Arkivstoff

Rappbanen 1936

Fra Ivar E. Stav: "Startscene fra Rappbanen i 1936. Lademoen kirke i bakgrunnen. Faren min, Amund Stav, nr. 2 fra venstre, øvrige er ukjent. 1937 var toppsesongen hans, med kretsrekorder på 100 m, (11,1) og 200 m., satt på stevne i Selbu. Foto: Schrøder, i privat eie." Vi takker for bildet!

Bildet viser forøvrig en uvant vinkel for mange med Lademoen kirkes nordøstlige hjørne mot banen. Rappbanen var en stor og flott bane med tribuner mot syd, og fungerte både som fotball-, friidretts- og skøytebane. Rappbanen måtte i 1936 gi tapt for utbyggingen av Lademoen kirkeallé.

Det er også verdt å merke seg at Rappbanen var en borgerlig bane (Rapp) i et strøk hvor det florerte med idrettslag som hørte til på venstresiden i norsk politikk. Dette politiske skille innen idretten forsvant mer og mindre etter krigen.

Strandveiparken ble åpnet søndag 22. juni!

Bilde fra 1945 - fødselsselskap i Thomas von Westens gate

Bilde og tekst av Roar Struck:

Første rekke fra venstre: Thorleif Digre, Per Hybertsen, Per Engesbak, Sissel Haagensen (gift Strand), Randi Bakkhaug (gift Gjersvik), Roar Struck.

Andre rekke fra venstre: Gunnar Hybertsen, ukjent, ukjent, Laila Iversen, ukjent.

Bildet er fra et fødselsdagsselskap sommeren 1945 og barna på bildet bodde i Thomas von Westens gate og i Innherredsvegen.
Bildet er tatt utenfor trappeoppgangen til Thomas von Westens gate 2. Jeg bodde selv i nr. 8. Inngangdørene i Thomas von Westens gate er nok skiftet ut siden den gang.
Barna er i kledd i typisk selskapsantrekk fra den gang.

Krigen var nettopp slutt og folk manglet mye, men foreldrene på Voldsminde var opptatt av at barna skulle gå skikkelig kledd både til hverdags og til festligere
anledninger. Mattilgangen til beboerne på Voldsminde under krigen hadde vært rimelig god og ernæring av barna var en prioritert oppgave.
Derfor ser vi at barna på bildet er både velkledde og sunne.

Blokkene på Voldsminde ble bygget like før krigen, i 1938-39, og ble ansett som et boligmessig stort løft og sosialt fremskritt i Østbyen og det var attraktivt å flytte dit. Leillighetene var på 2 rom og kjøkken, ca 50 m2, og det var bad og klosett der. Beboerne leide leilighetene av et boligsselskap. Leiene var etter datidens forhold ganske høye, og mange stilte spørsmål da blokkene ble bygget, om det var noen på Lademoen som hadde råd til å flytte inn der. Men folk flyttet inn. De fleste med familier og det ble snart etablert et godt bomiljø.

I krigstiden, 1940 –45, marsjerte tyske soldater, gjerne syngende, nesten daglig forbi Voldsminde, på vei fra forlegningene på Persaune Leir og til marine og ubåtbasen til Deutsche Kriegsmarine , ubåtbunkerne Dora 1 og 2, på Nyhavna på Nerlamoen. Folk på Voldsminde opplevde flyalarmer, røklegging og engelske og amerikanske flyangrep mot ubåtbunkerne Dora 1 og 2. Blendingsgardiner i alle leiligheter skulle sørge for at Lademoen ikke skulle bli sett fra luften av angripende fly på natters tid. Tysk luftvernartilleri med kanonstillinger på Nyhavna, på Ladehammeren og på Kuhaugen (kanonhaugen ble området der kalt) avga kraftig ild mot de angripende allierte fly og forsøkte å skyte de ned. Man kan trygt si at innbyggerne på Lademoen opplevde mye dramatikk i krigstiden.

Det var forhold og felles opplevelser under krigen,som var med å bidra til et godt naboskap og samhold mellom beboerene på Voldsminde.
Mange av familiefedrene på Voldsminde satt i gode jobber og hadde et rimelig godt og stabilt utkomme. Flere var ansatt i NSB, i Sporvegen, i Postverket, i kommunen og flere var ansatt i de mange allsidige industri, håndtverk og handelsbedriftene som fantes i Trondheim. Mødrene var stort sett hjemmeværende, men mange arbeidet også i de hermetikkfabrikkene som lå i Østbyen.

Min far f.eks., Fredrik W. Struck, som var født og oppvokst i Brodahls gate 7 på Nerlamon, begynte som ung gutt i Brennes Ullvarefabrikk i Søndre gate i Trondheim, og ble etter hvert salgssjef der. Flere av hans arbeidskolleger bodde også på Voldsminde.

