overskrift: "Lademoen kirkes guttekor ble 25 år i 1975". Sitatet stod å lese i en dansk avis etter konserten i Herning i Danmark. Sitatet er som følger:

"Ingen kan stå for gutter, der synger på norsk. Saa mange mennesker som St.Johanneskirken i Herning kunne rumme, med alle klappestoler taget i bruk, fik leilighed til at glæde seg over Lademoen Kirkes Guttekors koncert i aftes. Koncertens fine standard skyldes den meget musikalske familie Bonsaksen, hvorav  organist Bonsaksen har æren for korets præstasjoner, der er opparbeidet under hans dirigentstok."

Roar Struck

Per Øverland: Historieglimt 196 - Lademoens første sogneprest

I dette Historieglimt møter vi Simon Emmanuel Jørgensen (1846-1937), som hadde en fortid som misjonær på Madagaskar.

God fornøyelse!

Terje Wangberg: Lademoen Kirkes Guttekor som "Posepilta"

Lademoen Guttekor er tidligere omtalt i Historieglimt nr. 76 av Per Øverland i forbindelse med 25-årsjubiléet i 1975. Denne gang har vi fra Terje Wangberg mottatt herlige bilder og et referat fra guttekorets oppsetning "Fra posepiltenes dager" av Ivar Johannes Bonsaksen:

”Posepiltan innpå Lamon”

Den meget aktive dirigenten for Lademoen kirke Guttekor, Ivar Johannes Bonsaksen, var allerede et par år etter starten i 1950 i gang med å realisere sine planer om et syngespill med guttesangerne.

Bonsaksen var godt kjent med Kristian Kristiansens forfatterskap om Adrian Posepilts liv og virke i byen ved Nidelva, og valgte å arrangere og komponere sang og musikk til det han kalte for ”Fra Posepiltenes Dager”.

Handlingen skulle finne sted blant Kjøpstadens både fattige og rike mennesker, men aller mest om de fattige og vanligvis hjemløse Posepiltene – og da ganske sentralt om rikmannsdatteren Dora – sunget og spilt av Helge Johansen – som blir kurtisert av og forelsket i posepilten Georg – med 12-åringen Terje Wangberg som syngende, tidligere posepilt.

Alle guttekorsangerne fikk roller, enten i små grupper eller som sanglige solister.

Sangspillet begynte med en messe i en av gamlebyens kirker og utviklet seg til et folkeliv ute på byens torg – med musikk, sang og dans. Posepiltenes liv i fattigdom, med tigging rundt om i byens gater og streder gir både glede og sorg gjennom tale, sang og musikk – der den rare fattiggutten Thomas – spilt av Asbjørn Thingstad fra Ulstadløkkveien – blir en gjennomgående, komisk krabat under hele forestillingen. Kostymene var sydd av medlemmene i korets mødreklubb, og de mange kulissene var laget av bassanger Hofstad fra Mellomveien – forøvrig en utmerket pianist, trekkspiller og ivrig frelsesarmésoldat.

Som dyktig klaverakkompagnatør medvirket organisten i Bakke kirke, Einar Bonsaksen, mens dirigent Ivar ledet det hele med sikker hånd – godt skjult bak en av kulissene.

De tre avisene – Adresseavisen, Arbeideravisa og Nidaros sine beryktede musikkanmeldere ga både sangsolistene og guttekoret fra Lademoen stor ros for fremførelsen av syngespillet ”Fra Posepiltenes Dager”.

Over: Dora og Georg (Helge Johansen og Terje Wangberg) til venstre. Fra 1953.

Over: Dora og Georg spilt av Helge Johansen fra Rønningssletta og Terje Wangberg fra Ladeveien.

Over: Foran "Børnehuset".

Over:Terje som Georg posepilt.

Over: "Fra Posepiltenes dager" ble først fremført i Folkets Hus og senere i Studentersamfundet.

God fornøyelse!

Stig Arnulf Stenberg: Foto fra Bergs Maskin

Bildet er antagelig fra før 1940. De navn som er kjent på bildet er mannen med hatt og snadde til venstre, innehaver Erling Berg, (1894-1964), og mannen i bakerste rekke helt til høyre uten hodeplagg, Tor Øystein Stenberg, onkel til Stig Arnulf Stenberg.

Noen som har flere navn eller annen info knyttet til bildet eller arbeidsplassen?

Per Øverland: Trondhjemssjømann som slave 1769-1772

I dette Historieglimt får vi innblikk i historiene til to norske slaver i Alger. Vetle Lid Larssen har skrevet «1001 natt. Den ukjente historie om to norske slaver i Alger». De to norske er bergenseren Christian Børs og trondhjemmeren Niels Moss.

God fornøyelse!

Stig Arnulf Stenberg: Foto fra Gregus gate 11, 1924

Sender ett bilde av mine onkler og tanter. Min far Waldemar Arnulf i 1. rekke.

Familien Stenberg bodde i Gregus gate 11.

Mine besteforeldre Helga Signe og Thore Joacim Stenberg var eiere av denne gården.

 Morsomt bilde med stort spenn i alder noe som sikkert var vanlig på denne tiden.

Familien Stenberg - alle 11 barna.

 1. rekke: Ingrid, Eva Marie, Bergliot Louise med Jarle Brynjulf på fanget, Waldemar Arnulf, Tor Eystein sittende på fanget til Valborg.

 2. rekke: Johan Fridtjof, Helga Johanne, Henrik Andreas, Torbjørn Marius – 1. mai 1924, Trondhjem  

Per Øverland: Historieglimt 194 - kvinnelig industriarbeider minnes

I heftet Arbeidsfolk. Arbeidermiljø i Trondhjem omkring 1915, Trondheim 1981, er det gjengitt flere intervjuer og minneoppgaver fra kvinnelige industriarbeidere. Per Øverland forteller om historien til en anonym kvinnelig industriarbeiders beretning. Hun ble født i 1900, og startet i arbeidslivet etter konfirmasjonen.

Over: Fra Trondhjem Preserving. Foto fra Jacob Kjos-Hanssen.

God fornøyelse!

Einar Glomstad: 6 C, Lilleby skole, 1969

Einar Glomstad: 1. klasse, Lilleby skole, 1963

Einar Glomstad har sendt oss et flott bilde av førsteklassinger i fin stil fra første skoledag i 1963.

Toril Sundberg, Harald Vårvik (kunstneren bak kong Olav i Stiftsgårdsparken), Arild Engesbakk, Dagfinn, Rune Weidemann, Terje Sneeggen, Lars Austad, Einar Glomstad, Sylvi Laugen og ukjent. Vi håper noen kan supplere med navn.

Send gjerne til .

Per Øverland: Historieglimt 193 - Kjelsmed ved TMV

Karl Nordtvedt arbeidet ved ved TMV fra 1918 til innpå 1970-årene. I dette historieglimt får vi innblikk i hvordan det var å arbeide ved TMV i hans periode gjennom heftet Arbeidsfolk. Arbeidermiljø i Trondheim omkring 1915, Trondheim 1981.

God fornøyelse!

Terje Wangberg: Lavein og Galmonsgata

Denne gang har vi fått en artig beretning om karakterer på Lilleby, hvordan livet kunne være der og hvordan naboskap kunne fortone seg.

Følg ellers Terje Wangberg på http://smafolkidrommeland.blogspot.no/

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 192 - Reinabanen

Over: Reinabanen, muligens fra åpningen i mai, 1926.

Reinabanen har en ærerik historie med verdensrekord i CV'en sin. I tillegg startet flere olympiske deltagere sine karrièrer her, og selvsagt også Hjalmar Andersen.

God fornøyelse!

Godsterminalen på Nyhavna

Noen refererer til den gamle godsterminalen som "Tollpost" eller kun "Terminalen", og den har vært her siden 1980-tallet, mens Tollpost startet her 1. juli 1966. Mange har hatt jobben sin her, men nå er den historie.

