Rappbanen 1936

Fra Ivar E. Stav: "Startscene
fra Rappbanen i 1936. Lademoen kirke i bakgrunnen. Faren min,
Amund Stav, nr. 2 fra venstre, øvrige er ukjent. 1937 var
toppsesongen hans, med kretsrekorder på 100 m, (11,1) og 200 m.,
satt på stevne i Selbu. Foto: Schrøder, i privat eie." Vi
takker for bildet!
Bildet viser forøvrig en
uvant vinkel for mange med Lademoen kirkes nordøstlige hjørne
mot banen. Rappbanen var en stor og flott bane med tribuner mot
syd, og fungerte både som fotball-, friidretts- og skøytebane.
Rappbanen måtte i 1936 gi tapt for utbyggingen av Lademoen
kirkeallé.
Det er også verdt å merke
seg at Rappbanen var en borgerlig bane (Rapp) i et strøk hvor
det florerte med idrettslag som hørte til på venstresiden i
norsk politikk. Dette politiske skille innen idretten forsvant
mer og mindre etter krigen.
Strandveiparken
ble
åpnet søndag 22. juni!

Bilde fra 1945 -
fødselsselskap i Thomas von Westens gate
Bilde og tekst av Roar
Struck:


Første rekke fra venstre:
Thorleif Digre, Per Hybertsen, Per Engesbak, Sissel Haagensen
(gift Strand), Randi Bakkhaug (gift Gjersvik), Roar Struck.
Andre rekke fra venstre: Gunnar Hybertsen, ukjent, ukjent, Laila
Iversen, ukjent.
Bildet er fra et fødselsdagsselskap sommeren 1945 og barna på
bildet bodde i Thomas von Westens gate og i Innherredsvegen.
Bildet er tatt utenfor trappeoppgangen til Thomas von Westens
gate 2. Jeg bodde selv i nr. 8. Inngangdørene i Thomas von
Westens gate er nok skiftet ut siden den gang.
Barna er i kledd i typisk selskapsantrekk fra den gang.
Krigen var nettopp slutt
og folk manglet mye, men foreldrene på Voldsminde var opptatt av
at barna skulle gå skikkelig kledd både til hverdags og til
festligere
anledninger. Mattilgangen til beboerne på Voldsminde under
krigen hadde vært rimelig god og ernæring av barna var en
prioritert oppgave.
Derfor ser vi at barna på bildet er både velkledde og sunne.
Blokkene på Voldsminde ble
bygget like før krigen, i 1938-39, og ble ansett som et
boligmessig stort løft og sosialt fremskritt i Østbyen og det
var attraktivt å flytte dit. Leillighetene var på 2 rom og
kjøkken, ca 50 m2, og det var bad og klosett der. Beboerne leide
leilighetene av et boligsselskap. Leiene var etter datidens
forhold ganske høye, og mange stilte spørsmål da blokkene ble
bygget, om det var noen på Lademoen som hadde råd til å flytte
inn der. Men folk flyttet inn. De fleste med familier og det ble
snart etablert et godt bomiljø.
I krigstiden, 1940 –45,
marsjerte tyske soldater, gjerne syngende, nesten daglig forbi
Voldsminde, på vei fra forlegningene på Persaune Leir og til
marine og ubåtbasen til Deutsche Kriegsmarine , ubåtbunkerne
Dora 1 og 2, på Nyhavna på Nerlamoen. Folk på Voldsminde
opplevde flyalarmer, røklegging og engelske og amerikanske
flyangrep mot ubåtbunkerne Dora 1 og 2. Blendingsgardiner i alle
leiligheter skulle sørge for at Lademoen ikke skulle bli sett
fra luften av angripende fly på natters tid. Tysk
luftvernartilleri med kanonstillinger på Nyhavna, på
Ladehammeren og på Kuhaugen (kanonhaugen ble området der kalt)
avga kraftig ild mot de angripende allierte fly og forsøkte å
skyte de ned. Man kan trygt si at innbyggerne på Lademoen
opplevde mye dramatikk i krigstiden.
Det var forhold og felles
opplevelser under krigen,som var med å bidra til et godt
naboskap og samhold mellom beboerene på Voldsminde.
Mange av familiefedrene på Voldsminde satt i gode jobber og
hadde et rimelig godt og stabilt utkomme. Flere var ansatt i NSB,
i Sporvegen, i Postverket, i kommunen og flere var ansatt i de
mange allsidige industri, håndtverk og handelsbedriftene som
fantes i Trondheim. Mødrene var stort sett hjemmeværende, men
mange arbeidet også i de hermetikkfabrikkene som lå i Østbyen.
Min far f.eks., Fredrik W.
Struck, som var født og oppvokst i Brodahls gate 7 på Nerlamon,
begynte som ung gutt i Brennes Ullvarefabrikk i Søndre gate i
Trondheim, og ble etter hvert salgssjef der. Flere av hans
arbeidskolleger bodde også på Voldsminde.
To nye artikler
fra Per Øverland:
Aktiebryggeriet
Lilleby
smelteverk
Fra Roar Struck: Lademoen kirkes guttekor, ca. 1955