To nye artikler fra Per Øverland:

Aktiebryggeriet

Lilleby smelteverk

Fra Roar Struck: Lademoen kirkes guttekor, ca. 1955

Lademoen kirkes guttekor – LKG – ca. 1955.

Jeg er ikke helt sikker på årstallet her, men jeg mener det var 1955. Jeg er med på bildet. Jeg står i 5te rekke som nummer 3 fra høyre. Min klassekamerat fra Lilleby skole, Torbjørn Strøm, senere Gluntan, står i 4de rekke som nr 5 fra venstre. I første rekke – i sentrum – ser vi organist Ivar Bonsaksen. Han var organist i Lademoen kirke og han var stifter og leder av koret.

Alle på bildet er gutter og menn fra Lademoen. Guttene deltok i koret frem til stemmeskiftet, og etter den tid hadde man mulighet til å inngå blant mannssangerne, som man ser på bildet.

Medaljen på bildet, er den medaljen guttene i koret fikk etter noen års deltagelse. Den henger på brystet til mange av guttene på bildet. På medaljen står det inngravert – LKG (Lademoen kirkes guttekor) – Cantate Domino. Vi var stolte over å delta i kirkekoret, og koret gikk for å ha et høyt musikalsk nivå. Vi hadde ukentlig øvelser i Lademoen kirke, og vi deltok med sang i Lademoen kirke ved gudstjenester og andre begivenheter. Da var det blant tilhørerne mange av guttenes foreldre, besteforeldre, tanter og onkler, og de følte nok både stolthet over koret og guttene der.

Det var et et godt samhold og miljø i koret. Vi hadde utflukter, og det ble arrangert både skidager og friidrettsdager.

Koret fremførte også skuespill. Her kan nevnes at koret gjorde stor suksess med skuespillet Adrian Posepilt som ble fremført på scenen i Folkets Hus. Dette er er en historie fra gamle dagers Trondhjem, skrevet av den kjente forfatteren Kristiansen fra Trondheim. Jeg har nok med meg alle mine medsangere i Lademoen kirkes guttekor, når jeg sier at vi hadde en fin tid i koret og at vi tok med oss mange og kjære minner derfra.

Med vennlig

Roar Struck

Red.: Er det noen som har navn? Send gjerne til .

Klassebilde 7 B - Lilleby skole

Lademoen Historielag har fått klassebilde fra 7 B Lilleby tilsendt fra Roar Struck. For mange er Struck-kiosken i Halvorsenbakken godt kjent, men Roar Struck har i tillegg sendt oss mer interessant lesning:

"Jeg oversender klassebilde fra Lilleby skole fra 1956. På bildet finner vi bl.a. Tore Eid – senere sogneprest i Lademoen kirke og Ulf Guttormsen - senere stortingsmann (AP) fra Trondheim, og Torbjørn Strøm – musiker i Gluntan, Fredrik Vollmer – professor i psykologi i Bergen, Gerhard Meyer Johansen, sønn av bymaler – Lademomaler – Arthur Meyer Johansen.

Selv bor jeg på Gjøvik – jeg er pensjonist fra Den norske Bank (DnB). Sammen med mange av guttene fra min klasse på Lilleby, begynte jeg på Trondheim Katedralskole i 1956, hvor jeg tok artium i 1961. Vi var de første elever fra Lilleby skole som ble opptatt som elever ved Trondheim Katedralskole.

Selv gikk jeg videre og ble utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen, og har bak meg en karriere og arbeidsliv i næringsliv og i bank – Bergen Bank, hvor jeg var banksjef og Den norske Bank. Jeg vokste opp i Thomas von Westens gate på Voldsminde. Min far – Fredrik Wilhelm Struck - vokste opp i Brodahls gate 7 på Lademoen. Denne eiendommen var eiet av mine besteforeldre - Heinrich Johan Struck, murer fra Slesvig Holstein og Marie Christine Struck fra Bergen. Jeg har mange gode minner fra guttedagene der. Selv ble jeg født i 1942 på fødeklinikken til Thea Mæhre Roaldseth i Wessels gate 8 på Rosenborg. Thea var slektning - hun eide gården nr 8 - og min mormor – Inga Augusta Knuden (enke etter snekker og tømrer Jens Maas Knudsen, Trondheim) og min onkel bodde der. Jeg har mange gode barndommer minner derfra. Min mor vokste opp på Rosenborg. Jeg var medlem av Falken – (fotball).

Min og famliens tilknytning til Lademoen er derfor sterk – og jeg er ivrig leser og følger interessert med i hjemmesiden til Lademoen historielag. Dere gjør en god og viktig jobb. Det gir meg en kontakt med Trondheim, Lademoen og minner fra guttedagene."

Krana til Dyre Halse - nyoppusset

Som kjent ble kullkrana til Dyre Halse på 1980-tallet omskolert til bru på Helbostad på Hitra. Krana ble nylig restaurert, og den har fått ny farve. Bilde under tatt i 1972 av Arnulf Hogstad.