Som kjent skal Nyhavna under kniven, og vi begynner å se små tegn til dette. Det vi vet om området er at det lengst syd på bildet under vil komme spor to: Jernbaneverket planlegger to spor fra Sentralstasjonen til Steinkjer. Utifra arealplanen for Nyhavna planlegges bygging i høyden (8-9 etasjer) langs Meråkerbanen, samt langs Strandveien fra undergangen og forbi Ramp.

Fotos: Bjørn Lien.

Per Øverland: Historieglimt 191 - Yrkesskolen på Lademoen 1810-1839

Denne gang tar Per Øverland med oss til den spede start av yrkesskole i Østbyen. Det var en start i motbakke.

Foto: Trondheim Byarkiv.

God fornøyelse!

Terje Wangberg: Rønningssletta -

ettertraktet for arbeidsfolk - et paradis for barna

Terje Wangberg er vokst opp et steinkast fra Rønningssletta, og er følgelig ikke ukjent med området.

Her er en lenke til en flott artikkel fra Wangbergs side.

Terje Wangberg er forøvrig bokaktuell...

God fornøyelse!

Kjell Egil Sterten: Akerselvas bruer og fosser

En utflyttet lamogutt har bosatt seg i Oslo, og skrevet en bok om Akerselvas bruer og fosser. Det synes vi såvidt interessant at vi bringer et utdrag fra forfatteren. Lenken til PDF.dokumentet finner du her.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 190 - Lademoen Asyl

En svært interessant beretning om Lademoen barnehave fra starten i 1893, og til i dag. Den ligger som nabo til Lademoen Bydelshus i Østersunds gate 3.

God fornøyelse!

Fraflyttet lamonitt med hjemlengsel?

Lademoen Historielag inviterer på en halvtimes biltur på Lademoen

Svært få bor lenge her på Lademoen. Én av årsakene er at det er mange små boliger her, slik at når familier skal stiftes flytter mange til mindre sentrale strøk. Mange tidligere lamonitter og medlemmer vi er i kontakt med bor på Gjøvik, Sverige(!), Oslo, Hokksund, Mo i Rana, Molde, Lade og andre mindre sentrale steder.

Som en service til disse satte vi en GoPro på et panser og kjørte en liten runde på Lademoen. Vi har sendt snutter til noen få, og konklusjonen er at vi skal lage flere.

God fornøyelse!

Voldsminde 1946: Smågutter i pent antrekk.

På bildet er vi:

Til venstre: Roar Struck  - til høyre: Jan Fredrik Johnsen

Bildet er fra 1946, for 70 år siden, og tatt på hjørnet av Thomas von Westens gate og Innherredsveien. Jeg antar bildet er tatt på en vanlig søndag. Bildet er ikke tatt på 17.mai, for da ville guttene ha vært utstyrt med norske flagg og med 17. mai-sløyfer. 

Begge guttene begynte på Lilleby skole. Jan Fredrik gikk på Lilleby skole i årene 1948 til 1955 og hadde lærer Sandberg som skoleforstander. Undertegnede, Roar Struck, gikk på Lilleby skole i årene 1949 til 1956 og hadde lærer Haugen som klasseforstander.  De to forretningene som man ser i bakgrunnen på bildet er frisørsalongen til frisør Grande og den andre en fiskebutikk hvor det på skiltet over vinduet står "Korsnes". 1946 var det første etterkrigsår, og innbyggerne på Voldsminde, både voksne og barn, kunne puste lettet ut etter flere år med tysk okkupasjon. Voldsminde og Lademoen hadde tyske militære installasjoner og tyske militære representanter både fra den tyske Kriegsmarine og fra den tyske Wehrmacht (tyske hær), ubehagelig nær innpå seg gjennom mange krigsår. Innbyggerne  på  Voldsminde hadde bl.a. opplevd flyalarmer og flyangrep, og beinhard tysk militær kontroll med at blendingspåbud ble overholdt. Barn på Voldsminde var i 1940- og 1950-årene, alltid pent kledd og oppdresset på søndager. Det kan man vel også si om disse to guttene på bildet. Undertegnede er ganske tradisjonelt antrukket med sort bukse, hvit skjorte og sløyfe. Det som var mer uvanlig, er hodeplagget undertegnede bærer på bildet – en slags alpelue, men mer utformet som en beret. Jan Fredrik bærer matrosdress. Dette var et populært antrekk for gutter på Voldsminde på den tiden. Selv hadde jeg også matrosdress.                                                                                                                                                    

Historien bak matrosdressen er interessant. Wikipedia skriver følgende om dette:

”Finklær  for barn.

Da barneklær ble en selvstendig del av klesmoten på 1800 - tallet, og overklassebarna fikk plagg som skilte fra klærne til de voksne, etterlignet ofte moteskaperne arbeidsplaggene til de lavere samfunnsklassene. Dette gjaldt ikke minst småbarnas matrosdresser, busseruller med store krager kantet med striper og andre sjømannsplagg. Dette var penklær inspirert av særlig de britiske sjømannsuniformene. De toneangivende samfunnsklassene kom blant annet i kontakt med sjøfolk gjennom sine årlige ferier ved kysten. Matrosdresser ble særlig vanlig for små gutter fra 1890- til 1930-tallet, men har blitt båret siden også.”

Vi ser i Wikipedia-historikken at matrosdressen for små gutter startet som antrekk for gutter i overklassen, men denne mote spredte seg så til de bredere lag av befolkningen. I den forbindelse kan man se at mange familier på Voldsminde tydeligvis likte denne moten, og utstyrte sine sønner med matrosdress.

Roar Struck

Terje Wangberg: Enkgata

"ÆNKGATA" som vi ongan alltid sa, hadde muligens navnet sitt på grunn av at det en gang var så mange enker som bodde oppover den smale veistumpen - som bare strakk seg hundre meter i retning øst – fra den andre siden av Lavein 12. Fra soverommet i fjerde etasjen i Tolva, våknet jeg alltid som guttonge med sikten mot toppen av de digre, flotte Lønnetrærne, ved Enkgatas nærmeste hageflekk.

Ladeveien mot nord. Tolva ligger ca. midt på husrekka, og Enkgata går der inn til høyre. Foto: Bjørn Lien.

På begge sider av den trange veibiten lå det velstelte småhus, med blomstrende hager og flotte, flerfargede syrintrær. Veien tok sin slutt oppe ved Jernbanelinja.

Eiendommen innom hagegjerdet på venstre side av Enkgata eides av Marie og Sverre Pedersen. Hun lærer på Døveskolen og Sverre var den landskjente flyger(?). De to bodde i andre etasje av hovedhuset. I første etasjen residerte fullmektig Emanuel Eide som var ansatt på Lade fabrikker, kona og sønnen Rolf, populært kalt Pluto. I bakgården bodde også en ansatt ved Lade Fabrikker, populære Leif, med kone og sønn. På samme side av Enkgata bodde en ansatt hos Bokhandler Brun på Torget, Arnold Halving - og i huset ovenfor der igjen, Vognmann Fissum. I det øverste huset – nærmest jernbanen bodde familien Weiseth med sønnene Tor og Otto – og her levde også huseier Åse Stensvold sitt lange liv - med sin digre og ufordragelige sjæferhund. En gang i tiden – som guttongen – bodde også den senere ordfører Marvin Wiseth og broren Asbjørn  i dette huset. Nedover veien på Enkgatas høyre side bodde familien Vagnild - med den studerende sønnen kalt Pottifar, som seinere ble populær skolemester i Hof nede i Vestfold.