Lademoen kirkes guttekor – LKG – ca. 1955.
Jeg er ikke helt
sikker på årstallet her, men jeg mener det var 1955. Jeg er med
på bildet. Jeg står i 5te rekke som nummer 3 fra høyre. Min
klassekamerat fra Lilleby skole, Torbjørn Strøm, senere Gluntan,
står i 4de rekke som nr 5 fra venstre. I første rekke – i
sentrum – ser vi organist Ivar Bonsaksen. Han var organist i
Lademoen kirke og han var stifter og leder av koret.
Alle på bildet er
gutter og menn fra Lademoen. Guttene deltok i koret frem til
stemmeskiftet, og etter den tid hadde man mulighet til å inngå
blant mannssangerne, som man ser på bildet.
Medaljen på bildet,
er den medaljen guttene i koret fikk etter noen års deltagelse.
Den henger på brystet til mange av guttene på bildet. På
medaljen står det inngravert – LKG (Lademoen kirkes guttekor) –
Cantate Domino. Vi var stolte over å delta i kirkekoret, og
koret gikk for å ha et høyt musikalsk nivå. Vi hadde ukentlig
øvelser i Lademoen kirke, og vi deltok med sang i Lademoen kirke
ved gudstjenester og andre begivenheter. Da var det blant
tilhørerne mange av guttenes foreldre, besteforeldre, tanter og
onkler, og de følte nok både stolthet over koret og guttene der.
Det var et et godt
samhold og miljø i koret. Vi hadde utflukter, og det ble
arrangert både skidager og friidrettsdager.
Koret fremførte også skuespill. Her kan
nevnes at koret gjorde stor suksess med skuespillet
Adrian Posepilt
som ble fremført på scenen i Folkets
Hus.
Dette er er en historie fra gamle dagers Trondhjem, skrevet av
den kjente
forfatteren
Kristiansen fra Trondheim. Jeg har nok med meg alle mine
medsangere i Lademoen kirkes guttekor, når jeg sier at vi hadde
en fin tid i koret og at vi tok med oss mange og kjære minner
derfra.
Med vennlig
Roar Struck
Red.: Er det noen
som har navn? Send gjerne til
bjorn@lademoenhistorielag.com.
Klassebilde 7 B -
Lilleby skole
Lademoen Historielag har fått
klassebilde fra 7 B Lilleby tilsendt fra Roar Struck. For mange er Struck-kiosken i Halvorsenbakken godt kjent, men Roar Struck har i tillegg sendt oss mer interessant lesning:

"Jeg oversender
klassebilde fra Lilleby skole fra 1956. På bildet finner vi bl.a.
Tore Eid – senere sogneprest i Lademoen kirke og Ulf Guttormsen
- senere stortingsmann (AP) fra Trondheim, og Torbjørn Strøm –
musiker i Gluntan, Fredrik Vollmer – professor i psykologi i
Bergen, Gerhard Meyer Johansen, sønn av bymaler – Lademomaler –
Arthur Meyer Johansen.
Selv bor jeg på
Gjøvik – jeg er pensjonist fra Den norske Bank (DnB). Sammen med
mange av guttene fra min klasse på Lilleby, begynte jeg på
Trondheim Katedralskole i 1956, hvor jeg tok artium i 1961. Vi
var de
første
elever fra Lilleby
skole som ble opptatt som elever ved Trondheim Katedralskole.
Selv gikk jeg
videre og ble utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i
Bergen, og har bak meg en karriere og arbeidsliv i næringsliv og
i bank – Bergen Bank, hvor jeg var banksjef og Den norske Bank.
Jeg vokste opp i Thomas von Westens gate på Voldsminde. Min far
– Fredrik Wilhelm Struck - vokste opp i Brodahls gate 7 på
Lademoen. Denne eiendommen var eiet av mine besteforeldre -
Heinrich Johan Struck, murer fra Slesvig Holstein og Marie
Christine Struck fra Bergen. Jeg har mange gode minner fra
guttedagene der. Selv ble jeg født i 1942 på fødeklinikken til
Thea Mæhre Roaldseth i Wessels gate 8 på Rosenborg. Thea var
slektning - hun eide gården nr 8 - og min mormor – Inga Augusta
Knuden (enke etter snekker og tømrer Jens Maas Knudsen,
Trondheim) og min onkel bodde der. Jeg har mange gode barndommer
minner derfra. Min mor vokste opp på Rosenborg. Jeg var medlem
av Falken – (fotball).
Min og famliens
tilknytning til Lademoen er derfor sterk – og jeg er ivrig leser
og følger interessert med i hjemmesiden til Lademoen historielag.
Dere gjør en god og viktig jobb. Det gir meg en kontakt med
Trondheim, Lademoen og minner fra guttedagene."
Krana til Dyre Halse
- nyoppusset

Som kjent ble kullkrana til
Dyre Halse på 1980-tallet omskolert til bru på Helbostad på
Hitra. Krana ble nylig restaurert, og den har fått ny farve.
Bilde under tatt i 1972 av Arnulf Hogstad.
.jpg)
Årsmøtet 2014
Under årsmøtet i
Lademoen Historielag onsdag 23. april ble John Gjermund Lundemo
valgt til leder. Vi gratulerer, og takker samtidig avtroppende
leder Øystein Thingstad for vel utført jobb!
Under: Fra årsmøtet 23. april med
nyvalgt leder John Gjermund Lundemo til venstre.