Årsmøtet 2014

Under årsmøtet i Lademoen Historielag onsdag 23. april ble John Gjermund Lundemo valgt til leder. Vi gratulerer, og takker samtidig avtroppende leder Øystein Thingstad for vel utført jobb!

Under: Fra årsmøtet 23. april med nyvalgt leder John Gjermund Lundemo til venstre.

Gammel tradisjon lever fortsatt

NB! For deg som ønsker å friske opp gamle bassekunnskaper så er basseseongen forlengst startet. Det spilles nå onsdager i Strandveiparken kl. 18.00. Stikkord er dobbel basse, grusbane og snittalder på nordsiden av 50. Ingen påmelding - det er bare å møte opp.

Kommunedelplan - Nyhavna; åpent møte

Trondheim kommune inviterer til åpent møte om fremtiden til Nyhavna. Møtet er tirsdag 29. april kl. 18.00 i Verkstedhallen i Strandveien 29.

Hyggelig tilbakemelding

Gamle bilder og historier fenger mer og mer skal vi tro statistikken på denne nettsiden, som vaker mellom 70 og drøyt 100 besøkende - daglig. Av og til dukker det opp mer tydelige tilbakemeldinger. En venninne av Karin Lundgren skrev følgende til henne (som vi har fått lov til å formidle):

"Gjett om æ har kost med hjemmesidene til Lademoen Historielag. Har til og med sett bilde av mine avstandsforelskelser. og pennalet mitt var visst fullt av navnene på dem. Kjempeartig. Takk til Per for tipset."

Grønligården

Fra Erlend Dahle har vi mottatt et fotografi av et maleri fra Grønligården.

Rosendal-kveld

Lademoen hadde 13. mars Rosendal kino-kveld ved Trond E. Haugan, forfatter av "Byens magiske rom". Bilder fra kvelden og ikke minst lyden av gong'en fra Rosendal kino finner du her...

Nye bilder fra Lademoen, Lilleby og Buran

Bildene er innsendt av Karin Jensås Lundgren og Per Lundgren. Vi takker hjertligst!

Innsendt av Per Lundgren.

"Fra skolekamp på Buranbanen høsten 1957. Spillerne er fra Lademoen skole. Fra venstre: Tore Kielland, Jan Brevik, Per Lundgren og Øyvind Kvamme."

Innsendt av Per Lundgren.

"Avgangsklasse 7 A/gutter, Lademoen skole, 1958. Nederste rekke fra venstre: Sigmund Karterud, Per E. Tolnes, Svein Roar Flataas, Kjell Åge Sæther, Hans Jørgen Iversen, Jan Lysø, Ragnar Johnsen. 2. rekke: Ragnar Stenkløv, lærer Hagen, overlærer Paulsen, lærer Wist, lærer Aksnes, lærer Samdal, Jarl Kvakland. 3. rekke: Torbjørn Rønning, Lasse Bartnes, Herman Abrahamsen, Bjørn Aakre, Asbjørn Witsø, Hans Thomas Hallstrøm. 4. rekke: Inge Rian, Øyvind Kvamme, Per Lundgren, Henrik Monrad, Rolf Schare, Karl Tore Stavø. 5. rekke: Per Christian Spjøtvold, Hans Henrik Schjøll, Sture Iversen, Charles Blakstad, Kåre Sand."

Innsendt av Karin Jensås Lundgren.

"Klasse 7 A/piker, Lilleby skole, 1958. 4. rekke: Solveig Storrø. Brit Jæger, Karin Jensås, Tove S. Olsen, Eli Brødreskift, Eva Hagen, Randi Kvakland, Karin Hellan, Sissel Hågensen, Liv Gjerstad, Petra Roll Olsen. 3. rekke: Kari Hansen, Aud Holand, Anne Sofie Vik, Lillian Johansen, Elin Bersås, Rigmor Danielsen, Lisbeth Engen, Randi Nielsen, Wenche Moe, Oddny Schelvan, Sigrid Bollevik. 2. rekke: Lisbeth Iversen, Lisbeth Walstad. 1. rekke: Torbjørg Gaare, Elsa Bugen, Svein Birkelund, Anne Berg, Alf Sandberg, ? Haugseth, Eva Horgmo."

Innsendt av Per Lundgren.

"Skolelaget til Lademoen skole høsten 1956. Det året ble vi skolemestere i Trondheim. Stor stemning og fest på Astoria med utdeling av premier. Spillerne: 1. rekke fra venstre: Jens Haugen, Steinar Johnsen, Rolf Schrøen, Roar Nilsen, Otto Johansen. 2. rekke: Ikke navngitt, Arvid Nilsen, Jakobsen, Tore Nilsen, Per Lundgren, Lars Smevik."

Foredrag om Rosendal kino!