I det lille huset nedenfor levde en av Ravnkloas fiskehandlere, Gunnar Ileby og sønnen Per som skulle komme til å bli en velkjent fotballspiller fra Lilleby. I det nederste huset – med hagegjerdet  mot Lilleby skole, bodde den vennligsinnede  salgsmannen Arne Stene med sin vakre hustru og den ikke mindre skjønne datter Hildegunn – ei svært populær lita Pi, blant oss gutongan der inne på herlige Lilleby.

Den andre familien i dette huset - med den store hagen med så mye rabarbra - var familien Ole Evensen med kona født Wirum fra Wesselsgata - og deres sønn Tore. De flyttet senere til sitt nyoppsatte hus like ved Isaksengården nede i Korsvika – der Tore Wirum Evensen ble en svært dyktig svømmer, badevakt og livredder. Tore døde desverre i svært ung alder. Min beste kamerat og i mange år en dyktig sangerbror fra Guttekoret borte i Lamokjerka.

Dette var ”Soga om Enkgata” i gamle dager, der inne på Lilleby. Bare Pedersengården befinner seg muligens på samme plass – den skal være fredet. Alt det andre er for lengst revet. Litt av uthuset ved Marvins barndomshjem kan muligens fremdeles sees.

Dette er bare noen selvopplevde gamle følelser for Lavein og Enkgata, fra mitt Østby-besøk kalt ”På gjengrodde stier” – sammen med Korsvikingen Per Isaksen i 2014.

Lilleby endres

Byggarbeidene på Lilleby er allerede godt i gang, og det kan allerede være vanskelig å orientere seg. På bildet over ser vi motorverkstedet til Cylinderservice i forgrunnen, og Stjørdalsveien til høyre på bildet.

Dakota-navnet er ivaretatt idet veistumpen vest for Stjørdalsveien 9 A-C nå er skiltet "Dakota".

Fra

Brit Aavatsmark

med navn fra

Lisbeth Dalquist Homme

bringer vi klassebilde av 7B fra Lilleby skole anno 1961.

1. rad fra venstre: Turid Jensen, Lisbeth Dalquist, Anne Lise Waage, Jorunn Strøm, Anne Margrete Frimann, Anne Aasberg, Linda Stenberg, Eva Andersen.

 2. rad fra venstre: Lærer Reidar Lysklæt, Jens Nerøien, Overlærer Jack Ragnvald Moe, Berit Winsnes Forseth, Kirsten Heglum, Kvithyll og Odd Egil Wanvik

 3. rad: Kari, Eriksen, Heidi Lian, Ingunn Johnsen, Anne Grete Køhler, Karin Lernes, Edith Jacobsen, Brit Lysklæt, Sonja Kystad, Ingrid Olsen.

 4. rad: Bjørg Iversen, Wally Esp, Bjørg Kjelsås, Aud Harbak, Marit Dahl, Gerd Sæter, Elisabeth Åhlstedt, Helen Moe, Laila Bersås, Elin Lystad. 

---

NB!

7B piker 55 år senere (12 av dem) den 25. oktober 2016.

 Fra venstre: Marit Dahl (Pettersen),  Aud Harbak, Jorunn Strøm, Sonja Kystad (Elvedal, Eva Andersen (Eggan) Helen Moe (Kvam), Wally Esp (Lorentzen), Laila Bersås (Kvande), Elisabeth Åhlstedt (Dyrnes) Lisbeth Dalquist (Homme), Brit Lysklæt (Avatsmark).

Sittende fra venstre: Lærer gjennom 7 år Berit Winsnes Forseth og Anne Grethe Køhler

Kjell Egil Sterten: April 1957 - Nic'en Johansen til 4 B, Lilleby skole

I 1957 fikk vår klasse storfint besøk av Norges Fotballforbund, med Generalsekretær Nic. Johansen i spissen. Alle guttene fikk hver sin lærebok i fotballspillets kunst og regler. I boken lå en personlig hilsen til hver av guttene. Besøket skyldes nok vår fotballgale lærer Nyenget? Han tok oss ofte ned til fotballøkka på nedsiden av skolen, når norsk- og mattetimene ble for kjedelige. Jeg er nr. 2 fra høyre på nederste bilde.

Per Øverland: Historieglimt 189 - Lade kirke av Johan B. Rian

Fra Lademoen menighets julenummer i 1967 hitsettes en artikkel av daværende residerende kapellan Johan B. Rian om Lade kirke.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 188 - Lade diakoniforening 50 år i 2002

Her får vi tilgang til blant annet hvor den fortsatt levende diakoniforeningen startet ved noe så enkelt som en telefon fra sognepresten tilbake i 1952, samt inntektsgrunnlag fra starten og funksjon.

Stiftelsesmøtet var i Sjømenns aldershjem.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 187 - Kollektivtransport på Lade og Lademoen

Per Øverland forteller oss her om historikken fra omnibuss med hest til trikken.

Bildet over er fra Byarkivet. Påskrift skal være:

"Det er sluttet kontrakter med Strømmens Værksted og A/S Norsk Elektrisk & Brown Boveri, Oslo, om levering av 6 boggisporvogner sommeren 1955. Vognene, som blir 12,5 meter x 2,6 meter med plass for ca. 85 passasjerer, vil koste ca. 300.000,- pr. stk." Er satt i drift den : 9-H-55 Linje 2.

God fornøyelse!

Eksproprieringen av Brodals Minde

Det har gjennom årene vært skumlet litt hva gjelder eiendommen Brodals Minde, og hvordan Strandveien Auto AS kom til å eie denne.

Lademoen Historielag har i denne sammenheng kommet over en interessant artikkel fra 1998, skrevet av Espen Hernes og utgitt i ”Giljotin”, nr. 22 i 1998. Der går Hernes langt i å antyde urent trav i prosessen. Følgende er delvis et resymé av nevnte artikkel:

Den gamle kolonialen til Samuel Almaas i Strandveien ble i 1977 solgt til Strandveien Auto, men sistnevnte kunne ikke umiddelbart rive gården, idet det skal ha foreligget en klausul om at kolonialen kunne drives så lenge eierne levde, eventuelt orket. Kolonialen ble nedlagt i 1982, og gården revet for å gi plass til Strandveien Autos utvidelse.

Samuel Almaas testamenterte sine 10 gårder til sine 12 barn. Men Brodals Minde var utelatt i testamentet. Den ene sønnen, Gunnar Almaas, endte opp med Strandveien 33.

Brodals Minde, derimot, var ikke nevnt i testamentet, og Gunnar Almaas’ sønn, Terje Almaas, skal inntil 1997 ha trodd at han, sammen med de andre etterkommerne etter Samuel Almaas, eide den drøyt 100 kvadratmeter store tomta. Denne skulle på et tidligere stadium ha vært benyttet som stall.

Vinteren 1997 skal Terje Almaas ha kommet over informasjon om at Strandveien Auto allerede 14 år tidligere hadde fått ekspropriert tomta. Dette kom som en overraskelse, siden Strandveien Auto av Terje Almaas så tidlig som i 1979 hadde fått avslått et tilbud om å få kjøpt Brodals Minde. Etter dette hørte han aldri mer hverken fra Strandveien Auto eller Trondheim kommune.

Over: Brodals Minde er den avlange eiendommen som delvis kommer under daværende Strandveien Autos bygning - nåværende Svartlamon kunst- og kulturbarnehage.