Gammel tradisjon
lever fortsatt
NB! For deg som ønsker å
friske opp gamle bassekunnskaper så er basseseongen forlengst
startet. Det spilles nå onsdager i Strandveiparken kl.
18.00. Stikkord er dobbel basse, grusbane og snittalder på
nordsiden av 50. Ingen påmelding - det er bare å møte opp.

Kommunedelplan -
Nyhavna; åpent møte
Trondheim kommune inviterer
til åpent møte om fremtiden til Nyhavna. Møtet er tirsdag 29.
april kl. 18.00 i Verkstedhallen i Strandveien 29.

Hyggelig
tilbakemelding
Gamle bilder og historier
fenger mer og mer skal vi tro statistikken på denne nettsiden,
som vaker mellom 70 og drøyt 100 besøkende - daglig. Av og til
dukker det opp mer tydelige tilbakemeldinger. En venninne av
Karin Lundgren skrev følgende til henne (som vi har fått lov til
å formidle):
"Gjett om æ har kost
med hjemmesidene til Lademoen Historielag. Har til og med sett
bilde av mine avstandsforelskelser. og pennalet mitt var visst
fullt av navnene på dem. Kjempeartig. Takk til Per for tipset."
Grønligården
Fra Erlend Dahle har vi
mottatt et fotografi av et maleri fra Grønligården.

Rosendal-kveld
Lademoen
hadde 13. mars Rosendal kino-kveld ved Trond E. Haugan,
forfatter av "Byens magiske rom". Bilder fra kvelden og ikke
minst lyden av gong'en fra Rosendal kino finner du
her...
Nye bilder fra Lademoen,
Lilleby og Buran
Bildene er innsendt av Karin
Jensås Lundgren og Per Lundgren. Vi takker hjertligst!

Innsendt av Per
Lundgren.
"Fra skolekamp på
Buranbanen høsten 1957. Spillerne er fra Lademoen skole.
Fra venstre: Tore Kielland, Jan Brevik, Per Lundgren og
Øyvind Kvamme." |

Innsendt av Per
Lundgren.
"Avgangsklasse 7
A/gutter, Lademoen skole, 1958. Nederste rekke fra
venstre: Sigmund Karterud, Per E. Tolnes, Svein Roar
Flataas, Kjell Åge Sæther, Hans Jørgen Iversen, Jan Lysø,
Ragnar Johnsen. 2. rekke: Ragnar Stenkløv, lærer Hagen,
overlærer Paulsen, lærer Wist, lærer Aksnes, lærer
Samdal, Jarl Kvakland. 3. rekke: Torbjørn Rønning, Lasse
Bartnes, Herman Abrahamsen, Bjørn Aakre, Asbjørn Witsø,
Hans Thomas Hallstrøm. 4. rekke: Inge Rian, Øyvind
Kvamme, Per Lundgren, Henrik Monrad, Rolf Schare, Karl
Tore Stavø. 5. rekke: Per Christian Spjøtvold, Hans
Henrik Schjøll, Sture Iversen, Charles Blakstad, Kåre
Sand." |

Innsendt av Karin
Jensås Lundgren.
"Klasse 7 A/piker,
Lilleby skole, 1958. 4. rekke: Solveig Storrø. Brit Jæger,
Karin Jensås, Tove S. Olsen, Eli Brødreskift, Eva Hagen,
Randi Kvakland, Karin Hellan, Sissel Hågensen, Liv
Gjerstad, Petra Roll Olsen. 3. rekke: Kari Hansen, Aud
Holand, Anne Sofie Vik, Lillian Johansen, Elin Bersås,
Rigmor Danielsen, Lisbeth Engen, Randi Nielsen, Wenche
Moe, Oddny Schelvan, Sigrid Bollevik. 2. rekke: Lisbeth
Iversen, Lisbeth Walstad. 1. rekke: Torbjørg Gaare, Elsa
Bugen, Svein Birkelund, Anne Berg, Alf Sandberg, ?
Haugseth, Eva Horgmo." |

Innsendt av Per
Lundgren.
"Skolelaget til
Lademoen skole høsten 1956. Det året ble vi skolemestere
i Trondheim. Stor stemning og fest på Astoria med
utdeling av premier. Spillerne: 1. rekke fra venstre:
Jens Haugen, Steinar Johnsen, Rolf Schrøen, Roar Nilsen,
Otto Johansen. 2. rekke: Ikke navngitt, Arvid Nilsen,
Jakobsen, Tore Nilsen, Per Lundgren, Lars Smevik." |
Foredrag om Rosendal kino!
Lademoen
historielag arrangerte i mars foredrag om Rosendal kino i Lademoen kirke. Det
ble etter foredraget bli
omvisning i Rosendal kino.
Foredragsholeder
var Trond E. Haugan. Han har
skrevet boka
Byens Magiske Rom
som er en historie om kinodriften i Trondheim tilbake til
begynnelsen og frem til i dag.
Thor Hoøen har sendt
oss bilde og navn av avgangsklassen ved Lademoen skole fra 1950:

Bilde av 7. klasse 1950
Lademoen skole.
Foran fra venstre: Steinar Hegge, Tormod Tokle, Otto Pedersen og
Trygve Wahl.
Lærere fra venstre: Jenssen, ukjent (glemt), Wist, overlærer
Snekvik og Kristen Aspaas.
Rekka bak lærene fra venstre: Helmer Rian, Ørnulf By, Bjørn
Johansen, Kjell Mæhre,
Tore Stene, Per Tømmervold, Thor Hoøen, Tore Holm og Tor
Willmann.
I midten fra venstre: Erik Lian, Carl Gustav Johannessen, Finn
Rønning, Arne Lyng,
Jan Gaustad og Sverre Dahl.
Bakerste rekke fra venstre: Thorstein Hansen, Bjørn Nilsen,
Einar Andersen, Harry Dragvoll, Evald Strøm og Roar Munkeby.
Fjorårets julegaver fra
Lademoen Historielag var tre artikler av Per Øverland - om henholdsvis
Dalen og
Dalen hageby,
Trikkestallen samt om et kart ved navn
«Perspective
Cort over Laa Moen og dens Cituation». Samtlige artikler
er lagt ut i PDF. Vi takker Per Øverland for artiklene!
Møte
med fabrikksjefen:
Tidligere fabrikksjef ved Trondhjem Preserving, Jacob Kjos-Hanssen,
ga oss mandag 7. oktober et varmt og innsiktsrikt innblikk i den nest største industriarbeidsplass på Lademoen. Trolig
var Preservingen, som den ble kalt, byens største arbeidsplass for
kvinner.

Neste møte blir kunngjort her samt på Lademoen
Historielags Facebook-side.
Terje Wangberg har sendt oss
fotografier av to malerier; det til høyre er av tidligere organist i
Lademoen kirke, Ivar J. Bonsaksen. Han var også organist da nåværende
Lademoen Bydelshus var interimkirke tidlig på 1950-tallet mens Lademoen
kirke ble vatret opp med jernbaneskinner. Hans belgtreder og elev er
avbildet på bildet til venstre, Terje Wangberg.
Begge bilder er malt av den
nå så toppkjente
Sverre Koren Bjertnes
da han var kun 15 år gammel, ca. 1990. Bonsaksens bilde dels malt i
Lademoen kirke og dels i Weidemanns gate 44, mens Wangbergs er malt i
Ilen kirke i forbindelse med en konsert hvor han var dirigent for Snåsa
Guttekor. Også dette er malt ca. 1990.
Folkemøtet om Innherredsveien 11. september...
...gikk over all
forventing med fullt hus og engasjerte og saklige deltagere. Det var en
gylden anledning for nærmiljøet å bli hørt, og den anledningen ble
benyttet!

Bakgrunn: Innherredsveien
skulle med ferdigstillelse av Strindheimtunnellen bli en to-felts
miljøgate med minimal trafikk, fortaurestauranter, små nisjebutikker
og 30-sone. I stedet vedtok Formannskapet nesten enstemmig et såkalt
Alternativ 2, som i strid med fagfolkene i Statens vegvesen, i Trondheim
kommune og nærmiljøets ønsker innebærer merrisiko for trafikkulykker, 4
kjørefelt, midtstilte felt for buss selv etter at 70% av trafikken er
lagt i Strindheimtunnellen. Til en merpris av drøye 300 millioner. Med
støtte av Rødt, SV, Arbeiderpartiet, Venstre, Miljøpartiet De Grønne,
Senterpartiet, KrF og Høyre gikk dette i gjennom.
Se også:
http://innsyn.trondheim.kommune.no/motedag?offmoteid=3305950 - sak
PS149/13
Nytt bilde
Randi Johanne Aasheim har sendt oss vedlagte klassebilde:
"Sender dette klassebildet av 7a.piker. 1953
Lærere fra venstre er Kjelstad, Kvithyll, klasseforstander Gerd Røsok-Olsen,
overlærer Birger Nordstrand, Tilseth
I første klasse frem til 6. hadde vi fr.Gerhardsen som klasseforstander."

Navnoversikt finner du i miniatyrbildet til høyre:

Nytt
konfirmantbilde

Kjell Roaldseth
har sendt oss et interessant bilde av konfirmantene i Lademoen kirke fra
søndag 11. mai 1947. På bildet er hver enkelt konfirmant nummerert, og
Kjell Roaldseth skriver:
"Hver enkelt
konfirmant er nummerert, Kjenner du igjen noen,
send gjerne nummer og navn til
kj-roal@online.no
Vi kan
kanskje arangere et noe forsinket 60-årstreff!"
Vet du
hvor Omnibusveien på Lademoen lå? Eller Jordans Flod?