Lademoen historielag arrangerte i mars foredrag om Rosendal kino i Lademoen kirke. Det ble etter foredraget bli omvisning i Rosendal kino.

Foredragsholeder var Trond E. Haugan. Han har skrevet boka Byens Magiske Rom som er en historie om kinodriften i Trondheim tilbake til begynnelsen og frem til i dag.

Thor Hoøen har sendt oss bilde og navn av avgangsklassen ved Lademoen skole fra 1950:

Bilde av 7. klasse 1950 Lademoen skole.
Foran fra venstre: Steinar Hegge, Tormod Tokle, Otto Pedersen og Trygve Wahl.

Lærere fra venstre: Jenssen, ukjent (glemt), Wist, overlærer Snekvik og Kristen Aspaas.

Rekka bak lærene fra venstre: Helmer Rian, Ørnulf By, Bjørn Johansen, Kjell Mæhre,
Tore Stene, Per Tømmervold, Thor Hoøen, Tore Holm og Tor Willmann.

I midten fra venstre: Erik Lian, Carl Gustav Johannessen, Finn Rønning, Arne Lyng,
Jan Gaustad og Sverre Dahl.

Bakerste rekke fra venstre: Thorstein Hansen, Bjørn Nilsen, Einar Andersen, Harry Dragvoll, Evald Strøm og Roar Munkeby.

Fjorårets julegaver fra Lademoen Historielag var tre artikler av Per Øverland - om henholdsvis Dalen og Dalen hageby, Trikkestallen samt om et kart ved navn

«Perspective Cort over Laa Moen og dens Cituation». Samtlige artikler er lagt ut i PDF. Vi takker Per Øverland for artiklene!

Møte med fabrikksjefen: Tidligere fabrikksjef ved Trondhjem Preserving, Jacob Kjos-Hanssen, ga oss mandag 7. oktober et varmt og innsiktsrikt innblikk i den nest største industriarbeidsplass på Lademoen. Trolig var Preservingen, som den ble kalt, byens største arbeidsplass for kvinner.

Neste møte blir kunngjort her samt på Lademoen Historielags Facebook-side.

Terje Wangberg har sendt oss fotografier av to malerier; det til høyre er av tidligere organist i Lademoen kirke, Ivar J. Bonsaksen. Han var også organist da nåværende Lademoen Bydelshus var interimkirke tidlig på 1950-tallet mens Lademoen kirke ble vatret opp med jernbaneskinner. Hans belgtreder og elev er avbildet på bildet til venstre, Terje Wangberg.

Begge bilder er malt av den nå så toppkjente Sverre Koren Bjertnes da han var kun 15 år gammel, ca. 1990. Bonsaksens bilde dels malt i Lademoen kirke og dels i Weidemanns gate 44, mens Wangbergs er malt i Ilen kirke i forbindelse med en konsert hvor han var dirigent for Snåsa Guttekor. Også dette er malt ca. 1990.

Folkemøtet om Innherredsveien 11. september...

...gikk over all forventing med fullt hus og engasjerte og saklige deltagere. Det var en gylden anledning for nærmiljøet å bli hørt, og den anledningen ble benyttet!

Bakgrunn: Innherredsveien skulle med ferdigstillelse av Strindheimtunnellen bli en to-felts miljøgate med minimal trafikk, fortaurestauranter, små nisjebutikker og 30-sone. I stedet vedtok Formannskapet nesten enstemmig et såkalt Alternativ 2, som i strid med fagfolkene i Statens vegvesen, i Trondheim kommune og nærmiljøets ønsker innebærer merrisiko for trafikkulykker, 4 kjørefelt, midtstilte felt for buss selv etter at 70% av trafikken er lagt i Strindheimtunnellen. Til en merpris av drøye 300 millioner. Med støtte av Rødt, SV, Arbeiderpartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, KrF og Høyre gikk dette i gjennom.

Se også: http://innsyn.trondheim.kommune.no/motedag?offmoteid=3305950 - sak PS149/13

Nytt bilde

Randi Johanne Aasheim har sendt oss vedlagte klassebilde:

"Sender dette klassebildet av 7a.piker. 1953
Lærere fra venstre er Kjelstad, Kvithyll, klasseforstander Gerd Røsok-Olsen, overlærer Birger Nordstrand, Tilseth
I første klasse frem til 6. hadde vi fr.Gerhardsen som klasseforstander."

Navnoversikt finner du i miniatyrbildet til høyre:

Nytt konfirmantbilde

Kjell Roaldseth har sendt oss et interessant bilde av konfirmantene i Lademoen kirke fra søndag 11. mai 1947. På bildet er hver enkelt konfirmant nummerert, og Kjell Roaldseth skriver:

"Hver enkelt konfirmant er nummerert, Kjenner du igjen noen, send gjerne nummer og navn til

Vi kan kanskje arangere et noe forsinket 60-årstreff!"