Så hva skjedde 14 år tidligere? I 1983 søker advokat Harald Krogstad på vegne av Strandveien Auto om Bygningsrådets samtykke til å foreta ekspropriasjon av Brodals Minde. Det viser seg at advokatens svoger er fungerende rådmann i Trondheim kommune, Erik Helgesen, og sistnevnte signerer følgende brev på vegne av Trondheim kommune:

”Som hjemmelshaver til eiendommen står Samuel Almaas, som døde 23.2.42. Hans hustru Oline Almaas, som satt i uskiftet bo, døde 20.1.50. I følge advokat Harald Krogstad, som opptrer på vegne av Strandveien Auto A/S ble ikke Brodals Minde gjenstand for skifte ved Oline Almaas’ død, og dagens eiere er således Samuel og Olines barn og deres arvinger… Samuel og Oline Almaas hadde 12 barn, hvorav flere har emigrert til bl.a. Canada og Australia. Flere av disse barna er døde og etterlater seg et ukjent antall arvinger. Det vil således være å sette i gang et stort og vanskelig apparat å oppspore samtlige av dagens eiere av Brodals Minde, hvilket ville være nødvendig dersom det skal avtales en kjøpesum for eiendommen og skjøte til Strandveien Auto. Det er i det hele tatt et spørsmål om en slik fremgangsmåte et praktisk gjennomførbar. Overfor advokat Harald Krogstad har vi derfor foreslått at Strandveien Auto søker om Bygningsrådets samtykke til å foreta en formell ekspropriasjon av Brodals Minde i medhold av bygningslovens § 39, nr. 2….Før saken forelegges Bygningsrådet til avgjørelse, ønsker vi deres eventuelle merknader til søknaden fra Strandveien Auto A/S…”. Brev et er adressert til tre av Terje Almaas’ onkler.

Over: Terje Almaas i dag.

Terje Almaas var selv kritisk til vanskelighetsgraden av å kontakte etterkommerne, idet han selv og de fleste andre bodde i Trondheim.

I 1986 kommer advokat Harald Krogstad på besøk til 90 år gamle Olaf Almaas, onkel av Terje Almaas, som bor på Laugsand Aldershjem. Krogstad får hans signatur, og er også eneste vitne til signeringen.  Olaf Almaas dør kort tid etter. På skjøtet har 90 år gamle Olaf akseptert en pris på kr. 10.000,- som uavkortet skal gå til vedlikehold av familiens gravsted. Kvadratmeterprisen ble dermed kr. 100,-.

Over: Strandveien 33 til høyre på bildet. Revet 1982/83. Postkort 1903.

I 1995 trakk assisterende rådmann Erik Helgesen seg under behandlingen av Strandveien 25 a og b, og inhabilitet ble oppgitt som grunn; han var jo svogeren til den ene parts advokat, H. Krogstad. Under behandlingen av Brodals Minde var han svoger til samme advokat som bistod samme klient, men habilitet var ikke da noe problem.

______

Kilder:

·         Klage til Stortingets Ombudsmann for forvaltningen fra Svartlamon beboerforening

·         Skjøte på eiendommen Brodals Minde, gnr. 415, bnr. 162 av 11.03.86

·         Brev fra Trondheim kommune – Teknisk avdeling til advokat Harald Krogstad med beskjed om godkjennelse til ekspropriering av eiendommen Brodals Minde, av 18.08.86

·         Brev fra Trondheim kommune – Teknisk avdeling til Frithjof, Olav og Helge Almaas med spørsmål om samtykke om ekspropriasjon av eiendommen Brodals Minde, 17.03.98

·         Folk & røvere nr. 24 - 1998

Roar Struck: Fødselsdagsselskap på Voldsminde - 1955

Barna på bildet er:

Foran fra venstre: Jan Arne Jensen, Karl Edgar Thomsen, Eli Ramstad, Solfrid Nilsen.

Bak fra venstre: Frank Thomsen, Solveig Struck, Kirsten Iversen,  Gunbjørg Dahlberg, Kari Nilsen.

Bildet er tatt 7. juli 1955, for 61 år siden, i Thomas von Westens gate, på Solveig Struck sin 9-års fødselsdag.

Det bodde mange barnefamilier på Voldsminde i 1940- og 50-årene. Voldsminde var barnerikt. Titt og ofte kunne man observere små grupper av selskapskledde barn, slik man ser på bildet. Alle skjønte at her var det et fødselsdagsselskap på gang. Barna på bildet er ute og leker i gaten, etter at de har kost seg inne med bløtkake og brus. Denne type servering var sett på som litt luksuriøst på den tiden, i en sparsom etterkrigstid, og var selvsagt da populært hos barna. Fødselsdagsselskapene var derfor begivenheter barna satte stor pris på. Vi ser da også at barna på bildet tydeligvis har det trivelig sammen. Gjestene i disse selskapene var gjerne naboer, venner og familiemedlemmer.

På Voldsminde i 1940- og 50-årene var barna ved selskapelige anledninger velkledd. Slik er det også med barna på dette bildet. Selv om mange familier på Voldsminde hadde trange familiebudsjetter i de første år etter krigen, så fant man alltid plass til å prioritere skikkelige klær til barna. Foreldrene på Voldsminde var nøye på at deres barn alltid skulle se skikkelig og velstelte ut. Vi ser at flere av pikene på bildet har store hårsløyfer som var typisk for denne tiden. Pikene har også på seg meget kledelig og tidstypiske kjoler. 3-hjulsykkelen som gutten på bildet holder i, ser vi er av meget enkel, men solid 1950-talls modell.

Roar Struck

Øystein Berg: Ole Andreas og Lovise Mathilde Berg

Øystein Berg har sendt oss et tidsbilde fra 1880-årene og fremover - delvis på Lademoen. Det er historien om hans farmor og farfar, født henholdsvis i Trondhjem og i Stjørdal. For en stor del bor de i Østersunds gate 16.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 186 - Kjerringberget på Lade

I dette Historieglimt tas vi med til sagnet om Kjerringberget, som gjengitt i "Julehilsen fra Lademoen menighet" fra 1959.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 185 - Bakkestrandens Bedehus 50 år i 1936

Over: Lademoen Bydelshus i september 2016. Foto: Bjørn Lien.

I Historieglimt 185 tar Per Øverland oss med til 1936 og jubiléet til Bakkestrandens Bedehus, i dag kalt Lademoen Bydelshus.

God fornøyelse!

Øystein Berg: Skolebilde Lademoen skole

Fra Øystein Berg har vi mottatt en artikkel som gir et godt tidsbilde fra perioden 1880 til midten av det forrige hundreår, samt noen flotte bilder.

I første omgang viderebringer vi et foto fra skolegården på Lademoen skole, ca. 1933-35.

Lademoen skole, ca. 1933-35.  Øystein Bergs far Alf M. Berg, født 9.1.1921, er i ca 5. rekke, ca nr 6 fra høyre.  Noen som kjenner noen navn?

Under: Utsnitt av Alf M. Berg. Han spilte fotball for Freidig før krigen.

Per Øverland: Historieglimt 184 - Tante Kikki på Lademoen

Over: Søstrene Holm på trappen til Finnes barnehjem. Tante Kikki er andre person fra venstre.

I dette Historieglimt forteller Per Øverland om Kristine Holm, eller "tante Kikki", som hun gjerne ble kalt. Hun hadde sin funksjon på Lademoen barnehave.

God fornøyelse!

Per Øverland: Historieglimt 183 - Gabriel Kielland på Lademoen

I sitt 183. Historieglimt presenterer Per Øverland oss for Gabriel Kielland. Mange vil kjenne igjen navnet som mannen bak de fabelaktige glassmaleriene i Nidarosdomen, men han har også en fortid her på Lademoen

God fornøyelse!

Over: H. W. Finnes barnehjem, bilde tatt 1911. Eier: Byarkivet.

Per Øverland: Historieglimt 182 - Lademoen Bydelshus

Det er vel knapt noen med fartstid fra Lademoen som ikke i én eller annen sammenheng har vært innom Lademoen Bydelshus, det være seg i forbindelse med konserter, fødselsdager, juletrefester, søndagsskole, barneteater, dans og mye annet.

Vi takker Per Øverland for hans 182. historieglimt(!).

God fornøyelse!