Disse og mange
andre gate- og gårdsnavn kan du lese mer om i boken til Johan Løkhaug og
Per Øverland "Gater, gårder og Ynglingen på Lademoen" som Lademoen
Historielag har fått legge ut på vår nettside. Boken er i PDF, og kan
lastes ned herfra.
Tusen takk til
Per Øverland, som har gjort dette mulig!
Historien til
Ynglingen forteller også mye om hvordan livet på Lademoen var fra
starten av det 20. århundre. Dette er anbefalt sommerlektyre for alle
med interesse for Lademoen.
Artig
og lettlest bok om oppvekst på
Lademoen og Voldsminde
Egil Furunes,
Terje Wangberg, Tore Eid og Bjørn Heglie har i en ny bok som Lademoen
Historielag har fått legge ut beskrevet episoder fra livet på Lademoen,
blant annet fra krigsårene. Vi takker forfatterne for gaven, og for den
store innsatsen som ligger bak! Boken finner du
her.
Huletur
til tysk operasjonsjonsstue
 |
|

Fosformaling |
|

Fra "Engelandlied" |
|

Fra hula |
Lademoen Historielag tok onsdag 5. juni en liten tur inn i tyskernes
gamle operasjonsstue på Ladehammeren. Den skal snart stenges, og et
følge på ca. 25 fikk tatt noen bilder.
Lademoen Historielag er nå på
Facebook!
Nytt:
Paul Grøntvedt og Harald Martinsen
har vært så elskverdige å låne bort bilder fra skoleåret 1954-1955,
Lademoen skole, med navnefortegnelse. I tillegg har de skaffet til veie
bildet fra 50-årsjubileet tatt på Lerkendal stadion:

Lademoen skole, 7A 1954-1955 |

Lademoen skole, 7B 1954-1955
|

Lademoen skole, 7A piker, 1954-1955
|

Avgangsklassene Lademoen skole, 1955, på
Lerkendal i 2005 |
 |
 |
 |
 |
|
Konfirmasjon i Vår Frue kirke 1955:
Tor Haugnes, Georg Toldnes, Harald
Martinsen, Bjørn Bergmann, Ove Skjevig, Emil Vold, Harry
Martinsen, Jonny Ålberg og Unni Magnussen. |
Klassebilde Lilleby skole 5.
klasse 1965
Innsendt av Geir Øyvind Johnsen:

Klikk på bildet for full størrelse.
Tema: "Jul på Lamon".
To sendte inn juleminner fra Lademoen,
Tor Glomstad,
Frostaveien, og Arnfinn Johnsen.
Sistnevnte har bakgrunn på Voldsminde. Arnfinns bidrag finner du
her.
Tor Glomstad:
"Grå var min barndoms gate"

Per Øverland:
"Lademoen kirke - en veileder"

Per Øverland har skrevet en oppdatert
fjerde utgave av nevnte veileder, og har vært så vennlig å gi Lademoen
Historielag PDF-versjonen. Papirversjonen er til salgs i Lademoen kirke.
Nytt fra Lilleby - 7 B
(piker) 1958:

Bildet er innsendt av Marit Hjorthol,
som også elskverdigst har forsynt oss med navn:
I første rekke lærere: Frk Tilseth,
lærer Kvithyll, Fru Røssoch Olsen, fru ?, lærer Nymo, frk Kjelstad,
lærer Lysklætt.
2 rekke f.v: Laila Iversen?, Inger
Indergaard, Gretha Iversen?, Anne Kathrine Knudsen?, Turid Olsen, Tove
Kristiansen, Unn Hegre, Lillian Fjellvær, Vigdis Johnsen, Laila
Kristiansen.
3 rekke fra v: Laila Holm, Lisbeth ?(litt
bak) Anne Marie Moe, Gretha Iversen?, Lisbeth Henriksen, Marit Hjorthol,
Marit Olsen, Tove Rønning (littbak) May Worvik, Else Marie Ulseth,
Gretha ?
4 rekke: Ragnhild Lysklætt, Elly
Jacobsen, Solfrid ? , Greta Kirkreit, Guri Harang, Anne Marit Paulsen, Oddny
?, Anne Lise Olsen, Elin Hammervold (litt foran) Grethe Eggen..
Sikkert noen som kan supplere de
navnene jeg ikke har i hodet. Vennlig hilsen Marit Hjorthol
Nytt klassebilde - 7. klasse
Lilleby 1961:

Bildet er innsendt av Arne Jørgen
Eide. Noen som har navn?
Fra etterkrigstida - Einar
Brendboe - den ferskeste er fra 25/2 - "Nabolaget"
Det har så langt vært lite med tekst
og bilder fra etterkrigstida på denne nettsiden. Einar Brendboe har
derfor sagt ja til å skrive litt om opplevelser og inntrykk fra sin
oppvekst på Nerlamon. I første omgang legges det ut to artikler fra ham,
som du vil finne under "Innhold" øverst på hovedsiden eller direkte
her.
Per Øverland:

Fra småskriftene:
Buran
Per
Øverlands bøker og artikler fra Lademoen finner du under
Innhold øverst på denne siden.
Torbjørn Torgersen 1928 –
2012

7 A,
Lilleby skole 1957 - innsendt av Arthur Antonsen

Fra
venstre:
1. rad.
Reiulf Stav, Ingar Kvithyll, Kjell Pettersen, Leif Erik Arestøl,
Hans Georg Mortensholm, Tore Ness, Roy Sørgård.
2. rad.
Lærere: ?, Arnljot, overlærer Moe, Larsen, Haukland.
3. rad.
Bjarne Berg, Åge Bull, Wilhelm Vassdal, Knut Evensen, Asbjørn Eilertsen,
Harald Karlsen, Jarl Schjetne, Øyvind Tobiassen, Hans O. Mikalsen
4. rad
Sigmund Hansen, Kåre Kristiansen, Bjørn Hegstad, Bjørn Lian, Bjørn
Meistad, Alf Skevig, Viggo Lund.
5. rad.
Rikard Johansen, Arthur Antonsen, Arne Aspaas, Einar Roaldseth, Torbjørn
Grindheim, Morten Sørli.
Det er
kommet spørsmål fra
Hanne Mette Melgaard
Ørsleie:
"Hei.
Sender et bilde som vi lurer på. Min (avdøde) far Harald Ørsleie, øverst
til venstre med delvis skult ansiktet var oppvokst i Biskop Grimkjells
gate 2 på 1940 tallet. Dette skolebildet er da tatt mest sannsynlig på
slutten av 1940 tallet evt begynnelsen av 1950 tallet.
Er det noen av dere som vet hvilken skole dette er tatt fra?"
Svar
gjerne direkte til Hanne Mette Melgaard Ørsleie -
hannemo@epost.no eller 47 34 43
35. gjerne med kopi til
bjorn@lademoenhistorielag.com.
May
Ellewsen skriver: "Dette
bildet er fra Bispehaugen skole, det er lett å
se p.g.a. døren I bakgrunnen og trappen."

Tilter Lamokirke igjen?
Tidlig på '50-tallet var
Lademoen kirke ikke i bruk grunnet stabiliseringsarbeider. Vestenden
hadde begynt å tippe litt ned, og det ble gjort tiltak for å stabilisere
bygget, blant annet ved å legge under jernbaneskinner. I mellomtiden
fungerte nåværende Lademoen Bydelshus som kirke. Bilder tatt tatt i dag
i tilnærmet rett vinkel fra Våttahaugen (Ladehammeren) kan tyde på en
viss tilting. Det som akkurat nå ikke vites er om dette er et synsbedrag,
om det har vært slik siden '50-tallet eller om kirkebygget faktisk
holder på å synke litt i vest.
Synspunkter
eller info - send gjerne dette til
post@lademoenhistorielag.com.
Under: Dupper Lademoen
kirke i vest? (Foto: Bjørn Lien)

"Straffeprotokol" - Lilleby skole
 |
Det var
stil over ting før i tida. Mens elever i dag straffes med
tilsnakk og anmerkninger ble det ris og slag på fingrene om noen
ble tatt for noe. På Lilleby og andre skoler fantes ikke mindre
enn en en journal, hvor man til og med skrev ned hvem som
utførte straffen samt hvem som var til stede og bevitnet. "Straffeprotokol", Lilleby skole
1915-1931 kan fortelle om 2. klassingen som i løpet av én uke
ble straffet to ganger for
tyveri/innbrudd . Straffen var fire slag "på
enden". Ellers er "skulk" en gjenganger i protokollen tett fulgt
av "slet opførsel", "løgnaktighet", "dovenskap" og "sprunget
hjem", som igjen ble etterfulgt av 3-5 "slag på enden". Av og
til står det anført at noen har blitt tatt for tyveri av
politiet, men at skolen måtte forestå bestrafning. Å kaste
"sneball i nakken på en herre utenfor skoleporten" ble belønnet
med tre slag "på enden".
Sikkert en
og annen tragedie mellom permene her.
I heftet til Berit Austeng er det
beskrevet at en elev ble truet med straff en vinter grunnet
fravær. Grunnen viste seg å være at faren til gutten hadde blitt
frisk etter langvarig sykdom, og at han nå trengte skoene selv.
Så Skofondets berettigelse var ikke bare "lausprat".NB! Med ett
unntak - bare gutter i løpet av 16 år. |
|
|
 |
 |
Gjenbruk anno 1983:
Her er
skinnefundamentet til "Kølkrana" fra Rosenborgkaia! Demontert i
1983, lagt på lekter, seilt til Helgebostad på Hitra på flo sjø og
omskolert til bru. Bildet er sendt oss fra Terje Sandstad i avisa
Hitra/Frøya - tusen takk!