Vet du hvor Omnibusveien på Lademoen lå? Eller Jordans Flod?

Disse og mange andre gate- og gårdsnavn kan du lese mer om i boken til Johan Løkhaug og Per Øverland "Gater, gårder og Ynglingen på Lademoen" som Lademoen Historielag har fått legge ut på vår nettside. Boken er i PDF, og kan lastes ned herfra.

Tusen takk til Per Øverland, som har gjort dette mulig!

Historien til Ynglingen forteller også mye om hvordan livet på Lademoen var fra starten av det 20. århundre. Dette er anbefalt sommerlektyre for alle med interesse for Lademoen.

Artig og lettlest bok om oppvekst på Lademoen og Voldsminde

Egil Furunes, Terje Wangberg, Tore Eid og Bjørn Heglie har i en ny bok som Lademoen Historielag har fått legge ut beskrevet episoder fra livet på Lademoen, blant annet fra krigsårene. Vi takker forfatterne for gaven, og for den store innsatsen som ligger bak! Boken finner du her.

Huletur til tysk operasjonsjonsstue

		Fosformaling
		Fra "Engelandlied"
		Fra hula

Lademoen Historielag tok onsdag 5. juni en liten tur inn i tyskernes gamle operasjonsstue på Ladehammeren. Den skal snart stenges, og et følge på ca. 25 fikk tatt noen bilder.

Lademoen Historielag er nå på Facebook!

Nytt:

Paul Grøntvedt og Harald Martinsen har vært så elskverdige å låne bort bilder fra skoleåret 1954-1955, Lademoen skole, med navnefortegnelse. I tillegg har de skaffet til veie bildet fra 50-årsjubileet tatt på Lerkendal stadion:

Lademoen skole, 7A 1954-1955

Lademoen skole, 7B 1954-1955

Lademoen skole, 7A piker, 1954-1955

Avgangsklassene Lademoen skole, 1955, på Lerkendal i 2005

Konfirmasjon i Vår Frue kirke 1955:

Tor Haugnes, Georg Toldnes, Harald Martinsen, Bjørn Bergmann, Ove Skjevig, Emil Vold, Harry Martinsen, Jonny Ålberg og Unni Magnussen.

Klassebilde Lilleby skole 5. klasse 1965

Innsendt av Geir Øyvind Johnsen:

Klikk på bildet for full størrelse.

Tema: "Jul på Lamon".

To sendte inn juleminner fra Lademoen, Tor Glomstad, Frostaveien, og Arnfinn Johnsen. Sistnevnte har bakgrunn på Voldsminde. Arnfinns bidrag finner du her.

Tor Glomstad: "Grå var min barndoms gate"

Per Øverland: "Lademoen kirke - en veileder"

Per Øverland har skrevet en oppdatert fjerde utgave av nevnte veileder, og har vært så vennlig å gi Lademoen Historielag PDF-versjonen. Papirversjonen er til salgs i Lademoen kirke.

Nytt fra Lilleby - 7 B (piker) 1958:

Bildet er innsendt av Marit Hjorthol, som også elskverdigst har forsynt oss med navn:

I første rekke lærere: Frk Tilseth, lærer Kvithyll, Fru Røssoch Olsen, fru ?, lærer Nymo, frk Kjelstad, lærer Lysklætt.

2 rekke f.v: Laila Iversen?, Inger Indergaard, Gretha Iversen?, Anne Kathrine Knudsen?, Turid Olsen, Tove Kristiansen, Unn Hegre, Lillian Fjellvær, Vigdis Johnsen, Laila Kristiansen.

3 rekke fra v: Laila Holm, Lisbeth ?(litt bak) Anne Marie Moe, Gretha Iversen?, Lisbeth Henriksen, Marit Hjorthol, Marit Olsen, Tove Rønning (littbak) May Worvik, Else Marie Ulseth, Gretha ?

4 rekke: Ragnhild Lysklætt, Elly Jacobsen, Solfrid ? , Greta Kirkreit, Guri Harang, Anne Marit Paulsen, Oddny ?, Anne Lise Olsen, Elin Hammervold (litt foran) Grethe Eggen..

Sikkert noen som kan supplere de navnene jeg ikke har i hodet. Vennlig hilsen Marit Hjorthol

Nytt klassebilde - 7. klasse Lilleby 1961:

Bildet er innsendt av Arne Jørgen Eide. Noen som har navn?

Fra etterkrigstida - Einar Brendboe - den ferskeste er fra 25/2 - "Nabolaget"

Det har så langt vært lite med tekst og bilder fra etterkrigstida på denne nettsiden. Einar Brendboe har derfor sagt ja til å skrive litt om opplevelser og inntrykk fra sin oppvekst på Nerlamon. I første omgang legges det ut to artikler fra ham, som du vil finne under "Innhold" øverst på hovedsiden eller direkte her.