Jacob Kjos-Hanssen 1926-2016

Jacob var en de første medlemmer i Lademoen Historielag. Som tidligere fabrikksjef ved Preservingen kjente han Lademoen godt, hvilket vi har kunnet dra nytte av ved hans foredrag - det siste i 2014 i Lademoen kirke. Jacob næret en stor kjærlighet overfor de mange som han gjennom tidene delte arbeidsplass med.

Jacob Kjos-Hanssen lot Lademoen Historielag få tilgang til mangt fra Preservingen, som han hadde reddet fra en ublid skjebne. Endel av denne skatten kan du finne her.

Lademoen Historielag takker for ditt bidrag, humør, din innsats og og ditt engasjement, Jacob!

Roar Struck: Bilde av gutter og bil

Guttene på bildet er fra venstre Tor Hilmo og Roar Struck. Bak er U-6505, Plymouth P5 Special. Veteranbilguru Jomar Dahle kan opplyse at bilen hadde en sideventilert rekkesekser 3,2 liters motor med hele 88 hestekrefter.

Bildet er fra 1952. Bildet er fra Thomas von Westens gate. På den tiden var ikke de nye blokkene på Voldsminde bygget.  I bakgrunnen ser vi Innherredsveien og ovenfor ser vi skog- og friluftsområdet Kuhaugen. Dette var for øvrig et meget populært og mye benyttet friluftseldorado for barna på Voldsminde.  I dette område hadde tyskerne under krigen en luftvernartilleristilling. Vi på Voldsminde kalte dette stedet for Kanonhaugen. Denne kanonstilling var en del av et tysk militært forsvarssystem med luftvernkanoner, som skulle forsvare den tyske marinebasen Dora på Nyhavna på Lademoen mot allierte flyangrep. En lignende luftvernartilleristilling hadde også tyskerne på Ladehammeren, nær Nyhavna.  Gjerdet som vi ser til høyre på bildet er deler av gjerdet til entreprenørbedriften A/S Jernbeton. Denne bedriften hadde sitt store lagerområde på det område hvor de nye Voldsminde-blokkene senere ble bygget.  Gjerdet er for øvrig forsynt med piggtråd. Gjerdet fra bilen og i retning Innherredveien er gjerdet til gatens tørkeplass for klær. Vi ser en dør i gjerdet like bak bilen på bildet. Dette er inngangen til et område som innbyggerne i Thomas von Westens gate hadde til disposisjon som tørkeplass. Denne ble mye benyttet av husmødrene i Thomas von Westens gate. Tørkeplassen ble benyttet store deler året – fra tidlig om våren til sent på høsten. Det kunne bli trangt om plassen i tørkerommene i kjellerne, derfor kom tørkeplassen godt med. Ofte var tørkestativene fullt belagt med klær til tørk. På Voldsminde vasket mødrene ofte og mye. Vasken skjedde for hånd og i store kar, slik av dette var hardt og slitsomt manuelt arbeid. Da den automatiske vaskemaskin ble tatt i bruk utover i 1950-årene ble dette arbeidet lettere. 

I den tidens familiemønster på Voldsminde var mange, antagelig de aller fleste husmødre, hjemmearbeidende. Matlaging, renhold og vask av tøy var aktiviteter som tok mye tid. Selv om både barns og voksnes klær ikke var av siste mote og kunne være meget velbrukt, så skulle klærne være rene og hele. Dette gjaldt enten antrekket skulle brukes til fritid eller til mere festlige anledninger. Bak på bildet ser vi to små bygninger med skrått tak som er bygget inntil tregjerdet. Inne i disse små bygningene var avfallsdunker hvor folk kvittet seg med avfall. Tømming av disse dunker ble besørget av ansatte fra renholdsetaten i Trondheim kommune.                                                                                    

På Voldsminde var man nøye med at omgivelsene og nærmiljøet skulle være rent og ryddig. Det var en myndig vaktmester for Voldsminde-komplekset, som hadde et oppsyn med disse ting. Hans navn var Kristiansen. Det ble ikke tolerert at rot fløt omkring. Beboere, barn eller voksne, som syndet mot dette, fikk fort klar beskjed fra naboer eller vaktmester om å skjerpe seg på dette området. Og dette var klare meldinger som ble etterkommet. Det store leiegårdskomplekset på Voldsminde var et uttrykk for moderne og banebrytende boligbygging i Norge da det ble oppført fra 1935. Arkitekt var Sverre Pedersen, professor ved arkitektavdelingen ved Norges Tekniske Høyskole (NTH), og en av landets fremste byplanleggere. Sverre Pedersen var forøvrig trondhjemsgutt, fra Lademoen. Han var født i 1882 og vokste opp i Ladeveien 5 (Sandstad) på Lilleby. Dette var en eiendom som hans far og farbror, losene Pedersen, hadde kjøpt.  

Jeg har i ettertid hørt at kjellerne på Voldsminde ble konstruert og beregnet til å fungere som tilflukts- og dekningsrom i krigssituasjoner. Dette kan jeg ikke bekrefte riktigheten av. Men etter det jeg har brakt i erfaring, kan jeg bekrefte at vi som oppholdt oss i dekning i disse tilfluktsrom under krigen, når flyalarm var varslet, følte at disse kjellerne ga oss rimelig god sikkerhet og trygghet mot flyangrep.  Den tyske marinebasen, Dora, på Nyhavna på Lademoen, var de allierte flyenes bombemål. Vissheten om at Voldsminde lå i god avstand fra Nyhavna, bidro nok også til å skape en trygghetsfølelse blant innbyggerne på Voldsminde, når de var i dekning i tilfluktsrommene. 

Bilen på bildet var en av de få biler som fantes på Voldsminde i årene like etter krigen.  Jeg kan ikke huske annet enn at i Thomas von Westens gate fra den tid bildet ble tatt, i 1952, så var det toppen 4 til 5 familier som hadde bil. Det betyr at av 78 hushoIdninger i gaten, så var det 4 til 5 husholdninger som disponerte bil. Med andre ord så var det en meget lav biltetthet. 4 til 5 biler fordelt på 78  husholdninger, betyr at ca. 5-6 % av husholdningene i Thomas von Westens gate disponerte bil. I de andre deler av Voldsminde så var nok også biltettheten på samme nivå som i Thomas von Westens gate, antar jeg. Den tids Voldsminde bestod av 302 leiligheter eller husholdninger, slik at antallet biler på Voldsminde i 1952 lå anslagsvis rundt 15-20 stykker, i henhold til mine beregninger.

 Tallmateriale av i dag indikerer at anslagsvis 70-75 % av de som i dag bor i en husholdning på Voldsminde eier bil. Disse sammenligningstall illustrerer den dramatiske økningen i bilhold på Voldsminde fra tiden like etter krigen og frem til i dag. Det var i 1940- og 1950-årene selvsagt ikke vanskelig å finne parkeringsplass på Voldsminde. Bilene ble parkert i gatene, slik vi ser på bildet. Dette gikk bra så lenge det var få biler.  De byplanleggere, arkitekter og ingeniører, som planla og bygde Voldsminde før krigen, i årene 1935 til 1938, hadde vært forutseende med mangt og mye. Men parkeringsplasser til beboerne hadde de nok ikke tenkt på. Men det ser ut som om dagens Voldsmindebeboere har løst parkeringsbehovet på en fornuftig måte.

Fra krigens avslutning i 1945 og frem til 1952 var det nok bare en beskjeden øking av antall biler på Voldsminde. Videre frem til 1960 var øking av antallet biler på Voldsminde også beskjedent. Det prosentvise antall av husholdninger som disponerer bil (biltettheten)  på Voldsminde vil neppe øke noe særlig utover dagens høye nivå i årene fremover. Trondheim har blant annet en ambisjon om å sikre nullvekst i personbiltrafikken i årene som kommer.