Under: Bildet
fra Arnulf Hogstad fra 1972, som viser krana i aksjon med lekter under.
.jpg)
Kolonialen til
Samual Almaas lå i Strandveien 33 - "Samuel Almaas Kolonial Fedevarer
Skibsproviant". Først drev Samuel Almaas med tønnefabrikk fra1916 -
1919. Etter at denne brant ned i 1919 startet han med kolonial i
Strandveien 49. Senere ble denne solgt til kjøpmann Sjøvold. Almaas
flyttet da butikken sin til nr. 33. Flere bilder her. Bilder/tekst om virksomheten til Samuel Almaas mottas med
takk!
.jpg)
Sist
innsendte bilde - John Hansens Sportsforretning fra 1972 - innsendt av
Arnulf Hogstad, tlf. 90048848.
.jpg)
Flere bilder
fra Arnulf blant miniatyrbildene lenger ned på siden.
Innherredsveien 26 - innsendt av Karl Erbe:

Som
billedteksten viser er bildet fra den gamle Esso-stasjonen i
Innherredsveien 26. Noen som vet noe om stedet, kiosken til Lars Aune
eller noe? Årstall? Vi vet at det en gang var en kafé i var 2. etasje,
men ikke når den kom/forsvant. Send eventuell info til
bjorn@lademoenhistorielag.com.
Det er kommet
flere gode svar:
Fra Einar
Brendboe: Kaféen het Østbyens kafé, men skal også ha gått under
navnet "Malena".
Fra Arnfinn
Vikhammermo: Hei
! Denne kafeen husker jeg godt. Jeg jobbet i J H. Thorvaldsens smie i
Brattørgata. Kaffedrikking i arbeidstida var strengt forbudt men noen
gange lurte vi oss over kanalen (på gangbrua) på en rask kaffe og
vaffel med ost på denne kafeen, særlig på lønningsdager .Foruten folk
ifra arbeidsplassene i området f.eks.. Eggens Sag og høvleri ,var det
mange drosjesjåfører. Jeg kan ikke huske det var særlig overfylt der.
Menyen var så vidt jeg husker slik som den var på alle kafeer.
Vafler, smørbrød med pølse og erter, Karbonade (karbis) ,speilegg var
dyrt. Det var også et utvalg av kaffebrød De serverte også middag
der, men det gjorde vi aldri. Lokalene var ganske reine og pene ,
Det var de ikke alle steder nemlig. Folkevogna på bildet er utifra
nummerskiltlyset 64-modell eller nyere. I underetasjen var det helt til
nyere tid utsalg av madrasser.
Høyem
var et kjendt navn nedpå " kølkrana". Han solgte mye rart bla hengsler
låser og beslag. Da alt ble revet og nedlagt der, ble det holdt " Salg
" i de gamle kafelokalene. Jeg var der og handlet låser og belag av
mange slag tidlig (70 tall ?). Dette må antagelig like etter at
Høyem
sluttet med handel nedpå krana. Jeg tror kanskje det var en slektning
(datter ?) av Høyem som forstod dette salget.
Fra Kjell
Høyem: I huset
som er gjengitt på bildet er den ”Gamle Østbykaffeen” som hadde tilhold
på andre etasje, som besto av to rom med disk retning nord/øst. D.v.s
mot Rosenborgbassenget og Sveiseambulansen. Oppgangen var fra
Innherredsveien og trappen lå imellom skobutikken til Pettersen ( Denne
må ikke forveksles med Peder Petersen som lå rett over Hermann Nielsen).
På andre siden av trappoppgangen lå frukt og tobakksbutikken til Aune,
med inngang fra hjørnet. Butikken ble drevet av far og sønn Aune..
Senere flyttet min onkel Karl Høyem inn med sin skumgummi og madrass
butikk. Han hadde tidligere for øvrig salmakerutstyrsbutikk i det gamle
trelastlageret til Nilsson Trelast på Rosenborgkaia.
Esso
stasjonen som var nabo var for øvrig første arbeidsplassen til Per
Strand fra Mellomveien, som senere ble eier av Ladeveien Service ved
Finnes Barnehjem, senere Bergs Maskin og Landrteknikk.
Når det
gjelder Østbykaffeen så var vi en del ungdommer som frekventerte denne
først på femtitallet. Har for øvrig bilde av fire påpyntete ungdommer
fra 1952 på vei til byen, som for øvrig kan navngis. Fotograf var en
hobbyfotograf som jeg kun har etternavnet på, nemlig Selnes fra Nedre
Møllenberg. Bror av håndballdommer Arthur Selnes. Menyen på Østbykaffeen
var relativt enkel, det gikk på ”pøls og erter”, vafler og som middag
kjøttkaker i brun saus og grønnerterstuing. Prisen på et smørbrød med
pøls og erter var anslagsvis 80 øre med kaffe kr 1.25.
Dette
var i korte trekk hva jeg kunne bidra med i denne omgang. I fall du
ønsker å vite mer om Strandveien og Nerlamon så må du bare ta kontakt.
Fra Knut Sandvik: Jo, det var en
kafeteria i andre etasje som het Østbyen Kafeteria, og innehaversken het
Marlena til fornavn og derfor ble navnet blant oss unger/ungdom