Per Øverland:

Fra småskriftene: Buran

Per Øverlands bøker og artikler fra Lademoen finner du under Innhold øverst på denne siden.

Torbjørn Torgersen 1928 – 2012

7 A, Lilleby skole 1957 - innsendt av Arthur Antonsen

Fra venstre:

1. rad. Reiulf Stav, Ingar Kvithyll, Kjell Pettersen, Leif Erik Arestøl, Hans Georg Mortensholm, Tore Ness, Roy Sørgård.

2. rad. Lærere: ?, Arnljot, overlærer Moe, Larsen, Haukland.

3. rad. Bjarne Berg, Åge Bull, Wilhelm Vassdal, Knut Evensen, Asbjørn Eilertsen, Harald Karlsen, Jarl Schjetne, Øyvind Tobiassen, Hans O. Mikalsen

4. rad Sigmund Hansen, Kåre Kristiansen, Bjørn Hegstad, Bjørn Lian, Bjørn Meistad, Alf Skevig, Viggo Lund.

5. rad. Rikard Johansen, Arthur Antonsen, Arne Aspaas, Einar Roaldseth, Torbjørn Grindheim, Morten Sørli.

Det er kommet spørsmål fra Hanne Mette Melgaard Ørsleie:

"Hei. Sender et bilde som vi lurer på. Min (avdøde) far Harald Ørsleie, øverst til venstre med delvis skult ansiktet var oppvokst i Biskop Grimkjells gate 2 på 1940 tallet. Dette skolebildet er da tatt mest sannsynlig på slutten av 1940 tallet evt begynnelsen av 1950 tallet.
Er det noen av dere som vet hvilken skole dette er tatt fra?"

Svar gjerne direkte til Hanne Mette Melgaard Ørsleie - eller 47 34 43 35. gjerne med kopi til .

May Ellewsen skriver: "Dette bildet er fra Bispehaugen skole, det er lett å se p.g.a. døren I bakgrunnen og trappen."

Tilter Lamokirke igjen?

Tidlig på '50-tallet var Lademoen kirke ikke i bruk grunnet stabiliseringsarbeider. Vestenden hadde begynt å tippe litt ned, og det ble gjort tiltak for å stabilisere bygget, blant annet ved å legge under jernbaneskinner. I mellomtiden fungerte nåværende Lademoen Bydelshus som kirke. Bilder tatt tatt i dag i tilnærmet rett vinkel fra Våttahaugen (Ladehammeren) kan tyde på en viss tilting. Det som akkurat nå ikke vites er om dette er et synsbedrag, om det har vært slik siden '50-tallet eller om kirkebygget faktisk holder på å synke litt i vest.

Synspunkter eller info - send gjerne dette til .

Under: Dupper Lademoen kirke i vest? (Foto: Bjørn Lien)

"Straffeprotokol" - Lilleby skole

Det var stil over ting før i tida. Mens elever i dag straffes med tilsnakk og anmerkninger ble det ris og slag på fingrene om noen ble tatt for noe. På Lilleby og andre skoler fantes ikke mindre enn en en journal, hvor man til og med skrev ned hvem som utførte straffen samt hvem som var til stede og bevitnet. "Straffeprotokol", Lilleby skole 1915-1931 kan fortelle om 2. klassingen som i løpet av én uke ble straffet to ganger for tyveri/innbrudd . Straffen var fire slag "på enden". Ellers er "skulk" en gjenganger i protokollen tett fulgt av "slet opførsel", "løgnaktighet", "dovenskap" og "sprunget hjem", som igjen ble etterfulgt av 3-5 "slag på enden". Av og til står det anført at noen har blitt tatt for tyveri av politiet, men at skolen måtte forestå bestrafning. Å kaste "sneball i nakken på en herre utenfor skoleporten" ble belønnet med tre slag "på enden".

Sikkert en og annen tragedie mellom permene her.

I heftet til Berit Austeng er det beskrevet at en elev ble truet med straff en vinter grunnet fravær. Grunnen viste seg å være at faren til gutten hadde blitt frisk etter langvarig sykdom, og at han nå trengte skoene selv. Så Skofondets berettigelse var ikke bare "lausprat".NB! Med ett unntak - bare gutter i løpet av 16 år.

Gjenbruk anno 1983:

Her er skinnefundamentet til "Kølkrana" fra Rosenborgkaia! Demontert i 1983, lagt på lekter, seilt til Helgebostad på Hitra på flo sjø og omskolert til bru. Bildet er sendt oss fra Terje Sandstad i avisa Hitra/Frøya - tusen takk!

Under: Bildet fra Arnulf Hogstad fra 1972, som viser krana i aksjon med lekter under.