I 1960 skjedde det en ting som endret bilholdet og økte antallet biler ganske dramatisk i Norge. Rasjoneringen av personbilen ble opphevet 1. oktober 1960. I prinsippet var bilen tilgjengelig for alle fra den dato. Denne opphevelsen medførte en meget rask øking i tallet på registrerte biler. Da dukket det etter hvert opp mange nye biler på Voldsminde. Min far var en av dem som da kjøpte bil. Han kjøpte en Ford Anglia. Disse bilene med det spesielle bakvinduet, var populære på den tid. Bilen vi ser på bildet var eiet av Arvid Engesbak. Han bodde med sin familie i Thomas von Westens gt 6. I henhold til bilens registeringskort så har bilen data som følger:

Registreringsnummer: U-6505 

Fabrikkmerke: Plymouth (Chrysler)

Årsmodell: 1938

Typemerke: P5 Special

Arvid Engesbak kjøpte bilen allerede i juni 1946. Kanskje er den bilen vi ser på bildet, den første bilen, som ble kjøpt etter krigen av en innbygger på Voldsminde. (Arvid Engesbak drev Vulkaniseringskompiet i Søndre gate. Red.)

For de som er interessert i Voldsmindes historie fra 1940 og 1950 årene, anbefales å lese historiefremstillingen "Minner fra Voldsminde". Her forteller Voldsminde-guttene Egil Furunes, Tore Eid og Bjørn Heglie om Voldsminde og sin oppvekst på Voldsminde i disse årene. Fortellingene til disse tre karene om et Voldsminde både i krig og fred, er meget levende, spennende og interessante. Man finner frem til denne unike Voldsminde-historie ved å gå inn på nettstedet "Minner fra Voldsminde – Lademoen historielag".

Blant Per Øverlands mange flotte og interessante historieglimt fra Lademoen, finner vi også historieglimt nr. 55 med tittel "Voldsminde" og historieglimt 179 med tittel " Sverre Pedersen på Lademoen".  Dette anbefales lest av alle historieinteresserte. Også dette stoff finner vi på nettsiden til Lademoen historielag.

Roar Struck

Per Øverland: Historieglimt 181 - Sverre Pedersen på Lade

Dette er det fjerde og foreløbig siste historieglimt om Sverre Pedersen, denne gang med fokus på Lade kirke og Lade Gård som "Fondmotiv". God fornøyelse!

"Lade Kirke med sit vakre Taarn...", skriver Sverre Pedersen. Foto: Bjørn Lien.

Roar Struck: Barn på "Rampen" i 1951 og Voldsminde i krigsårene.

Barna på bildet er som følger:

Første rekke fra venstre: Kari Nilsen, Tore Nilsen, Solveig Struck, Sissel Hågensen.

Bak fra venstre: Knut Terje Skjærvold, Frank Thomsen, Per Hybertsen, Roar Struck, Jan Fredrik Johnsen, Svend Emil Aunan.

Barna på bildet er mellom 4 og 10 år gamle. De aller fleste av disse barna er født under krigen, 1940-45. Disse barna er i dag, i 2016, mellom 69 og 75 år.  Bildet skal være fra 1951, for 65 år siden, og bildet et tatt på et område, som i dag er innlemmet i Lademoen kirkegård. Dette området ble kalt for "Rampen", og dette området var avgrenset av den Mosaiske kirkegård, bebyggelsen langs Innherredsveien og Thomas von Westens gate. I utstrekning var området ca. 30 m bredt langs Thomas von Westens gate, og ca. 60 -70 m langt, i flukt med den Mosaiske kirkegård.

Frem til midten av 1950–årene, da det ble en del av kirkegården, var dette et populært og mye benyttet friområde for barn fra Voldsminde. Det lå blant annet en liten fotballbane her. Under krigen hadde mange familier fra Voldsminde, kaninbur her. Her ble det avlet kaniner som igjen ga et meget velkomment tilskudd til kostholdet i mange familier. Kaninene ble holdt i bur, spikret av trekasser og med en nettingdør i front. Under krigen gjaldt det å holde sulten fra livet og da kom både kaninkjøtt og svenskesuppe godt med. Sulten lå nok ikke langt unna for mange på Voldsminde under krigen, men folk var oppfinnsomme og hadde evnen til å skaffe seg mat av et eller annet slag. Det ble til og med dyrket tomater og agurker i verandakassene på Voldsminde. All denne energi og matauk for å skaffe dagens føde, førte nok til at de av barna på bildet, som ble født under krigen, ganske sikkert fikk den mat og ernæring de trengte i krigsårene. Barna på Voldsminde var prioritert når det gjaldt mat, og barnefamilier fikk derfor også tildelt matrasjoneringsmerker som skulle bidra til å sikre et forsvarlig kosthold. Voldsminde hadde en ressurssterk befolkning.                       

Flyalarm ble under krigen varslet med uling fra sirener.  Barn på Voldsminde i krigsårene, blant dem undertegnede født i januar 1942, hadde den skremmende opplevelse av i all hast, å bli tatt med ned i tilfluktsrom av sine foreldre når flyalarmen gikk. På Voldsminde var vaskekjellerne utstyrt slik at de kunne fungere som tilfluktsrom. Beboerne hadde utstyrt tilfluktsrommene med madrasser og stoler, og som beskyttelse mot gass tildekket man vinduene med tepper som var fuktet med vann. Foran kjellervinduene var det satt opp kasser med sand for å beskytte mot splinter.

Den store marinebasen som Deutsche Kriegsmarine hadde på Nyhavna, Dora 1 og 2, var et prioritert mål for allierte bombefly. Denne marinebasen var et av de største havneanlegg tyskerne bygget for ubåter.  Ubåtene herfra utgjorde en stor trussel for de allierte skipskonvoiene som seilte langs norskekysten på vei til Murmansk. Disse skipene var lastet med alle typer alliert krigsmateriell som ble benyttet av Den russiske hær (Røde Arme) i de harde kampene på Østfronten i Russland. Ved flyalarm, dvs. varsel om flyangrep, utløste tyskerne ved hjelp av kjemikalier er kraftig røykutvikling. Røykteppet skulle bidra til å gjøre det vanskelig for angripende bombefly å finne de objekter de skulle bombe. Tyskerne hadde kraftige lyskastere med lysstråler som sveipet over himmelen for å oppdage angripende bombefly. Tyskerne hadde luftvernkanoner både på Kuhaugen og Ladehammeren. Røykteppet og den litt sure lukten av dette, kunne ligge over Voldsminde i lang tid etter at signalet " Faren over" var gitt. Enkelte ganger kunne oppholdet i tilfluktsrommene bli kortvarig for Voldsminde-innbyggerne , da det raskt ble signalisert "Faren er over". Andre ganger kunne man bli sittende i timevis i tilfluktsrommene. Heldigvis var det som oftest falsk alarm. Men en gang var det alvor. Lørdag kl. 14.14, 24. juli i 1943 ble Nyhavna på Lademoen angrepet av 41 amerikanske bombefly – kalt "Flyvende festninger – Flying Fortress" fra den 8. amerikanske luftflåte med baser i England.