Marlena's. Hun var en trivelig dame som drev på sin måte; f.eks. hadde
hun hjelp av en alkoholiker til å skrelle poteter hver dag, og da fikk
han middag i stedet for betaling.
Hun
hadde ingen renholdere ansatt, hun vasket lokalet selv når hun var
ferdig for dagen. Men Marlena var en liten dame som ikke kom til overalt
i glassdisken hvor maten og kakene stod, så disken var den siste som
ble vasket; med gulvtua på svaberen kom hun til over alt.
Vi var
noen ungdommer som møttes ofte på Marlenas tidlig på 60-tallet, her
spilte vi gitar og tok en øl eller to når vi hadde råd. Marlena hadde
ikke skjenkebevilling så ølet måtte vi ha med selv, og det hendte at hun
lot oss være igjen også etter stengetid. På slutten av 60-tallet solgte
hun kafeteriaen til en dame som drev den videre noen år sammen med sin
sønn. Selv om det kom jukebox ble det ikke det samme uten Marlena.
Jeg er
ikke sikker på når kafeen ble nedlagt, tror det var tidlig på 70-tallet.
Fra Randi Solem:
Hei. Jeg jobbet på Østbyens kafe
i 66/67 . Den ble drevet av en snild gammel dame som het Marlena(e)
Dybvik .
Som jeg forsto dengang var det flere Frøyværinger som har jobbet der.
Menyen var lang, det jeg husker mest var Kjøttkaker, karbonader og
benløsefugler. Eneste forskjell på disse var formen. Vi stekt store
vafler hver morgen, og ja pølse smørbrød ble også servert.
Det var hybelleilh. på loftet der en av de ansatte bodde. Den ble også
benyttet som pauserom.
Fra Bjørn Normann:
Hei Kaffeen het Østbyen Kafe
og jeg tror den døde ut i 1971 eller 72. Jeg husker de hadde en
fantastisk ”karbonade” som besto av brødskive med skinkestek, brun saus,
tomat og agurk. Den kunne også bestiller med speilegg på toppen. Rett
over gata (Innherredsveien) står det et hus hvor Abra kulelagersenter
startet. Ved siden av var Elgin konfeksjonsforretning. Litt lengre øst i
Innherredsveien kommer pissuaren (på hjørnet av Stranveien) og den
første butikken nordover på samme side var Hansen Sports. Etter Hansen
Sport kom Gaare som drev konsulentvirksomhet innen Elektro (kanskje
installastør el.l.) Deretter et par bolighus før Posthuset og Ladejarlen
apotek. Bensinstasjonen ble frem til ca. 1960 drevet av Hans Gundersen
og deretter overtatt av Per Strand som fra ca. 1965 startet Texaco i
Ladeveien. I dag driver sønnene Egil (Texaco ved Nidar) og den eldste
(som jeg ikke husker navnet på nå) driver vist nok fortsatt stasjonen i
Ladeveien.
Til høyre for
bensinstasjonen gikk det en vei ned som førte til gangbrua over elva. På
andre siden av den veien lå Eggen Trelast, litt lengre nede lå Nilson
Trelast før Dyre Halse kullkompani.
Bak huset vi ser
på bildet (kaffeen) var det innkjøring fra Innherredsveien til Shirstad
trevare. Innkjøringen var rett ved Gråmølna.
Kari Marie
Dretvik forteller at hun arbeidet på Østbyen kafé i ’58/’59. Hun
forteller at kaféen åpent kl. 9 og stengte ikke før kl. 22. Menyen
bestod blant annet av kjøttkaker, lapskaus, sviskegrøt med fløte,
rabarbragrøt med fløte, koteletter, fårikål og knakkpølser.
Kokke den gang
var Ingeborg Leinan, og hun laget god mat. Gjestene var stort sett
arbeidsfolk og folk fra landet på bytur. Prisene var rimelige.
Hun husker også
en kunstmaler Schei (?), som av og til kom innom og solgte malerier.
_______________________________________
Tusen takk for all respons!
Nye bilder følger etter hvert!
Denne arbeidshesten
holder på å endre Lademoen...
...mer enn vi aner. Den har nå passert Persaunveien, og første
åpning tvers gjennom ventes ikke før henimot jul i 2012.
Innherredsveien har i dag en trafikkmengde på nært 30.000 biler
i døgnet på hverdager. Det forventes at trafikkmengden etter at
Strindheimtunnellen er ferdig vil ligge på under 10.000, kanskje
ned mot 6000 bil pr. døgn. Det kan bety 30-sone, fortauskaféer,
renere luft +++.
(Foto: Bjørn Lien)
_web.jpg) |
Under:
Byggegropa i Innherredsveien 22. februar 2011. Til høsten vil
man begynne tunnel-arbeidet fra Nedre Møllenberg gate. Da blir
Innherredsveien lokalgate, og den trafikkmessige barrièren som
E6 til nå har vært vil mye godt forsvinne.
(Foto: Bjørn Lien)

Under: Strandveiparken. I
2014 blir det en flott bydelspark som blir større enn Ilaparken.
Allerede er det den eneste parken i byen som har egen regulert
bassebane...
(Foto: Bjørn Lien)
 |
|
|
|