Kolonialen til Samual Almaas lå i Strandveien 33 - "Samuel Almaas Kolonial Fedevarer Skibsproviant". Først drev Samuel Almaas med tønnefabrikk fra1916 - 1919. Etter at denne brant ned i 1919 startet han med kolonial i Strandveien 49. Senere ble denne solgt til kjøpmann Sjøvold. Almaas flyttet da butikken sin til nr. 33. Flere bilder her. Bilder/tekst om virksomheten til Samuel Almaas mottas med takk!

Sist innsendte bilde - John Hansens Sportsforretning fra 1972 - innsendt av Arnulf Hogstad, tlf. 90048848.

Flere bilder fra Arnulf blant miniatyrbildene lenger ned på siden.

Innherredsveien 26 - innsendt av Karl Erbe:

Som billedteksten viser er bildet fra den gamle Esso-stasjonen i Innherredsveien 26. Noen som vet noe om stedet, kiosken til Lars Aune eller noe? Årstall? Vi vet at det en gang var en kafé i var 2. etasje, men ikke når den kom/forsvant. Send eventuell info til .

Det er kommet flere gode svar:

Fra Einar Brendboe: Kaféen het Østbyens kafé, men skal også ha gått under navnet "Malena".

Fra Arnfinn Vikhammermo: Hei ! Denne kafeen husker jeg godt. Jeg jobbet i J H. Thorvaldsens smie i Brattørgata. Kaffedrikking i arbeidstida var strengt forbudt men noen gange lurte vi oss over kanalen (på gangbrua) på en rask kaffe og vaffel med ost på denne kafeen, særlig på lønningsdager .Foruten folk ifra arbeidsplassene i området f.eks.. Eggens Sag og høvleri ,var det mange drosjesjåfører. Jeg kan ikke huske det var særlig overfylt der. Menyen var så vidt jeg husker slik som den var på alle kafeer. Vafler, smørbrød med pølse og erter, Karbonade (karbis) ,speilegg var dyrt. Det var også et utvalg av kaffebrød De serverte også middag der, men det gjorde vi aldri. Lokalene var ganske reine og pene , Det var de ikke alle steder nemlig. Folkevogna på bildet er utifra nummerskiltlyset 64-modell eller nyere. I underetasjen var det helt til nyere tid utsalg av madrasser.

Høyem var et kjendt navn nedpå " kølkrana". Han solgte mye rart bla hengsler låser og beslag. Da alt ble revet og nedlagt der, ble det holdt " Salg " i de gamle kafelokalene. Jeg var der og handlet låser og belag av mange slag tidlig (70 tall ?). Dette må antagelig like etter at Høyem sluttet med handel nedpå krana. Jeg tror kanskje det var en slektning (datter ?) av Høyem som forstod dette salget.

Fra Kjell Høyem: I huset som er gjengitt på bildet er den ”Gamle Østbykaffeen” som hadde tilhold på andre etasje, som besto av to rom med disk retning nord/øst. D.v.s mot Rosenborgbassenget og Sveiseambulansen. Oppgangen var fra Innherredsveien og trappen lå imellom skobutikken til Pettersen ( Denne må ikke forveksles med Peder Petersen som lå rett over Hermann Nielsen). På andre siden av trappoppgangen lå frukt og tobakksbutikken til Aune, med inngang fra hjørnet. Butikken ble drevet av far og sønn Aune.. Senere flyttet min onkel Karl Høyem inn med sin skumgummi og madrass butikk. Han hadde tidligere for øvrig salmakerutstyrsbutikk i det gamle trelastlageret til Nilsson Trelast på Rosenborgkaia.

Esso stasjonen som var nabo var for øvrig første arbeidsplassen til Per Strand fra Mellomveien, som senere ble eier av Ladeveien Service ved Finnes Barnehjem, senere Bergs Maskin og Landrteknikk.

Når det gjelder Østbykaffeen så var vi en del ungdommer som frekventerte denne først på femtitallet. Har for øvrig bilde av fire påpyntete ungdommer fra 1952 på vei til byen, som for øvrig kan navngis. Fotograf var en hobbyfotograf som jeg kun har etternavnet på, nemlig Selnes fra Nedre Møllenberg. Bror av håndballdommer Arthur Selnes. Menyen på Østbykaffeen var relativt enkel, det gikk på ”pøls og erter”, vafler og som middag kjøttkaker i brun saus og grønnerterstuing. Prisen på et smørbrød med pøls og erter var anslagsvis 80 øre med kaffe kr 1.25.

Dette var i korte trekk hva jeg kunne bidra med i denne omgang. I fall du ønsker å vite mer om Strandveien og Nerlamon så må du bare ta kontakt.

Fra Knut Sandvik: Jo, det var en kafeteria i andre etasje som het Østbyen Kafeteria, og innehaversken het Marlena til fornavn og derfor ble navnet blant oss unger/ungdom Marlena's. Hun var en trivelig dame som drev på sin måte; f.eks. hadde hun hjelp av en alkoholiker til å skrelle poteter hver dag, og da fikk han middag i stedet for betaling.