WikiStrinda skriver bl.a. følgende om denne hendelse:" Det ble sluppet til sammen 316 bomber, hver på 250 kilo. På bakken var skadene omfattende. Alle de seks marineverkstedene på Ladehammerkaia var ødelagt. Kriegsmarineverft  Drontheim’s  hovedkvarter på Vinmonopolet var utbrent, og det var store skader på anlegg over Ladehammeren. 43 bomber rammet sivilt norsk område. Gassverket var totalskadet, og bomber hadde falt så langt østover som Bromstad og Charlottenlund. I alt 31 tyskere og 8 norske sivile mistet livet i flyangrepet. Noen av de omkomne var nordmenn i tysk tjeneste. Men to av dem, et ungt par, var blitt drept da Villa Heimhug på Charlottenlund fikk en fulltreffer. På Nyhavna hadde bombene senket en slepebåt, en tysk ubåt (U-622), og skadet en tysk jager (krigsskip)". Her kan bemerkes at Gassverket som ble truffet lå i Ladeveiens og Lilleby skoles nære naboskap. Lade kirkegård fikk også merke bombingen. Ubåtanleggene Dora 1 og 2, som huset mange ubåter, kom tydeligvis godt ifra dette allierte bombeangrep, da disse anleggene nærmest var å anse som bombesikre. Takene på disse bunkerne er 3.5 m tykt  og består av armert betong og veggene av armert betong er 3 m tykke. Et stort flyangrep mot Trondheim ble avbrutt i 1944.           

WikiStrinda skriver følgende om dette:"22. november 1944 ble Trondheim spart for massiv ødeleggelse. Et større angrep var underveis den dagen, men de 171 Lancaster bombeflyene fra "Royal Airforce" slapp aldri noen bomber. Tyskernes tåkelegging over Trondheim var effektiv, og britene hadde streng ordre om ikke å blindbombe en vennligsinnet norsk by". Det er klart at Nyhavna på Lademoen var et viktig bombemål her. I sum kan en kanskje si at befolkningen på Lademoen slapp rimelig greit unna alliert flyaktivitet under krigen. På bildet av Voldsminde-barna ser vi til venstre en tysk militærbrakke bak kirkegården. Den ble senere revet. Et lite stykke bak denne militærbrakken lå en leir med russiske krigsfanger. Til høyre på bildet ser vi en stor boligeiendom som grenser opp mot Innherredsvegen. Den var eiet av Trondheim kommune, så vidt jeg husker, og dette var bolig for prester og sognepresten i Lademoen menighet. Bak barna og bak kirkegården kan vi skimte 5 hus som ligger på rekke og rad. Dette var tyske offisersboliger som ble bygget i Thomas Hirsch’ gate.

Det var jo ikke lang veien herfra og ned til marinebasen på Nyhavna.  I det tyske militærhierarkiet var ubåtvåpenet i Kriegsmarine høyt rangert. Tyske marineoffiserer skulle derfor bo bekvemt og leve bekvemt når de ikke var tjeneste. Jeg antar at det i den tyske mannskapsbrakken til venstre på bildet, bodde menige tyske soldater, som fungerte som vaktmannskaper og som kokker og tjenestepersonell for marineoffiserene i husene ved siden av. Disse representantene for Deutsche Kriegsmarine var et nært naboskap til Voldsminde under krigen. Det var jo litt av et naboskap - merkelig å tenke på. Her bodde det ganske sikkert flere tyske marineoffiserer som titt og ofte la ut på tokt med sine ubåter og andre marinefartøyer fra Nyhavna på Lademoen. Toktene gikk til Atlanterhavet utenfor norskekysten hvor de jaktet på og senket alle typer allierte skip, herunder norske, enten skipene gikk i frakt med vanlige varer, eller de fraktet krigsmateriell til Murmansk i Russland. Særlig ubåtene senket mange allierte skip og tok livet av et stort antall allierte sjøfolk. De allierte konvoiene var sterkt bevoktet av allierte krigsskip, heriblant norske. Derfor ble mange av de tyske marinefartøyer som angrep disse konvoiene, senket av allierte krigsskip. Mange tyske marinefolk omkom her. Derfor kan vi nok anta at flere av de marineoffiserer som bodde i forlegningene ved Lademoen kirkegård, aldri kom tilbake til Trondheim etter tokt. De hadde fått sine våte graver ute i Atlanteren.

Ut fra det man husker, har hørt og lest om krigsårene, kan man nok hevde at Lademoen og befolkningen på Lademoen hadde krigen tett innpå seg på mange måter. For de som er interessert i Voldsmindes historie i fra 1940 og 1950 årene, anbefales å lese historiefremstillingen "Minner fra Voldsminde". Her forteller Voldsmindeguttene Egil Furunes, Tore Eid og Bjørn Heglie om Voldsminde og om sin oppvekst på Voldsminde i disse årene. Fortellingene til disse tre karene er meget levende, spennende og interessante. Man finner frem til denne unike Voldsmindehistorie ved å gå inn på nettstedet "Minner fra Voldsminde – Lademoen historielag".

Roar Struck

Under: Flyalarm er varslet. Røyklegging av Voldsminde er på gang, ved Thomas von Westens gate.

Terje Wangberg: "Nokka ska vi levva av".

Levende fortalt fra livet på og rundt Lade Fabrikker.

Over: Pakking av Signal tannkrem, Lade Fabrikker, 1962. Fra venstre: Anne Lise Rønning, Eva Horwath og Waldemar Johansen. Fra Sissel Thoresen Busch.

Per Øverland: Historieglimt 180 - Sverre Pedersen på Bakke

Dette er det tredje Historieglimt om Sverre Pedersen i denne omgang - denne gang om Bakke.

Over: Postkort poststemplet julaften 1906 fra Kjøpmannsgata mot Bakke-siden. Eier: Trondheim Byarkiv.

God fornøyelse!

Roar Struck: Dirigent Ivar J. Bonsaksen og Lademoen Kirkes Guttekor (LKG) på sangertur

Bildet er fra sangerturen Lademoen Kirkes Guttekor hadde til Nord-Trøndelag i 1953, så langt jeg husker. Vi ser dirigent Ivar J. Bonsaksen i kjent og kjær positur, i front av to rekker med korgutter. Jeg mener å gjenkjenne de to guttene som står først i hver rekke, til å være dirigent Bonsaksens sønner. Guttene står oppmarsjert klar til å gå inn i en kirke eller forsamlingslokale hvor man skulle synge. Noen vil sikkert kjenne igjen bygningene og således stedet som vises på bildet. Det ser ut som om oppstillingen av korguttene her i to rekker, er organisert etter alder. Fremst i rekken kommer de yngste guttene og lengre bak de eldre. På bildet ser vi kun de yngste guttene i koret. Det er gutter født i årene 1944 og 1945. De var altså den gang mellom 8 og 9 år gamle. I dag, i 2016, er disse karene vel 70 år gamle.  Selv om det er 63 år siden bildet ble tatt, føler jeg meg sikker på at guttene på bildet og alle oss andre som var sangere i kirkens guttekor, minnes tilbake på disse årene med glede.

Dirigent Ivar J. Bonsaksen huskes nok av alle tidligere korgutter, både med respekt og glede. Han var en dirigent, en korleder og ungdomsleder med kvalitet og med fine lederegenskaper. På midten av 1950-tallet besto Lademoen Kirkes Guttekor (LKG) av vel 70 guttestemmer og 10 mannsstemmer. På bildet av guttekoret tatt i 1955 ser vi koret i denne størrelse. Dette bildet er å finne på hjemmesiden til Lademoen historielag. Terje B. Wangbergs artikkel på historielagets hjemmeside med tittel "LKG – HVA VAR VEL  DET" tar for seg guttekorets tilblivelse og interessante historikk. Denne historikk fra Terje, blir nok lest med stor glede av så vel tidligere korgutter, som av de tilhørere som fikk den gode opplevelse av å høre guttekoret synge, enten det var i Lademoen kirke eller på andre arenaer. Terje skriver at dirigent Bonsaksens alt fra starten vektla at medlemskapet og korvirksomheten også skulle være av både sosial og lærerik karakter. Guttekoret arrangerte hyggekvelder, og skidager og idrettsdager var årlige innslag.