Hun hadde ingen renholdere ansatt, hun vasket lokalet selv når hun var ferdig for dagen. Men Marlena var en liten dame som ikke kom til overalt i glassdisken hvor maten og kakene stod, så disken var den siste som ble vasket; med gulvtua på svaberen kom hun til over alt.

Vi var noen ungdommer som møttes ofte på Marlenas tidlig på 60-tallet, her spilte vi gitar og tok en øl eller to når vi hadde råd. Marlena hadde ikke skjenkebevilling så ølet måtte vi ha med selv, og det hendte at hun lot oss være igjen også etter stengetid. På slutten av 60-tallet solgte hun kafeteriaen til en dame som drev den videre noen år sammen med sin sønn. Selv om det kom jukebox ble det ikke det samme uten Marlena.

Jeg er ikke sikker på når kafeen ble nedlagt, tror det var tidlig på 70-tallet.

Fra Randi Solem: Hei. Jeg jobbet på Østbyens kafe i 66/67 . Den ble drevet av en snild gammel dame som het Marlena(e) Dybvik .

Som jeg forsto dengang var det flere Frøyværinger som har jobbet der. Menyen var lang, det jeg husker mest var Kjøttkaker, karbonader og benløsefugler. Eneste forskjell på disse var formen. Vi stekt store vafler hver morgen, og ja pølse smørbrød ble også servert.

Det var hybelleilh. på loftet der en av de ansatte bodde. Den ble også benyttet som pauserom.

Fra Bjørn Normann: Hei Kaffeen het Østbyen Kafe og jeg tror den døde ut i 1971 eller 72. Jeg husker de hadde en fantastisk ”karbonade” som besto av brødskive med skinkestek, brun saus, tomat og agurk. Den kunne også bestiller med speilegg på toppen. Rett over gata (Innherredsveien) står det et hus hvor Abra kulelagersenter startet. Ved siden av var Elgin konfeksjonsforretning. Litt lengre øst i Innherredsveien kommer pissuaren (på hjørnet av Stranveien) og den første butikken nordover på samme side var Hansen Sports. Etter Hansen Sport kom Gaare som drev konsulentvirksomhet innen Elektro (kanskje installastør el.l.) Deretter et par bolighus før Posthuset og Ladejarlen apotek. Bensinstasjonen ble frem til ca. 1960 drevet av Hans Gundersen og deretter overtatt av Per Strand som fra ca. 1965 startet Texaco i Ladeveien. I dag driver sønnene Egil (Texaco ved Nidar) og den eldste (som jeg ikke husker navnet på nå) driver vist nok fortsatt stasjonen i Ladeveien.

Til høyre for bensinstasjonen gikk det en vei ned som førte til gangbrua over elva. På andre siden av den veien lå Eggen Trelast, litt lengre nede lå Nilson Trelast før Dyre Halse kullkompani.

Bak huset vi ser på bildet (kaffeen) var det innkjøring fra Innherredsveien til Shirstad trevare. Innkjøringen var rett ved Gråmølna.

Kari Marie Dretvik forteller at hun arbeidet på Østbyen kafé i ’58/’59. Hun forteller at kaféen åpent kl. 9 og stengte ikke før kl. 22. Menyen bestod blant annet av kjøttkaker, lapskaus, sviskegrøt med fløte, rabarbragrøt med fløte, koteletter, fårikål og knakkpølser.

Kokke den gang var Ingeborg Leinan, og hun laget god mat. Gjestene var stort sett arbeidsfolk og folk fra landet på bytur. Prisene var rimelige.

Hun husker også en kunstmaler Schei (?), som av og til kom innom og solgte malerier.

_______________________________________

Tusen takk for all respons! Nye bilder følger etter hvert!

Denne arbeidshesten holder på å endre Lademoen...

...mer enn vi aner. Den har nå passert Persaunveien, og første åpning tvers gjennom ventes ikke før henimot jul i 2012. Innherredsveien har i dag en trafikkmengde på nært 30.000 biler i døgnet på hverdager. Det forventes at trafikkmengden etter at Strindheimtunnellen er ferdig vil ligge på under 10.000, kanskje ned mot 6000 bil pr. døgn. Det kan bety 30-sone, fortauskaféer, renere luft +++. (Foto: Bjørn Lien)

Under: Byggegropa i Innherredsveien 22. februar 2011. Til høsten vil man begynne tunnel-arbeidet fra Nedre Møllenberg gate. Da blir Innherredsveien lokalgate, og den trafikkmessige barrièren som E6 til nå har vært vil mye godt forsvinne. (Foto: Bjørn Lien)

Under: Strandveiparken. I 2014 blir det en flott bydelspark som blir større enn Ilaparken. Allerede er det den eneste parken i byen som har egen regulert bassebane... (Foto: Bjørn Lien)