Syngespillet "Fra Posepiltenes dager", som Terje er inne på, var et løft og en utfordring, ikke bare for dirigent og korgutter, men også for foreldre som var aktive med produksjon av drakter og diverse arrangørmessige opplegg. Hele koret deltok i syngespillet.

Hovedrollene med solosang, hadde Terje B. Wangberg som Adrian Posepilt og Helge Johansen som den trondhjemske rikmannsdatteren Dora. Resten av korguttene, herunder undertegnede, utgjorde den store flokken av trondhjemske fattiggutter, kalt posepilter. Alle guttene i kirkens kor skulle ha en rolle i syngespillet – det var i Bonsaksens ånd.

Historien som syngespillet omhandler, er tatt fra Trondheim på slutten av 1600-tallet, for over 300 år siden. Guttene bodde på Blådegnhuset som det ble kalt på folkemunne, og det var et barnehjem for gutter. Guttene fikk en form for undervisning på Katedralskolen, og hadde også lov til å be om almisser gjennom sang. Guttene ble kalt blådegner på grunn av de blå og grå vadmelsuniformer de bar, eller posepilter, som er dansk for fattiggutt. Det de fikk av almisser puttet de ned i posene. Adrian Posepilt gjorde forøvrig, takket være sangstemmen og sin intellektuelle begavelse, steg oppover på den sosiale rangstigen, som ellers ville vært utenkelig for et foreldreløst barn på 1600-tallet.

At forestillingen gjorde stor suksess i Trondheim er kanskje unødvendig å nevne. For de guttene i koret som deltok, ble nok også dette et minne for livet. Denne spennende historien om disse syngende og fattige guttene fra gamle dagers fascinerende Trondheim, er skrevet av den kjente trondheimsforfatteren Kristian Kristiansen.

Roar Struck

Litt kuriosa

Lademoen i tiåret før 1900: Mangler vann, kloakk, skole, post og kirke. Bydelen har ca. 80 brønner, hvorav nesten  samtlige i 1895 ble kategorisert som ”urene”. Annenhver husholdning har gris og høns, og det florerer med sykdom, sosiale problemer og elendige hygieniske forhold. Det av Trondheims latrineinnhold som ikke får plass på jordene blir dumpet i Lamofjæra, hvilket er godt merkbart, spesielt ved fjære sjø.

Det kan se ut som at da Trondheims befolkning i 1897 klippet snoren ved åpningen av Bakke bro - og i nysgjerrighet krysset Nidelven -  oppdaget man Lademoen. I hvert fall kan det virke slik om man studerer de neste års byggeaktivitet, for på syv år kom følgende:

• 1899: Lademoen postkontor - forøvrig nedlagt 2001

• 1900: Lademoen brannstasjon - nedlagt 1963

• 1900: Lademoen politistasjon - nedlagt 1958

• 1902: Lademoen kirkegård

• 1904: Lademoen jernbanestasjon - nedlagt 1967, og gjenoppstått som holdeplass (leskur) i 2007

• 1905: Lademoen kirke

• 1906: Lademoen skole - ble ungdomsskole i 1967, og nedlagt i 1993

På denne tid hadde Østbyen ca. 17.000 innbyggere, hvilket utgjorde halvparten av byens befolkning. Men det var viktig å holde denne nye bydels befolkning adskilt fra resten av byen, så derfor kom Lademoen skole i 1905, og allerede seks år senere kom Lilleby skole.

I tillegg fikk Trondheim på den tid et stadig større behov for arbeidsplasser. Det ble derfor en presserende oppgave for byens politikere å sikre at de som skulle fylle disse jobbene fikk egnet sted å bo – og det måtte selvsagt være vekk fra den øvrige befolkning. Dermed fikk Trondheim i 1913 sitt "Soweto-dokument" i form av Reguleringsplan nr. 306, hvor det blant annet står:

Det manglet bare piggtråden! Arbeiderbefolkningen skulle pr. reguleringsplan holde hus på Østbyen! Og denne reguleringsplan gjelder fortsatt i Trondheim kommune. Vi har (2010) på Lademoen 408 kommunale boliger mens for eksempel Nardo har to. Soweto-dokumentet av 1913 sørget for det. Hadde Sør-Afrika fortsatt hatt apartheid kunne Lademoen ha vært vennskapsbydel med Soweto...

Ved å sørge for å eie brorparten av boligene i en enkelt bydel, sikret kommunen kontroll over hvor ”Arbeiderbefolkningen” skulle bo – og ikke bo. Kommunen kom til å bli den klart største boligbesitter på Lademoen, og mange av kommunens mer enn 400 boliger her er fra starten av 1900-tallet. De disponeringer som ble gjort for mer enn 100 år siden har konsekvenser også i dag. Lamon er fortsatt byens verste bydel innenfor de fleste sosialfaglige mål:

• dårligst på inntekt

• nest dårligst på utdanning

• flest antall familier med enslig forsørger (71 %)

• 1 av 4 flytter hvert år

• Men vi er til gjengjeld på toppen når det gjelder grov vold.

Hus bygd på Nerlamon fra 1900 var jevnt over av luguber kvalitet, dårlig isolering, høye driftsutgifter – i likhet med i dag. Det sies at dersom man i enkelte hus tok av tapet/pappen kunne man se ut. Store familier var regelen, og følgelig trangboddhet

Husleie i de første arbeiderboliger i Anton Kalvaas gt. var kr. 28,- - i dagens penger blir det 1428,-. Hvem betaler det idag? Trondheim kommune tar idag 3129,- for samme leiligheter.

Hvem bodde her i starten?

Berit Austengs "Sosiale forhold ved Lilleby skole 1911 – 1921" sier mye om det. Hun har samlet data om Lilleby skole første år, og samlet disse i en svært interessant rapport. Her er noen smakebiter:

Det er ikke foretatt grundige statistiske undersøkelser om hvem som bodde på Lademoen fra århundreskiftet og frem til krigen. Vi kan få et innblikk ved å se på Lilleby skoles tall. Hvem var foreldrene? Ledigheten var jevnt over stor i Østbyen, men følgende yrker er oppført under ”Foresatte”:

Menn:

kaiarbeider, ølkjører, reisende, repslager, bergmand, klinker, tjener, høvelmester, kjedelsmed, snekker, bakersvend, stryker, vintapper, forgylder, bybud, graver, sildesjauer, bedstemand, repslager, garver, vedhugger, kobberslager, stenarbeider, bordskriver, barberer, domkirkearbeider, bruspakker, jernstøber, løsarbeider, skredder, sjauer, sporskifter, vognmand, bødtker

Kvinner:

kone, enke, pike eller ”fraværende fra hjemmet hele dagen”.

Sykefraværet på Lilleby var fra starten verst i byen. Jentene varierte mellom 6 og 9 prosent, og guttene noe mindre. Dette hadde nok flere årsaker, noen måtte pleie syke familiemedlemmer, egen sykdom, manglende klær/sko. Spanskesyke, difteri, lungebetennelse etc. går igjen. Instruks for vaktmester var at temperatur om vinteren skulle være 14 grader...

Over 30% av elevene på Lademoen og Lilleby skoler hadde utøy i en telling fra 1919.

Skofond – i 1919 var det på drøyt 1900,-. Også tilskudd fra Trondhjem Brendevinsamlag med kr. 1000,-.

1915: 30 % får offentlig bespisning på skolen, mens Bispehaugens tall er 3%.

Fosformaling

Fra "Engelandlied"

Fra hula

Lademoen skole, 7A 1954-1955

Lademoen skole, 7B 1954-1955

Lademoen skole, 7A piker, 1954-1955

Avgangsklassene Lademoen skole, 1955, på Lerkendal i 2005

Tor Haugnes, Georg Toldnes, Harald Martinsen, Bjørn Bergmann, Ove Skjevig, Emil Vold, Harry Martinsen, Jonny Ålberg og Unni Magnussen.